St.prp. nr. 81 (2003-2004)

Om samtykke til deltaking i ei avgjerd i EØS-komiteen om innlemming i EØS-avtala av avgjerd nr. 803/2004/EF av 21. april 2004 om Fellesskapet sitt handlingsprogram for å førebyggje og motkjempe vald mot barn, ungdom og kvinner, og for å verne offer og risikogrupper (Daphne II-programmet)

Til innhaldsliste

2 Europaparlaments- og rådsavgjerd nr. 803/2004/EF av 21. april 2004 om vedtaking av eit fellesskapshandlingsprogram (2004-2008) for å førebyggje og motkjempe vald mot barn, ungdom og kvinner, og for å verne offer og risikogrupper (Daphne II-programmet)

EUROPAPARLAMENTET OG RÅDET FOR DEN EUROPEISKE UNIONEN HAR -

med tilvising til traktaten om skipinga av Det europeiske fellesskapet, særleg artikkel 152,

med tilvising til framlegget frå Kommisjonen,

med tilvising til fråsegna frå Det europeiske økonomi- og sosialutvalet 1,

med tilvising til fråsegna frå Regionutvalet 2,

etter den framgangsmåten som er fastsett i artikkel 251 i traktaten 3, og

ut frå desse synsmåtane:

  1. Fysisk, seksuell og psykologisk vald mot barn, ungdom og kvinner, medrekna trugsmål om slike handlingar, tvang eller vilkårleg fridomskrenking, anten det skjer offentleg eller i privatlivet, krenkjer retten deira til liv, tryggleik, fridom, vørdnad og fysisk og kjenslemessig integritet, og er eit alvorleg trugsmål mot den fysiske og mentale helsa til ofra for slik vald. Verknadene av slik vald er så utbreidde i heile Fellesskapet at dei utgjer eit alvorleg helseproblem og eit hinder for at borgarane kan nytte seg av rettane sine på ein trygg, fri og rettvis måte.

  2. Det er viktig og naudsynt å sannkjenne dei alvorlege verknadene, både på kort og på lengre sikt, som vald har på helsa og på den psykologiske og sosiale utviklinga til einskildpersonar, familiar og lokalsamfunn og på like høve for dei det gjeld, og på dei høge sosiale og økonomiske kostnadene for heile samfunnet.

  3. Verdshelseorganisasjonen har definert helse som ein tilstand av fullstendig fysisk, psykisk og sosial velferd, og ikkje berre som fråvær av sjukdom eller vanhelse. I ein resolusjon som vart vedteken på den 49. generalforsamlinga til Verdshelseorganisasjonen i Genève i 1996, vert det slått fast at vald er eit av dei største problema for folkehelsa i heile verda. Ein rapport om vald og helse som vart lagd fram av Verdshelseorganisasjonen i Brussel 3. oktober 2002, tilrår fremjing av primære førebyggjande tiltak, styrking av tiltak til støtte for valdsoffer og ein auke av samarbeidet og utvekslinga av informasjon om førebygging av vald.

  4. Desse prinsippa er sannkjende i fleire konvensjonar, fråsegner og protokollar frå dei viktigaste internasjonale organisasjonane og institusjonar som til dømes Dei sameinte nasjonane, Den internasjonale arbeidsorganisasjonen, verdskonferansen om kvinner og verdskongressen mot kommersiell seksuell utnytting av barn. Kommisjonen bør utfylle dette viktige arbeidet som internasjonale organisasjonar utfører. I samsvar med artikkel 3 nr. 1 bokstav p) i traktaten skal tiltaka til Fellesskapet nettopp medverke til å oppnå eit høgt nivå for helsevern.

  5. I Pakta til Den europeiske unionen om grunnleggjande rettar 4 vert mellom anna retten til vørdnad, likskap og solidaritet stadfesta på nytt. Ho omfattar ei rekkje særskilde føresegner for å verne og fremje fysisk og mental integritet, likestilling mellom menn og kvinner, rettane til barnet og lik handsaming, i tillegg til å forby umenneskeleg eller vanærande hansaming, slaveri, tvangsarbeid og barnearbeid.

