Post 01 Driftsutgifter

Globaliseringsprosjektet

Utenriksministeren informerte i sin redegjørelse 21. mars 2001 Stortinget om at han har tatt initiativ til en bred utredning om hvordan Norge gjennom ulike internasjonale organisasjoner, avtaleverk og tiltak kan bidra til bedre styring av de globale markedskreftene.

Siktemålet er at dette utredningsarbeidet skal danne grunnlag for en egen stortingsmelding som vil bli framlagt innen utgangen av neste år. Utenriksdepartementet leder prosjektet, som vil bli gjennomført i samarbeid med andre departementer og ulike forskningsmiljøer. Arbeidet vil bl.a. dreie seg om å belyse hvor verdenssamfunnet i dag har egnede styringsmidler, og hvor det er behov og muligheter for forbedringer og nye tiltak.

Til dekning av utgiftene foreslås en tilleggsbevilgning på 3 mill. kroner i 2001.

Post 01 Driftsutgifter

Styrket vakthold ved enkelte utenriksstasjoner

Det foreslås en tilleggsbevilgning i 2001 på 4,5 mill. kroner til styrking av vaktholdet ved enkelte utenriksstasjoner. Beløpet foreslås fordelt med 3,5 mill. kroner på kap. 101 Utenriksstasjonene og 1 mill. kroner på kap. 102 Særavtale i utenrikstjenesten, post 01 Driftsutgifter.

Styrket samarbeid med søkerlandene til EU

Det har funnet sted omfattende endringer i de baltiske land og landene i Sentral-Europa i løpet av de siste 10 år. Det er nedlagt enorme ressurser i en meget vanskelig omstilling fra kommunisme til demokrati og markedsøkonomi. EUs østutvidelse er i dag den dominerende drivkraften i det videre reformarbeidet i disse landene.

Norge ønsker å ta et aktivt medansvar for utviklingen i Europa og bidra til økt politisk og økonomisk stabilitet i Europa. De mest konkrete virkninger av utvidelsesprosessen for Norge relaterer seg til EØS-avtalen, siden nye medlemsland i EU også vil bli parter i denne avtalen. Utvidelsen av det indre marked er positiv - også for Norge.

Som et ledd i denne satsingen tar regjeringen sikte på å etablere en ambassade i Sofia fra inneværende høst. Etableringen vil finansieres innenfor Utenriksdepartementets ordinære rammer. Utenriksdepartementet har i denne sammenheng vurdert tilstedeværelsen i enkelte land og regioner. Resultatet av dette er at generalkonsulatet i Rio vil bli omgjort til en honorær stasjon, og at generalkonsulstillingen i Rotterdam vil bli trukket inn i løpet av sommeren/høsten.

Post 01 Driftsutgifter

Kronprinsbryllupet

I forbindelse med Kronprinsens bryllup i Oslo domkirke 25. august 2001 vil Utenriksdepartementet få merutgifter bl.a. knyttet til pressehåndtering. Utgiftene til presse- og mediahåndtering inkl. pressetribuner ved Domkirken og langs ruten er beregnet til 0,9 mill. kroner. Det foreslås en tilleggsbevilgning på 0,9 mill. kroner til dette formålet.

Post 70 Tilskudd til fredsbevarende operasjoner og internasjonal strafferettspleie

Norges medlemskap i Sikkerhetsrådet har skapt forventninger til norsk evne og vilje til å bidra direkte til FNs krisehåndtering. I akutte situasjoner er det ofte behov for rask innsats av militær karakter. Militært utstyr og tjenester er ikke godkjent som offisiell bistand i henhold til OECD/DACs regler. Frivillige bidrag til FNs fredsbevarende operasjoner er viktige for at Norge kan bidra til fred og spille en aktiv og konstruktiv rolle i Sikkerhetsrådet.

Det er også behov for frivillige bidrag til internasjonale straffedomstoler.

I St.prp. nr. 42, Innst. S. nr 135 (2000-2001) Om økonomiske konsekvenser av formannskapet i komiteen som overvåker gjennomføringen av sanksjonene mot Irak, ble det signalisert at regjeringen ville komme tilbake til behovet for frivillige bidrag til FN-operasjoner i forbindelse med fremleggelsen av Revidert nasjonalbudsjett 2001.

Det vil være av stor politisk betydning å kunne bidra med frivillige bidrag i en krisesituasjon. Midlene forutsettes disponert i nært samarbeid med FN. Bidragene i 2001 er vanskelige å tallfeste, men bl.a. i lys av konflikter i Afrika og situasjonen i Irak foreslås en tilleggsbevilgning på 27 mill. kroner, hvorav 7 mill. kroner er tenkt brukt til straffedomstoler. Beløpet foreslås bevilget under nytt kap. 198 Frivillige bidrag FN-operasjoner, post 70 Tilskudd til fredsbevarende operasjoner og internasjonal strafferettspleie.

Post 01 Driftsutgifter

Det foreslås opprettet tre stillinger i bistandsadministrasjonen i Utenriksdepartementet for å styrke arbeidet med hiv/aids og FN-utviklingssaker.

Det foreslås bevilget 0,9 mill. kroner.

Post 01 Driftsutgifter

Innsatsen knyttet til NORADs IKT-satsing, herunder økonomisystemet ØKOSYS, foreslås styrket.

Det foreslås bevilget 4,0 mill. kroner.

Post 01 Driftsutgifter

Det er behov for å styrke saksbehandlerkapasiteten ved enkelte av de NORAD-administrerte stasjonene. Styrkingen gjelder bl.a. bistandsaktiviteter knyttet til ambassadene i Luanda, Kampala og Sarajevo.

Det foreslås bevilget 4,5 mill. kroner.

Post 01 Driftsutgifter

For å styrke forbindelsene mellom Norge og Cuba, og for å fremme integreringen av Cuba i det internasjonale samfunn, er det ønskelig å opprette stedlig ambassade i Havanna. Utgiftene til etablering av ambassaden og driftsutgifter for 2001 er beregnet til 8,5 mill. kroner.

Det foreslås bevilget 8,5 mill. kroner.

Post 70 Bistand til Afrika, kan overføres

Det foreslås bevilget 35 mill. kroner.

Post 71 Bistand til Asia, kan overføres

Det foreslås bevilget 20 mill. kroner.

Post 72 Bistand til Mellom-Amerika, kan overføres

Det foreslås bevilget 3 mill. kroner.

Post 73 Bistand til Midtøsten, kan overføres

Urolighetene som startet 28. september 2000 representerer et alvorlig tilbakeslag for den økonomiske utviklingen og fred- og forsoningsbestrebelsene i Midtøsten. Humanitære behov som har oppstått i forbindelse med krisen har nødvendiggjort omfattende nødhjelpstiltak. Krisen vil få langvarige konsekvenser på den økonomiske utviklingen og dermed påvirke det videre bistandsengasjementet i Det palestinske området. Situasjonen i området er nå ytterligere tilspisset, og selv om det er kommet inn omfattende internasjonal bistand er behovet for hjelp fortsatt stort.

Det foreslås bevilget 20 mill. kroner.

Post 50 Fredskorpset

Bevilgningen til det nye Fredskorpset for 2001 utgjør 19 mill. kroner. Det har imidlertid vist seg å være langt større interesse enn forventet for å danne partnerskap og drive utveksling mellom norske organisasjoner og institusjoner og organisasjoner i sør enn det er bevilget midler til i budsjettet. Regjeringen ønsker å støtte og videreføre dette arbeidet.

Det foreslås bevilget 8 mill. kroner.

Post 70 Tilskudd til miljø- og naturressursforvaltning, kan overføres

Det foreslås å støtte regionale og nasjonale prosesser som et ledd i forberedelsene til toppmøtet om miljø og bærekraftig utvikling i 2002. I tillegg vil det være ønskelig å yte støtte til at utviklingslandene kan delta aktivt i globale miljøprosesser.

Det foreslås bevilget 20 mill. kroner.

Post 70 Tilskudd, kan overføres

Bevilgningen på denne reserveposten kan omdisponeres til nærmere angitte bistandstiltak i budsjetterminen. 16 180 000 kroner av forslagene om økning i denne proposisjonen foreslås finansiert ved tilsvarende reduksjon av bevilgningen på denne posten.

Bevilgningen på posten foreslås redusert med 16,18 mill. kroner.

Post 70 Tilskudd til FN-organisasjoner

Det er stort behov for å støtte opp om det multilaterale system med lett øremerkede midler på områder som er prioritert i norsk utviklingssamarbeid, jf. kap. 161, underpost 70.55 Tilskudd til multilaterale flergiverfond i St.prp. nr. 1 (2000-01). Det er bl.a. ønskelig å støtte tematiske fond der andre givere deltar.

Det foreslås bevilget 15 mill. kroner.

Post 70 Innskudd i finansinstitusjoner, kan overføres

I lys av reviderte behovsanslag kan innskuddet i Nordisk utviklingsfond for 2001 reduseres med 53 mill. kroner til 47 mill. kroner.

Bevilgningen på posten foreslås redusert med 53 mill. kroner.

Post 70 Tilskudd til menneskerettigheter, humanitær bistand og flyktningetiltak, kan overføres

Bevilgningsforslaget er knyttet til konfliktområder i Asia/Midtøsten (30 mill. kroner) og Afrika (20 mill. kroner). Situasjonen i Midtøsten og Indonesia, samt Øst og Vest-Timor er bekymringsfull. I Afrika er situasjonen for flyktninger og internt fordrevne i Guinea forverret. I tillegg er det store behov for nødhjelp og humanitær bistand i Sierra Leone.

Det foreslås bevilget 50 mill. kroner.

Post 70 Tilskudd til generelle tiltak for fred, forsoning og demokrati, kan overføres

Det er behov for midler til generelle fredsprosesser Norge er involvert i, bl.a. fredsprosessen i Colombia og Midtøsten. Samtidig krever medlemskapet i Sikkerhetsrådet økt oppmerksomhet om freds- og forsoningstiltak.

Det foreslås bevilget 25 mill. kroner.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Bevilgningsforslaget har sammenheng med endrede anslag for ODA-godkjente flyktningeutgifter i Norge under Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementets og Kommunal- og regionaldepartementets budsjett. De samlede ODA-godkjente utgiftene som dekkes over denne posten antas å bli netto 144,72 mill. kroner lavere enn forutsatt - de ODA-godkjente utgiftene til opphold i statlige mottak reduseres med 172 mill. kroner, mens utgiftene til språkopplæring økes med 27,3 mill. kroner.

Bevilgningen på posten foreslås redusert med 144,72 mill. kroner.

Post 70 Tilskudd til trossamfunn og livssynssamfunn, overslagsbevilgning

Anslaget for antall medlemmer i tros- og livssynssamfunn er redusert i forhold til forutsetningen i saldert budsjett. På denne bakgrunn foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 20,8 mill. kroner.

Post 75 Tilskudd til privateide skole- og kirkebygg

Søknader om tilskudd til privateide skole- og kirkebygg som er mottatt innen søknadsfristen må i henhold til gjeldende retningslinjer behandles i inneværende år. Videre skal tilskuddet først utbetales når det foreligger midlertidig brukstillatelse eller skjøte. Dette kan innebære at tilsagn som er gitt i 2001 først kommer til utbetaling i senere budsjetterminer.

Kirke,- utdannings- og forskningsdepartementet ber derfor om samtykke til å gi tilsagn for inntil 3 000 000 kroner utover gitt bevilgning på posten, jf. forslag til romertallsvedtak.

Post 63 Tilskudd skolefritidsordninger, kan overføres

Stortinget vedtok ved behandlingen av Kommuneøkonomiproposisjonen for 2001 at tilskuddet til skolefritidsordninger skulle innlemmes i rammetilskuddet fra skoleåret 2001/2002, jf. Innst. S. nr. 252 (1999-2000). Regjeringen foreslår at innlemming av tilskuddsordningen foreløpig utsettes, inntil det er nærmere vurdert hvilke konsekvenser dette kan få for foreldrebetalingen.

Post 67 Tilskudd til kommunale musikk- og kulturskoler

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet ber om samtykke til å gi tilsagn om tilskudd til kommunale musikk- og kulturskoler for 1. halvår 2002 (2. halvdel av skoleåret 2001-2002) etter de satsene som blir fastsatt 2. halvår 2001 (1. halvdel av skoleåret 2001-2002), jf. forslag til romertallsvedtak.

Post 60 Kompensasjon for investeringskostnader ved grunnskolereformen

Kommunene fikk i St.prp. nr. 1 (1998-99) en endelig frist til 31. desember 2000 for å erstatte midlertidige lokaler med permanente. Dersom de midlertidige lokalene ikke er erstattet med permanente lokaler på dette tidspunktet, vil kommunenes investeringsramme bli redusert tilsvarende den andelen av rammen som skulle dekke de investeringene som ikke er foretatt.

Nord-Aurdal kommune har inngått avtale om kjøp av lokalene til nåværende Fagernes videregående skole fra fylkeskommunen. Lokalene kan først overtas 1. september 2001. Etter dette må lokalene tilrettelegges for grunnskolevirksomhet. Denne løsningen anses å innebære en bedre disponering av kommunens ressurser enn andre alternativer til ferdigstillelse av permanente lokaler innen fristen. Det foreslås derfor å gi Nord-Aurdal kommune utsatt frist for ferdigstilling av permanente lokaler til 1. august 2002.

Oslo kommune har tidligere fått utvidet frist til 31. desember 2003 bl.a. som følge av kommunens størrelse og omfang av byggesaker, jf. St.prp. nr. 1 (1999-2000).

Post 72 (ny) Tilskudd til Lycée Francais René (Den franske skolen i Oslo) og Deutsche Schule Oslo - Max Tau (Den tyske skolen i Oslo)

Regjeringen ønsker å legge grunnlaget for et ytterligere styrket samarbeid med Tyskland og Frankrike samt å styrke det tyske og franske språks stilling i Norge, ved å støtte driften av den tyske og franske skolen i Norge. Dette vil man gjøre på en hensiktsmessig måte ved å bringe foreldrebetalingen ned til et rimelig nivå, samtidig som skolene får støtte fra henholdsvis den tyske og franske stat.

Norge har startet drøftinger med Tyskland og Frankrike om bilaterale avtaler om utdanningssamarbeid. En inngåelse av slike avtaler er en forutsetning for at det skal gis støtte til skolene. De bilaterale avtalene skal inneholde:

• Mulighet for lærlinger innen spesielle fagområder til å ta deler av sin læretid i Tyskland eller Frankrike,

• Tilskudd fra Norge til Lyceé Francais René Cassin (Den franske skolen i Oslo) og Deutsche Schule Oslo - Max Tau (Den tyske skolen i Oslo) på til sammen 5 mill. kroner per skoleår. Tilskuddet utbetales ved begynnelsen av hvert skoleår.

Det vil også bli vurdert en ordning for samarbeid om tjenestegjøring for embets- og tjenestemenn i de respektive lands administrasjoner.

En forutsetning for inngåelse av avtalene er at Lyceé Francais René Cassin og Deutsche Schule Oslo - Max Tau godkjennes av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet etter opplæringsloven § 2-12. Etter at godkjenning etter opplæringsloven § 2-12 er vurdert og lærlingenes mulighet for opplæring i de to land er skissert, vil avtalene bli forelagt Stortinget for samtykke.

På denne bakgrunn foreslås det at det bevilges 5 mill. kroner over kap. 229 post 72.

Post 01 Driftsutgifter, kan nyttes under post 60

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet tar sikte på å overføre Ørland meieriskole fra staten til Sør-Trøndelag fylkeskommune fra tidligst 1. august 2001. Anlegg, bygninger og utstyr som er benyttet i opplæringen ved Ørland meieriskole, eies av Tine Norske Meierier og omfattes ikke av overføringen.

Det legges opp til en avtale med Sør-Trøndelag fylkeskommune der staten i en periode fra overtakelsestidspunktet og i 3 år fremover stiller til disposisjon for fylkeskommunen et særskilt tilskudd, som dels går til driften av skolen og dels til kompetansehevende tiltak for personalet.

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet ber derfor om samtykke til å kunne overføre Ørland meieriskole til Sør-Trøndelag fylkeskommune fra tidligst 1. august 2001, jf. forslag til romertallsvedtak.

Tilskudd til den norsk-russiske videregående skolen i Moskva

I Budsjett-innst. S. nr. 12 (2000-2001) ber Stortinget om at Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet, i samarbeid med Akershus fylkeskommune, vurderer ulike løsninger som sikrer driften av den norsk-russiske videregående skolen i Moskva i fremtiden. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet er nå kommet til enighet med Akershus fylkeskommune, som medfører at det vil bli utbetalt tilskudd i januar 2002 for skoleåret 2001/2002. Budsjettmessige virkninger vil bli innarbeidet i statsbudsjettet for 2002.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under postene 60 og 70

Post 70 Tilskudd til IKT-tiltak, kan nyttes under post 21

Det vises til at post 21 har stikkordsfullmakten «kan nyttes under postene 60 og 70», mens post 70 har stikkordsfullmakten «kan nyttes under post 21». Med tanke på realistisk budsjettering foreslås det derfor å øke bevilgningen på kap. 249 post 70 med 23 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon på kap. 249 post 21.

Post 70 Tilskudd til andre folkehøgskoler, kan nyttes under post 60

Igangsetting av Østerdal folkehøgskole er utsatt fra 1. august 2001 til 1. august 2002. Dette medfører et mindrebehov i 2001 på 1,9 mill. kroner. Den samiske folkehøgskole og Fredheim folkehøgskole nedlegges fra og med 2001. Dette medfører et mindrebehov i 2001 på 3,4 mill. kroner. På denne bakgrunn foreslås det at bevilgningen på posten reduseres med 5,3 mill. kroner.

Post 60 Tilskudd til norskopplæring for innvandrere

Basert på rapporter fra utdanningskontorene om forventet tilskuddsutbetaling i 2001 anslås bevilgningsbehovet til om lag 597 mill. kroner. Videre er det et etterslep fra 2000 på om lag 54,9 mill. kroner. Totalt bevilgningsbehov på posten anslås dermed til om lag 652 mill. kroner. På denne bakgrunn foreslås det at posten økes med 247 mill. kroner.

I tillegg er det bevilget 26,1 mill. kroner til formålet over Kommunal- og regionaldepartementets budsjett i forbindelse med forsøk med rammefinansiering i 20 kommuner. Forsøkskommunene inngår ikke i ovennevnte prognoser for bevilgningsbehov. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet vil komme tilbake til eventuelle justeringer av bevilgningen knyttet til forsøkskommunene til høsten.

Post 62 Tilskudd til grunnskoleopplæring for innvandrere 16-20 år

Basert på rapporter fra utdanningskontorene om forventet tilskuddsutbetaling i 2001 anslås bevilgningsbehovet til 89,7 mill. kroner. I tillegg er det etterslep fra 2000 på om lag 5,2 mill. kroner. Totalt bevilgningsbehov på posten anslås til om lag 95 mill. kroner. På denne bakgrunn foreslås det at posten økes med 36 mill. kroner.

Post 50 Statstilskudd

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet, Sosial- og helsedepartementet, Utenriksdepartementet og Universitetet i Oslo vil i 2001 bidra med til sammen 4,5 mill. kroner til en permanent finansiering av Senter for medisinske studier i Moskva. SHD og UD bidrar med 1,5 mill. kroner hver, mens 1 mill. kroner finansieres over kap. 281 post 01. I tillegg dekkes 0,5 mill. kroner til prosjektet innenfor rammene til Universitetet i Oslo på kap. 260 post 50. Det foreslås på denne bakgrunn at bevilgningen på kap. 260 post 50 økes med 4 mill. kroner, mot en reduksjon på 1,5 mill. kroner hver på Utenriksdepartementets budsjett (kap. 197 post 70) og Sosial- og helsedepartementets budsjett (diverse kapitler), samt en reduksjon på 1 mill. kroner på kap. 281 post 01.

