5 Administrative og økonomiske konsekvenser
5.1 Administrative konsekvenser
Kommunal- og regionaldepartementet har i dag en egen avdeling for samiske spørsmål, og denne avdelingen har også ansvar for en del saksfelt som berører kvenene. Innvandringsavdelingen i samme departement har arbeidsoppgaver knyttet opp til nyinnvandrede grupper i Norge. Det er imidlertid ikke noe departement som har ansvar for romanifolket (tatere/de reisende), rom, jødene eller skogfinner, og det har vært uttrykt frustrasjon over dette hos representanter fra noen av disse gruppene. Behovet for bedre statlig samordning er også berørt i St meld nr 17 (1996-97) side 26. Regjeringen besluttet 15. desember 1997 å nedsette en tverrdepartemental arbeidsgruppe for å vurdere bedre samordning av statlig politikk som særlig berører rom, romanifolket (tatere/de reisende) og kvener. Arbeidsgruppen har vært ledet av Kommunal- og regionaldepartementet. Den har vurdert hvorvidt det er hensiktsmessig og mest ressursutnyttende å gi ett departement ansvar for samordning og for å være kontaktpunkt i sentralforvaltningen. Den går i sin rapport inn for at Kommunal- og regionaldepartementet bør ha ansvaret for en slik samordning. Rapporten tar også for seg de administrative og økonomiske konsekvensene av forslaget. Arbeidsgruppen har i sitt arbeid tatt hensyn til Rammekonvensjonen for beskyttelse av nasjonale minoriteter, men konvensjonen kan ratifiseres uavhengig av arbeidsgruppens innstilling.
5.2 Økonomiske konsekvenser
Overvåkningen av statens gjennomføring av konvensjonen skal skje gjennom opprettelsen av en rådgivende ekspertkomité som skal bistå Europarådets ministerkomité. Dette vil kunne kreve økt bidrag fra Norge som konvensjonspart, og Utenriksdepartementet er innforstått med at dette vil måtte dekkes innenfor departementets budsjettramme. Forøvrig er konvensjonen tolket slik at den ikke innebærer noen nye rettigheter i forhold til eksisterende norsk rett, slik at en norsk ratifikasjon ikke vil medføre økte økonomiske forpliktelser. Som en oppfølgning av konvensjonen pga. økt politisk oppmerksomhet omkring nasjonale minoriteter, vil det imidlertid kunne være ønskelig med iverksettelse av tiltak for bedre samordning av statens politikk overfor disse gruppene. I ovennevnte rapport om samordning av statens minoritetspolitikk, konkluderes det med at et samordningsansvar bør legges til Kommunal- og regionaldepartementet, og at det departementet da vil ha behov for tilføring av ressurser. Det anslås at det vil kunne bli behov for fem årsverk samt midler til drifts- og prosjektstøtte til frivillige organisasjoner.