  6. Europaparlamentet har oppmoda Kommisjonen om å utarbeide og gjennomføre handlingsprogram for å motkjempe slik vald, mellom anna i resolusjonane sine av høvesvis 19. mai 2000 om meldinga frå Kommisjonen til Rådet og Europaparlamentet om «nye tiltak i kampen mot handel med kvinner» 5 og 20. september 2001 om kvinneleg kjønnsskamfaring 6.

  7. Handlingsprogrammet som vart fastsett ved europaparlaments- og rådsavgjerd nr. 293/2000/EF av 24. januar 2000 om vedtaking av eit fellesskapshandlingsprogram (Daphne-programmet) (2000-2003) om førebyggjande tiltak for å kjempe mot vald mot barn, ungdom og kvinner 7, har medverka til å auke medvitet innanfor Den europeiske unionen, og til å styrkje samarbeidet mellom dei organisasjonane i medlemsstatane som kjempar mot vald.

  8. Daphne-programmet har fått ei overveldande mottaking, og stettar eit sterkt ønske innanfor den frivillige sektoren. Dei prosjekta som er finansierte, har alt fått mangfaldiggjerande verknader for ikkje-statlege organisasjonar i Europa. Programmet har alt medverka monaleg til utviklinga av ein EU-politikk med omsyn til motkjemping av vald, menneskehandel, seksuelt misbruk og pornografi, med verknader langt utover grensene til Den europeiske unionen, slik det er nemnt i midvegsrapporten om Daphne-programmet.

  9. I resolusjonen sin av 4. september 2002 om midtvegsvurderinga av Daphne-programmet 8 strekar Europaparlamentet under at Daphne-programmet stettar det grunnleggjande kravet om effektive strategiar for å motkjempe vald, og at programmet bør førast vidare etter 2003, og oppmodar Kommisjonen til å gjere framlegg om eit nytt handlingsprogram som byggjer på alle dei røynslene som er gjorde sidan 1997, og som vert tildelt høveleg finansiering.

  10. Det er ønskjeleg å sikre kontinuiteten for dei prosjekta som får støtte gjennom Daphne-programmet, slik at dei kan byggje vidare på dei røynslene som er gjorde, og gjere det mogleg å fremje europeiske tiltak på grunnlag av desse røynslene; for dette føremålet er det naudsynt å fastsetje den andre fasen av programmet, heretter kalla «Daphne II-programmet».

  11. Fellesskapet kan tilføre dei tiltaka som først og fremst medlemsstatane skal gjennomføre, ein tilleggsverdi med omsyn til å førebyggje vald, medrekna misbruk og seksuell utnytting av barn, ungdom og kvinner, i tillegg til vern av offer og risikogrupper, gjennom spreiing og utveksling av opplysningar og røynsler, fremjing av ein nyskapande strategi, felles fastlegging av prioriteringar, utvikling av nett der dette er føremålstenleg, utveljing av prosjekt på fellesskapsplan og motivering og mobilisering av alle dei partane som det gjeld. Desse tiltaka bør òg omfatte barn og kvinner som er komne til ein medlemsstat som følgje av menneskehandel. Fellesskapet kan òg identifisere og stimulere til god praksis.

  12. Dette Daphne II-programmet kan tilføre ein tilleggsverdi ved å identifisere og stimulere til god praksis ved å oppmuntre til nyskaping og ved at det vert utveksla røynsler frå tiltak som er gjorde i medlemsstatane, medrekna utveksling av opplysningar om ulik lovgjeving, ulike sanksjonar og om dei resultata som er oppnådde. For å verkeleggjere måla med dette programmet og nytte dei tilgjengelege ressursane mest mogleg effektivt, må det leggjast stor vekt på utveljinga av tiltaksområde ved at det innanfor ramma av ein tverrfagleg metode vert valt ut prosjekt som kan tilføre Fellesskapet ein større tilleggsverdi, og som kan vise veg når det gjeld utprøving og spreiing av nyskapande idear for å førebyggje og motkjempe vald.

