1 Hovedinnholdet i proposisjonen

Saldert budsjett for 2001 er basert på budsjettforliket i Stortinget mellom Arbeiderpartiet og Venstre, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti høsten 2000. Regjeringen legger vekt på at budsjettet for 2001 gjennomføres innenfor de rammer for budsjettpolitikken som er avtalt i budsjettforliket og legger i denne proposisjonen fram et samlet opplegg for behandlingen av endringer på statsbudsjettet våren 2001.

Regjeringen foreslår økte bevilgninger for å dekke merutgifter på til sammen 4,2 mrd. kroner i denne proposisjonen. De største økningene gjelder kompensasjon til kommuneforvaltningen for økte etterlatte- og barnepensjoner og økt verftsstøtte på bakgrunn av høy ordreinngang mot slutten av 2000. Disse utgiftsøkningene motsvares dels av lavere utgifter under folketrygden og lavere utgifter under ordningen med innsatsstyrt finansiering av sykehus (ISF-ordningen). De enkelte forslagene omtales nærmere i kapittel 3.

Regjeringen har tidligere i år fremmet egne proposisjoner med forslag om tilleggsbevilgninger som samlet sett gir 0,9 mrd. kroner i økte utgifter. Utgifter til petroleumsvirksomhet er da ikke inkludert. Forslagene som er fremmet gjelder bl.a. gjennomføringen av fastlegereformen og gjennomgang av Rikshospitalets økonomi. For nærmere omtale av forslag som er fremmet tidligere i år vises til de aktuelle proposisjonene.

På bakgrunn av fortsatt høy kapasitetsutnytting i norsk økonomi er det viktig at rammene for statsbudsjettet opprettholdes i tråd med forutsetningen for budsjettforliket med sentrumspartiene. Regjeringen legger derfor stor vekt på å unngå en svekkelse av det finanspolitiske opplegget i løpet av inneværende budsjettår. Tilleggsbevilgningene som netto i alt fremmes i 1. halvår foreslås i hovedsak dekket ved en reduksjon i reserven for tilleggsbevilgninger.

Inntekter fra planlagt salg av SDØE-andeler og aksjer i Statoil er ikke innarbeidet i anslag på regnskap for 2001 eller tallene for Statens petroleumsfond gitt i denne meldingen. Det er inngått avtale mellom Olje- og energidepartementet og Statoil om salg av SDØE-andeler til Statoil, hvor det er tatt forbehold om Stortingets godkjennelse. Stortinget er i St.prp. nr. 68 (2000-2001) invitert til å gi slik godkjennelse. Det arbeides videre med sikte på å gjennomføre salg av aksjer i Statoil før sommeren. Det er fortsatt usikkerhet rundt tidspunkt og størrelse for disse transaksjonene.

I dette kapitlet blir det gjort rede for hovedinnholdet i proposisjonen. Kapittel 2 gir en omtale av regjeringens forslag til endrede avgiftsregler i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2001. I kapittel 3 gjøres det rede for endringene under de enkelte departement.

Regjeringen fikk i forbindelse med salderingen av budsjettet fullmakt til å fordele en innsparing i statlige innkjøp på 75 mill. kroner. Det redegjøres for denne fordelingen i denne proposisjonen. I tillegg fremmes forslag om kompensasjon for merkostnader for statlige etater for innføring av merverdiavgift på tjenester fra 1.7.2001. Det fremmes også et forslag om fullmakt til å fordele en reduksjon i driftsbevilgninger med 100 mill. kroner på bakgrunn av forventet høyere refusjon for sykepenger til statlige etater.

Fordelingen av fullmaktsbeløpet på kapittel og post framgår av vedlegg 1. Endringen som følge av fullmakten er allerede innarbeidet i «fra-beløpet» som inngår i forslag til vedtak for forslag som fremmes i denne proposisjonen. På denne bakgrunn vil forslag til vedtak også gjenspeile disponibel bevilgning på posten hvis forslaget blir vedtatt.

