SAK NR 1

NN, født 1956, har søkt staten om billighetserstatning på grunn av psykisk skade som følge av at han som 7-åring (1963) opplevde at hans far drepte moren og søsteren, og at han selv 5 år senere (1968) ble utsatt for drapsforsøk fra faren. Ved denne siste anledning drepte faren søkerens bror. Søkeren var da 12 år gammel. Faren var under sikring, men hadde begrenset samvær med sine barn uten tilsyn.

Sosialdepartementet uttalte at barnevernet vanskelig kunne kritiseres for sin behandling av samværssaken i 1967/68, men stilte spørsmål ved om det ikke burde vært stilt krav om tilsyn ved samværene. Departementet anbefalte billighetserstatning med kr 50 000,-.

Statens helsetilsyn vurderte helsevesenets behandling av søkerens egne psykiske plager, og anbefalte under tvil at det ble tilkjent billighetserstatning med kr 20 000,- fordi det var begått enkelte feil ved en tvangsinnleggelse av søker i 1974.

Justisdepartementet viste til at drapet av broren og drapsforsøket på søker i 1968 ble begått mens faren var under sikring, og at sikringsanstalten måtte sies å ha vært en pådriver i å etablere en samværsordning mellom faren og sønnene. Det var imidlertid ikke grunnlag for å si at sikringsanstalten hadde opptrådt uforsvarlig. Det ble også vist til at man først fem år etter de to første drapene ga faren fri sikring, og at målet var at også sikringsdømte skulle tilvennes et liv utenfor fengslene. Samværet med barna var et ledd i denne tilbakeføringen. På bakgrunn av at man sto overfor et helt spesielt tilfelle der søkeren var urimelig hardt rammet av de straffbare handlinger faren hadde utført, og at en vesentlig belastning skjedde mens faren var under myndighetenes ansvar, anbefalte departementet billighetserstatning med kr 150 000,-.

Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til Justisdepartementets vurdering, og billighetserstatning ble tilkjent med kr 150 000,-.

I klagen retter søkeren sterke bebreidelser mot helsemyndighetene og særlig Justisdepartementet for manglende oppfølgning av søkerens sinnsyke far under sikringen. Han hevder dessuten at han på grunn av manglende juridisk bistand er avspist med en brøkdel av det erstatningsbeløp han hadde krav på.

Statens helsetilsyn har vurdert helsevesenets opptreden omkring samværssaken i 1967/68. Dette ble ikke vurdert ved første gangs behandling. Helsetilsynet har ikke funnet å kritisere helsetjenesten for ikke å kunne forutsi den tragiske hendelsen som fant sted i 1968, men viser til at søkeren uforskyldt ble brukt som ledd i sin fars rehabilitering til samfunnet. Helsetilsynet anbefaler billighetserstatning med kr 150 000,- for den del av søknadsgrunnlaget som refererer seg til helsevesenets håndtering av saken.

Barne- og familiedepartementet slutter seg delvis til Sosialdepartementets tidligere vurdering, men finner at barnevernmyndighetenes behandling av saken har vært delvis mangelfull. Det er særlig vist til at barnevernmyndighetene burde tatt forholdsregler i form av vilkår om tilsyn under samværene for derfor å kunne avverget noe av risikoen for tragedien. Barne- og familiedepartementet anbefaler billighetserstatning med kr 100 000,- for den del av søknadsgrunnlaget som refererer seg til barnevernets håndtering av saken.

Justisdepartementet har fremmet saken for fornyet behandling i Billighetserstatningsutvalget på bakgrunn av faginstansenes endrede vurdering. Det vises særlig til at det burde vært satt vilkår om tilsyn under samværene med barna fra 1967/68. Når det gjelder drapene i 1963, kan det offentlige neppe på noen måte bebreides for ikke å ha forhindret disse. Det må imidlertid legges til grunn at søker ville oppfylt vilkårene etter voldsoffererstatningsforskriftene både for hendelsene i 1963 og 1968, dersom disse i tid hadde vært omfattet av voldsoffererstatningsordningen. De store belastninger søker har vært utsatt for har også gitt ham til dels store psykiske problemer. Saken hører videre med blant de aller groveste voldssaker som har vært behandlet i billighetserstatningssammenheng. Justisdepartementet anbefaler således etter en helhetsvurdering billighetserstatning med kr 150 000,- utover det beløp på kr 150 000,- som søkeren allerede er tilkjent.

Billighetserstatningsutvalget slutter seg til Justisdepartementets vurdering. Utvalget tilkjenner likevel nå kun kr 50 000,- idet dette sammen med det beløp på kr 150 000,- som allerede er tilkjent, utgjør maksimalgrensen på kr 200 000,- for hva utvalget kan tilkjenne. Utvalget anbefaler derfor at Justisdepartementet fremmer forslag for Stortinget om innvilgelse av ytterligere kr 100 000,- slik at billighetserstatningen samlet utgjør kr 300 000,-.

Justisdepartementet fremmer dette forslaget.