  13. Ettersom måla for det framlagde tiltaket, nemleg å førebyggje og motkjempe alle former for vald mot barn, ungdom og kvinner, ikkje kan nåast i tilstrekkeleg grad av medlemsstatane fordi det trengst ein samordna og tverrfagleg metode som fremjar fastsetjinga av tverrnasjonale rammer for utdanning, informasjon, granskingar, utveksling av god praksis og utveljing av fellesskapsprosjekt, og difor betre kan nåast på fellesskapsplan, kan Fellesskapet vedta tiltak i samsvar med nærleiksprinsippet slik det er fastsett i artikkel 5 i traktaten. I samsvar med prinsippet om rimeleg samhøve, slik det er fastsett i den nemnde artikkelen, går ikkje denne avgjerda lenger enn det som er naudsynt for å nå desse måla.

  14. Daphne II-programmet bør gjelde i fem år, slik at det vert nok tid til å gjennomføre tiltaka og nå dei måla som er fastsette, og til å lære av og samle dei røynslene som er gjorde, og integrere dei i god praksis i Den europeiske unionen.

  15. Dei tiltaka som er naudsynte for å gjennomføre dette vedtaket, bør vedtakast i samsvar med rådsbeslutning 1999/468/EF av 28. juni 1999 om fastsettelse av nærmere regler for utøvelsen av den gjennomføringsmyndighet som er tillagt Kommisjonen 9.

  16. I denne avgjerda er det for heile det tidsrommet som programmet varer, fastsett ei finansiell ramme som utgjer det viktigaste referansegrunnlaget for budsjettstyresmakta ved den årlege budsjetthandsaminga, slik det er definert i nr. 33 i den tverrinstitusjonelle avtala av 6. mai 1999 mellom Europaparlamentet, Rådet og Kommisjonen om budsjettdisiplin og betre budsjetthandsaming 10 -

TEKE DENNE AVGJERDA:

Artikkel 1

Mål og verkeområde

Den andre fasen av Daphne-programmet for å førebyggje og motkjempe vald mot barn, ungdom og kvinner, og for å verne offer og risikogrupper («Daphne II-programmet») vert fastsett for tidsrommet 1. januar 2004-31. desember 2008. Programmet kan lengjast.

I Daphne II-programmet tyder «barn» ungdom opptil 18 år, i samsvar med internasjonale dokument om rettane til barnet.

Prosjekt med tiltak som er spesielt utforma for mottakargrupper som til dømes «tenåringar» (13-19 år) eller personar mellom 12 og 25 år, skal likevel reknast for å vere retta mot gruppa «ungdom».

Artikkel 2

Måla med programmet

  1. Daphne II-programmet skal medverke til å nå det overordna målet om å gje borgarane ein høg grad av vern mot vald, medrekna vern av fysisk og mental helse. Målet med dette programmet er å førebyggje og motkjempe alle former for vald mot barn, ungdom og kvinner, anten det skjer offentleg eller i privatlivet, ved å gjere førbyggjande tiltak og ved å gje støtte til offer og risikogrupper, og særleg hindre at dei vert utsette for vald i framtida. Føremålet er likeins å støtte og oppmuntre ikkje-statlege organisasjonar og andre organisasjonar som driv verksemd på dette området.