1.1 Rammene for budsjettpolitikken

Anslag på regnskap for 2001 viser et oljekorrigert underskudd på 5,3 mrd. kroner. Dette er 2,6 mrd. kroner lavere enn i regnskapet for 2000.

Regjeringen har lagt til grunn at endringer i anslag på skatte- og avgiftsinntekter, utbytte og netto renteinntekter skal slå ut i endret oljekorrigert budsjettunderskudd. Disse anslagsendringene gir en samlet styrking av budsjettet på 9,6 mrd. kroner. Bedringen må dels sees på bakgrunn av at regnskapet for 2000 viste høyere skatte- og avgiftsinntekter enn lagt til grunn ved Stortingets behandling av 2001-budsjettet. De økte skatte- og avgiftsinntektene er videreført til 2001. I tillegg er det i denne proposisjonen lagt til grunn en vekst i lønninger mv. i inneværende år på 4½ pst. ved beregning av skatte- og avgiftsanslagene. Dette er ½ prosentenhet høyere enn forutsatt i saldert budsjett og bidrar dermed til en noe høyere skatte- og avgiftsinngang.

St.meld. nr. 2 (1999-2000) Revidert nasjonalbudsjett 2001 inneholder en nærmere drøfting av gjennomføringen av den økonomiske politikken i 2001.

1.2 Endringer på statsbudsjettet siden saldert budsjett

De største utgiftsøkningene som foreslås i denne proposisjonen gjelder økte rammetilskudd til kommunene for å kompensere for avsetninger knyttet til etterlatte- og barnepensjoner, økt verftsstøtte på bakgrunn av høy ordreinngang høsten 2000, behov for at universitetene avsetter reserve til feriepenger og arbeidsgiveravgift til folketrygden som skal utbetales i 2002, bevilgning til arbeidsmarkedstiltak som er gjennomført i tidligere år, oppgjør av skattetvist mellom Norsk Hydro, kommuner og staten for inntektsårene 1966-1992 og økte anslag for utgifter til voksenopplæring for innvandrere. Økte rammetilskudd til kommuneforvaltningen som kompensasjon for avsetninger til etterlatte- og barnepensjoner ble avtalt allerede i budsjettforliket mellom Arbeiderpartiet og sentrumspartiene. Oppdaterte anslag for regelbundne ordninger under folketrygden og utgifter til innsatsstyrt finansiering av sykehus innebærer isolert sett en samlet reduksjon i utgiftene på 950 mill. kroner.

Tidligere i år er det fremmet proposisjoner med forslag om bevilgninger for å gjennomføre fastlegereformen, styrke Rikshospitalets økonomi og støtte til jordbruk og reindriftsnæringen. Det har også vært nødvendig å fremme tilleggsbevilgningsforslag i forbindelse med havariene til Green Ålesund, John R og Kursk.

Forslag til endrede avgiftsregler omtalt i avsnitt 2 er innarbeidet i de nye avgiftsanslagene. I tillegg er det tatt hensyn til at regjeringen i Ot.prp. nr. 50 (2000-2001) foreslo å øke avskrivningssatsen for driftsbygninger i landbruket fra 2 til 4 pst. Endringene i avskrivningssatsene er anslått å gi et provenytap på om lag 90 mill. kroner i 2001-budsjettet. Samlet sett innebærer oppdaterte anslag for merproveny fra merverdiavgift på tjenester fra privat sektor og forslag til endrede skatte- og avgiftsregler 175 mill. kroner i reduserte skatte- og avgiftsinntekter i 2001. Økt merverdiavgift på leveranser av tjenester til statlig forvaltning er da ikke inkludert. Dette på bakgrunn av at merutgiften for statlige etater er foreslått kompensert gjennom økte utgiftsrammer.