Post 50 Statstilskudd

Det vises til Budsjett-innst. S. nr. 12 (2000-2001) der komiteen understreker betydningen av raskest mulig oppstart av arbeidet med nytt studentsenter i Bergen. Komiteen oppfordret departementet til å komme tilbake til Stortinget med en kostnadsramme for prosjektet og en vurdering om hvordan saken skal løses i Revidert nasjonalbudsjett for 2001.

Statsbygg har satt i gang en prosjektkonkurranse for byggeprosjektet Studentsenteret i Bergen, og forventer at resultatet fra konkurransen vil foreligge i september 2001. Forprosjekt vil foreligge i løpet av 2002.

Post 50 Statstilskudd

Det foreslås å benytte 10 mill. kroner til oppstart av Restprosjektene ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet innenfor eksisterende ramme på kap. 262 post 50, jf. forslag til vedtak. Godkjent kostnadsramme per april 1997 er 92,2 mill. kroner. Prognostisert kostnadsramme ved ferdigstillelse av prosjektet er beregnet til 112 mill. kroner basert på 50 pst. sikkerhet. Det legges opp til at prosjektet delfinansieres innenfor NTNUs budsjettramme og ved salg av eiendom, jf. forslag til vedtak.

NTNU har bekreftet at institusjonen vil påta seg delfinansiering av prosjektet.

Post 01 Driftsutgifter

Post 77 Falstadsenteret (Ny)

Senter for medisinske studier i Moskva

I forbindelse med permanent finansiering av Senter for medisinske studier i Moskva foreslås det at bevilgningen på kap. 281 post 01 reduseres med 1 mill. kroner mot tilsvarende økning på kap. 260 post 50, jf. omtale under kap. 260 post 50.

Falstadsenteret

Det vises til Budsjett-innst. S. nr. 12 (2000-2001) der Stortinget vedtok en bevilgning på 2 mill. kroner på kap. 281 post 01 til Falstadsenteret. Midlene ble bevilget på kap. 281 post 01. Det foreslås at det til formålet opprettes en ny post 77 Falstadsenteret. I den forbindelse foreslås det at kap. 281 post 77 økes med 2 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon av kap. 281 post 01.

Post 30 Fellesmidler

Posten foreslås redusert med 2 mill. kroner i forbindelse med delfinansiering av prosjekteringsbevilgningen angående Høgskolen i Østfold.

Ny kostnadsramme for Breivika VI ved Universitetet i Tromsø

I forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 67 (1998-99), jf. Innst. S. nr. 236 (1998-99) ble det vedtatt å igangsette bygging av nytt teorifagbygg ved Universitetet i Tromsø, Breivika IV. I den forbindelse ble det orientert om at det vil bli forelagt en revidert kostnadsramme for Stortinget etter at prosjektets omfang og kostnader er gjennomgått på nytt.

Gjennomgangen av prosjektet er nå foretatt. Basert på denne gjennomgangen er prognostisert kostnadsramme beregnet til 812,5 mill. kroner. På denne bakgrunn foreslås det at kostnadsrammen for Breivika VI ved Universitetet i Tromsø utvides med 153,5 mill. kroner. Utvidelsen forventes ikke å få bevilgningsmessige konsekvenser i budsjettet for 2001.

Det vises til omtale under kap. 1580 post 31 på Arbeids- og administrasjonsdepartementets område.

Nettobudsjettering ved statlige og vitenskapelige høgskoler

Det vises til St.meld. nr. 27 (2000-2001) Gjør din plikt - krev din rett, der regjeringen ønsker å gi statlige høgskoler og vitenskapelige høgskoler økt frihet ved å gjøre om høgskolene til nettobudsjetterte institusjoner når forholdene er lagt til rette for dette. Omlegging til nettobudsjettering krever betydelig ressursinnsats både ved den enkelte institusjon og i Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet. Det vurderes derfor slik at omlegging til nettobudsjettering fra 1. januar 2002 begrenses til 5-8 institusjoner. For å gjennomføre omlegging til nettobudsjettering for ytterligere institusjoner, vil Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet opprette en innføringsorganisasjon. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet vil komme tilbake til hvilke institusjoner som eventuelt foreslås lagt om til nettobudsjetterte institusjoner og opprettelse av en innføringsorganisasjon i St.prp. nr. 1 (2001-2002).

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet ber på denne bakgrunn om samtykke til at det innføres nettobudsjettering ved statlige høgskoler og vitenskapelige høgskoler så snart det lar seg praktisk gjennomføre, tidligst fra 1. januar 2002, jf. forslag til romertallsvedtak.

Merinntektsfullmakter

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet ber om samtykke til å overskride bevilgningen på post 01 Driftsutgifter under kap. 268, 269, 273, 278 og 279 mot tilsvarende merinntekt på post 11 Kursavgift ved voksenopplæringstiltak under henholdsvis kap. 3268, 3269, 3273, 3278 og 3279, jf. forslag til romertallsvedtak.

Pilestredet Park, Høgskolen i Oslo

Det vises til St.meld. nr. 18 (2000-2001) Salg av eiendommer og fremtidige statlige investeringer i Pilestredet Park, jf. Innst. S. Nr. 143 (2000-2001).

Statsbygg har utredet innplassering av deler av Høgskolen i Oslo i Pilestredet Park etter utflytting av Rikshospitalet. Tre av høgskolens avdelinger med om lag 3 200 studenter er planlagt samlokalisert. Det gjelder Avdeling for sykepleierutdanning, Avdeling for estetiske fag og Avdeling for økonomi-, kommunal- og sosialfag.

Det vises for øvrig til omtale av Pilestredet Park under kap. 2445 post 32 under Arbeids- og administrasjonsdepartementets område.

Post 72 Internasjonale grunnforskningsorganisasjoner

Posten dekker Norges kontingent til ulike internasjonale grunnforskningsorganisasjoner. Budsjettene til disse organisasjonene blir endelig vedtatt etter at statsbudsjettet er lagt fram om høsten. Medlemskontingentene til de internasjonale forskningsorganisasjonene vil variere som følge av endringer i valutakursene, og som følge av at kontingentene fastsettes ut fra medlemslandenes bruttonasjonalprodukt. Det ligger an til et merbehov på posten på vel 8,3 mill. kroner. Merbehovet skyldes at den norske kronen har blitt svekket i forhold til internasjonal valuta siden beregningstidspunktet for saldert budsjett 2001. På bakgrunn av dette foreslås det å øke bevilgningen på posten med 8 342 000 kroner.

Post 79 Til disposisjon for departementet

I forståelse med Oslo kirkelige fellesråd og Oslo kommune om behovet for å gjennomføre oppussingsarbeider ved Oslo domkirke i anledning HKH Kronprins Haakons vielse, er det ved kgl. res. 9. mars 2001 gitt samtykke til å overskride kap. 294 post 79 med 3 mill. kroner som statens bidrag til oppussingsarbeidene. Det er forutsatt at det av kommunale midler avsettes et tilsvarende beløp til oppussingsarbeidene. Saken ble av tidshensyn behandlet som overskridelsessak.

Post 01 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 294 post 71

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet ber om samtykke til å overskride bevilgningen under kap. 295 post 01 Driftsutgifter mot tilsvarende merinntekter under kap. 3295 post 04 Husleieinnbetalinger mv., jf. forslag til romertallsvedtak.

Post 70 Utdanningsstipend, post 71 Andre stipend

Forsøksordningen med støtte fra Lånekassen til elever i videregående opplæring som tar ett år i utlandet som en del av det treårige løpet ble evaluert høsten 1999. Evalueringen var positiv. I St. meld. nr 27 (2000-2001) Gjør din plikt - Krev din rett framgår det at Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet vil komme tilbake med en vurdering av støtteordningen for elever i rettighetsbasert videregående opplæring. En del av dette arbeidet vil være å vurdere muligheten for å gi støtte fra Lånekassen til elever i slike opplegg som dette.

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet har i 2000 godkjent en ny søknad om å bli innlemmet i støtteordningen. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet mener at det ikke kan godkjennes ytterligere nye opplegg i denne prøveordningen før Stortinget har fått seg forelagt spørsmålet i sammenheng med ny støtteordning for videregående opplæring.

Post 72 Rentestøtte, overslagsbevilgning

Det foreslås å redusere bevilgingen på posten med 94 mill. kroner. Reduksjonen skyldes i hovedsak endrede renteforutsetninger.

Post 04 Refusjon av ODA-godkjente utgifter

I beregningen av bevilgningsbehovet på kap. 221 post 65 er det lagt til grunn at kostnadene til opplæring av barn i asylmottak er på om lag 90 mill. kroner. Av dette er det beregnet at 48,6 mill. kroner er ODA-godkjente utgifter, det vil si utgifter som kan innrapporteres til OECD/DAC som offisiell utviklingshjelp. Saldert budsjett på kap. 3221 post 04 er 24,4 mill. kroner. På denne bakgrunn foreslås det at bevilgningen på posten økes med 24,2 mill. kroner.

Post 04 Refusjon av ODA-godkjente utgifter

Det anslås at tilskudd for 2001 til opplæring i asylmottak over kap. 254 post 60 utgjør 111,5 mill. kroner. Av dette er det beregnet at 60,2 mill. kroner er ODA-godkjente utgifter, det vil si utgifter som kan innrapporteres til OECD/DAC som offisiell utviklingshjelp. Saldert budsjett på kap. 3254 post 04 er 57,1 mill. kroner. På denne bakgrunn foreslås det at bevilgningen på posten økes med 3,1 mill. kroner.

Post 02 Salgsinntekter

Det er inngått en avtale om overføring av virksomheten ved Avdeling for sikkerhetsopplæring ved Høgskolen Stord/Haugesund til ResQ AS, med virkning fra 1. juni 2001. Statsbygg har samtidig avhendet anlegget der virksomheten har vært drevet til det samme selskapet. Selskapet har i avtalen forpliktet seg til å drive virksomheten videre. For øvrig vises det til omtale i St.prp. nr. 1 (2000-01) og St.prp. nr. 15 (2000-2001). Inntektene fra salget vil bli ført på kap. 3274 post 02 Salgsinntekter.

I tilknytning til driften av Avdeling for sikkerhetsopplæring har Høgskolen Stord/Haugesund opparbeidet et underskudd på interimskonto for oppdrag og eksterne prosjekt. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet vil behandle dette som egen sak, og eventuelt komme tilbake til Stortinget i denne forbindelse.

Post 80 Renter

Det foreslås å redusere bevilgningen på posten med 193 mill. kroner. Reduksjonen skyldes i hovedsak endrede renteforutsetninger.

Post 01 Rettsgebyr

I Ot.prp. nr. 27 (2000-2001) foreslås det å endre panteloven, slik at pant i driftstilbehør kan få rettsvern ved registrering i Løsøreregisteret. Dette kan medføre mindre behov for pant i fast eiendom. Det foreslås derfor å redusere bevilgningen på kap. 3410, post 01 med 3,93 mill. kroner.

Post 01 Driftsutgifter

Kriminalomsorgen har gjennom flere år rettet mye oppmerksomhet mot best mulig utnyttelse av tildelte ressurser. Sentrale virkemidler har vært streng utgiftskontroll, midlertidig stengning av avdelinger i perioder med lite tilgang av nye dommere, fleksibel bruk av tjenestemenn og streng vurdering av hvilke fravær som skal dekkes opp med vikarbruk. Dette ble det senest redegjort for i St.prp. nr. 1 (2000-2001). I den senere tid har presset på kriminalomsorgen økt. Straffevolumet og bruk av varetekt har økt, og sammen med midlertidig stengninger av Oslo fengsel og Stavanger fengsel har dette ført til soningskø.

Justisdepartementet er opptatt av at hele straffesakskjeden skal fungere optimalt. For å redusere soningskøen er det nødvendig å utnytte all tilgjengelig fengselskapasitet effektivt, og å unngå midlertidige stengninger slik man hittil har lagt til grunn i budsjettet. I lys av utviklingen innenfor kriminalomsorgen foreslås det derfor å øke bevilgningen under kap. 430, post 01 med 20 mill. kroner.

Lønnskompensasjon

I forbindelse med lønnsoppgjøret i 2000 ble bevilgningen under kap. 430, post 01 ved en inkurie underkompensert. Som følge av dette foreslås det å øke bevilgningen under kap. 430, post 01 med 1,7 mill. kr, mot en tilsvarende reduksjon i bevilgningen under kap. 400 Justisdepartementet, post 01, jf. også omtale under kap. 400, post 01.

Samlet foreslås det å øke bevilgningen under kap. 430, post 01 med 21,7 mill. kroner.

Post 01 Driftsutgifter

Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 0,588 mill. kroner, jf. omtale under kap. 466, post 01.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Posten dekker politiets sideutgifter i forbindelse med etatens asyl- og utlendingsforvaltning, dvs i hovedsak utgifter til tolk, legetjenester, og til uttransporteringskostnader i asylsaker og andre utlendingssaker.

Fra 1. januar 2001 har Oslo politidistrikt fått formelt ansvar for koordinering av hele politi- og lensmannsetatens arbeid med asyl- og utlendingssaker. Det er derfor verken nødvendig eller ønskelig å opprettholde egen post 21 for Oslo, da Oslo håndterer dette området på vegne av alle politidistriktene. Kap.440, post 21 økes derfor med 16,606 mill kr, mot tilsvarende reduksjon av kap. 441, post 21. Totalrammen på området blir ikke endret.

Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 0,718 mill. kroner, jf. omtale under kap. 466, post 01.

Samlet foreslås det å øke bevilgningen under kap. 440 post 21 med 17,3 mill. kroner.

Post 01 Driftsutgifter

Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 0,412 mill. kroner, jf. omtale under kap. 466, post 01.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Posten avvikles, og bevilgningen på 16,606 mill. kroner overføres til kap. 440, post 21.

Det vises til omtalen under kap. 440, post 21.

Post 01 Driftsutgifter og 03 Diverse inntekter

Sivilforsvaret har kurs og utleievirksomhet i sine skoler og leirer. Nivået på denne inntektsbringende virksomheten så langt i 2001, er høyere enn ventet. Ut fra regnskapstall og estimat for aktivitetene resten av året vil det bli en merinntekt under kap. 3451 og en tilsvarende merutgift under kap. 451.

bakgrunn av ovennevnte foreslås det å øke bevilgningen under både kap. 451, post 01 og kap. 3451, post 03 med 6 mill. kroner.

Post 01 Driftsutgifter, kan overføres

Det er samlet bevilget 30 mill. kroner under posten, derav 15 mill. kroner til dekning av granskningskommisjonens utgifter etter MS Sleipners forlis, jf. St.prp. nr. 32 (1999-2000), og 15 mill. kroner til dekning av granskningskommisjonens utgifter etter togulykkene på Rørosbanen (Åsta) og Lillestrøm stasjon, jf. St.prp. nr. 61 (1999-2000). Bevilgningen dekker godtgjørelser til medlemmene i de to ulykkeskommisjonene, driftsutgifter og utgifter knyttet til kommisjonenes undersøkelser, herunder hevingen av MS Sleipner, arbeid med tekniske undersøkelser, innhenting av sakkyndige uttalelser, vitneavhør, reiseutgifter, mv. Behovet for midler varierer fra ulykke til ulykke, og det har derfor vært usikkerhet knyttet til kostnadsanslagene, jf. St.prp. nr. 32 (1999-2000) og St.prp. nr. 61 (1999-2000).

Granskingskommisjonenes arbeid er nå avsluttet. Det viser seg at utgiftene forbundet med arbeidet har blitt høyere enn tidligere anslått. Dette skyldes bl.a. merutgifter i forbindelse med heving og oppbevaring av vraket av MS Sleipner, og oppdrag SINTEF har utført for Åsta/Lillestrøm-kommisjonen. Justisdepartementet fremmet derfor kgl.res av 26.02.01 om fullmakt til å overskride bevilgningen på kap. 461 Særskilte ulykkeskommisjoner.

På bakgrunn av ovennevnte foreslås det å øke bevilgningen under kap. 461, post 01 med 7,5 mill. kroner. Det er usikkert om det vil være behov for hele tilleggsbevilgningen.

Post 01 Driftsutgifter

Som en del av budsjettforliket for 2001 mellom Arbeiderpartiet og sentrumspartiene ble det vedtatt å øke bevilgningen under kap. 466, post 01 med 31 mill. kroner til dekning av merutgiftene ved å heve advokatsalærsatsen i henhold til tidligere fastsatt opptrappingsplan, jf. Budsjett-innst. S. nr. 4 (2000-2001). Samtidig ble det vedtatt at Justisdepartementet i samråd med Kommunal- og regionaldepartementet senest i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2001 skulle komme tilbake med en fordeling av de 31 mill. kroner på berørte kapitler og poster.

På denne bakgrunn foreslås det å redusere bevilgningen under kap. 466, post 01 med 16,802 mill. kroner. Samtidig foreslås det å øke bevilgningen under kap. 440 Politi- og lensmannsetaten, post 01 med 0,588 mill. kroner og post 21 med 0,718 mill. kroner, kap. 441 Oslo politidistrikt, post 01 med 0,412 mill. kroner, kap. 470 Fri rettshjelp, post 01 med 0,177 mill. kroner, post 70 med 8,184 mill. kroner og post 71 med 5,279 mill. kroner, og Kommunal- og regionaldepartementets kap. 520 Utlendingsdirektoratet, post 01 med 1,203 mill. kroner og kap. 524 Utlendingsnemnd, post 21 Spesielle driftsutgifter med 0,241 mill. kroner, jf. omtale under de nevnte kapitler og poster.

Post 01 Driftsutgifter

Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 0,177 mill. kroner, jf. omtale under kap. 466, post 01.

Post 70 Fri sakførsel

Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 8,184 mill. kroner, jf. omtale under kap. 466, post 01.

Post 71 Fritt rettsråd

Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 5,279 mill. kroner, jf. omtale under kap. 466, post 01.

Post 71 Erstatningsansvar med mer, overslagsbevilgning

Ekstraordinær kompensasjon til etterlatte etter Austbø-tragedien

Den 11. mars 1998 ble lensmann Sigurd Wang og lensmannsførstebetjent Trond Kristian Kirkeby brutalt drept i forbindelse med en politiaksjon i Austbø i Nordland.

De etterlatte etter tjenestemennene har i forbindelse med straffesaken mot gjerningsmannen fremmet krav om erstatning for det økonomiske tapet de har og vil få som følge av tap av forsørger. Alstahaug herredsrett tilkjente samboeren til Trond Kristian Kirkeby en tilleggserstatning på kr 784 690 etter at allerede utbetalt erstatning fra Statens Pensjonskasse var trukket fra. Enken etter Sigurd Wang påanket herredsrettens erstatningsutmåling, og partene ble i rettsforlik enige om en tilleggserstatning på kr 590 000. Dette innebærer at det gjennom den rettslige behandling er dokumentert og fastslått at de to enkenes faktiske økonomiske tap langt overskrider det som staten har utbetalt. Domfelte har i overskuelig fremtid ingen økonomisk evne til å dekke disse kravene, bl.a. fordi han er dømt til lovens strengeste straff for drapene.

Det er alminnelig godtatt at politiet løper en viss risiko i utøvelsen av sin tjeneste. Men når polititjenestemenn blir beordret til å avvæpne eller uskadeliggjøre farlige bevæpnede personer, oppstår en særskilt risiko som kan sies å skille seg fra risikoen knyttet til alminnelig politiarbeid. I nærværende sak ble polititjenestemennene drept i forbindelse med at gjerningsmannen tilkalte politiet i den hensikt å ta livet av dem. Dette var mulig nettopp fordi det er politiets pliktmessige oppgave å rykke ut i slike tilfeller, for derved å beskytte øvrige personer.