  2. Dei tiltaka som skal gjennomførast innanfor ramma av Daphne II-programmet, og som er førde opp i vedlegget, tek sikte på fremjing av

    1. tverrnasjonale tiltak:

      1. for å skipe tverrfaglege nett, særleg til støtte for valdsoffer og risikogrupper,

      2. for å sikre ei utviding av kunnskapsbasen, utveksling av opplysningar og identifisering og spreiing av god praksis gjennom mellom anna utdanning, studievitjingar og utveksling av personale,

      3. for å auke medvitet om vald i målgrupper som til dømes særskilde yrkesgrupper, rette styresmakter og visse sektorar blant ålmenta, med sikte på å betre forståinga av og fremje vedtakinga av full fordømming av vald, og for å fremje støtta til offer og rapportering av valdssakar til dei rette styresmaktene,

      4. for å granske valdsrelaterte fenomen og moglege metodar for å førebyggje dei, og studere og motkjempe dei grunnleggjande årsakene til vald på alle samfunnsplan,

    2. og gjennomføring av utfyllande tiltak, på initiativ frå Kommisjonen, som til dømes granskingar, utarbeiding av indikatorar, innsamling av data, statistikk inndelt etter kjønn og alder, seminar og møte med sakkunnige eller anna verksemd for å styrkje kunnskapsbasen i programmet og for å spreie dei opplysningane som er samla inn innanfor ramma av dette programmet.

Artikkel 3

Deltaking i programmet

  1. Daphne II-programmet er ope for deltaking for offentlege eller private institusjonar (lokale styresmakter på høveleg nivå, universitetsinstitusjonar og forskingssenter) som arbeider for å førebyggje og motkjempe vald mot barn, ungdom og kvinner eller gje vern mot slik vald, for å gje støtte til offer, for å gjennomføre målretta tiltak for å fremje fordømminga av slik vald eller for å oppmuntre til haldnings- og åtferdsendring overfor sårbare grupper og valdsoffer.

  2. Programmet er òg ope for deltaking for

    1. tilmeldingsstatar som skreiv under tilmeldingstraktaten 16. april 2003,

    2. EFTA-EØS-statane i samsvar med dei vilkåra som er fastsette i EØS-avtala,

    3. Romania og Bulgaria, i samsvar med dei vilkåra for deltaking som skal fastsetjast i samsvar med dei høvesvise europeiske avtalene, i tilleggsprotokollane deira og i avgjerdene til dei høvesvise assosieringsråda,

    4. Tyrkia, i samsvar med dei vilkåra for deltaking som skal fastsetjast i samsvar med rammeavtala mellom Det europeiske fellesskapet og Republikken Tyrkia om dei generelle prinsippa om deltakinga til Republikken Tyrkia i fellesskapsprogram 11.

  3. For å kunne få støtte innanfor ramma av dette programmet må prosjekta omfatte minst to medlemsstatar, gjelde for høgst to år og ta sikte på å stette dei måla som er fastsette i artikkel 2.

Artikkel 4

Tiltak innanfor ramma av programmet

Daphne II-programmet skal omfatte følgjande tiltak:

  1. identifisering og utveksling av god praksis og yrkesmessige røynsler, særleg med sikte på å gjennomføre førebyggjande tiltak og hjelp til offer,

  2. kartlegging, granskingar og forsking,

  3. feltarbeid der støttemottakarane, særleg barn og ungdom, tek del i alle fasar av prosjektutforming, gjennomføring og vurdering,

  4. skiping av tverrfaglege nett,

  5. utdanning og utforming av utdanningspakkar,

  6. utvikling og gjennomføring av program for oppfølging av og støtte til offer og risikogrupper på den eine sida og valdsutøvarar på den andre, samstundes som tryggleiken til ofra vert teken vare på,

  7. utvikling og gjennomføring av medvitsaukande tiltak retta mot særskilde målgrupper, utforming av materiale som utfyller det som alt er tilgjengeleg, eller tilpassing og bruk av eksisterande materiale i andre geografiske område eller for andre målgrupper,

  8. spreiing av dei resultata som er oppnådde innanfor ramma av dei to Daphne-programma, mellom anna gjennom at resultata vert tilpassa og overførde til og nytta av andre støttemottakarar eller i andre geografiske område,

  9. identifisering og betring av tiltak som medverkar til positiv handsaming av personar som kan verte utsette for vald, det vil seie ei tilnærming som oppmodar til å respektere dei og som fremjar velferda og sjølvrealiseringa deira.