Samlet sett er det fremmet forslag om økte utgifter og reduserte skatter og avgifter på i alt 5,3 mrd. kroner. Av dette dekkes 2,8 mrd. kroner enten ved utgiftsreduksjoner eller inntektsøkninger i denne proposisjonen. Bevilgningsendringer som følger av omdisponeringer innen det enkelte departements budsjett er da regnet netto. Enkelte av de endrede utgiftene motsvares av tilsvarende endringer i statsbudsjettets inntekter. I tillegg foreslås en reduksjon i driftsbevilgningene til statlige etater på 100 mill. kroner som følge av at etatene forventes å få høyere refusjon for sykepengeutgifter enn opprinnelig forutsatt. Reserven for tilleggsbevilgninger foreslås redusert med 2,4 mrd. kroner.

Regjeringen legger til grunn at økte bevilgninger til kommuneforvaltningen for å dekke etterlatte- og barnepensjoner som følger av budsjettforliket mellom Arbeiderpartiet og sentrumspartiene, ikke dekkes inn. Det er lagt til grunn at overføringene benyttes til å bygge opp pensjonsfond, og at overføringene således kan betraktes som en form for tvungen sparing på linje med avsetningen til utvidet ferie i 2000 og 2001. Utgifter i forbindelse med oppgjør av skattefordelingstvist mellom staten, Norsk Hydro og kommuner foreslås heller ikke dekket inn. Skatteinnbetalingene som refunderes gjelder inntektsårene 1966-1992. Ved overgang til nettobudsjettering av universitetene forutsettes det at disse avsetter reserver for feriepenger som skal utbetales i 2002 og arbeidsgiveravgift til folketrygden for november og desember som først innbetales i januar 2002. Det må også bevilges for å dekke utgifter til arbeidsmarkedstiltak som er gjennomført i tidligere år. De to siste forholdene forventes ikke å påvirke aktiviteten i norsk økonomi i 2001. En har derfor også valgt å holde disse transaksjonene utenfor når en vurderer etterspørselsimpulsene fra finanspolitikken mot fastlandsøkonomien.

I budsjettforliket mellom Arbeiderpartiet og sentrumspartiene ble det avtalt at det skulle bevilges opptil 1 250 mill. kroner til kommuneforvaltningen som kompensasjon for økte etterlatte- og barnepensjoner. Bevilgningen ble imidlertid ikke innarbeidet i det salderte budsjettet, men foreslås bevilget nå. I tillegg vedtok Stortinget i fjor høst at det skulle bevilges 1 mrd. kroner for kjøp av helsetjenester i utlandet. Det var da klart at bevilgningen først ville komme til utbetaling i 2001 og i påfølgende år. I anslag på regnskap for 2001 legges det nå til grunn at det vil bli utbetalt 500 mill. kroner til dette formålet i 2001.

For å holde budsjettrammen fremmer regjeringen forslag som dekker inn tilleggsbevilgninger fremmet tidligere i år og i denne proposisjonen. Dette gjelder som omtalt ikke bevilgninger knyttet til betalingsforskyving for arbeidsmarkedstiltak som er gjennomført i tidligere år og avsetning av reserver til feriepenger/arbeidsgiveravgift ved overgang til nettobudsjetterte universiteter. Disse bevilgningene holdes også utenfor når en beregner virkningen av finanspolitikken målt ved endringen i det olje-, rente- og aktivitetskorrigerte budsjettunderskuddet. I tillegg foreslår regjeringen at bevilgninger knyttet til oppgjør av skattetvist for årene 1966-1992 ikke dekkes inn.

Endrede anslag bidrar til en reduksjon i statsbudsjettets oljekorrigerte underskudd med netto 9,7 mrd. kroner.

Samlet er anslagene for skatte- og avgiftsinntekter fra Fastlands-Norge økt med 10,3 mrd. kroner sammenlignet med saldert budsjett. Inntektene fra direkte skatter og avgiftene til folketrygden anslås økt med 10,1 mrd. kroner mens anslagene for avgiftsinntektene er økt med 0,2 mrd. kroner. Økningen inkluderer ikke nye anslag for merprovenyet av å innføre moms på tjenester fra 1.7.2001.