Gjeldende erstatningsutbetalinger for polititjenestemenn er lik den som gjelder for øvrige statsansatte og uavhengig av den risiko de kan bli utsatt for under utøvelsen av tjenesten. Norsk personell i FN- eller NATO-tjeneste som er utplassert i risikosoner har gjennom særskilte forsikringer krav på høyere utbetalinger ved yrkesskader pga den særskilte risiko de utsettes for. Det er regjeringens syn at situasjonen i Austbø er fullt ut sammenlignbar med det som begrunner høyere erstatningsutbetalinger for FN-tjenestemenn. Så lenge man ikke har tilsvarende forsikringsordninger innenlands, anser regjeringen det ikke er urimelig å betrakte staten som selvassurandør i et slikt tilfelle.

De etterlatte har fra fylkesmannen så langt fått dekket sitt krav om oppreisning gjennom voldsoffererstatningsordningen. Denne ordningen ga på det tidspunktet skaden skjedde ikke mulighet for å dekke de etterlattes øvrige erstatningskrav mot skadevolderen. Etter en nylig endring i voldsoffererstatningsloven vil skadelidte i fremtiden kunne få utbetalt opp til kr 1 000 000 pr. skadetilfelle, noe som ville dekket tapene i Austbø-saken. Regjeringen ser dette som et ytterligere argument for at de etterlatte ikke skal lide økonomisk som følge av denne overlagte drapshandlingen. Gitt de spesielle omstendighetene, anser regjeringen farene for presedensvirkninger som svært små, i og med at nye regler etter skadetidspunktet ville gitt de to enkene full dekning for økonomisk tap.

Til dekning av de tap de etterlatte er påført som følge av drapene og at gjerningsmannen ikke vil kunne gjøre opp for seg, vil regjeringen utbetale en tilleggskompensasjon på til sammen kr 1 330 000, med hhv. kr 760 000 til enken etter lensmannsførstebetjent Kirkeby og kr 570 000 til enken etter lensmann Wang. Utgiften dekkes innen gitt budsjettramme, over statsbudsjettets kapittel 0471 Statens erstatningsansvar, post 71 Erstatningsansvar m.m.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Justisdepartementet har i 2001 fullmakt til å gi nye betingede tilsagn om tilskudd for videre bobehandling for 6,1 mill. kroner under ordningen med utgifter til bobehandling, men slik at totalrammen for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger 25 mill. kr, jf. Budsjett-innst. S. nr. 4 (2000-2001).

Nye beregninger tilsier at fullmakten på 6,1 mill. kroner ikke vil være tilstrekkelig i 2001. Det foreslås derfor å utvide tilsagnsfullmakten fra 6,1 mill. kroner til 7 mill. kroner. Dette vil ikke påvirke bevilgningsbehovet under kap. 475, post 21, eller totalrammen for nye tilsagn og gammelt ansvar på 25 mill. kroner.

På bakgrunn av ovennevnte foreslås det at Justisdepartementet i 2001 kan gi nye betingede tilsagn om tilskudd for videre bobehandling for 7 mill. kroner under ordningen med utgifter til bobehandling, men slik at totalrammen for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger 25 mill. kr, jf. forslag til romertallsvedtak.

Nytt Østfoldfengsel

Prosjekteringen av nytt fengsel i Østfold pågår og er i henhold til framdriftsplanen. Justisdepartementet vil stille midler til disposisjon for Statsbygg slik at de planlagte aktivitetene knyttet til konsekvensutredningen og prosjektkonkurransen kan starte. Justisdepartementet vil komme tilbake til prosjektet i St.prp. nr. 1 (2001-2002).

Post 22 KOSTRA - rapporteringssystem for kommunene og fylkeskommunene

Bevilgningen dekker utgifter til KOSTRA-prosjektet. Deler av bevilgningen skal dekke utgifter til konsulentoppdrag, prosjekter m.v. hvor det kan være vanskelig å anslå framdriften, og dermed når utgiften forfaller til betaling. Det foreslås derfor at posten får stikkordet «kan overføres», jf. forslag til vedtak.

Post 1 Driftsutgifter

Det er betydelig usikkerhet knyttet til hvor store driftsutgiftene blir ved avviklingen av stortings- og sametingsvalget. Dette skyldes hovedsakelig usikkerhet omkring hvor mye forhåndsstemmegivningen innenriks (poststemmegivningen) vil koste. Det har vist seg at de ulike oppgavene knyttet til gjennomføringen av poststemmegivningen vil bli en god del dyrere enn det som ble lagt til grunn i statsbudsjettet. Det foreslås derfor en tilleggsbevilgning på 14,6 mill. kroner.

Post 1 Driftsutgifter

Utviklingen på utlendingsfeltet det siste året gjør det nødvendig å styrke Kommunal- og regionaldepartementet administrativt. Uten en slik styrking, vil det være vanskelig for Kommunal- og regionaldepartementet å møte de mange utfordringene på dette området på en tilfredsstillende måte.

Utlendingsdirektoratet er tilført nye oppgaver, og Utlendingsnemnda er en ny etat. Flere og større etater stiller større krav til departementet både når det gjelder utvikling av hensiktsmessige styrings- og rapporteringssystemer, den løpende styringsdialogen, samt analyser, evalueringer og rapporteringer. For å kunne ivareta ansvaret for at virksomhetene følger lover og forskrifter, regler og instrukser, og at det er etablert forsvarlige kontrollrutiner i de tilknyttede etatene, er det behov for å øke Kommunal- og regionaldepartementets kapasitet på etatsstyringssiden.

I tillegg er det bestemt at det skal foretas en ekstern gjennomgang av saksbehandling, økonomistyring og ressursbehov i Utlendingsdirektoratet, jf. ovenfor. Etter Kommunal- og regionaldepartementets vurdering er det nødvendig å bruke eksterne konsulenter for å sikre tilstrekkelig legitimitet for gjennomgangen.

Det er viktig at økt oppmerksomhet om asyl- og flyktningpolitikken ikke medfører en nedtrapping av innsatsen når det gjelder arbeidet mot rasisme og etnisk diskriminering. Snarere tilsier utviklingen også på dette området økt innsats fra departementets side. Blant annet er arbeidet med å utarbeide en ny handlingsplan mot rasisme og etnisk diskriminering startet opp, med sikte på at handlingsplanen kan legges frem våren 2002.

Klager på avslag på søknad om norsk statsborgerskap behandles fra 1. januar 2001 av Kommunal- og regionaldepartementet. 60 klagesaker ble overført fra Justisdepartementet, og totalt sett har departementet 80 saker til behandling pr. 1. mai inneværende år. Disse sakene er av varierende kompleksitet. Skal behandlingen av disse sakene kunne prioriteres høyere, må ressursinnsatsen på dette området økes. Kommunal- og regionaldepartementet skal også sluttføre arbeidet med en ny statsborgerskapslov, jf. NOU 2000:32.

Skal Kommunal- og regionaldepartementet kunne styrke arbeidet med etatsstyring, rasisme og diskriminering, og redusere restansene på klager om norsk statsborgerskap, må inneværende års budsjett styrkes med 3 mill. kroner, hvorav 1,5 mill. kroner knyttes til en gjennomgang av UDI og 1,5 mill. kroner til en styrking av den administrative kapasiteten i departementet.

På bakgrunn av ovennevnte fremmes det forslag om en styrking av bevilgningen på kap. 500, post 1 Driftsutgifter med 3 mill. kroner i 2001.

Post 1 Driftsutgifter

I saldert budsjett for 2001 er det bevilget 270,233 mill. kroner på kap. 520, post 1 Driftsutgifter for å dekke utgifter knyttet til drift av Utlendingsdirektoratet. Det er anslått et merbehov på direktoratets driftsbudsjett på 27 mill. kroner i budsjettet for 2001, se også omtale ovenfor.

Økt saksbehandlingskapasitet

I 2000 ble det gitt en tilleggsbevilgning på kap. 520, post 1 Driftsutgifter på 36,3 mill. kr, jf. St.prp. nr. 61 (1999-2000) og Innst. S. nr. 220 (1999-2000). Tilleggsbevilgningen ga rom for økt aktivitet i siste halvår 2000. Helårsvirkningen av denne tilleggsbevilgningen ble ikke videreført i budsjettet for 2001. Dette innebærer en reduksjon i bemanningen og aktivitetsnivået i direktoratet sammenlignet med siste halvår 2000. For å kunne opprettholde dagens bemanning og aktivitetsnivå i direktoratet er det behov for en tilleggsbevilgning tilsvarende 13 årsverk, dvs. 7,8 mill. kroner i 2001.

Utlendingsdirektoratet har imidlertid ikke klart å holde tritt med innkomne søknader etter utlendings- og statsborgerskapsloven med nåværende saksbehandlingskapasitet. Den negative utviklingen skyldes i all hovedsak at det i budsjettet for 2000 og 2001 er lagt til grunn for optimistiske anslag ved beregningen av ressursbehovet knyttet til asylsaker. Dette har hatt konsekvenser for produksjonen av vedtak både i asylsaker og for andre saker etter utlendings- og statsborgerskapsloven. I tillegg har prioritering av behandling av søknader etter utlendings- og statsborgerskapsloven gått på bekostning av innsatsen på andre områder, som f.eks. tilsyn i statlige mottak.

Som et ledd i arbeidet med å nedarbeide restansene som har bygget seg opp, redusere saksbehandlingstidene, bedre servicen og samtidig opprettholde direktoratets virksomhet på andre områder, er det derfor behov for en ytterligere styrking av saksbehandlingskapasiteten, utover en opprettholdelse av dagens bemanning. Det er anslått et merbehov i 2001 knyttet til økt saksbehandlingskapasitet, utover dagens bemanning, på totalt 17,5 mill. kroner.

Opptrapping av salærsatsen for advokater

Det er forskriftsfestet at godtgjørelse for kjøp av tolketjenester skal utgjøre 4/5 av den offentlige advokatsalærsatsen. Stortinget har vedtatt en opptrappingsplan for advokatsalærsatsen, jf. kap. 466 Advokatutgifter m.m. under Justisdepartementet. På bakgrunn av dette skal Utlendingsdirektoratet kompenseres med en rammeoverføring fra Justisdepartementets budsjett med 1,2 mill. kroner i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett, jf. Budsjett-innst. S. nr. 4 (2000-2001).

Eurodac

Med det elektroniske fingeravtrykkssystemet Eurodac på plass, vil samarbeidet om identitetsfastsettelse og avklaring av ansvaret i asylsaker bli utvidet til et større antall europeiske land og gå betydelig smidigere enn i dag. Eurodac vil derfor på noe sikt bidra til en mer effektiv håndtering og kortere saksbehandlingstid i en rekke saker, og legge bedre til rette for tilbakesendelse av asylsøkere til andre europeiske land, uten en realitetsbehandling i Norge.

Eurodac er en forutsetning for en effektiv utnyttelse av Dublinsamarbeidet. Eurodac er et viktig tiltak, etter at kontrollen på de indre Schengen-grenser falt bort ved tilslutning til Schengen-avtalen, for å sikre et forsvarlig kontrollnivå. En forutsetning for at Norge skulle komme med i det operative Schengen-samarbeidet sett fra EUs side, var at det var inngått avtale om kriterier og mekanismer for å fastslå hvilket land som har plikt til å behandle en asylsøknad. Stortinget har derfor besluttet at Norge skal slutte seg til Dublinkonvensjonen og Eurodac- samarbeidet. Eurodac-samarbeidet forventes operativt i 2001 eller 2002.

EU-landene har brukt flere år på å få felles regler om fingeravtrykk i utlendingssaker. At Eurodac ville komme formelt på plass i EU i 2001, var uklart inntil november 2000. Det var inntil det siste usikkert når EU ville vedta Eurodac, og hvorvidt eller på hvilken måte tilknytningsavtalen til Dublinkonvensjonen vil omfatte Eurodac. Fra norsk (og islandsk) side har vi derfor ikke før ved utgangen av 2000 kjent til EUs forventninger til norsk og islandsk bidrag til EUs budsjett. Av den grunn var det ikke mulig å ta disse utgiftene i betraktning ved utarbeidelse av inneværende års budsjett.

Det er nå avklart at merutgiftene til etablering og drift til EUs budsjett vil utgjøre 6 mill. kroner i 2001. I tillegg kommer utgifter til etablering og drift av systemet i Norge på 1,5 mill. kroner. Merutgiftene i 2001 dekkes med 4 mill. kroner innenfor Kommunal- og regionaldepartementets gjeldende budsjettramme og 3,5 mill. kroner innenfor Justisdepartementets gjeldende budsjettramme.

Datasystem for utlendings- og flyktningsaker

Det benyttes i dag to dataregistre ved behandling av saker etter utlendingsloven, Flyktningregistret og Fremmedkontrollregisteret. I budsjettet for 1999 ble det satt av totalt 25 mill. kroner til å utvikle et nytt Datasystem for utlendings- og flyktningsaker (DUF). Målsettingen med DUF er å lage et tidsmessig verktøy som sikrer effektivitet, datakvalitet, fleksibilitet og lavere driftskostnader enn dagens systemer. I følge planen skal det nye systemet tas delvis i bruk fra mai 2001 og være i full drift fra årsskiftet 2001/2002.

Det er nå avklart at Politiets Datatjeneste (PD) vil ha ansvaret for driften av DUF. Etter Norges inntreden i Schengensamarbeidet 25. mars 2001 fremstår PD som eneste alternativ, siden Schengen setter krav til at en statlig instans må drifte system som skal håndtere data for Schengen-informasjonssystem ( SIS). Valget av PD som driftsoperatør innebærer merutgifter i inneværende år knyttet til etablering av nødvendig infrastruktur for fremtidig drift, herunder lisenser og maskinvare. Samtidig forventes det at valget av PD som driftsoperatør vil innebære en betydelig reduksjon i driftsutgiftene de nærmeste årene i forhold til tidligere beregninger. Merutgiftene i 2001 på om lag 3 mill. kroner dekkes over Utlendingsdirektoratet driftsbudsjett.

Bosettingsordningen

Kommunenes Sentralforbund skal ha en viktig rolle i den nye ordningen for bosetting av flyktninger i kommunene, spesielt gjennom møter med kommuner i pressområder før anmodningen om bosetting behandles politisk i kommunene. Disse møtene skal stimulere til økt interkommunalt samarbeid om bosettingen, slik at kommunene samlet bidrar med det antall plasser det er behov for. Videre skal Kommunenes Sentralforbund ha en sentral rolle i fordelingen av antall flyktninger som skal bosettes både på fylkesnivå og kommunenivå, og bosetting vil være et tema på Kommunenes Sentralforbunds høstkonferanser.

Totalt merbehov

På bakgrunn av ovenstående legges det til grunn et merbehov på kap. 520, post 1 Driftsutgifter i 2001 på til sammen 27 mill. kroner knyttet til å opprettholde dagens aktivitetsnivå og øke kapasiteten, samt opptrappingen av advokatsalærsatsen.

På bakgrunn av ovennevnte fremmes forslag om en tilleggsbevilgning på kap. 520, post 1 Driftsutgifter på 27 mill. kroner i 2001. Deler av tilleggsbevilgningen må videreføres i 2002.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, statlige mottak

Bevilgningen på posten skal dekke utgifter knyttet til drift av statlige mottak for asylsøkere og flyktninger, ytelser til asylsøkere og flyktninger mens de oppholder seg i mottak, vertskommunal kompensasjon, flyttinger mellom mottak og i forbindelse med bosetting i kommuner, samt direktebosetting av asylsøkere av helsemessige og/eller sosiale grunner. I tillegg dekkes utgifter til reise og kost for asylsøkere og saksbehandlere i forbindelse med intervju, over denne posten.

Bevilgningen på posten vil avhenge av gjennomsnittlig belegg og gjennomsnittlig kapasitet i mottakene. I tillegg til antall asylankomster ligger faktorer som kapasitetsutnyttelse, saksbehandlingstid, innvilgelsesprosent, bosettingstakt og tid før effektuering av avslag på asylsøknader til grunn for beregning av gjennomsnittlig belegg. I en normalsituasjon med relativt stabilt belegg, er det en forutsetning at 90 pst. av de faste plassene skal være belagt. I perioder hvor belegget reduseres raskt, vil mange mottak måtte legges ned i løpet av kort tid. Det kan derfor aksepteres noe lavere kapasitetsutnyttelse i nedbyggingsperioder.

Basert på en antagelse om at det ville være et gjennomsnittlig belegg i mottakene på ca. 11 600 personer, og at det ville være behov for totalt 13 700 plasser, hvorav 500 beredskapsplasser, ble det bevilget 1 191 mill. kroner på kap. 521, post 21 Spesielle driftsutgifter, statlige mottak i 2001.

Utviklingen i siste halvdel av 2000 og første kvartal 2001 tilsier imidlertid at mottakskapasiteten kan reduseres noe raskere enn det som ble lagt til grunn da budsjettet for 2001 ble utarbeidet sommeren/høsten 2000. Blant annet var det om lag 2 000 færre personer i mottak ved årsskiftet 2000/2001 enn tidligere forutsatt. I tillegg forventes det nå en liten økning i bosettingstakten, som følge av økning av satsene for integreringstilskuddet i 2001, og fortsatt høy prioritering av bosettingsarbeidet i Utlendingsdirektoratet. Det legges derfor til grunn et gjennomsnittlig belegg i statlige mottak på om lag 9 000 personer i 2001. Gitt målet om 90 pst. kapasitetsutnyttelse innebærer dette et kapasitetsbehov på 10 850 plasser. Det er da lagt til grunn en viss overkapasitet av transittplasser, samt 500 betalte beredskapsplasser.

Som følge av dette foreslås det at bevilgningen på kap. 520, post 21 Spesielle driftsutgifter, statlige mottak reduseres med 262 mill. kroner i 2001.

Post 4 Diverse inntekter

Visse innenlandske utgifter knyttet til mottak av asylsøkere og flyktninger kan i henhold til OECD/DACs statistikkdirektiver godkjennes som offisiell utviklingshjelp. De innrapporterte utgiftene knyttet til statlige mottak blir av budsjettekniske grunner inntektsført på kap. 3520, post 4 Diverse inntekter. Dette gjelder utgifter knyttet til asylsøkere og flyktninger som kommer fra såkalte ODA-land, og som har vært i landet i mindre enn ett år.

For beregning av den maksimale andelen av utgiftene til flyktningformål innenlands, som kan innrapporteres som bistandsmidler i 2001, er det tidligere lagt til grunn at 95 pst. av beboerne i mottak kommer fra ODA-godkjente land, og at 75 pst. av beboerne i mottak har vært mindre enn ett år i mottak. På bakgrunn av statistikk for 2000 legges det nå til grunn at 90 pst. av beboerne i mottak kommer fra ODA-land og at 60 pst. av dem har oppholdt seg i mottak i mindre enn ett år. Det understrekes at disse prognosene er heftet med stor usikkerhet.

Som følge av endringen av forutsetningene med hensyn til antall personer i mottak fra ODA-land, som har oppholdt seg i mottak i mindre enn ett år, samt forslaget om å redusere bevilgningen knyttet til drift av statlige mottak, jf. kap. 520, post 21 Spesielle driftsutgifter, statlige mottak, har Norge maksimalt anledning til å innrapportere 502,1 mill. kroner som ODA-midler i 2001. Dette er 172,1 mill. kroner lavere enn innrapporteringen som er lagt til grunn i vedtatt budsjett.

På bakgrunn av ovennevnte foreslås det at bevilgningen på kap. 3520, post 4 Diverse inntekter reduseres med 172,1 mill. kroner.

Post 60 Integreringstilskudd, kan overføres

I saldert budsjett for 2001 er det bevilget 2 016,986 mill. kroner på kap.521, post 60 Integreringstilskudd. Bevilgningen var bl.a. basert på at det ville bli bosatt 7 800 flyktninger i kommunene i inneværende år.

