3 Status

3.1 Status i utbyggingen

Anskaffelsen består av følgende hovedelementer:

• Realisering av radionettverket med etterfølgende drift og vedlikehold

• Utstyr på etatenes kommunikasjonssentraler integrert i det nye nettet

• Radioterminaler til brukerne (håndholdte og monterte i kjøretøy)

Det meste av radionettet for første trinn er bygget. Om lag 220 av 241 planlagte radio basestasjoner er ferdige. I Østfold og Follo politidistrikter, der radionettet er planlagt tatt i bruk først, er 81 av 84 stasjoner bygget og det foregår test av alle funksjoner og om dekningen i området er god nok. Så langt synes radiodekningen å være god, men Nødnettet må ha tilnærmet komplett dekning før nødetatene kan ta systemet i bruk. Politiet har tatt 9 av sine 10 kommunikasjonssentraler i bruk mot det ordinære telefonnettet (kommunikasjon med publikum) og det gamle radiosystemet, med gode resultater. Flere av kommunikasjonssentralene til brann og helse forventes levert i løpet av 2009. Politiets og brannvesenenes opplæringssenter i Stavern er satt i drift, og det gis gode tilbakemeldinger på opplæringen. Brannvesenets test av spesialutstyr til røykdykkere har gitt gode resultater. Det er inngått rammeavtale på kjøp av radioterminaler for første trinn. Så langt er det bestilt om lag 6 200 apparater, hvorav 5 262 er levert til brann og politi.

3.2 Forsinkelser i utbyggingen

Det ble i St.prp. nr. 1 (2008-2009) for Justis- og politidepartementet informert om at leverandøren var om lag 12 måneder forsinket, noe som blant annet skyldes sammenslåing av involverte firma på leverandørsiden. Det fremgår av St.prp. nr. 67 (2008-2009) at leveransen nå er ytterligere forsinket. Det ble her opplyst at de nye forsinkelsene hovedsaklig knyttet seg til fremdriften i leverandørens avsluttende testing av systemet, og at leverandøren har hatt større problemer enn forutsatt med å få byggetillatelser for enkelte basestasjoner for radionettet. Det ligger fortsatt an til at radionettverket vil være ferdig utbygd i løpet av 2009 og at politiet vil ta Nødnett i operativ bruk fra (tidligst) 4. kvartal 2009.

Det har nå blitt klart at prosjektet er beheftet med ytterligere utfordringer og forsinkelser. Dette gjelder særlig usikkerheten og framdriften knyttet til utvikling av kommunikasjonssentralene i brann og helse. Dette påvirker igjen tidspunktet for når Nødnett vil kunne tas i operativ bruk i disse etatene.

Forsinkelsene i prosjektet er svært uheldige for samfunnet og for nødetatene, som har sterkt behov for et nytt digitalt radiosamband. DNK arbeider med å sørge for at forpliktende fremdriftsplaner blir fulgt opp av leverandøren, slik at nødetatene så langt som mulig kan planlegge og utføre sine oppgaver i tråd med forutsetningene.

3.3 Utfordringer

Forsinkelsene har ført til at staten har måttet opprettholde sin prosjektorganisasjon for oppfølging av leverandøren lengre enn planlagt. På enkelte områder har det vært behov for en tettere oppfølging enn det som opprinnelig var forutsatt for å avhjelpe følgene av leverandørens store utfordringer med gjennomføringen av kontrakten.

Foruten leverandørens forsinkelser knyttet til idriftsettelse av radionettet, har det vært knyttet utfordringer til å få utviklet og levert alle de spesialfunksjonene som ble avtalt og som ligger i kontrakten, spesielt gjelder dette helsesektorens kommunikasjonssentraler (akuttmedisinsk kommunikasjonssentral/AMK, akuttmottak i sykehus og kommunale legevakter).

Det er i tillegg avdekket behov for endringer i spesifikasjonene til kommunikasjonssentralene til helse og brann. Disse endringene ligger ikke inne i den gjeldende kontrakten og det er heller ikke rom for å dekke utgiftene til dette innenfor den vedtatte kostnadsrammen på 900 mill. kroner. Utfordringene lar seg ikke løse innenfor prosjektets gjeldende kostnadsramme.

Etatenes endringer i spesifikasjonene og funksjonalitet til kommunikasjonssentralene ansees nødvendige for å kunne ta nettet i operativ bruk. Behovet for endringer har blitt klarlagt gjennom detaljeringsprosessen som har foregått etter kontraktsundertegning. Av de samlede innvesteringer utgjør kostnaden til kommunikasjonssentralene om lag 10 pst. og radionettet om lag 90 pst. Der en telekommunikasjonsleveranse, som radionettet, stort sett består av en utrulling av standard utstyr, er leveranse av kommunikasjonssentralene å betrakte som et IT-prosjekt, hvor applikasjoner skal tilpasses brukergrensesnitt og integreres med etatenes øvrige systemer. Slike IT-prosjekter er tradisjonelt beheftet med større usikkerhet enn hva som er vanlig i standard telekommunikasjonsprosjekter. I overgangen fra konseptet om en sammenhengende landsdekkende utbygging til en to-trinns utbygging, ble dette hensyn ikke tilstrekkelig ivaretatt, og det må påregnes at en del endringer og tilpasninger i kommunikasjonssentralene må finansieres av staten som en del av første utbyggingstrinn.

3.4 Behov for fullmakt til å øke kostnadsramme

DNK gjennomfører løpende vurderinger av kostnadsutviklingen i prosjektet. Leverandørens forsinkelse og nødetatenes endringsbehov knyttet til kommunikasjonssentraler, kan resultere i høyere kostnader enn tidligere forutsatt. Etter Justis- og politidepartementets vurdering er det sannsynlig at første utbyggingstrinn ikke vil kunne ferdigstilles innenfor gjeldende kostnadsramme. Behovet for økning av kostnadsrammen har primært bakgrunn i følgende forhold:

1. Etatene har avdekket behov for å endre spesifikasjoner

2. Økt ressursbehov i DNK for oppfølging av leverandør

3. Økte kostnader knyttet til innføring i etatene

4. Mulige behov for økt kapasitet i nettet og mulig behov knyttet til styrket dekning av spesielle objekter utover det som er spesifisert i kontrakten

5. Valutakurssvingninger (kontrakt for kommunikasjonssentraler er inngått i euro)