Provenyanslaget for merkostnadene for statlige etater av å innføre merverdiavgift på tjenester fra 1.7.2001 er oppjustert ut fra ny informasjon fra departementene. Kompensasjonen for merkostnadene er foreslått økt tilsvarende de påløpte merkostnadene. På grunn av at siste termin først innbetales i 2002, vil bokførte merinntekter bli noe lavere enn kompensert beløp for 2001.

Ny informasjon om departementenes inntektskapitler tilsier at mottatt utbytte blir økt med til sammen 522 mill. kroner i forhold til anslagene i saldert budsjett. Anslaget for statsbudsjettets netto renteinntekter er imidlertid redusert med 1 144 mill. kroner slik at anslagsendringene for utbytte og netto renteinntekter samlet sett gir en økning i den oljekorrigerte underskuddet på 622 mill. kroner.

De samlede budsjettendringene hittil i vår, medregnet forslag om tilleggsbevilgninger og anslagsendringer i denne proposisjonen, gjør at anslag på regnskap for 2001 viser et oljekorrigert underskudd på 5,3 mrd. kroner.

Statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten er i denne proposisjonen beregnet til 222,5 mrd. kroner, som er 33,5 mrd. kroner høyere enn i saldert budsjett. En har imidlertid da ikke innarbeidet inntekter fra salg av andeler av statens direkte engasjement i petroleumsvirksomheten og delprivatisering av Statoil. Hovedårsakene til oppjusteringen av anslaget i denne proposisjonen er at anslaget for skatte- og avgiftsinntekter fra petroleumsvirksomheten er økt og at nettoinntekten fra statens direkte økonomiske engasjement i oljevirksomheten (SDØE) går opp. Disse endringene har i stor grad sammenheng med at det nå legges til grunn en gjennomsnittlig oljepris for 2001 på 225 kroner per fat, som er 45 kroner høyere enn lagt til grunn i saldert budsjett. Aksjeutbyttet fra Statoil er foreslått økt med 1 668 mill. kroner som følge av selskapets årsresultat og den fastlagte utbyttepolitikken. Regjeringen fremmet tidligere i år en proposisjon med bevilgningsforslag for å opprette et forvaltningsselskap for statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten og et selskap for transport av naturgass. Utgiftene til forvaltningsselskapet på 50 mill. kroner er i anslag på regnskap forutsatt å inngå ved beregningen av statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten og dermed redusere overføringen til Statens petroleumsfond tilsvarende. På samme måte vil bevilgningen til aksjekapital for de to selskapene på til sammen 20 mill. kroner bli trukket fra når inntektene fra delprivatiseringen av Statoil blir overført til Statens petroleumsfond.

Netto kontantstrømmen overføres til Statens petroleumsfond. Det tilbakeføres så tilstrekkelige midler fra fondet til statsbudsjettet slik at det oljekorrigerte underskuddet dekkes og budsjettet gjøres opp i balanse. Netto avsetningen i Statens petroleumsfond for 2001 anslås nå til 217, 2 mrd. kroner. Medregnet renter og utbytte på fondets kapital forventes Statens petroleumsfond å få et overskudd på 233,2 mrd. kroner. Fondets kapital anslås til om lag 632 mrd. kroner ved utgangen av 2001. Salgsinntekter for andeler i statens direkte engasjement i petroleumsvirksomheten og Statoil er da ikke inkludert.