I saldert budsjett for 2001 ble det i tråd med kravet fra kommunesektoren vedtatt å heve integreringstilskuddssatsen fra kr 300 000 til kr 365 000 per flyktning. I tillegg vil arbeidet med bosetting fortsatt bli høyt prioritert i 2001. Det forventes derfor noe økning i bosettingstakten, og det legges nå til grunn at totalt 8 300 flyktninger vil utløse utbetaling av integreringstilskudd i 2001.

Dette gir et økt bevilgningsbehov til utbetaling av integreringstilskudd til kommunene på 47,75 mill. kroner i forhold til saldert budsjett for 2001. Av dette er 42,5 mill. kroner knyttet til utbetaling av integreringstilskudd for år 1, mens 5,25 mill. kroner er knyttet til utbetaling av såkalt ekstratilskudd ved bosetting av eldre og funksjonshemmede flyktninger.

Det foreslås at bevilgningen på kap. 521, post 60 Integreringstilskudd økes med 47,75 mill. kroner i 2001.

Post 71 Kunnskapsutvikling

Bevilgningen på posten skal nyttes til kunnskapsutvikling, bl.a. for å sikre et godt kunnskapsgrunnlag for statens asyl-, innvandrings-, flyktning- og integreringspolitikk og bidra til nasjonal kunnskap om gode måter å utvikle et flerkulturelt samfunn på. Utbetalingstidspunktene til prosjektene på denne posten er helt avhengig av fremdriften i prosjektene. Oppstart av prosjektene korresponderer sjelden med budsjettårets begynnelse. Det skyldes bl.a. at prosjektene ofte har lang planleggingshorisont og at en er avhengig av tredjeparter som andre departementer, forskningsinstitusjoner og kommuner. I tillegg er prosjektene som regel av mer enn ett års varighet. Videre ligger det i prosjektarbeidets natur ofte naturlige tidsforskyvninger som det er vanskelig å forutsi. Det foreslås derfor at posten får stikkordet «kan overføres», jf. forslag til vedtak.

Post 73 Tilskudd til innvandrerorganisasjoner og annen frivillig virksomhet

Tilskudd til innvandrerorganisasjoner og annen frivillig virksomhet fordeles på tilskudd til landsdekkende organisasjoner på innvandrerfeltet, driftstilskudd til lokale innvandrerorganisasjoner, samt tilskudd som bidrar til flerkulturelt mangfold, dialog og samhandling.

Målsettingen med tilskuddet til landsdekkende organisasjoner er bl.a. å støtte organisasjoner som ivaretar asylsøkernes, innvandrernes og flyktningenes interesser i samfunnet, bygge opp kunnskap om deres behov og dokumentere og motvirke rasisme og diskriminering.

Tilskuddet til landsdekkende organisasjoner er evaluert, og en rapport forelå i 2000. Rapporten konkluderte med at forvaltningen av ordningen er i tråd med statens økonomireglement, men at formål og kriterier bør gjennomgås. Rapporten ble sendt på en bred høring. Rapporten og høringsuttalelsene danner grunnlag for en videre gjennomgang av ordningen med sikte på en forvaltning som best mulig fremmer ordningens formål. Målformuleringene og kriteriene vil bli ytterligere presisert. Videre vil forholdet mellom medlemsbaserte organisasjoner og stiftelser fortsatt bli vurdert.

Kommunal- og regionaldepartementet skal nedsette et utvalg som skal vurdere mål og kriterier for støtten. Etter planen skulle utvalget ha sluttført sitt arbeid, slik at det eventuelt kunne vært foretatt endringer i mål eller kriterier for støtten i 2002. Dette arbeidet er noe forsinket, og planlegges nå sluttført til 2003-budsjettet.

Post 1 Driftsutgifter

I saldert budsjett for 2001 er det bevilget 55,3 mill. kroner på kap. 524, post 1 Utlendingsnemnda for å dekke utgifter knyttet til drift av nemnda, eksklusive utgifter knyttet til selve nemndbehandlingen, som dekkes over kap. 524, post 21 Spesielle driftsutgifter, nemndbehandling.

I vedtatt budsjett for 2001 ble det lagt til grunn at Utlendingsnemnda skulle behandle 7 500 saker, hvorav 3 400 saker i full nemnd og 4 100 saker av nemndleder alene eller av sekretariatet.

Det var da forutsatt at Justisdepartementet ved årsskiftet ville ha nedarbeidet hoveddelen av restansene, slik at kun et fåtall saker skulle overføres til nemnda. Blant annet på grunn av økt produksjon av vedtak i Utlendingsdirektoratet 2. halvår 2000, klarte imidlertid ikke Justisdepartementet å nå denne målsettingen. Ved årsskiftet ble det derfor overført om lag 2 150 saker fra Justisdepartementet til den nyopprettede Utlendingsnemnda. Det anslås at Utlendingsnemnda må styrkes med til sammen 21 årsverk for å nedarbeide restansene fra Justisdepartementet. Dette innebærer et merbehov på kap. 524, post 1 Driftsutgifter på anslagsvis 6 mill. kroner i 2001.

I tillegg til merbehov som følge av restanser fra Justisdepartementet har Utlendingsnemnda et merbehov på kap. 524, post 1 Driftsutgifter knyttet til investeringer og drift. Dette knytter seg bl.a. til kjøp av konsulenttjenester på IT-siden, herunder videreutvikling av sikkerhetsløsninger og systemrevisjon, og verifiseringsutgifter. Grunnen til at dette ikke ble inkludert i budsjettet for 2001 er at det har vært vanskelig å budsjettere en ny virksomhet uten referanser fra tilsvarende virksomhet. Merbehovet er anslått til 3 mill. kroner i 2001.

På bakgrunn av ovennevnte fremmes det forslag om en tilleggsbevilgning på kap. 524, post 1 Driftsutgifter på 9 mill. kroner i 2001.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, nemndbehandling

Bevilgningen på posten skal dekke utgifter i forbindelse med oppgaver knyttet til den juridiske behandling i nemndene, noe som særlig avhenger av tilstrømningen av asylsøkere. Dette omfatter godtgjørelse til nemndmedlemmer, godtgjørelse til et eget koordineringsutvalg, godtgjørelse for tolker samt reise og opphold for nemndmedlemmer, søkere og advokater.

Det er anslått at av restansene fra Justisdepartementet på 2 150 saker, jf. kap. 524, post 1 Driftsutgifter, må totalt 1 150 saker behandles i nemnd, hvorav om lag 500 med personlig fremmøte og om lag 650 saker uten personlig fremmøte. Det antas at dette vil føre til merutgifter på totalt 8,3 mill. kr, hvorav 2,8 mill. kroner vil påløpe i 2001 og 5,6 mill. kroner vil påløpe i 2002. Merutgiftene er knyttet til godtgjørelse av nemndmedlemmer og tolker samt reise- og oppholdsutgifter for nemndmedlemmer, advokater og søkere.

I tillegg til merutgifter som følge av restansene fra Justisdepartementet har Utlendingsnemnda et merbehov på kap. 524, post 21 Spesielle driftsutgifter, nemndbehandling på ca. 1,4 mill. kroner i 2001. Merbehovet er knyttet til utgifter i forbindelse med bruk av tolkedatabasen i Utlendingsdirektoratet, forbruksmateriell og godtgjørelse av saksomkostninger i saker der avslag blir omgjort, jf. forvaltningsloven § 36.

Stortinget har vedtatt en opptrappingsplan for advokatsalærsatsen, jf. kap. 466 Advokatutgifter m.m. under Justisdepartementet. På bakgrunn av dette skal Utlendingsnemnda kompenseres med en rammeoverføring fra Justisdepartementets budsjett med 241 000 kroner i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett jf. Budsjett-innst. S. nr. 4(2000-2001).

I budsjettet for 2001 ble det lagt til grunn at Utlendingsnemnda ville være i full drift like etter oppstart. Det har imidlertid gått noe lenger tid enn det som var forutsatt, og aktivitetene i nemndene kom først i gang i månedsskiftet februar/mars. På bakgrunn av dette legges det til grunn en innsparing på 6,9 mill. kroner i 2001.

På bakgrunn av det ovenstående fremmes det forslag om en reduksjon av bevilgningen på kap. 524, post 21 Spesielle driftsutgifter, nemndbehandling på 2,5 mill. kroner i 2001.

Post 56 Omstilling og nyskaping, fond

Fornyelsen i offentlig sektor vil medføre til dels betydelige strukturendringer, ikke minst for statlige virksomheter. I kommuner eller områder der det også er nedbemanning og omstilling i privat sektor, er utfordringene ekstra store. Summen av disse endringene kan slå meget uheldig ut ikke bare for den enkelte kommune, men for hele regionen.

Omstillingsbevilgningen er i 2001 på 79 mill. kroner. Midlene er bundet opp til kommuner og områder som allerede har omstillingsstatus. Bevilgningen er rettet mot områder som opplever nedbemanning i hjørnesteinsbedrift/-næring i privat sektor. Bevilgningen over kap. 552, post 56 fanger derfor ikke opp uheldige sumvirkninger av strukturendringer i offentlig sektor.

Omstillings- og nyskapingsarbeid er en langvarig og krevende prosess som fordrer et godt analysegrunnlag. Det foreligger i dag ingen tilfredsstillende undersøkelser som angir omfanget av slike sumvirkninger som her omtales. Kommunal- og regionaldepartementet vil sette i gang en utredning for å få bedre oversikt over omfanget. Mange kommuner og regioner har uttrykt bekymring for konsekvensene av statlig nedleggelse. Det er derfor behov for konsekvensanalyser i utvalgte områder. Utredningsarbeidet og konsekvensanalysene er nødvendig for å kunne beregne hva omstillingsarbeidet i de berørte områdene vil koste i kommende år.

For at Kommunal- og regionaldepartementet skal kunne imøtekomme spesielt utsatte kommuner eller områder allerede i 2001, foreslås det at kap. 552, post 56 økes med 10 mill. kr, fra 79 mill. kroner til 89 mill. kroner.

Post 51 Distriktsutviklingstilskudd, fond, kan nyttes under kap. 551 post 51

Bevilgningene på 50-postene under programkategori 13.50 Regional- og distriktspolitikk setter rammer for de tilsagn som kan gis i det enkelte budsjettår. Når Stortinget har vedtatt en bevilgning, overfører Kommunal- og regionaldepartementet midlene til fond i Norges Bank. Utbetalinger av tilsagn skjer fra disse fondene i det året tilsagn blir gitt og i påfølgende år. Tilsagn gis av Kommunal- og regionaldepartementet eller av dem som har fått slik fullmakt av departementet. Et tilsagn gjelder i det året det blir gitt pluss to år. Etter søknad kan et tilsagn bli forlenget med et tredje år. Ubenyttede midler blir tilbakeført til statskassen. Utbetalinger skjer etter dokumenterte utgifter fra støttemottaker. Fondene ble opprettet i 1991.

I forbindelse med regnskapsavslutningen for fondene i 2000, er det avdekket at ett av fondene har negativ saldo. Dette gjelder fondet som statens bevilgninger over kap. 2425, post 51 Distriktsutviklingstilskudd overføres til. I gjennomsnitt har det i perioden 1991-2000 årlig blitt bevilget 700-800 mill. kroner over denne posten. Med unntak av en liten andel av bevilgningen, som har blitt disponert av Kommunal- og regionaldepartementet (4-6 mill. kroner per år), har midlene blitt utbetalt fra fondet i Norges Bank til SND, som har disponert midlene på vegne av Kommunal- og regionaldepartementet. Status for fondet i dag er en negativ saldo på 1,3 mill. kroner. Ut over dette er det restforpliktelser på tidligere gitte tilsagn på til sammen 5,2 mill. kroner. Det betyr et samlet inndekningsbehov på 6,5 mill. kr, forutsatt at alle tilsagn som er gitt i 1999 og 2000 kommer til utbetaling. Endelig oppgjør av årgangene vil bli foretatt etter utløpet av henholdsvis 2001 og 2002 og eventuelt ubenyttede midler vil bli tilbakeført til statskassen.

Kommunal- og regionaldepartementet har nedlagt et betydelig arbeid med å gjennomgå tidligere budsjettårganger for denne posten, uten at det er funnet vesentlige forhold som kan bidra til å forklare avviket. Avviket kan i prinsippet skyldes årganger helt tilbake til 1991 (da fondene ble opprettet), mens Kommunal- og regionaldepartementet av ressursmessige hensyn bare har foretatt etterkontroll og ny avstemming av fondsregnskapet for perioden 1996-2000.

Kommunal- og regionaldepartementet vil omdisponere 6,5 mill. kroner innenfor vedtatt bevilgning for 2001 for kap. 2425, post 51.

Rutinene for kontroll og avstemming av fond i Norges Bank er nå innskjerpet.

Post 74 Dekning av tap på risikolån og garantier

Det er i Ot. prp. nr. 57 - Om lov om Statens nærings- og distriktsutviklingsfond, slått fast at staten skal dekke tap på risikolån og garantier som eventuelt overstiger 10 pst. av tapsfondenes størrelse. For risikolån og garantier gitt i 1995, er realiserte tap så store at det bevilgede tapsfondet ikke er tilstrekkelig til å dekke reelle tap.

Det foreslås bevilget 1,1 mill. kroner over kap. 2425, post 74 Dekning av tap på risikolån og garantier.

Post 71 Låneprovisjon

Opprinnelig anslått låneprovisjon er 2,15 mill. kroner. Endrede renteforutsetninger gjør det nødvendig å øke anslaget med 0,5 mill. kroner.

Posten foreslås oppjustert med 0,5 mill. kr, fra 2,15 mill. kroner til 2,65 mill. kroner.

Post 80 Renter

Opprinnelig anslåtte renteinntekter er 54,925 mill. kroner. Endrede renteforutsetninger gjør det nødvendig å øke anslaget med 0,675 mill. kroner.

Posten foreslås oppjustert med 0,675 mill. kr, fra 54,925 mill. kroner til 55,6 mill. kroner.

Post 60 Innbyggertilskudd/utgiftsutjevning

Barne- og etterlattepensjon

I budsjettavtalen som ble inngått mellom Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre om statsbudsjettet 2001 heter det i pkt. 27:

«Avtalepartene er enige om å kompensere for kommunenes avsetninger som følge av endringer i barne- og etterlattepensjoner for inntil ¼ mrd. kr. Det legges til grunn at overføringene benyttes til å bygge opp slike pensjonsfond. Overføringene er således en tvungen sparing på linje med avsetningen til utvidet ferie i 2000 og 2001.»

Ved stortingsbehandlingen av statsbudsjettet 2001 ble følgende vedtatt:

«Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med forslag til bevilgning til kommunesektoren til kompensasjon for økte kostnader til barne- og etterlattepensjon på inntil 1,25 mrd. kroner.»

Regjeringen følger opp budsjettavtalen og stortingsvedtaket ved å foreslå en bevilgning på i alt 1,25 mrd. kr til kommunesektoren. Midlene fordeles med kr 945 908 753 til kommunene og kr 304 091 247 til fylkeskommunene (jf. kap. 572 post 60). I fordelingen mellom kommuner og fylkeskommuner er pensjonsgrunnlag brukt som vekter. Kommunens Sentralforbund har bistått i arbeidet med fordelingsberegningen.

Økt pensjonspremie til lærere

Kommunesektoren har fått merutgifter som følge av økt premiesats til Statens Pensjonskasse (SPK) for lærere fra 8,1 pst. til 10 pst. fra 01.01.2001. SPK anslår at premieøkningen vil føre til en merutgift for kommunesektoren på 455 mill. kroner for 2001. Kommunesektorens økte premieinnbetaling til SPK i 2001 vil isolert sett føre til et tilsvarende redusert tilskuddsbehov til SPK fra AAD sitt budsjett, jf. omtale under kap. 1542.

Som en kompensasjon for kommunesektorens merutgifter foreslås det en tilleggsbevilgning på 340 mill. kroner til kommunene og 115 mill. kroner til fylkeskommunene (jf. kap. 572 post 60), til sammen 455 mill. kroner.

Post 64 Skjønnstilskudd

I Revidert nasjonalbudsjett kap. 3.3 Enkelte skatte- og avgiftspolitiske spørsmål, er det redegjort for konsekvenser for enkeltkommuner av nye regler for verdsettelse og/eller fordeling av eiendomsskatt på kraftanlegg. Det foreslås en særskilt bevilgning for 2001 på 25 mill. kroner til en midlertidig overgangsordning for kraftkommuner som har fått en betydelig reduksjon i inntektene fra eiendomsskatt på kraftanlegg. Kommunene kan be om et ekstratilskudd for å dekke inntektsbortfall som skyldes tvister om fordelingsregler, men beløpet må betales tilbake dersom tvisten løses til kommunens fordel. Videre kan det gis delvis kompensasjon for inntektsbortfall som skyldes nye verdsettelsesregler, forutsatt at inntektsreduksjonen er vesentlig større enn 15 pst. Det foreslås å knytte ordningen opp til skjønnsdelen av rammetilskuddet til kommunene. Eventuell tilbakebetaling fra kommunene vil skje i form av trekk i rammetilskuddet til den enkelte kommune.

Post 68 Forsøk med rammefinansiering av øremerkede tilskudd

Forsøk med rammefinansiering av øremerkede midler består av 15 øremerkede tilskudd som i et forsøk skal utbetales som rammemidler til 20 kommuner. Noen av tilskuddene som inngår i forsøket er aktivitetsbaserte og justeres i løpet av budsjettåret. Dette er tilfelle for kap. 221 post 65 Opplæring for språklige minoriteter.

I forbindelse med justeringen for budsjettåret 2000 ble beløpet over kap. 221 post 65 korrigert med kr 3 538 000. Dette beløpet skulle blitt utbetalt til kommunene som er berettiget til dette tilskuddet i desember 2000. Ved en feil ble det imidlertid utbetalt bare kr 608 000 til kommunene. Ikke utbetalt beløp på kr 2 930 000 ble trukket inn i statskassen ved avslutningen av regnskapet for 2000. På denne bakgrunn foreslås det en tilleggsbevilgning på kr 2 930 000 på 2001-budsjettet som vil bli utbetalt til de berørte kommunene.

Post 60 Innbyggertilskudd/utgiftsutjevning

Barne- og etterlattepensjon

Det vises til omtale under kap. 571 post 60. Det foreslås en bevilgning på 304 091 247 kroner til fylkeskommunenes avsetninger til barne- og etterlattepensjoner.

Økt pensjonspremie til lærere

Det vises til omtale under kap. 571 post 60. Det foreslås en bevilgning på 115 mill. kroner til dekning av fylkeskommunenes merutgifter i forbindelse med økning av premiesatsen til Statens Pensjonskasse for lærere fra 8,1 pst. til 10 pst. fra 01.01.2001. Økningen motsvares av et tilsvarende redusert tilskuddsbehov til SPK fra AAD sitt budsjett jf. omtale under kap. 1542.

Dialyse

Rammetilskuddet reduseres med 15 mill. kroner. Det vises til omtale under Sosial- og helsedepartementets kap. 730, post 60.

Legemidler sykehus

Rammetilskuddet økes med 48 mill. kroner. Det vises til omtale under Sosial- og helsedepartementets kap. 730, post 60.

Momskompensasjon til kommunesektoren

Det vises til omtale i avsnitt 1.3 Kompensasjon til statlig forvaltning for merverdiavgift på tjenester.

Post 63 Tilskudd til kompensasjon for utgifter til renter og avdrag

Bevilgningen på denne posten beregnes ut fra renter og avdrag på et ordinært husbanklån. Nye renteforutsetninger medfører økte utbetalinger til kommunene på 126 mill. kroner. Av dette vil 7 mill. kroner bli overført til kap.571 post 68 Forsøk med rammefinansiering.

Post 90 Lån til Husbanken, overslagsbevilgning

Posten omfatter utbetaling av lån i budsjettåret basert på tilsagn gitt i budsjettåret og flere år tilbake. Enkelte av låneordningene i Husbanken medfører lang byggetid, ofte mer enn et år, mens andre låneordninger ikke medfører bygging og som regel utbetales i budsjettåret.