Artikkel 5

Finansiering

  1. Den finansielle ramma for gjennomføringa av Daphne II-programmet for tidsrommet 1. januar 2004-31. desember 2008 er 50 millionar euro, der 29 millionar euro skal dekkje tidsrommet fram til 31. desember 2006.

  2. For tidsrommet etter 31. desember 2006 skal denne summen reknast som stadfesta dersom han for denne fasen stemmer overeins med dei finansielle overslaga som gjeld for det tidsrommet som tek til i 2007.

  3. Dei årlege løyvingane skal godkjennast av budsjettstyresmakta innanfor ramma av dei finansielle overslaga.

  4. Avgjerder om finansiering skal følgjast av støtteavtaler mellom Kommisjonen og støttemottakarane.

  5. Tilskotet frå Fellesskapet skal ikkje overstige 80 % av dei samla kostnadene til prosjektet.

Dei utfyllande tiltaka som er nemnde i artikkel 2 nr. 2 bokstav b), kan likevel verte finansierte med opptil 100 %, men med eit tak på 15 % av det samla årlege finansielle tilskotet til dette programmet.

Artikkel 6

Gjennomføring av programmet

  1. Kommisjonen er ansvarleg for forvaltinga og gjennomføringa av Daphne II-programmet, og skal sikre at alle resultat eller produkt som er finansierte gjennom dette programmet, er tilgjengelege utan vederlag og i elektronisk form.

  2. Kommisjonen skal sikre at det er jamvekt mellom dei tre målgruppene, nemleg barn, ungdom og kvinner, med omsyn til gjennomføringa av dette programmet.

  3. Dei tiltaka som er naudsynte for gjennomføringa av denne avgjerda med omsyn til den årlege arbeidsplanen, skal vedtakast etter den framgangsmåten med forvaltingsutval som er nemnd i artikkel 7 nr. 2.

  4. Dei tiltaka som er naudsynte for å gjennomføre denne avgjerda når det gjeld alle andre saker, skal vedtakast etter den framgangsmåten med rådgjevande utval som er nemnd i artikkel 7 nr. 3.

Artikkel 7

Utval

  1. Kommisjonen skal få hjelp av eit utval.

  2. Når det vert vist til dette nummeret, skal artikkel 4 og 7 i avgjerd 1999/468/EF nyttast, samstundes som det vert teke omsyn til føresegnene i artikkel 8 i den nemnde avgjerda. Det tidsrommet som er fastsett i artikkel 4 nr. 3 i avgjerd 1999/468/EF, skal vere to månader.

  3. Når det vert vist til dette nummeret, skal artikkel 3 og 7 i avgjerd 1999/468/EF nyttast, samstundes som det vert teke omsyn til føresegnene i artikkel 8 i den nemnde avgjerda.

  4. Utvalet fastset møteføresegnene sine.

Artikkel 8

Overvaking og vurdering

  1. Kommisjonen skal gjere dei tiltaka som er naudsynte for å sikre overvaking og jamleg vurdering av Daphne II-programmet, samstundes som det vert teke omsyn til dei allmenne og særskilde måla som er nemnde i artikkel 2, og dei særskilde måla som er nemnde i vedlegget. Kommisjonen skal seinast 1. juni 2006 leggje fram for Europaparlamentet og Rådet ein vurderingsrapport som skal fastleggje kor relevant, nyttig, berekraftig og verknadsfullt Daphne II-programmet er så langt. Denne rapporten skal omfatte ei førehandsvurdering med sikte på å støtte moglege framtidige tiltak. Dessutan skal Kommisjonen, parallellt med framlegginga av det førebels budsjettframlegget for 2007, sende over til budsjettstyresmakta konklusjonane frå den kvalitative og kvantitative vurderinga av resultata sett i høve til den årlege gjennomføringsplanen.