Statsbudsjettets brutto finansieringsbehov anslås til 54,3 mrd. kroner, som er 6,8 mrd. kroner lavere enn i saldert budsjett. Finansieringsbehovet er isolert sett økt med 6,0 mrd. kroner som følge av økt utlån til Statkraft som er foreslått tidligere i år. I tillegg foreslås nå bevilgningen til boliglån i Statens Pensjonskasse økt med 2,5 mrd. kroner. Kapitaltilførsel til Eksportfinans ASA utgjør 0,4 mrd. kroner. Når finansieringsbehovet likevel reduseres skyldes dette 7,8 mrd. kroner i tilbakeføringer fra Statens Bankinvesteringsfond og 4,3 mrd. kroner overført fra Statens nærings- og distriktsutviklingsfond. Netto utlån til Husbanken reduseres i tillegg med 2,0 mrd. kroner.

1.3 Kompensasjon til statlig forvaltning for merverdiavgift på tjenester

Ved innføring av merverdiavgift på tjenester 1. juli 2001 er det forutsatt at statlig forvaltning skal kompenseres for merkostnader av å innføre merverdiavgift på tjenester. Helårsvirkningen av denne kompensasjonen var tidligere beregnet til 420 mill. kroner. Kompensasjon for økte utgifter i 2001 er satt til halv helårseffekt. Det er avsatt en egen reserve på 210 mill. kroner under kap. 2309 Tilfeldige utgifter for å dekke disse kostnadene. Dette beløpet ble meddelt i St.prp. nr. 1 (2000-2001) Statsbudsjettet medregnet folketrygden. Basert på ny informasjon fra departementene er anslaget for merkostnader økt og regjeringen foreslår nå at departementene kompenseres med 461,9 mill. kroner for merutgifter i 2001.

Statsforvaltningen har ikke fradragsrett for inngående moms. Anslaget på 420 mill. kroner var basert på provenyberegningene av økte momsinntekter fra omsetning fra nye avgiftspliktige tjenester til statsforvaltningen. Virkningen av at det blir moms på flere tjenester som statsforvaltningen anskaffer, ble anslått til om lag 550 mill. kroner på årsbasis. I tillegg ble det anslått lavere kostnader ved kjøp av varer og tjenester som ikke blir direkte berørt av momsutvidelsen. Denne kostnadsbesparelsen ble anslått til om lag 0,5 pst. På grunn av at spesifikasjonen av ulike tjenestegrupper er forholdsvis grov i nasjonalregnskapet og at statistikkgrunnlaget for anslag over produksjon og forbruk av tjenester er til dels mangelfull, knyttet det seg stor usikkerhet til disse anslagene. Ved omtalen av provenyanslagene i proposisjonen ble det lagt vekt på usikkerheten ved anslagene.

Departementene har rapportert inn sine anslag for deres merkostnader som følge av innføring av moms på tjenester. Det var forutsatt at kompensasjonen skulle gjelde statlige driftsutgifter og investeringer. Ved beregningen av merkostnadene er derfor bare driftsutgiftene (postene 1-29, unntatt post 24) og investeringer (post 30-49) med i beregningsgrunnlaget. Det er imidlertid forutsatt at merkostnadene til Rikshospitalet, Det norske Radiumhospital og nettobudsjetterte universiteter skal inkluderes i beregningsgrunnlaget. Regjeringen foreslår at enkelte mindre etater som får sine driftsutgifter dekket ved bevilgninger over 50-poster, også skal kompenseres for merutgiftene.

Det er som nevnt avsatt en reserve for fordeling i 2001 på 210 mill. kroner på kapittel 2309 Tilfeldige utgifter. Basert på ny informasjon fra departementene for merutgifter, blir kompensasjonene som gis 251,9 mill. kroner høyere enn tidligere lagt til grunn. Det kan tyde på at merverdiavgiften fra omsetning av nye avgiftspliktige tjenester til statsforvaltningen er høyere enn tidligere antatt. Det økte kompensasjonsbehovet tilsier derfor at en også må justere opp anslaget for merverdiavgiften i 2001 i tråd med de nye beregningene.

Det enkelte departement har selv fordelt kompensasjonen på de enkelte kapitler og poster.