Utbetalingen av lån skjer i et lavere tempo enn tidligere, bl.a. fordi en større andel av tilsagnene gis til store prosjekter. Posten foreslås derfor redusert med 1 700 mill. kroner.

Post 90 Avdrag

På bakgrunn av regnskapstallene for 2000 oppjusteres anslaget for ekstraordinære innbetalinger. Posten foreslås derfor oppjustert med 320 mill. kroner.

Post 80 Renter

På denne posten budsjetteres statens renteinntekter fra lån utestående hos Husbanken. Posten foreslås nedjustert med 269 mill. kroner som følge av nedjustering av anslaget for utbetaling av lån, jf. kap. 2412.90 Lån til Husbanken. I tillegg er anslaget for rentenivået nedjustert i forhold det som var lagt til grunn ved budsjetteringen høsten 2000, noe som også gir lavere inntekter på denne posten.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Bevilgingen på posten foreslås nedsatt med 3,3 mill. kroner under henvisning til omtalen under samme kapittel, post 70 nedenfor.

Post 70 Tilskudd

Det vises til budsjettforliket mellom Arbeiderpartiet og sentrumspartiene høsten 2000 hvor det ble vedtatt å styrke bevilgningen med vel 3 mill. kroner til tilskudd til samlivstiltak. Det foreslås derfor opprettet en ny post 70 Tilskudd med en bevilgning på 3,3 mill. kroner. Midlene omdisponeres fra nåværende post 21 Spesielle driftsutgifter under samme kapittel.

Post 01 Driftsutgifter

Posten dekker utgifter til drift av fylkesnemndene for sosiale saker. Fylkesnemndene har bl.a. som oppgave å fatte vedtak etter lov av 17. juli 1992 nr. 100 om barneverntjenester. Kostnadene til drift av nemndene er avhengig av saksvolumet i den enkelte nemnd. Antall saker i fylkesnemndene har økt de siste årene. I tråd med at antallet saker har økt, har bevilgningen på posten de siste årene blitt økt i forbindelse med salderingen av budsjettet.

Bevilgningsendringene er ikke blitt videreført i påfølgende budsjettår. Det er nå nødvendig at bevilgningen økes med 5,7 mill. kroner. I tillegg er det knyttet en ekstrakostnad på 0,8 mill. kroner til et pålegg fra skatteetaten om å betale arbeidsgiveravgift for sakkyndige som er selvstendig næringsdrivende.

På denne bakgrunn foreslås en samlet tilleggsbevilgning under kap. 854, post 01 på 6,5 mill. kroner.

Post 64 Tilskudd for enslige mindreårige flyktninger og asylsøkere

Overslagsbevilgning

Posten dekker det årlige tilskuddet til kommunene på 93 000 kroner per barn per år, samt refusjon av fylkeskommunenes barnevernutgifter til enslige mindreårige flyktninger og asylsøkere. Ordningen er regelstyrt og posten er en overslagsbevilgning.

Antallet enslige mindreårige som ankommer landet har økt sterkt de siste årene med 1999 som et foreløpig toppår. Dette året ankom det 561 enslig mindreårige, mens tallet sank til 423 barn i 2000. Det forventes at det vil ankomme om lag samme antall barn i 2001 som i 2000. I tråd med at antallet enslige mindreårige har økt, har bevilgningen på posten de siste årene blitt økt i forbindelse med salderingen av budsjettet.

Bevilgningsendringen for 2000 ble ikke videreført i budsjettet for 2001, bl.a. på grunn av at det er knyttet stor usikkerhet til hvor mange mindreårige som ankommer landet hvert år. Barne- og familiedepartementet har estimert følgende tilleggsbehov på posten for 2001:

• 2,5 mill. kroner til mindreårige asylsøkere i kommunene

• 37 mill. kroner til bosetting av ytterligere 400 mindreårige flyktninger og asylsøkere

• 35,5 mill. kroner til refusjon av fylkeskommunale barnevernutgifter.

På denne bakgrunn foreslås en samlet tilleggsbevilgning på kap. 854, post 64 på 75 mill. kroner.

Post 60 Driftstilskudd til barnehager

I budsjettet for 2001 er det bevilget 4 941 mill. kroner på kap. 856 post 60 Driftstilskudd til barnehager. I tillegg er det bevilget 334 mill. kroner over Kommunal- og regionaldepartementets kap. 571, post 68 til de 20 kommunene som deltar i forsøk med rammefinansiering av øremerkede tilskudd.

Bevilgningen for 2001 var basert på en forutsetning om etablering av barnehageplasser til 8 000 barn i 2000. Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrås barnehagestatistikk for 2000 viser en tilvekst av plasser til om lag 1 900 barn; dvs. vel 6 000 færre enn det som lå til grunn for bevilgningen. Dette får konsekvenser for bevilgningen på 60-posten også i 2001 og det er beregnet at mindreforbruket i 2001 vil utgjøre 240 mill. kroner. Det ligger ikke an til et tilsvarende merforbruk på kap. 844 Kontantstøtte.

Regjeringen har to overordnede mål for barnehagesatsingen: Barnehager til alle som ønsker det og redusert foreldrebetaling. Det er satt i gang arbeid på flere områder for å nå disse målene, jf. at et forslag om innføring av plikt for kommunene til å tilby barnehageplasser er sendt på høring. En slik pliktbestemmelse vil innebære at ansvaret for barnehagesektoren i sterkere grad enn i dag forankres i kommunene. På bakgrunn av Stortingets behandling av St.meld. nr. 27 (1999-2000) Barnehage til beste for barn og foreldre arbeides det også med en veileder for samarbeidsavtaler mellom kommuner og private barnehageeiere. Utarbeidelsen av veilederen foregår som et samarbeid mellom partene i sektoren og skal være ferdig sommeren 2001. Det pågår også et arbeid med å utrede ulike modeller for redusert foreldrebetaling. På denne bakgrunn foreslås det en omdisponering av 240 mill. kroner på kap. 856 post 60 for å sikre at hele bevilgningen skal bli brukt til barnehageformål inneværende år.

Det har vært vurdert hvordan en omdisponering best kan bidra til å nå målene for sektoren. Det er lagt til grunn at virkemidler for å øke etableringen av plasser vil ha svært begrenset effekt dersom de iverksettes midt i et budsjettår. Regjeringen vurderer det derfor som mest aktuelt med tiltak som raskt kan bidra til å få ned foreldrebetalingen og foreslår at 240 mill. kroner brukes til å øke statstilskuddet, for på denne måten å legge grunnlaget for redusert foreldrebetaling.

Dette kan gjennomføres ved å øke satsene for det ordinære statstilskuddet med virkning fra 1. juli 2001. 240 mill. kroner vil gi en satsøkning på om lag 10 pst. Tabellen under viser dagens satser og forslag til nye satser:

Satsene i tabellen er oppgitt i kroner per år. Driftstilskuddet utbetales månedsvis til barnehageeier. Eksempelvis vil økningen utgjøre 2 130 kroner per år for en heldagsplass for et barn over tre år. Økningen for annet halvår 2001 vil utgjøre 1 065 kroner. Per måned vil satsøkningen i dette tilfellet bli 177,50 kroner fra og med 1. juli 2001.

Foreldrebetalingen fastsettes av den enkelte barnehageeier og det er store variasjoner i prisnivå og utforming av betalingssystemer. Barne- og familiedepartementet har ikke tilstrekkelig oversikt over omfanget av friplasser eller hvor mange barn som omfattes av ordninger som søskenmoderasjon eller inntektsgraderte betalingssatser. Det er derfor ikke mulig å fastslå med sikkerhet hvordan en slik satsøkning vil påvirke nivået på foreldrebetalingen for den enkelte familie. Departementet anslår imidlertid at satsøkningen i gjennomsnitt vil gi grunnlag for en reduksjon i foreldrebetalingen på om lag 150-200 kroner per barn per måned, tilsvarende en årsvirkning på om lag 2 000 kroner.

Det vil bli lagt opp til en enklest mulig fordeling av satsøkningen ved at fylkesmennenes utbetalinger til barnehageeiere fra og med 1. juli 2001 økes i tråd med satsøkningen. Barnehageeiere vil dermed slippe å gjennomføre noen ny søknadsrunde.

Det er den enkelte barnehageeier som må sørge for at satsøkningen går til reduserte foreldrepriser. Regjeringen vil informere publikum om satsøkningen og formålet med den slik at foreldrene er kjent med at en fra statens side har lagt et grunnlag for redusert foreldrebetaling allerede fra høsten av.

Regjeringens barnehagesatsing for perioden 2002 til 2005

Regjeringen tar sikte på å gjennomføre en satsing i kommende stortingsperiode for å få etablert flere barnehageplasser og redusere foreldrebetalingen ytterligere. Avhengig av behovet for nye barnehageplasser innebærer dette at barnehagesektoren vil bli tilført totalt om lag 5 mrd. kroner i perioden. Målet er at når satsingen er fullført, skal behovet for barnehageplasser være dekket; dvs. at alle familier som ønsker det skal ha tilbud om barnehageplass til sine barn. Videre skal målet om at foreldrebetalingen skal ned til 20 prosent av kostnadene i barnehagesektoren være nådd. Opptrappingen vil bli gjennomført så raskt som mulig i perioden. I dag betaler foreldrene i gjennomsnitt ca. 37 pst. av totalkostnadene i barnehagesektoren. En reduksjon til 20 pst. innebærer derfor en tilnærmet halvering av foreldrebetalingen sammenliknet med dagens nivå.

Forslaget som fremmes om en økning på om lag 10 pst. på driftstilskuddssatsene for siste halvår 2001, er første ledd i denne satsingen. Det legges til grunn at redusert foreldrebetaling vil øke etterspørselen etter plasser og dette må inngå i vurderingen av utbyggingsbehovet i de kommende årene. Hvor mange nye plasser som vil være nødvendig må vurderes nærmere gjennom perioden.

Regjeringen legger opp til at den varslede satsingen på barnehagesektoren i perioden gjennomføres i nært samarbeid med berørte parter. Dette er viktig for å sikre at de nasjonale målene på sektoren blir nådd. Ordningen med konsultasjoner mellom staten og kommunesektoren om kommuneopplegget i statsbudsjettet vil bli benyttet. Videre vil det bli gjennomført drøftinger med private barnehageeiere.

Ulike modeller for redusert foreldrebetaling vil bli vurdert. Den norske barnehagesektoren er mangfoldig, og dette gir seg utslag i ulike organiseringsformer. I motsetning til våre naboland har vi et betydelig innslag av private barnehageeiere. I tillegg har vi lokale variasjoner og store ulikheter i betalingssystemer, og nivået på kommunale tilskudd til private barnehager varierer betydelig. Dette gjør at valget av modell for fremtidig finansiering for å redusere foreldrebetalingen vil kreve nøye utredning. Regjeringen vil deretter legge fram forslag til konkretisering av de virkemidler som vil være nødvendig for å nå målet om flere og billigere barnehager.

Ett alternativ kan være at det innføres maksimalpriser etter svensk modell. Det er usikkert hvordan en ordning med nasjonalt fastsatte maksimalpriser vil slå ut lokalt, og hvordan dette best kan tilpasses dagens ordninger med inntektsgraderte satser mv. Det store antallet private barnehager er også en betydelig usikkerhetsfaktor. Det er en sentral forutsetning å sikre at tiltak for å redusere nivået på foreldrebetalingen ikke svekker driftsgrunnlaget for private barnehager. Det ville i tilfelle kunne medføre nedleggelse av barnehager.

Innføring av gratis korttidstilbud til enkelte årskull er et annet alternativ. En slik ordning kan bidra til redusert foreldrebetaling og vil samtidig være gunstig for å sikre at barnehager blir tilgjengelig for alle barn uansett bakgrunn. Det er imidlertid viktig å sikre at det finnes tilstrekkelig antall plasser før det eventuelt innføres gratistilbud. Det er ikke akseptabelt at noen får et gratistilbud, mens andre står uten noe tilbud. Dette er bakgrunnen for at både ordninger med maksimalpriser og korttidsmodellen, samt andre mulige måter å redusere foreldrebetalingen på, må utredes nærmere og i samarbeid med berørte parter.

For å fortsette satsingen vil regjeringen foreslå at det bevilges 1 mrd. kroner til barnehagene i 2002. Satsingen påbegynnes allerede i år ved at statstilskuddet økes tilsvarende en kostnad på 240 mill. kroner.

For 2002 legger regjeringen derfor opp til:

• Statlig og kommunal finansiering av nye plasser til 10 000 barn i 2002; hvorav 4 000 for barn over 3 år og 6 000 til barn under 3 år. Det vil bli lagt inn midler i de frie inntektene for å dekke kommunenes kostnader ved etablering av nye plasser.

• Videreføring av satsøkning på 10 pst. for annet halvår 2001 (helårsvirkningen av satsøkningen som foreslås her).

• Ytterligere satsøkning (utover kompensasjon for prisstigning) slik at satsene kan økes ytterligere vel 10 pst. fra 1. august 2002. Sammenliknet med nivået på satsene våren 2001, legges det dermed opp til en satsøkning på totalt vel 20 pst. tilsvarende om lag 350-400 kroner per måned eller om lag 4 000 kroner per år for en fulltidsplass.

Post 61 Stimuleringstilskudd

På statsbudsjettet for 2000 ble det innført en ordning med stimuleringstilskudd til nye barnehageplasser. Tilskuddet ble gitt til plasser i ordinære barnehager og familiebarnehager som ble etablert i løpet av 2000. Ordningen ble ikke videreført i 2001. Siden en del av plassene først var ferdigstilt helt mot slutten av 2000, var det ikke mulig å foreta utbetalinger til alle barnehageeiere som var berettiget til tilskudd. Ved årsskiftet var det derfor fortsatt en del søknader om tilskudd som ikke var ferdigbehandlet.

For å dekke behovet foreslås at post 61 Stimuleringstilskudd opprettes på nytt for 2001 med en bevilgning på 12 mill. kroner. Midlene skal utelukkende benyttes til utbetaling av stimuleringstilskudd til barnehageplasser etablert i 2000 som fyller vilkårene.

Post 64 Prøveprosjekt Oslo, indre øst

Prosjekt Oslo indre øst er en forsøksordning med et gratis korttids barnehagetilbud i bydel Gamle Oslo. Forsøket omfattet først femåringer, men ble utvidet til også å gjelde alle fire-åringer fra høsten 2000. Målet med ordningen er å øke andelen barn i barnehage i disse aldersgruppene, samt å bedre opplæringen og integreringen av barn fra språklige og kulturelle minoriteter. I statsbudsjettet for 2001 er det bevilget 11 mill. kroner til prosjektet. Dette finansierer to årskull, 4- og 5-åringer, for første halvår 2001, samt evalueringen som pågår i hele 2001. Det er ikke bevilget midler til videreføring høsten 2001.

Av Budsjett-innst. S. nr. 2 (2000-2001) fremgår det at

«alle bortsett fra medlemmene i Fremskrittspartiet, er kjent med at prosjektet med gratis korttids barnehagetilbud for 4- og 5-åringer i en bydel i Oslo kun er finansiert fram til sommeren 2001. Flertallet vil avvente en grundig evaluering før en tar stilling til videre drift. Vi vil likevel peke på de gode erfaringene som er gjort, særlig i forhold til innvandrerbarn og deres språkutvikling og integrering. Flertallet forutsetter derfor at tiltaket holder fram til sommeren 2002 og at det innen den tid gjennomføres en evaluering av prosjektet. Komiteen ber regjeringen komme tilbake til tilleggsbevilgning til dette i samband med revidert nasjonalbudsjett.»

Erfaringene fra høsten 2000 med to årskull samtidig, viste at «stordriftsfordeler» førte til lavere kostnader per barn. Derfor vil en del av driftsmidlene som er avsatt til vårhalvåret også kunne nyttes til høsten. For å videreføre prosjektet høsten 2001 foreslås derfor en tilleggsbevilgning på kap. 856, post 64 på 3,5 mill. kroner.

Post 01 Driftsutgifter

Som følge av omorganiseringen av Konkurransetilsynet (KT), skal de oppgaver som KT i dag utfører knyttet til håndhevingen av bestemmelser i markedsføringsloven og kredittkjøpsloven, overføres til Forbrukerombudet (FO). FO overtar ansvaret for gjennomføringen av oppgavene fra 1. juli 2001. Det overføres ressurser tilsvarende seks årsverk fra KT til FO, fordelt med fire årsverk i Trondheim og to årsverk i Oslo. Dette innebærer at det på årsbasis overføres 2,7 mill. kroner fra KT til FO for ivaretakelse av oppgavene. For nærmere omtale vises til omtale under Arbeids- og administrasjonsdepartementet i denne proposisjon og St.prp. nr. 1 (2000-2001) for samme departement.

For 2001 fremmes forslag om at bevilgningen under kap. 868, post 01 økes med 1,35 mill. kroner mot tilsvarende reduksjon under kap. 1550 Konkurransetilsynet, post 01.

Post 01 Salg av Forbrukerrapporten

Det vises til omtale i St.prp. nr. 1 (2000-2001) om inntekter fra salg av Forbrukerrapporten som har vist en fallende tendens over flere år. Det er fra Barne- og familiedepartementets side gitt uttrykk for at man vil komme tilbake til forslag om langsiktige løsninger mht. organisering og finansiering av forbrukerinformasjon.

Barne- og familiedepartementet konstaterer at det ikke vil være mulig å nå inntektsmålet for 2001. Det foreslås derfor at kap. 3860, post 01 Salg av Forbrukerrapporten, reduseres med 3,5 mill. kroner.

Det vises for øvrig til egen omtale nedenfor om den fremtidige organiseringen av Forbrukerrådet.

Post 01 Driftsutgifter

Etter splittingen av Nærings- og energidepartementet (NOE) i Nærings- og handelsdepartementet (NHD) og Olje- og energidepartementet (OED) fra 1. januar 1997, har OED av praktiske hensyn hatt bevilgning og betalt husleie til Statsbygg for det areal som NOE disponerte etter dagjeldende leieavtale. OED har på dette grunnlag betalt husleie for begge departementer til og med 2000. Det opprinnelige NOE-arealet er blitt utvidet vesentlig som følge av at NHD i 1997 fikk overført 66 stillinger fra Utenriksdepartementet (UD). NHD fikk ytterligere personellutvidelser i forbindelse med overføring av arbeidsoppgaver fra andre departementer i 2000 etter regjeringsskiftet. Disse arealutvidelsene ble dekket ved at NHD overtok Fiskeridepartementets (FIDs) lokaler i 1999 i forbindelse med at FID flyttet til annet bygg, og ved tilførsel av ytterligere tilleggsarealer i 2000.

På dette grunnlag har Statsbygg foretatt nye arealmålinger og utarbeidet forslag til nye leieavtaler med OED og NHD. Ny husleie er beregnet fra 01.04.1999. Dette innebærer at det for 2001 må etterbetales leie for perioden 01.04.1999 - 31.12.2000 i tillegg til ordinær, ny leie. Den nye årsleien utgjør ca. 11,5 mill. kroner for NHD og ca. 9,15 mill. kroner for OED, til sammen ca. 20,65 mill. kroner. Medregnet etterbetaling for perioden 01.04.1999-31.12.2000 på om lag 7,9 mill. kroner, blir det samlede husleiebeløp for arealet som skal betales i 2001 ca. 28,6 mill. kroner, fordelt med ca. 16 mill. kroner på NHD og ca. 12,6 mill. kroner på OED. Fordelt på de to departementene innebærer dette at NHD må ha tilført ca. 16 mill. kroner for å betale sitt husleiekrav, mens OED har til overs ca. 2,7 mill. kroner av sitt fastsatte husleiebeløp for 2001, jf. omtale under kap. 1800, post 01. Som følge av den til nå uavklarte arealfordelingen mellom NHD og OED og den etablerte ordningen med felles husleiebetaling fra OED, har NHD ikke lagt inn midler til husleie på sitt driftsbudsjett. Dette har Nærings- og handelsdepartementet redegjort for i sine årlige budsjettproposisjoner, senest i forbindelse med St.prp. nr. 1 for 2000-2001 under kap. 900, post 01.