  2. I samband med budsjetthandsaminga for 2007 skal Kommisjonen seinast 1. juni 2006 rapportere om summen for 2007-2008 er i samsvar med dei nye finansielle overslaga. Kommisjonen skal eventuelt gjere dei tiltaka som er naudsynte innanfor ramma av budsjetthandsaminga for 2007-2008, for å sikre at dei årlege løyvingane er i samsvar med dei nye finansielle overslaga.

  3. Kommisjonen skal sende over ein sluttrapport til Europaparlamentet og Rådet når Daphne II-programmet er avslutta. Denne rapporten skal mellom anna innehalde informasjon om det arbeidet som er gjort i samband med dei tiltaka som er fastsette i nr. II bokstav c) i vedlegget, som grunnlag for å vurdere om det trengst vidare politiske tiltak.

  4. Kommisjonen skal òg sende dei rapportane som er nemnde i nr. 2 og 3, over til Det europeiske økonomi- og sosialutvalet og Regionutvalet.

Artikkel 9

Iverksetjing

Denne avgjerda tek til å gjelde den dagen ho vert kunngjord i Tidend for Den europeiske unionen .

Utferda i Strasbourg, 21. april 2004.

For EuropaparlamentetFor Rådet
P. COX D.ROCHE
PresidentFormann

Vedlegg

Særskilde mål og tiltak

I. Tverrnasjonale tiltak

1. Identifisering og utveksling av god praksis og yrkesmessige røynsler

Mål:

Å støtte og oppmuntre til utveksling, tilpassing og bruk av god praksis slik at han kan nyttast i andre samanhenger eller geografiske område

Stimulere og fremje utveksling av god praksis på fellesskapsplan med omsyn til vern av og støtte til barn, ungdom og kvinner - offer eller risikogrupper - med særleg vekt på følgjande område:

  1. førebygging (generelt eller retta mot særskilde grupper),

  2. vern av og støtte til offer (psykologisk, medisinsk, sosial, utdanningsmessig og rettsleg hjelp, hjelp til å finne bustad, flytting og vern av offer, utdanning og nyintegrering i samfunns- og arbeidslivet),

  3. framgangsmåtar for vern av interessene til barna, særleg dei som er offer for prostitusjon, og til ungdom og kvinner som er offer for vald,

  4. måling av kva faktisk verknad dei ulike formene for vald i Europa har på ofra og på samfunnet, slik at det kan reagerast på ein høveleg måte.

2. Kartlegging, granskingar og forsking

Mål:

Å granske valdsrelaterte fenomen

Støtte forskingsverksemd, granskingar på grunnlag av kjønn og alder og kartlegging av vald, med sikte på mellom anna:

  1. å studere og vurdere dei ulike årsakene, omstenda og mekanismane bak framveksten og auken av vald, medrekna bruk av tvang til å få personar til å utføre handlingar som til dømes tigging eller tjuveri,

  2. å analysere og jamføre eksisterande modellar for førebygging og vern,

  3. å utvikle praksis for førebygging og vern,

  4. å vurdere verknadene av vald, òg med omsyn til helse, både for ofra og for samfunnet som heilskap, medrekna økonomiske kostnader,

  5. å finne ut om det er mogleg å utvikle filter som kan hindre utsending av barnepornografi over Internett,

  6. å setje i verk granskingar av barn som er offer for prostitusjon, med sikte på å unngå dette fenomenet ved hjelp av betre kunnskap om risikofaktorane.

3. Feltarbeid der støttemottakarane tek del

Mål:

Å aktivt gjennomføre utprøvde metodar for førebygging av og vern mot vald

Støtte gjennomføringa av metodar, utdanningsmodular og hjelp (psykologisk, medisinsk, sosial, utdanningsmessig og rettsleg hjelp og hjelp til nyintegrering) der støttemottakarane tek del direkte.

