5 Gjennomføringen av Århuskonvensjonen i norsk rett

Norge har ligget i forkant internasjonalt når det gjelder å gi allmennheten offentlig informasjon og mulighet for å delta i offentlige beslutningsprosesser. Prinsippet om allmennhetens rett til miljøinformasjon ble i 1992 grunnlovfestet, og allmennhetens rett til deltakelse er en viktig premiss som inngår i de fleste regelverk på miljøområdet.

Det finnes en rekke regler og ordninger som skal fremme allmennhetens tilgang til miljøinformasjon og deltakelse i offentlige beslutningsprosesser. Offentlighetsprinsippet og regelverkene som stiller krav om offentlig høring bidrar til informasjonsspredning og deltakelse. Offentlighetsloven, forvaltningsloven, plan- og bygningsloven, forurensningsloven og utredningsinstruksen er gode eksempler. En rekke internettbaserte databaser med miljøinformasjon, som for eksempel Miljøstatus i Norge og Bedriftsspesifikk miljøinformasjon, er med på å styrke spredningen av miljøinformasjon.

Norsk rett setter også vide rammer for hvem som kan klage på et forvaltningsvedtak og hvem som kan bringe saker inn for domstolene.

En grundigere gjennomgang av disse og andre regelverk finnes i Ot.prp. nr. 116 (2001-2002) om lov om rett til miljøinformasjon og deltakelse i offentlig beslutningsprosesser av betydning for miljøet (miljøinformasjonsloven), og i NOU 2001:2 Retten til miljøopplysninger.

Reglene i artiklene 4 og 6-9 i Århuskonvensjonen er av en slik art at de må særlig gjennomføres ved lov eller forskrift fordi reglene gir borgerne klare rettigheter. I det alt vesentligste er disse forpliktelsene oppfylt ved gjeldende regelverk. Regjeringen har imidlertid kommet til at det er behov for enkelte lovendringer for å bringe norsk rett fullt ut i samsvar med konvensjonens krav på disse punktene. Forslag til slike lovendringer inngår i Ot.prp. nr. 116 (2001-2002).