På denne bakgrunn fremmes forslag om økning av bevilgningen under kap. 900 Nærings- og handelsdepartementet, post 01 Driftsutgifter med 16 mill. kroner mot delvis inndekning ved reduksjon av OEDs driftsbevilgning under kap. 1800, post 01 med 2,7 mill. kroner.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Bevilgningen under kap. 900 Nærings- og handelsdepartementet, post 21 Spesielle driftsutgifter foreslås økt med totalt 72 mill. kroner. Av dette gjelder 52 mill. kroner Telenor ASA og 20 mill. kroner andre eiermessige vurderinger.

Børsintroduksjonen av Telenor ASA

I forbindelse med Stortingets behandling av St.prp. nr. 66 for 1999-2000 om Telenor, jf. Innst. S. nr. 242 for 1999-2000 fikk regjeringen fullmakt til å selge statens aksjer i Telenor AS gjennom en kombinasjon av emisjon og nedsalg, men da slik at den statlige eierandelen utgjorde minst 51 pst. Det ble lagt opp til at statens eierandel i første omgang skulle reduseres med 15-25 pst.

Ved kongelig resolusjon overførte regjeringen ansvaret for forvaltningen av eierskapet i Telenor fra Samferdselsdepartementet til Nærings- og handelsdepartementet med virkning fra 8.9.2000. Telenor ASA ble børsnotert 4.12.2000. Delprivatiseringen og børsnoteringen av Telenor utgjorde den største transaksjonen av sitt slag som så langt er gjennomført i Norge. Transaksjonen ble forberedt som en nyemisjon av aksjer fra selskapet kombinert med et aksjesalg fra staten, men den ble til slutt i sin helhet gjennomført som en emisjon. Det fant således ikke sted noe salg av statens aksjer. Telenor fikk gjennom emisjonen tilført vel 15 mrd. kroner i ny egenkapital. Statens eierandel i selskapet ble med dette redusert til ca. 78 pst.

Børsintroduksjonen av Telenor ble gjennomført av et bredt sammensatt syndikat av internasjonale og norske banker, ledet av Goldman Sachs og DnB Markets (hovedtilretteleggere). Hovedtilretteleggerne rapporterte regelmessig til Nærings- og handelsdepartementets og Telenors felles styringskomite. Departementet og Telenor hadde dessuten hver for seg uavhengige økonomiske og juridiske rådgivere som deltok i prosjektets forskjellige undergrupper og ga beslutningsstøtte til styringskomiteens medlemmer.

Størrelse på aksjesalget og pris pr. aksje ble fastsatt etter gjennomføring av en budgivningsprosess, såkalt «book-building», hvor det ble innhentet uforpliktende tilbud på forskjellige prisnivåer blant institusjonelle investorer. Salget ble gjennomført under meget vanskelige internasjonale markedsforhold. Markedet for telekomaksjer svekket seg betydelig gjennom høsten 2000. Basert på signaler fra forundersøkelser i markedet ble det i børsprospektet opplyst at prisen kunne forventes å bli fastsatt til mellom 50 og 68 kroner pr. aksje. Samtidig ble det gjort oppmerksom på at prisen også kunne bli fastsatt utenfor dette intervallet. I løpet av budgivningsprosessen svekket markedet seg ytterligere (den amerikanske teknologibørsen Nasdaq falt i denne perioden (13.11.2000 til 1.12.2000) med ca. 19 pst. og Oslo Børs med ca. 10 pst.). Ved tilbudsperiodens utløp kom det klare signaler om at det neppe ville la seg gjøre å plassere hele emisjonen til dette prisnivå. Det ble derfor besluttet å nedjustere prisintervallet til 42-46 kroner pr. aksje. Endringen av prisintervallet var basert på rådgivernes vurderinger av alternativene prisreduksjon, reduksjon av emisjonens størrelse eller en kombinasjon av disse alternativene.

Kursutviklingen og etterspørselen som lå til grunn for prisbildet, tyder på at den reelle betalingsviljen for telekomaksjer generelt falt betydelig gjennom tegningsperioden. Den prisen som ble fastsatt, 42 kroner, var antagelig den maksimalt mulige som kunne oppnås i den markedsituasjonen som forelå på tidspunktet for plasseringen. Det var et sterkt ønske å gjennomføre emisjonen og børsnoteringen på det tidspunkt det skjedde i november/desember 2000. Det er heller intet som tyder på at en utsettelse av transaksjonen med noen måneder ville ha resultert i høyere pris for aksjene.

Det var et mål at Telenor-aksjen skulle markedsføres bredt overfor allmennheten, og det ble gjennomført en bredt anlagt reklamekampanje. Alle privatpersoner som kjøpte aksjer ble, i samsvar med Stortingets vedtak, gitt en rabatt på 2 kroner pr. aksje på tildelte aksjer opp til en verdi av 25 000 kroner. Dersom aksjene beholdes til og med 3.12 2001, har de i tillegg krav på å få tildelt 1 bonusaksje for hver tiende aksje innenfor samme beløpsmessige ramme. Målet om høy spredning av aksjer blant allmennheten ble i rimelig grad oppnådd ved at mer enn 50 000 småsparere kjøpte aksjer i Telenor ASA. Telenor ASA er med dette det selskapet i Norge som har flest småaksjonærer. Samtidig kjøpte norske institusjonelle investorer en betydelig andel av aksjene, slik at rundt halvparten av emisjonen totalt havnet på norske hender.

Det har vært stilt en del kritiske spørsmål til gjennomføringen av salgs- og tildelingsprosessen, og særlig til beslutningen om å endre prisintervallet etter at tegningsperioden i tilbudet til allmennheten hadde løpt ut og i forbindelse med den uklarhet som oppsto når det gjelder tidspunktet for tegningsperiodens utløp for den institusjonelle plasseringen. Nærings- og handelsdepartementet mener at disse spørsmålene ble håndtert på en forsvarlig måte. I forbindelse med framtidige transaksjoner bør det imidlertid sørges for at det allerede i forkant er større klarhet med hensyn til hvordan slike forhold vil bli behandlet.

Telenors markedsverdi ved børsnoteringen ble betydelig lavere enn de verdianslag som forelå da St.prp. nr. 66 for 1999-2000 ble framlagt. Til tross for dette, som i det vesentlige skyldtes fallende aksjekurser og vanskelige forhold i kapitalmarkedene utover høsten 2000, er departementet tilfreds med at børsnoteringen ble gjennomført på dette tidspunkt. De viktigste formål med børsintroduksjonen er oppnådd. Telenor er delprivatisert og styrket med tilførsel av ny egenkapital. Selskapet har fått samme rammebetingelser som sine konkurrenter, og dermed en bedre strategisk posisjon som aktør og samarbeidspartner i en svært dynamisk bransje preget av omstruktureringer og oppkjøp både innenfor og på tvers av landegrensene.

Det legges i det videre opp til at statens eierandel i selskapet reduseres innenfor den begrensning som følger av Stortingets fullmakt. I Innst. S. nr. 242 for 1999-2000, ble Samferdselsdepartementet gitt fullmakt til både å utgiftsføre utgiftene knyttet til salget av aksjer i Telenor og inntektsføre salgsinntektene uten bevilgning. Ved kongelig resolusjon av 8.9.2000 ble ansvaret for forvaltningen av statens eierinteresser i Telenor overført fra Samferdselsdepartementet til Nærings- og handelsdepartementet. Ved Stortingets behandling 14.11.2000 av St.prp. nr. 3 og Innst. S. nr. 21 for 2000-2001 Om spørsmål i forbindelse med endring av departementstilknytningen for Telenor mv., overtok Nærings- og handelsdepartementet fullmakten til å utgiftsføre utgiftene og til å inntektsføre salgsinntektene uten bevilgning slik Samferdselsdepartementet inntil da hadde hatt. Utgifter i tilknytning til arbeidet med børsintroduksjonen ble belastet Samferdselsdepartementets regnskap fram til Nærings- og handelsdepartementet overtok fullmakten.

I St.prp. nr. 66 Om Telenor er det opplyst at samlet godtgjørelse til tilretteleggerne kunne utgjøre 1,5 pst av salgsprovenyet. 1,35 pst av salgsprovenyet skulle utbetales ved gjennomføring av transaksjonen, mens et tillegg på 0,15 pst. kunne utbetales avhengig av utvist innsats i salgsprosessen. Telenor og Nærings- og handelsdepartementet besluttet å utbetale tilleggsgodtgjørelsen fullt ut. Telenor og Nærings- og handelsdepartementet mener at emisjonen og børsnoteringen av Telenor ble gjennomført på en tilfredsstillende måte, spesielt sett i lys av de vanskelige markedsforholdene. Samlet godtgjørelse til tilretteleggerne beløper seg etter dette til ca. 230 mill. kroner.

I avtale mellom staten og Telenor ble det lagt til grunn at kostnadene ved børsintroduksjonen skulle fordeles forholdsmessig mellom partene etter den andel av aksjesalget som ble gjort opp i form av nyutstedte aksjer (emisjon) og i form annenhåndssalg fra staten (nedsalg). Kostnader i forbindelse med en eventuell overtildelingsopsjon og utlån av statens aksjer i denne forbindelse, ble forutsatt dekket av staten, jf. St.prp. nr. 3 for 2000-2001. Videre ble partenes utgifter til egne juridiske og finansielle rådgivere forutsatt dekket av partene hver for seg.

Børsintroduksjonen ble gjennomført som en ren emisjon, og alle aksjer utlånt fra staten tilbakelevert. Staten har derfor ikke hatt inntekter i forbindelse med transaksjonen, mens statens utgifter utgjøres av godtgjørelse til egne juridiske og økonomiske rådgivere. Statens samlede utgifter knyttet til børsintroduksjonen av Telenor beløper seg til ca. 70 mill. kroner. Den klart største utgiften, ca. 55 mill. kroner, vedrører godtgjørelse til statens uavhengige transaksjonsrådgiver; Deutsche Bank. På grunn av transaksjonens størrelse og interessekonflikter som kunne gjøre seg gjeldende både mellom Telenor og staten og i forholdet til tilretteleggersyndikatet ble det ansett nødvendig å engasjere en internasjonal bank som kunne ivareta statens interesser i transaksjonen, jf. St.prp. nr. 66. Det viste seg å være svært vanskelig å få noen til å påta seg dette oppdraget, da de aktuelle kandidatene så for seg at de ville være bedre tjent med å delta i selve aksjesalget. Deutsche Bank var imidlertid villig til å påta seg oppdraget når nivået på godtgjørelsen ble fastsatt ut fra den inntekt som en bank tildelt en mellomposisjon (co-lead-manager) i den internasjonale del av syndikatet kunne forventes å oppnå. Det var denne posisjon Deutsche Bank alternativt kunne regne med å få tildelt i transaksjonen. De øvrige utgifter omfatter godtgjørelse til norsk og internasjonal juridisk rådgiver, revisjonsrådgiver og norsk finansiell rådgiver.

Av statens samlede utgifter er ca. 52 mill. kroner utgiftsført under kap. 900 Nærings- og handelsdepartementet og ca. 17 mill. kroner i Samferdselsdepartementets regnskap (i 2000) i henhold til fullmakt i 2000 og 2001. Nærings- og handelsdepartementet foreslår derfor at 52 mill. kroner bevilges under kap. 900, post 21.

Konsulentbistand til eiermessige vurderinger

Nærings- og handelsdepartementet har behov for midler til dekning av kostnader til konsulentbistand i forbindelse med eiermessige vurderinger av strategiske forretningstransaksjoner som foreslås gjennomført av selskapene. Dette gjelder særlig oppfølging av selskaper som Nærings- og handelsdepartementet har overtatt eller skal overta fra andre departementer.

Da det ofte er vanskelig å forutsi når slike forretningsmessige muligheter dukker opp og hvor lenge de står åpne, er det nødvendig at departementet til en hver tid har konsulentmidler til disposisjon får å kunne bidra til en forsvarlig og rask beslutningsprosess. For å sikre tilstrekkelig beredskap for en effektiv håndtering av slike saker, er det nødvendig at Nærings- og handelsdepartementet kan dekke eventuelle utgifter til konsulentbistand også i tiden fram til Stortinget har behandlet et bevilgningsforslag. Ved kongelig resolusjon av 20.4.2001 har Nærings- og handelsdepartementet fått fullmakt til å utgiftsføre inntil 20 mill. kroner uten bevilgning knyttet til dette formålet fram til Stortingets behandling av revidert budsjett for 2001. På denne bakgrunn fremmes nå forslag om bevilgning av 20 mill. kroner til dekning av utgifter til slik konsulentbistand under kap. 900, post 21.

Omdisponering av tidligere bevilgede midler til rådgivningsbistand ifm. Norsk Hydro ASA

Ved stortingsvedtak 17.06.1999 ble det bevilget 2 mill. kroner særskilt til sakkyndig bistand knyttet til forvaltning og eventuell utvidelse av statens eierandel i Hydro ASA, jf. St.prp. nr. 81 og Innst. S. nr. 234 for 1998-1999. Det har så langt ikke vært aktuelt å kjøpe rådgivningstjenester i forbindelse med Hydro, og midlene står udisponerte på budsjettposten. Som det framgår av omtalen under kap. 900, post 21 i St.prp. nr. 1 for 2000-2001 er det meste av bevilgningen øremerket til spesielle prosjekter og tiltak. På denne bakgrunn legges det til grunn at Hydromidlene også kan nyttes til sakkyndig bistand i forbindelse med beslektede saker og problemstillinger innenfor Nærings- og handelsdepartementets eierportefølje.

Post 01 Driftsutgifter

Det foreslås å øke Justervesenets driftsutgifter med 5 mill. kroner som følge av større aktivitet på virksomhetsområder som er belagt med kontroll- og godkjenningsgebyrer. Etatens inntekter vil dermed øke tilsvarende, jf. omtale under kap. 3902, post 03. På denne bakgrunn foreslås det at bevilgningen under kap. 902 Justervesenet, post 01 Driftsutgifter økes med 5 mill. kroner.

Post 01 Driftsutgifter

Stortinget forutsatte ved behandlingen av Budsjett-innst. S. nr. 8 for 2000-2001 at det avsettes nødvendige ressurser til å følge opp Sleipner-kommisjonens anbefalinger på Sjøfartsdirektoratets budsjett. Kommisjonens anbefalinger er rettet mot et bredt område som berører flere departementer. Enkelte av anbefalingene er rettet mot en generell forbedring av sikkerheten til sjøs, som forsering av arbeidet med utarbeidelse av elektroniske sjøkart og bedre merking av hurtigbåtleder. Andre tiltak er rettet mot forbedring av sikkerheten for passasjerskip og hurtigbåter spesielt, som endrede krav til redningsmateriell og forbedring av fartøyenes sjødyktighet. Tiltakene vil medføre vesentlige kostnadsøkninger for næringen. De ansvarlige departementer følger opp anbefalingene på sine områder. Nærings- og handelsdepartementet følger opp kommisjonens anbefalinger om krav til hurtigbåter og sikkerhet til sjøs gjennom en tiltaksplan i regi av Sjøfartsdirektoratet. Sjøfartsdirektoratets planlagte oppfølgingstiltak er beregnet til 3,6 mill. kroner for inneværende år. Som følge av dette foreslår regjeringen å øke bevilgningen under kap. 941 Sjøfartsdirektoratet, post 01 Driftsutgifter med 3,6 mill. kroner.

Post 70 Tilskudd, overslagsbevilgning

I St.prp. nr. 1 for 2000-2001 Nærings- og handelsdepartementet ble det foreslått å videreføre tilskuddsordningen til sysselsetting av sjøfolk med gjeldende innretning og støttesats. I St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 7 for 2000-2001 ble det foreslått en presisering av transportvilkåret i ordningen som ville medført at enkelte skip i petroleumsvirksomheten, så som seismiske fartøy, hjelpe- og beredskapsfartøy for plattformer og dykkerskip, ble tatt ut. I tråd med dette ble bevilgningen til tilskuddsordningen foreslått redusert med 40 mill. kroner til 290 mill. kroner.

Stortinget la ved behandlingen av nevnte proposisjoner til grunn at støtteordningen skulle videreføres med gjeldende innretning og støttesats inntil regjeringen la fram en totalvurdering av ordningen. Stortinget ba videre om at regjeringens forslag om at eventuelle endringer for sjøfolk på seismiske fartøy, hjelpe- og beredskapsfartøyer først skulle vurderes i sammenheng med denne totalvurderingen. Videre ba Stortinget om at vurderingen ble forelagt Stortinget i løpet av våren 2001. Departementet har gjort en intern evaluering av refusjonsordningen. Som ledd i evalueringen er ordningen drøftet med partene i næringen. Næringens syn er at ordningen bør erstattes med andre tiltak. Evalueringen klarlegger at refusjonsordningen bidrar til de formål som den er tiltenkt, men at næringen oppfatter ordningen som usikker ved at bevilgningen må vedtas hvert år, i tillegg til at ordningen gjerne også vurderes i revidert budsjett. En revurdering av ordningen må eventuelt gjøres innenfor rammen av den totale skipsfartspolitikk. Regjeringen vil eventuelt komme tilbake til dette spørsmålet i statsbudsjettet for 2002.

Ordningen foreslås videreført med den avgrensing som Stortinget la til grunn ved behandlingen av budsjettet. Dette innebærer at refusjon fortsatt gis til de gruppene av fartøyer som har mottatt denne tidligere. Kravet om at fartøyer skal brukes til transport vil da ikke gjelde for fartøyer som benyttes i petroleumsvirksomhet. Refusjonsordningen vil fortsatt ikke omfatte fartøyer som kan motta annen offentlig støtte, som utfører oppgaver for det offentlige eller som leies eller eies av det offentlige.

Dette innebærer at ordningen må videreføres med en innretning som ikke kan dekkes innenfor rammen av den foreliggende bevilgningen på 290 mill. kroner for 2001, som er basert på en innstramming av ordningen som ikke ble akseptert av Stortinget. Underdekningen er beregnet til om lag 20 mill. kroner basert på faktiske utbetalinger under ordningen for 2000.

Situasjonen for de norske fergerederiene Color Line og Fjordline er blitt tatt opp særskilt med regjeringen. Regjeringen vil samarbeide med de nordiske landene med sikte på å sikre mer likeverdighet for de norske fergerederiene sammenlignet med tilsvarende rederier i de øvrige nordiske land. Regjeringen skal utarbeide forslag til ulike tiltak som sikrer mer likeverdighet for de norske fergerederiene sammenlignet med rammebetingelsene for tilsvarende rederier i de øvrige nordiske land. En tar sikte på å komme tilbake til spørsmålet i statsbudsjettet for 2002.

På dette grunnlag foreslås bevilgningen under kap. 943, post 70 økt med 20 mill. kroner, fra 290 til 310 mill. kroner.

Post 70 Tilskudd

Store Norske Spitsbergen Kulkompani A/S (SNSK) driver kullproduksjon på Svalbard og er største utmålshaver på øygruppen. Staten eier 99,9 pst. av aksjene i SNSK. Kullvirksomheten foregår nå vesentlig i Svea, hvor det er undersøkelses- og oppfaringsdrift i Svea Nord. I tillegg har selskapet en mindre produksjon i Gruve 7 ved Longyearbyen, med leveranser hovedsakelig til det lokale energiverket. Samlet produksjon i 2000 var 630 000 tonn. Antall ansatte var ca. 225 ved utgangen av året. Den norske kullvirksomheten på Svalbard står nå overfor et viktig veiskille. Driften i Svea Vest ble avviklet i oktober 2000. Gjenværende utvinnbare reserver i Gruve 7 er små. En eventuell langsiktig videreføring av kulldriften vil måtte skje i Svea Nord. Alternativet er en styrt avvikling av kullvirksomhet i regi av SNSK. Undersøkelsesstollen i Svea Nord ble startet sommeren 1999, for å skaffe til veie sikrere informasjon om geologiske forhold og drivverdige kullreserver. Over statsbudsjettene for 1999-2001 er det bevilget i alt 200 mill. kroner særskilt i tilskudd til SNSK til dette formålet.