4. Skiping av berekraftige tverrfaglege nett

Mål:

Å støtte og oppmuntre til samarbeid mellom ikkje-statlege organisasjonar og andre organisasjonar, medrekna lokale styresmakter (på høveleg nivå), som er verksame i kampen mot vald

Støtte skipinga og styrkinga av tverrfaglege nett, og oppmuntre og støtte samarbeid mellom ikkje-statlege organisasjonar og ulike organisasjonar og offentlege organ for å betre kunnskapsnivået og forståinga for den rolla som begge partar spelar, og yte omfattande tverrfagleg støtte til valdsoffer og risikogrupper.

For å motverke problemet med vald skal netta særleg drive verksemd som gjer det mogleg å

  1. fastleggje ei felles ramme for å analysere vald, medrekna definisjonen av ulike former for vald og av årsakene til og alle følgjene av vald, og for å gjennomføre høvelege reaksjonar på tvers av sektorar,

  2. vurdere ulike typar tiltak og ulik praksis, òg med omsyn til effektivitet, for å førebyggje og oppdage vald, og for å hjelpe valdsoffer, særleg for at dei aldri meir skal verte utsette for vald,

  3. fremje tiltak for å løyse dette problemet både på internasjonalt og nasjonalt plan.

5. Utdanning og utforming av utdanningspakkar

Mål:

Å utvikle utdanningspakkar om førebygging av vald og positiv handsaming

Utforme og prøve ut utdanningspakkar og tiltak for å førebyggje vald mot barn, ungdom og kvinner, positiv handsaming og konflikthandtering til bruk i skolar og i utdanningsinstitusjonar for vaksne, og i samanslutningar, føretak, offentlege institusjonar og ikkje-statlege organisasjonar.

6. Utvikling og gjennomføring av program for oppfølging

Mål:

Å utvikle og gjennomføre program for oppfølging av offer og risikogrupper, som til dømes barn og ungdom som er vitne til vald i heimen på den eine sida, og valdsutøvarar på den andre sida, med sikte på førebygging av vald

Oppdage dei moglege årsakene, omstenda og mekanismane bak framveksten og auken av vald, medrekna karaktertrekka og motivasjonen til valdsutøvarar og dei som nyttar vald til kommersielle føremål, som til dømes seksuell eller ikkje-seksuell utnytting.

Utvikle, prøve ut og gjennomføre program for oppfølging på grunnlag av desse resultata.

7. Medvitsaukande tiltak retta mot særkskilde målgrupper

Mål:

Å auke medvitet om og forståinga av vald og korleis vald mot barn, ungdom og kvinner kan førebyggjast, med sikte på å fremje full fordømming av vald og for å gje støtte til offer og risikogrupper, i tillegg til rapportering av valdssakar til dei rette styresmaktene

Mellom anna kan følgjande tiltak få støtte:

  1. utvikling og gjennomføring av opplysande og medvitsaukande tiltak retta mot barn, ungdom og kvinner, særleg med omsyn til moglege farar for vald og måtar å unngå dei på; andre målgrupper kan òg omfatte særskilde yrkesgrupper som til dømes lærarar, undervisningspersonale, lækjarar, ungdoms- eller sosialarbeidarar, advokatar, politistyresmakter og media,

  2. utvikling av opplysningskjelder på fellesskapsplan for å hjelpe ikkje-statlege organisasjonar og offentlege organ og informere dei om offentleg tilgjengelege opplysningar som er utarbeidde av statlege tenester, ikkje-statlege organisasjonar, universitetsinstitusjonar og andre kjelder om vald, førebygging av vald og hjelp til valdsoffer; slike opplysningar bør kunne integrerast i alle relevante informasjonssystem,

  3. oppmuntring til innføring av tiltak og særskilde tenester for å auke rapporteringa til styresmaktene av vald og ulike former for handel med barn, ungdom og kvinner med sikte på seksuell og ikkje-seksuell utnytting,

  4. fremjing av informasjonskampanjar gjennom massemedia, med vekt på fordømming av vald og støtte til valdsoffer i form av psykisk, moralsk og praktisk hjelp.

Det vil verte oppmuntra til utarbeiding av materiale som utfyller det som alt finst tilgjengeleg, eller som tilpassar tilgjengeleg materiale til bruk i andre geografiske område eller for andre målgrupper.