Basert på nye opplysninger fra departementene har det framkommet at statsforvaltningens merutgifter ved innføring av merverdiavgiftsreformen er høyere enn det som ble lagt til grunn i statsbudsjettet for 2001. Oppjusteringen av kompensasjonsbeløpene for statsforvaltningen reiser spørsmål om kompensasjonsbeløpet er satt for lavt også for kommuner og fylkeskommuner. Finansdepartementet vil derfor vurdere dette nærmere. Vurderingen vil imidlertid måtte baseres på grunnlag av statistikk som først vil foreligge på et senere tidspunkt. Departementet tar sikte på å komme tilbake til Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet for 2002 med beregninger av merutgifter for kommunal sektor som følge av merverdiavgiftsreformen, samt forslag til eventuell ytterligere kompensasjon.

1.4 Innsparing ved effektivisering av statlig innkjøp

I forbindelse med salderingen av budsjettet for 2001 fattet Stortinget følgende vedtak:

«Stortinget samtykker i at Arbeids- og administrasjonsdepartementet utarbeider et opplegg for å spare inn 75 mill. kroner under de statlige innkjøpsordningene i 2001. Regjeringen gis fullmakt til å foreta den endelige fordeling av beløpet. Innsparingen spesifiseres på kapitler og poster og Stortinget orienteres om fordelingen i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2001. Innsparingen tas foreløpig ved å redusere kap. 2309 Tilfeldige utgifter, med 75 mill. kroner. Når beløpet er fordelt på kapitler og poster, tilbakeføres 75 mill. kroner til kap. 2309.»

Innsparinger i statsforvaltningen er særlig knyttet til felles bruk av ramme- og innkjøpsavtaler. I grunnlaget for fordelingen har en lagt vekt på at innsparingen legges på samtlige virksomheter, også på virksomheter som ikke benytter rammeavtalene. Dette gjøres fordi det er viktig å opprettholde insentivene for å benytte rammeavtalene. Beregningene av innsparingen er gjort på bakgrunn av bevilgninger under postene 01.2 Driftsutgifter/Varer og tjenester og 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, der innsparingen kan realiseres. Forsvarsdepartementets bevilgninger på post 45 er holdt utenfor beregningsgrunnlaget.

Departementene har fremmet forslag om fordeling på kapitler og poster. Denne fordelingen er innarbeidet i vedlegg 1.

1.5 Omlegging til direkte refusjon av sykepenger for statlige virksomheter

Fra 1. januar 2000 ble det innført en ordning med direkte refusjon av sykepenger for statlige virksomheter. Omleggingen innebærer at statlige virksomheter på lik linje med andre arbeidsgivere får refundert utgifter til sykelønn fra folketrygden for utbetalt lønn i trygdeperioden. Tidligere var det et summarisk oppgjør mellom statsbudsjettet og folketrygden, uten at de enkelte departementsrammene ble berørt. I budsjettene til de enkelte virksomhetene var det tatt høyde for både lønn under sykdom og vikarutgifter. Ved omleggingen ble departementsrammene derfor satt ned tilsvarende forventede utbetalinger fra folketrygden til sykepenger til statsansatte og reduserte innbetalinger av trygdeavgift. Folketrygdens refusjoner ble anslått til 728 mill. kroner, mens det samlede uttrekket var på om lag 841 mill. kroner i 2000. Regnskapstall for 2000 tyder på at de statlige virksomhetene vil motta mer i refusjon i 2001 enn lagt til grunn. Dette innebærer at departementsrammene derfor er satt for lite ned i forhold til den utviklingen som kan observeres. Det kan synes som om refusjonene blir om lag 100 mill. kroner høyere enn antatt på årsbasis.