SNSK har nå drevet ca. 15 km gruvestoller i Svea Nord. Undersøkelsesdriften har vært effektiv og har gått raskere enn hva som var forventet da selskapets styre framla sin innstilling i januar 1999. Stortinget ble informert om dette i St.prp. nr. 61 for 1999-2000 Omprioriteringer og tilleggsbevilgninger på statsbudsjettet 2000. Ifølge selskapet har undersøkelsene bekreftet de forhold som var forutsatt i forprosjektfasen. Det er ikke påtruffet forhold som ikke var forutsatt eller som selskapet ikke behersker. Kullfeltet er ifølge SNSK velegnet til bruk av høymekanisert brytningsutstyr. Utvinnbare reserver er anslått til mellom 30 og 40 mill. tonn. Med årlig produksjon på 1,2 mill. tonn vil reservene kunne danne grunnlag for drift i ca. 25 år.

Styret i Store Norske la 30.3.2001 fram en forretningsplan for selskapet. I planen er det lagt til grunn at det kan startes regulær produksjonsdrift i Svea Nord i 2. halvår 2001. Gruvepersonellet vil pendle annenhver uke med fly fra Longyearbyen. Det forutsettes ikke bygging av vei eller kraftlinje mellom Longyearbyen og Svea. Produksjonen vil utgjøre i gjennomsnitt 1,2 mill. tonn pr. år, med noe høyere volum de to første årene. Ifølge SNSK vil dette gi tilfredsstillende lønnsomhet. Selskapets styre tilrår at permanent drift i Svea Nord igangsettes etter opplegget som er beskrevet i forretningsplanen. Styret tilrår at eier samtidig tilfører selskapet ny kapital på 200 mill. kroner i form av ansvarlig lån og aksjekapital.

Nærings- og handelsdepartementet engasjerte i november 2000 Hartmark Consulting AS til å foreta en uavhengig gjennomgang og vurdering av SNSKs plan for Svea Nord. I konsulentens sluttrapport av 15.1.2001 pekes det på at prosjektet er meget følsomt for pris- og volumendringer. Det pekes også på at driftskonseptet er betydelig endret i forhold til planene da undersøkelsesdriften ble igangsatt. Investeringsprogrammet for perioden 1999-2001 er økt fra 137 mill. kroner til ca. 512 mill. kroner. Dette må blant annet ses i sammenheng med høyere planlagt produksjonskapasitet. Gjenværende udekket finansieringsbehov ble anslått til ca. 250 mill. kroner. Hartmark konkluderer med at dersom det årlige produksjonsvolumet er tilstrekkelig stort vil prosjektet vise meget tilfredsstillende lønnsomhet.

De samlede påløpne kostnader knyttet til prosjekt Svea Nord beløp seg ifølge SNSK til ca. 340 mill. kroner pr. 31.12.2000 og 470 mill. kroner pr. 30.03.01. Dette omfatter oppfaringskostnader, samt investeringer i gruveutstyr, gruvemaskiner, kai-/lasteanlegg og infrastruktur. 200 mill. kroner av kostnadene er dekket med statlig tilskudd. Videre har selskapet tatt opp kortsiktig driftskreditt i bank og gjennomført salg av eiendeler. Opptrekket på driftskreditten utgjorde 216 mill. kroner ved utgangen av 2000. I første kvartal 2001 økte opptrekket med ytterligere 20 mill. kroner. Som sikkerhet for kreditten har SNSK stilt pant i kundefordringer, varelager og fast eiendom.

SNSK igangsatte sommeren 2000 etter anmodning fra Miljøverndepartementet en omfattende konsekvensutredning av prosjekt Svea Nord. Sysselmannen har i samråd med Bergvesenet fastsatt programmet for utredningsprosessen. SNSK la 22.3.2001 fram sin konsekvensutredningsrapport. Dette er en bredt anlagt faglig utredning som bygger på en rekke delutredninger utført av anerkjente norske fagmiljøer. Etter å ha gjennomgått SNSKs rapport sendte Sysselmannen den ut på høring til om lag 40 instanser. Høringsfristen ble satt til 4. mai, der også påsken var en del av høringsperioden. Bellona har senere, etter egen anmodning, fått utsatt høringsfristen til 18. mai. Deretter vil Sysselmannen og Bergvesenet skrive et sluttnotat om saken der det vil fremgå om SNSK kan anses å ha oppfylt sin utredningsplikt, eller om det skal stilles krav om tilleggsutredninger. Sluttnotatet kan, med mindre uforutsette hendelser oppstår, ventes å foreligge i slutten av mai.

Viktige forutsetninger for en regulær produksjonsdrift i Svea Nord bør etter Nærings- og handelsdepartementets syn være at virksomheten i årene framover drives på et forretningsmessig grunnlag og uavhengig av ytterligere statlig støtte. Videre må miljø- og sikkerhetsmessige forhold ivaretas på en fullgod måte. Det bør videre være en forutsetning at kullselskapets virksomheten organiseres slik at den fortsatt bidrar vesentlig til stabil, helårlig aktivitet og bosetting i Longyearbyen. Det vises i denne sammenheng til St.meld. nr. 9 for 1999-2000 Svalbard. I meldingen er det pekt på nettopp disse faktorene; miljømessige konsekvenser, det økonomiske grunnlaget og bosettingen i Longyearbyen; som sentrale vurderingskriterier i denne saken. I tillegg skal mulighetene for alternativ virksomhet tas med i vurderingene. Saken vil bli lagt fram for Stortinget høsten 2001 når et fullstendig beslutningsgrunnlag foreligger.

Et eventuelt nei til produksjonsdrift i Svea Nord vil bety en styrt avvikling av kullvirksomhet i regi av SNSK. Dette vil være en tids- og kostnadskrevende prosess, som vil forutsette statlige bevilgninger. Dersom det imidlertid legges opp til en avvikling over en periode på inntil 5 år, hvor selskapet kan ha produksjonsdrift i avviklingsperioden, vil en vesentlig del av avviklingskostnadene kunne dekkes av inntekter fra kullsalg. Dersom kulldrift i regi av SNSK skulle bli avsluttet vil det eventuelt også kunne være aktuelt å skille kullvirksomheten ut i et nytt selskap som søkes solgt til høystbydende interessent, norsk eller utenlandsk, med sikte på videreføring av driften. Alternativet er at gruveutstyr, maskiner, lasteanlegg mv. blir solgt i annenhåndsmarkedet.

Man må ved en eventuell styrt avvikling av kullvirksomhet i regi av SNSK også vurdere hensynet til norsk kontroll over viktige arealer og naturressurser på Svalbard. Dersom SNSK ikke har aktivitet på utmålene sine, vil de falle i det fri etter noen år. Da vil andre, med hjemmel i Bergverksordningen for Svalbard, kunne erverve disse.

SNSK har overfor Nærings- og handelsdepartementet gitt uttrykk for at det er viktig at Stortinget får anledning til å behandle saken om videreføring av kulldriften i vårsesjonen 2001. Med nåværende finansiering har selskapet kun midler til å dekke driften fram til juni/juli. En eventuell utsettelse av stortingsbehandlingen til høsten vil derfor måtte kombineres med en bevilgning som sikrer videre drift. Ifølge selskapet vil en bevilgning på 75 mill. kroner, samtidig som det iverksettes kostnadsreduserende tiltak, bety at bedriften kan klare å dekke sine akutte forpliktelser fram til tidspunkt for stortingsbehandling, slik at eierens handlingsrom i stor grad opprettholdes. Det er imidlertid mulig at selskapet i perioden fram til stortingsbehandling vil ha behov for økt driftskreditt.

Stortingets behandling av spørsmålet om produksjonsdrift i Svea Nord må baseres på et beslutningsgrunnlag hvor alle vesentlige forhold er tilstrekkelig belyst og vurdert. Ettersom konsekvensutredningsprosessen ikke kan ventes å være sluttført før i slutten av mai vil det ikke være mulig for regjeringen å framlegge en proposisjon om saken i tide til at den kan behandles av Stortinget i vårsesjonen. Regjeringen går derfor inn for at framleggelsen av proposisjonen om Svea Nord utsettes til høsten 2001. På denne bakgrunn fremmes her forslag om en tilleggsbevilgning i form av et tilskudd på 75 mill. kroner til SNSK, slik at selskapets drift kan videreføres fram til Stortinget høsten 2001 kan behandle proposisjonen om kulldriftens framtid. SNSKs driftopplegg og investeringsaktivitet vil måtte tilpasses den framdriftsplanen som det her legges opp til.

Den vesentligste delen av de gjenværende investeringer knytter seg til hovedproduksjonsutstyret (strosseutrustning for longwalldrift). Dette utstyret vil måtte skipes til Svea i sommerhalvåret når seilingsleden er isfri. Dersom dette ikke skjer sommeren 2001 vil skipningen av utstyret måtte utsettes til neste år, noe som vil gi selskapet et betydelig inntektsbortfall. Av denne grunn vil strosseutrustningen bli levert og montert i gruva sommeren 2001. I praksis innebærer dette i hovedsak at alle nødvendige investeringer for drift innenfor en øvre produksjonsramme på 2,5 mill. tonn kull i året vil være foretatt innen august/september 2001.

På denne bakgrunn foreslås det at bevilgningen under kap. 951 Store Norske Spitsbergen Kulkompani A/S, post 70 Tilskudd økes med 75 mill. kroner, fra 61 til 136 mill. kroner på statsbudsjettet 2001.

Post 71 Omstillingstilskudd til Sør-Varanger, kan overføres

Gjennom behandlingen av St.prp. nr. 21 og Innst. S. nr. 65 for 2000-2001 Om endringar av løyvingar på statsbudsjettet 2000 ble det bevilget 20 mill. kroner til omstillingstiltak i Sør-Varanger kommune i 2000. Disse midlene ble ikke utbetalt i 2000 og er overført til 2001. Det ble samtidig gitt en tilsagnsfullmakt på 100 mill. kroner.

I samarbeid med kommunen er den totale tilsagnsrammen på 120 mill. kroner fordelt på sju hovedgrupper av prosjekter. Framdriften i prosjektene er drøftet med kommunen. De foreløpige planene viser at det vil kunne komme prosjekter for inntil 25 mill. kroner til utbetaling i 2001. Det foreslås derfor bevilget 5 mill. kroner under nytt kap. 962 Omstillingstiltak mv., post 71 Omstillingstilskudd til Sør-Varanger. Det gjenstår etter dette å bevilge 95 mill. kroner av den totale tilsagnsrammen. Beløpet vil bli foreslått bevilget i takt med den videre framdriften for prosjektene.

Post 50 (ny) Overføring til fond for støtte ved skipskontrakter

Det foreslås en bevilgning på totalt 1 000 mill. kroner under kap. 966 Støtte til skipsbygging, post 50 Overføring til fond for støtte ved skipskontrakter.

Ved behandlingen av St.prp. nr. 21 (2000-2001) om endringar av løyvingar på statsbudsjettet 2000 ble det bevilget 150 mill. kroner i støtte til skipsbygging under kap. 966, post 50. Bevilgningen gjaldt underdekning på årgangene 1995-99. Bevilgningen ble imidlertid ikke overført til Norges Bank innen utgangen av 2000. Beløpet må derfor gjenbevilges.

Den kontraktsrelaterte støtten til skipsbyggingsindustrien ble avviklet i EØS-området ved årsskiftet. Dette førte til at det ble inngått svært mange kontrakter på slutten av fjoråret. Samlet ble støtteberettiget ordreinngang for 2000 på over 33 mrd. kroner. Dette betyr at dersom alle kontraktene blir realisert så må det samlet bevilges over 3 mrd. kroner til 2000-årgangen. Siden det fortsatt knytter seg stor usikkerhet til hvor mange av disse kontraktene som faktisk vil bli realisert, foreslår regjeringen at det bevilges 850 mill. kroner til 2000-årgangen i tillegg til de 687,5 mill. kronene som ble bevilget til denne årgangen på Nærings- og handelsdepartementet budsjett for 2000. Regjeringen vil på et senere tidspunkt komme tilbake med ytterlige forslag til bevilgning når en har en bedre oversikt over det endelige utfallet for årgangen.

Regjeringen følger utviklingen i EU nøye med hensyn til kontraktsrelatert verftsstøtte. Dersom det viser seg at EU gjeninnfører en slik støtte, vil regjeringen vurdere å foreslå at det innføres tilsvarende ordninger for norsk verftsindustri. Dette for å sikre likeartede konkurransevilkår mellom verftsindustrien i Norge og de største konkurrentlandene.

Omstrukturering og nyskaping i skipsbyggingsindustrien

Bortfallet av kontraheringsstøtten fra årsskiftet førte til en rekordstor ordreinngang på slutten av fjoråret. Foreløpige tall viser at ordreinngangen var på over 33 mrd. kroner i 2000. De fleste verftene har dermed fulle ordrebøker til utgangen av 2003. Det er imidlertid viktig at omstillingen av verftene starter opp nå slik at en kan møte de nye utfordringene.

Det er forventet at EU vil kanalisere økte midler gjennom andre støtteformer som avvikling, omstrukturering, nyskaping, FoU og miljøvern og regional investeringsstøtte. Det hersker imidlertid stor usikkerhet rundt hvilke støtteordninger som vil bli benyttet av de enkelte EU-land og hvordan disse vil utvikle seg framover. Det antas imidlertid at EU-landene først og fremst kommer til å stimulere til økt bruk av FoU, enten gjennom å la næringen få tilgang til det ordinære støtteapparatet eller gjennom særskilte programmer.

For å gi norske skipsverft tilnærmet de samme rammebetingelser som øvrige verft i EØS-området, har Nærings- og handelsdepartementet foretatt en gjennomgang av hvilke utfordringer skipsbyggingsindustrien står overfor og hvordan disse bør møtes, først og fremst fra næringen selv, men også fra myndighetenes side.

Høringsrunde med næringen

Det er en bred enighet om at skipsbyggingsindustrien i økende grad vil preges av nye produksjonsprinsipper som igjen vil føre med seg strukturelle endringer. Flere peker på at dette trolig vil føre til at en del av verftene finner fram til formalisert samarbeid eller danner integrerte verftsenheter.

Verft og underleverandører bør som en konsekvens av dette i større grad danne produksjonsenheter som spesialiserer seg på hvert sitt felt. Slik næringen ser det vil utfordringen være å få verftene til å samarbeide om å sikre disse produksjonsenheter det nødvendige volum, som igjen kan sikre grunnlaget for slike etableringer.

Et annet poeng som går igjen er at verftene må formalisere samarbeidet med skipskonsulentene og/eller integrere designkompetanse i virksomheten. Dette for å få kontroll med teknologien/designen og for å øke bruken av produksjonseffektive løsninger.

De fleste innspillene konkluderer med at en omstruktureringsprosess må til for å møte de utfordringene næringen står overfor og at dette vil kreve betydelige samarbeid og nye investeringer i FoU og anlegg. Næringen ønsker programmer/ordninger som har fokus og dermed kompetanse på den maritime klyngen. Verftsprogrammet i Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND) og MARITIM i Norges forskningsråd (NFR) blir trukket frem som tiltak som har vært positive for næringen.

Regjeringens vurdering

Skipsbyggingsindustrien i Norge er langt på vei kjennetegnet ved at den er fragmentert, med mange små verft og underleverandører og uavhengige skipskonsulenter. Regjeringen deler derfor næringens syn om at skipsbyggingsindustrien i økende grad vil preges av nye produksjonsprinsipper og at en omstruktureringsprosess er nødvendig for å møte morgendagens utfordringer. Dette vil kreve betydelig samarbeid og nye investeringer i FoU og anlegg. For å få dette til må hele den maritime klyngen mobilisere til økt innsats på disse områdene.

Næringen har gjennom programstyret for MARITIM tatt initiativ til prosjektet Seaway@2010. Dette initiativet skal mobilisere hele maritim sektor til økt FoU-innsats. Det overordnede mål for Seaway@2010 er at «Norge skal forsterke sin posisjon som verdensledende innen maritim transport, industri og offshore operasjoner frem mot år 2010».

Regjeringen ser det som svært positivt at næringen har kommet med et slikt initiativ og vil frem mot statsbudsjettet for 2002 vurdere hvordan en gjennom eksisterende ordninger i Statens nærings- og distriktsutviklingsfond og Norges forskningsråd kan bidra til omstrukturering og nyskaping innen verftsindustrien.

Siden en betydelig del av verftene ligger utenfor det distriktspolitiske virkeområdet, er det viktig at satsingen får en nødvendig nasjonal samordnende profil. Det vil derfor være naturlig å vurdere å styrke de landsomfattende virkemidlene.

Regjeringen tar med dette som bakgrunn sikte på å utvikle et fremtidsrettet program i samråd med næringen, slik at skipsbyggingsindustrien kan bli en verdiskapende kompetansebasert næring for fremtiden.

Post 90 (ny) Kjøp av aksjer

Styret i Eksportfinans ASA (Eksportfinans) har i brev 7. desember 2000 til finansministeren med kopi til nærings- og handelsministeren bedt om at staten går inn med en eierandel i institusjonen. Eksportfinans sine eiere, som er en rekke banker i Norge, ønsker samlet et statlig deleierskap. Eksportfinans ble etablert i 1962 av de norske forretningsbankene som deres spesialinstitutt for tilbud av langsiktig eksportfinansiering. Eksportfinans kjøpte i 1999 Kommunekreditt fra Kreditkassen og er således også en tilbyder av langsiktige finanstjenester til kommunal sektor. De største aksjonærene er DnB, Kreditkassen og Gjensidige Nor. Etter salget av Kreditkassen til Nordea er den indirekte statlige eierandelen i Eksportfinans redusert til 18 pst., mot 27,5 pst. i 1999. Samtidig har utenlandske datterbanker i Norge økt sitt indirekte eierskap i institusjonen fra 10,7 pst. i 1999 til 38 pst.

Ratingbyråer utarbeider kredittvurderinger som er et uttrykk for den risiko som anses å være forbundet med virksomheten. Internasjonale ratingbyråer vurderer Eksportfinans for tiden til å ha beste kredittkvalitet innen den høyeste ratingklassen. Ett av de to ratingbyråene som kredittvurderer Eksportfinans gir uttrykk for at statlig eierskap er av betydning for ratingen.

Eksportfinans er sentral som forvalter av ulike nærings- og handelspolitiske virkemidler. Eksportfinans forvalter den statlige låneordningen for kapitalvareeksport (108-ordningen), verftsstøtteordningen og forestår de norske blandede kredittene, hvor bistandsdelen dekkes av NORAD. Videre utgjør Eksportfinans et nasjonalt kompetansesenter for eksportfinansiering i Norge, og deltar sammen med Nærings- og handelsdepartementet i det arbeidet som pågår i OECD på dette området. For staten vil det i hovedsak være utgifter knyttet til 108-ordningen som påvirkes av ratingen. 108-ordningen er utarbeidet på bakgrunn av forpliktende internasjonale retningslinjer for offentlig støttet eksportfinansiering. Ordningen er automatisk virkende over statsbudsjettet (kap. 971, post 70 på Nærings- og handelsdepartementets budsjett). I de aller fleste OECD-land er det et betydelig statlig engasjement på dette området.