II. Utfyllande tiltak

For å sikre at alle programområde vert dekte fullt ut, sjølv i mangel av framlegg - eller i mangel av høvelege framlegg - for eit visst område, vil Kommisjonen auke sin eigen innsats for å fylle ut eventuelle hòl.

Følgjeleg vil programmet finansiere utfyllande tiltak på initiativ frå Kommisjonen, mellom anna når det gjeld:

  1. å gjere det mogleg å utarbeide indikatorar på vald, slik at verknadene av politikk og prosjekt kan målast. Dette må byggje på eksisterande røynsler med omsyn til alle former for vald mot barn, ungdom og kvinner,

  2. å fastsetje ein framgangsmåte for jamleg og berekraftig datainnsamling, helst med hjelp frå Eurostat, for å gjere det mogleg å utføre meir nøyaktige målingar av kor mykje vald det er i Den europeiske unionen,

  3. å identifisere den politiske dimensjonen, der det er mogleg, i lys av det arbeidet som vert gjort gjennom finansierte prosjekt, med sikte på å gjere framlegg om ein felles politikk på fellesskapsplan med omsyn til vald, og med sikte på å styrkje rettspraksisen,

  4. å analysere og vurdere dei finansierte prosjekta for å førebu Det europeiske året mot vald,

  5. å spreie god praksis frå finansierte prosjekt i heile Europa. Dette kan oppnåast ved mellom anna å:

    1. utarbeide og spreie skriftleg materiale, CD-ROM og videofilmar, skipe nettstader og fremje kampanjar og reklameinnslag,

    2. utplassere eller organisere utveksling frå éin organisasjon til ein annan av personale med røynsle, med sikte på å hjelpe til med gjennomføringa av nye løysingar eller ny praksis som har vist seg å vere effektive andre stader,

    3. gjere det mogleg for éin einskild ikkje-statleg organisasjon å nytte resultat som er oppnådde innanfor ramma av dei to Daphne-programma, til å tilpasse dei eller overføre dei til eit anna EU-område eller ein annan kategori støttemottakarar,

    4. skipe ei støtteteneste for å hjelpe ikkje-statlege organisasjonar, særleg dei som tek del for første gong, til å utarbeide prosjekta sine, til å knyte kontaktar med andre partnarar og til å nytte og hauste føremoner av Daphne-programma,

    5. samarbeide så tett som råd med massemedia.

  6. å organisere seminar for alle aktørar som medverkar i finansierte prosjekt, for å betre forvaltinga og nettverksarbeidet og å støtte informasjonsutvekslinga,

  7. å gjennomføre granskingar og organisere møte med sakkunnige og seminar som er direkte knytte til gjennomføringa av det tiltaket som dei utgjer ein integrert del av.

I tillegg kan Kommisjonen, i samband med gjennomføringa av programmet, nytte seg av teknisk støtte frå organisasjonar som vil verte finansiert innanfor den overordna finansielle ramma for programmet, og av sakkunnige på dei same vilkåra.

Fotnotar

1.

TEU C 208 av 3.9.2003, s. 52.

2.

TEU C 256 av 24.10.2003, s. 85.

3.

[Ingen forfatningsrettslege krav oppgjevne.] [Forfatningsrettslege krav oppgjevne.]

4.

TEF C 364 av 18.12.2000, s. 1.

5.

TEF C 59 av 23.2.2001, s. 307.

6.

TEF C 77 E av 28.3.2002, s. 126.

7.

TEF L 34 av 9.2.2000, s. 1.

8.

TEU C 272 E av 13.11.2003, s. 390.

9.

TEF L 184 av 17.7.1999, s. 23.

10.

TEF C 172 av 18.6.1999, s. 1. Avtala endra ved europaparlaments- og rådsavgjerd 2003/429/EF (TEU L 147 av 14.6.2003, s. 25).

11.

TEF L 61 av 2.3.2002, s. 29.