Det var ikke meningen at omleggingen skulle medføre en bedret økonomi for virksomhetene, slik det nå kan tyde på. Regjeringen foreslår derfor at departementsrammene reduseres med til sammen 100 mill. kroner som fordeles etter samme prinsipp som inndragningen i forbindelse med omleggingen som ble gjennomført fra 1. januar 2000. Det samlede beløpet for de enkelte departementsområdene er gjengitt i tabell 1.7 nedenfor, og det foreslås at regjeringen får fullmakt til å fordele disse beløpene på kapitler og poster. I vedlegg 1 er det vist en fordeling på kapittel og post innenfor de enkelte departementsområdene.

1.6 Regjeringens arbeid med å bedre sikkerheten og beredskapen langs kysten

Regjeringen har igangsatt et arbeid med å vurdere hva som kan gjøres for å bedre sikkerheten og beredskapen langs kysten. En slik gjennomgang har blitt aktualisert på bakgrunn av de mange skipsulykkene i vinter, spesielt havariene av «Green Ålesund» og «John R». En økning i petroleumsaktiviteten i Nordvest-Russland samt planer om feltutbygging i Barentshavet vil føre til større skipstrafikk utenfor norskekysten. I tillegg til dette kommer muligheten for sjøveis transport av atomavfall til Russland. Denne trafikken kan representere en ytterligere miljøtrussel for norskekysten og fiskefeltene utenfor og forsterker behovet for en samlet gjennomgang og vurdering av aktuelle tiltak som kan bedre sikkerheten.

En rekke myndigheter har ansvar og oppgaver som er viktige for sikkerheten langs kysten. Miljøverndepartementet koordinerer derfor et samarbeid mellom Fiskeridepartementet, Forsvarsdepartementet, Justis- og politidepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Utenriksdepartementet. Det vil i gjennomgangen særlig bli lagt vekt på tiltak som kan forebygge at ulykker skjer, men en vil også se på tiltak for å redusere skader når en ulykke først er inntruffet. Et viktig mål er å sikre at statens samlede ressurser utnyttes best mulig.

Det gis her en første redegjørelse for regjeringens arbeid. I tillegg til midlene som allerede ligger inne i budsjettet for 2001 til sikkerhet og beredskap, foreslås det i denne proposisjonen en tilleggsbevilgning til oppfølging av «Sleipner»-ulykken og til oljevernberedskapen. Regjeringen vil komme tilbake med en nærmere redegjørelse for videre oppfølging i statsbudsjettet for 2002.

1.7 Avskrivning av uavklart differanse i det sentrale statsregnskapet

I 1997 ble det ved avstemmingen av det sentrale statsregnskapet for 1996, avdekket en differanse i kapitalregnskapet på 3 897 008,08 kroner. Denne differansen ble ikke oppklart i 1997 selv om mye ble gjort for å finne årsaken. Ved avslutningen av regnskapet for 1997, økte differansen med 104 794,52 kroner til i alt 4 001 802,60 kroner.

Senere undersøkelser har avklart at økningen i differansen i 1997, skyldes en feilføring i statsregnskapet hvor en rentekorreksjon ble ført dobbelt. Resten av differansen har man ikke klart å oppklare, men det antas at årsaken kan være feilføringer i forbindelse med oppstart av statens konsernkontoordning i 1992. Ut fra en helhetsvurdering tilrår Finansdepartementet at det ikke brukes ytterligere ressurser på å oppklare den gjenstående differansen på 3 897 008,08 kroner. Det sentrale statsregnskapet bør derfor rettes opp ved at uoppklart differanse på 3 897 008,08 kroner og oppklart feilføring på 104 794,52 kroner, i alt 4 001 802,60 kroner føres mot konto for forskyvninger i balansen. Det vises til St.prp. nr. 1 (1999 - 2000) hvor behandling av feilføringer og uoppklarte differanser i tidligere års regnskaper er omtalt.

På bakgrunn av dette ber regjeringen om Stortingets samtykke til at differansen i det sentrale statsregnskapet på 4 001 802,60 kroner korrigeres ved postering mot konto for forskyvninger i balansen, jf. forslag til vedtak.