Regjeringen legger vekt på at norske eksportbedrifter må ha konkurransedyktige vilkår sammenlignet med sine utenlandske konkurrenter. Stabil nasjonal tilknytning kan være en faktor som påvirker ratingen til et låneinstitutt som Eksportfinans. Et statlig deleierskap vil bidra til å opprettholde en norsk forankring av et viktig kompetansemiljø og til at også små og mellomstore bedrifter har tilbud om konkurransedyktig eksportfinansiering.

Det har vært ført forhandlinger mellom staten og Eksportfinans om et statlig deleierskap. Til grunn for disse forhandlingene ligger to eksterne verdivurderinger. Det skal videre utbetales et ekstraordinært utbytte til de eksisterende eierne av Eksportfinans, slik at selskapets egenkapital holdes omtrent uendret etter det statlige kapitalinnskuddet. Staten vil på nærmere angitte vilkår kjøpe aksjer ved en rettet emisjon, tilsvarende 15 pst.

På dette grunnlaget foreslår regjeringen at staten per 1. juli 2001 kjøper 15 pst. av aksjene i Eksportfinans etter at det er foretatt en kapitalutvidelse. Det skal legges til grunn at det skal betales en kurs på 115 pst. av bokført egenkapital på transaksjonstidspunktet. Størrelsen på statens innbetaling vil avhenge av bokført egenkapital per 30.06.2001. Foretatte beregninger viser at under visse forutsetninger om resultatet for 1. halvår 2001 vil det beløp som staten skal betale ligge i underkant av 400 mill. kroner. Det foreslås en bevilgning på 410 mill. kroner til aksjekjøpet på statsbudsjettet for 2001 for å ta høyde for den usikkerheten som ligger i beregningene.

Direkte statlige eierinteresser i Eksportfinans har i all hovedsak en nærings- og handelspolitisk begrunnelse. Regjeringen legger derfor eierskapet til Nærings- og handelsdepartementet.

Post 01 Driftsutgifter

I tråd med St.meld. nr. 25 (1997-98) Hovedretningslinjer for den sivile beredskaps virksomhet og utvikling i perioden 1999-2002, er Nærings- og handelsdepartementet i ferd med å avvikle beredskapslager som er basert på en langvarig krigssituasjon og tilpasse lagrene etter dagens behov. I denne forbindelse vil salg av sukker og metaller gi en inntekt på om lag 11,5 mill. kroner i 2001, som er ca. 4,7 mill. kroner mer enn bevilget under kap. 3990, post 01. Nærings- og handelsdepartementet foreslår at merinntekten på 4,7 mill. kroner benyttes til styrking av beredskapsarbeidet, blant annet til oppbygging av nye lagre.

På dette grunnlag foreslår Nærings- og handelsdepartementet en bevilgningsøkning i driftsutgiftene under kap. 990 Industri- og forsyningsberedskap, post 01 Driftsutgifter med 4,7 mill kroner til 17,7 mill. kroner, jf. kap. 3990, post 01.

Post 90 Salg av aksjer

A/S Olivin

Nærings- og handelsdepartementet fikk 16.6.2000 fullmakt fra Stortinget til å gjennomføre en delprivatisering av A/S Olivin med sikte på å redusere statens eierandel i selskapet ned mot 51 pst. Det ble forutsatt at man skulle forsøke å finne fram til nye eiere som hadde forutsetninger for å videreutvikle og styrke olivinvirksomheten, og dessuten har interesse av å utvikle andre norske mineralressurser med utgangspunkt i A/S Olivins kompetanse.

Nærings- og handelsdepartementet inngikk 2.3.2001 avtale om salg av 49 pst. av statens aksjer i A/S Olivin til North Cape Minerals AS (NCM). Kjøpesummen tilsvarer 400 mill. kroner basert på en gjeldfri verdi av selskapet. Statens eierandel i A/S Olivin utgjør etter dette ca. 51 pst. NCM har hovedtyngden av sin aktivitet i Norge, med nefelinbrudd på Stjernøy og olivingruve i Bryggja. NCM er eid av amerikanske Unimin (84 pst.) og Franzefoss Brug (14 pst.). Unimin er i sin tur eid av belgiske Sibelco SA og tyske Quartzverke GmbH, begge familieeide mineralselskaper med lang historie.

Det er inngått en aksjonæravtale mellom NCM og Nærings- og handelsdepartementet som blant annet regulerer samarbeidet om styrevalg, stemmerettsforhold, forretningsprinsipper og rettigheter ved partenes aksjesalg. Handelen ble gjennomført 19.4.2001. I Olivins styre skal staten oppnevne tre og NCM to medlemmer. Staten skal oppnevne styreleder det første året, deretter skal NCM ha styrelederen. Aksjonæravtalen understreker at partene skal videreutvikle selskapets aktiviteter i Norge. A/S Olivin skal engasjere seg aktivt i å kartlegge og utvikle andre norske mineralressurser både industrielt og forretningsmessig.

Fondsfinans ASA bisto departementet med investorsøk, finansiell rådgivning og tilrettelegging av det statlige nedsalget. Omkostningene til Fondsfinans på ca. 4 mill. kroner er dekket gjennom øremerket del av bevilgningen under kap. 900 Nærings- og handelsdepartementet, post 21 Spesielle utgifter. Salgsbeløpet utgjør ca. 400 mill. kroner.

Arcus AS

I St.prp. nr. 1 for 2000-2001 er det redegjort for status og framdrift for salg av 66 pst. av aksjene i Arcus AS. Salgsprosessen er nå gjennomført, og det er forhandlet fram en aksjekjøpsavtale og en aksjonæravtale med selskapet Sucra AS. Sucra er etablert av en investorgruppe som representerer Norske Potetindustrier BA, Berentzen Gruppe AG, Jensen & Co Invest AS, Ekjord Wine & Spirits Ltd AS, Wico AS, Sparebanken Hedmark, Tine Norske Meierier BA og Norsk Kjøtt Samvirke BA.

Etter aksjekjøpsavtalen skal selger overdra 66 pst. av aksjene i Arcus AS, tilsvarende 284 460 av i alt 431 000 aksjer hver pålydende 1 000 kroner. Som vederlag for aksjene skal kjøper betale 340 mill. kroner. Aksjonæravtalen skal etablere et grunnlag for samarbeid mellom aksjonærene for å gi selskapet et profesjonelt eierskap og en drift basert på forretningsmessige prinsipper med sikte på overskudd og økning av aksjonærverdiene i selskapet. Innenfor disse rammer vil avtalepartene videreføre selskapets forretningsområder ved å utvikle virksomheten videre i Norge. Regjeringen tilrår at Stortinget samtykker i at 66 pst. av aksjene i Arcus AS blir solgt til Sucra AS i samsvar med inngåtte avtaler.

Virksomhet

Arcusgruppen omfatter morselskapet Arcus AS og de heleide datterselskapene Arcus Produkter AS og Vectura AS. Arcusgruppen har nesten 500 ansatte. Arcus AS med datterselskap ble etablert 1.1.1996 for å overta Vinmonopolets produksjons-, import-, engros- og eksportvirksomhet for vin og brennevin, og dessuten selskapets produksjon og omsetning av teknisk og medisinsk sprit. Arcus Produkter produserer brennevin og tapper vin for det norske markedet og utvalgte eksportmarkeder. I Norge har selskapet ca. 35 pst. av markedet for brennevin og ca. 30 pst. av markedet for vin. Selskapets viktigste eksportvirksomhet er salg av linjeakevitt til det tyske markedet. Virksomheten til Arcus Produkter omfatter også produksjon og salg av teknisk og medisinsk sprit.Vectura er den største distributør av vin og brennevin i Norge med 50-55 pst. av markedet. Selskapet tilbyr komplette logistikkløsninger for det norske markedet. Vectura distribuerer produkter for Arcus Produkter og ca. 50 eksterne agenter og importører av vin og brennevin.

Økonomisk utvikling

Tabellen nedenfor viser utviklingen i de økonomiske hovedtallene fra resultatregnskap og balanse for Arcus-konsernet i perioden 1998 til 2000.

Framtidsutsikter

Arcus Produkter har gjennomført omfattende effektiviseringstiltak de siste årene og skulle være økonomisk og kompetansemessig godt forberedt til å møte framtidige utfordringer. I 2000 hadde selskapet en resultatframgang på nær 15 mill. kroner. Det er grunn til å vente videre vekst i etterspørselen i det norske markedet i årene framover. En eventuell reduksjon av det norske avgiftsnivået for brennevin vil kunne bidra til en økning i brennevinsalget, som er den mest lønnsomme produktgruppen til selskapet. Eksport, særlig av linjeakevitt, vil kunne øke i årene framover. Selskapet fikk i 1999 Berentzen-Gruppen som ny samarbeidspartner i det tyske markedet. Dette skjedde etter at Berentzen kjøpte opp selskapet Dethleffsen som hadde agenturet for akevittmerket «Lysholm Linie». Arcus Produkter arbeider parallelt med aktiviteter i flere andre land for å legge til rette for større eksportsalg.

Arcus Produkter har hatt enerett på produksjon av brennevin i Norge. Dessuten har selskapet hatt enerett på omsetning av sprit til teknisk og medisinsk bruk. En eventuell avvikling av disse enerettene vil skape en ny utfordring for selskapet. Til tross for svake økonomiske resultater de siste årene, vurderes Vectura å ha gode forutsetninger for markedsframgang og bedre økonomi i tiden framover. I 2000 oppnådde selskapet et resultat som er ca. 15 mill. kroner bedre enn i 1999. Vectura har en sterk posisjon i et marked der det ventes videre vekst i volumet. Selskapets virksomhet innenfor nye produktområder som importert øl og mineralvann representerer også et vekstpotensial.

Sucra AS

Sucra AS er et holdingsselskap som ble etablert 2.9.2000. Hovedformålet med etableringen av selskapet var å kjøpe 66 pst. av aksjene i Arcus AS. Sucra AS har i dag følgende eierstruktur:

Berentzen Gruppe AG er en ledende produsent og tilbyder av brennevin i det tyske markedet med en markedsandel på om lag 18 pst. og en portefølje av sterke merkeprodukter innenfor alle viktige segmenter av brennevinsmarkedet. Selskapet har en egen eksportdivisjon som distribuerer brennevin i over 60 land. Eksport-virksomheten er konsentrert om Europa. Jensen & Co Invest AS består av Jensen & Co AS, Mack Ølbryggerier og Hans Just/Flemming Karberg AS (Danmark). Jensen & Co AS er et import- og salgselskap som markedsfører og distribuerer produkter til dagligvare- og storhusholdningsmarkedet. Selskapet er salgsagent for Arcus Produkter i hotell- og restaurantmarkedet i Norge. Mack er samarbeidspartner til Vectura i Nord-Norge. Hans Just AS produserer og importerer brennevin og vin for det danske markedet.

Norske Potetindustrier er en samvirkeorganisasjon eid av ca. 4 000 bønder. Hovedproduktene er sprit, stivelse, glykose, pommes frites, tørket potemos og ferdigpoteter. Produktene selges til næringsmiddelindustri, storhusholdninger og dagligvaremarkedet. Salg av sprit til Arcus utgjør om lag 1,8 mill. liter årlig. Virksomhetene til Wico AS og Ekjord Wine & Spirits Ltd. AS er konsentrert om vin- og brennevinsimport for det norske markedet. Distribusjonen av produktene blir i stor utstrekning utført av Vectura. De nevnte selskapene vil ha industrielle/strategiske grunner for sine investeringer i Arcus, mens investeringene til Sparebanken Hedmark, Tine og Kjøttsamvirke er mer finansielt motivert.

Aksjekjøpsavtale og aksjonæravtale

Etter aksjekjøpsavtalen skal selger overdra 66 pst. av aksjene i Arcus AS, som svarer til 284 460 av i alt 431 000 aksjer hver pålydende på 1 000 kroner i selskapet på overdragelsestidspunktet. Som vederlag for aksjene skal kjøper betale 340 mill. kroner med tillegg av en rente på 6 pst. p.a. fra dato for undertegning av avtalen til overdragelsestidspunktet. Den avtalte kjøpesummen er basert på visse forutsetninger om at driftsresultatet for 2000 og egenkapitalen per 31.12.2000 er tilnærmet korrekt anslått. Dersom det viser seg at driftsresultatet er mindre enn 47,6 mill. kroner eller egenkapitalen er mindre 625 mill. kroner, skal kjøpesummen korrigeres for dette. Krav om prisjustering på mindre enn 2 mill. kroner kan imidlertid ikke gjøres gjeldende. Krav om prisreduksjon må være framsatt innen 8 måneder fra overdragelsestidspunktet.

Formålet med aksjonæravtalen er å etablere et grunnlag for samarbeid mellom aksjonærene for å gi selskapet et profesjonelt eierskap og en drift basert på forretningsmessige prinsipper for å oppnå overskudd og økning av aksjonærverdiene i selskapet. Innenfor disse rammer vil avtalepartene søke å videreføre selskapets forretningsområder ved å utvikle virksomheten videre i Norge.

Styret i selskapet skal ha 11 medlemmer, hvorav tre medlemmer velges av og blant de ansatte. Så lenge staten eier 34 pst. eller mer av aksjekapitalen, skal staten har rett til å oppnevne to styremedlemmer med ett varamedlem. Lederen og nestlederen i styret vil bli oppnevnt av Sucra AS. Bedriftsforsamlingen skal ha 12 medlemmer, hvorav fire velges av og blant de ansatte. Så lenge staten eier 34 pst. eller mer av aksjekapitalen, skal staten ha rett til å oppnevne to medlemmer med varamedlemmer. Lederen og nestlederen i bedriftsforsamlingen vil bli valgt av de medlemmer som Sucra AS har oppnevnt.

Så lenge staten eier 34 pst. eller mer av aksjekapitalen vil følgende styrevedtak kreve tilslutning fra styremedlemmer oppnevnt av staten:

Salg av selskapets hovedvirksomheter, (de virksomheter som på avtaletidspunktet drives av Arcus Produkter AS og Vectura AS), inkludert salg av aksjer i datterselskap som driver slik virksomhet.

Avvikling eller vesentlig reduksjon av en hovedvirksomhet, eller relokalisering av en hovedvirksomhet, inkludert flytting av hovedkontoret eller viktige produksjonsenheter til sted utenfor Norge.

Det vises for øvrig til at endringer i selskapets vedtekter og en rekke vedtak som endrer selskapsforholdet, som forhøyelse og nedsettelse av aksjekapitalen, sammenslåing og deling, og dessuten avvikling av selskapet, krever tilslutning fra minst to tredjedeler av aksjonærene.

Etter ønske fra Sucra vil Arcus bli omdannet til allmennaksjeselskap, ASA, for å legge til rette for en børsnotering av selskapet dersom dette skulle vise seg hensiktsmessig på et senere tidspunkt. Dersom selskapet blir børsnotert, vil aksjonæravtalen falle bort. For å hindre at dette medfører at statens aksjonærrettigheter blir forringet, skal Sucra fremdeles være forpliktet til å medvirke til at statens aksjonærrepresentasjon i selskapsorganene blir videreført. Dette innebærer blant annet at Sucra ikke kan redusere sin eierandel under 17 pst. med mindre staten ikke motsetter seg dette. Vedtektene i både morselskap og datterselskap vil dessuten bli endret for å reflektere at salg og avvikling m.v. av hovedvirksomheter som nevnt, skal kreve flertall som for vedtektsendring. Det innebærer at staten beholder sine aksjonærrettigheter ved en eventuell børsnotering.

Aksjekjøpsavtalen og aksjonæravtalen vil begge tre i kraft på overdragelsestidspunktet.

Avtalene er utformet på engelsk av hensyn til den utenlandske medaksjonæren. Avtalene oversendes som utrykte vedlegg til proposisjonen.

Post 03 Kontroll- og godkjenningsgebyr

Det foreslås å øke kontroll- og godkjenningsgebyrene med 5 mill. kroner fra 14,3 til 19,3 mill. kroner, som følge av høyere aktivitet enn tidligere lagt til grunn, jf. omtale under kap. 902, post 01.

Post 01 Gebyrinntekter

I kjennelse av 13.2.2001 gir Høyesterett en tolking av regelverket for rettsvern i forbindelse med tinglysing av leasingavtaler som antas å få konsekvenser for antall tinglysinger i Løsøreregisteret. Dette gjelder avtaler om restleasing. Brønnøysundregistrene antar at virkningen på årsbasis vil bli en nedgang på ca. 20 000 leasingsavtaler, noe som vil gi en redusert gebyrinntekt på ca. 26,2 mill. kroner. Et noe usikkert anslag viser at det for 2001 kan forventes en nedgang i gebyrinntektene med om lag 14 mill. kroner.

Leasingavtaler er den enkleste dokumenttypen som behandles i Løsøreregisteret. En nedgang på 20 000 dokumenter vil kunne utgjøre i underkant av ett årsverk i innspart arbeid i Brønnøysundregistrene. Denne begrensede ressursen vil styrke den ordinære saksbehandlingen i Løsøreregisteret slik at det blir i bedre stand til å nå saksbehandlingsmålet som er 3 dager. De siste årene har saksbehandlingstiden i Løsøreregisteret ligget på ca 3,9 dager i gjennomsnitt på årsbasis.

Endringene i reglene om tinglysing av pant i driftstilbehør vil tilføre Løsøreregisteret nye arbeidsoppgaver og gi økte gebyrinntekter. I Ot.prp. nr. 27 for 2000-2001 er antall tinglysingsforretninger pr. år anslått til 15 000, og av disse er 5 000 ikke gebyrbelagt. Dette vil gi gebyrinntekter på 13,1 mill. kroner på årsbasis. For 2001 er merinntekten anslått å utgjøre ca. 6, 5 mill. kroner.

Nettovirkningen av ovennevnte endringer vil være en inntektsreduksjon på ca. 7,5 mill. kroner i 2001. På denne bakgrunn fremmer Nærings- og handelsdepartementet forslag om å redusere bevilgningen under kap. 3904 Brønnøysundregistrene, post 01 Gebyrinntekter med 7,5 mill. kroner til 371,1 mill. kroner på statsbudsjettet for 2001.

Post 01 Salgsinntekter

I forhold til vedtatt budsjett for 2001 vil inntektene fra salg av beredskapslager øke med 4,5 mill. kroner. Departementet foreslår at merinntekten kan benyttes til økte utgifter under kap. 990 Industri- og forsyningsberedskap. På dette grunnlag foreslår Nærings- og handelsdepartementet at bevilgningen under kap. 3990 Industri- og forsyningsberedskap, post 01 Salgsinntekter økes med 4,7 mill. kroner, fra 6,8 til 11,5 mill. kroner.

Post 50 Tilbakeføring av utviklingstilskudd

Bevilgninger til Statens nærings- og distriktsutviklingsfonds (SNDs) utviklingstilskudd overføres i budsjetterminen til en særskilt fondskonto i Norges Bank. Samtidig med at midler overføres til kontoen, belastes SNDs utgiftskapittel 2420, post 50 i statsregnskapet. Opplegget er basert på at den del av bevilgningen for ett år som ikke er bundet opp i tilsagn ved utgangen av året, skal tilbakeføres til statskassa påfølgende år når endelig tilsagnsoversikt foreligger. Likeledes skal de tilsagn om tilskudd som ikke er utbetalt innen utgangen av det tredje året etter at tilsagnet er gitt, annulleres og midlene tilbakeføres til statskassa. Rammen for SNDs landsdekkende utviklingstilskudd i 2000 ble disponert fullt ut, men tilsagn fra 1997 på til sammen ca. 32,05 mill. kroner er annullert. Dette utgjør nærmere 12 pst. av rammen for landsdekkende utviklingstilskudd i 1997, som var på 272,6 mill. kroner. Tilbakeføringen skyldes prosjekter som ikke ble gjennomført eller er gjennomført i redusert omfang i forhold til planene som lå til grunn for tilsagnene.

Det er budsjettert med en tilbakeføring på 5 mill. kroner i 2001. Den faktiske tilbakeføringen ble kr 32 056 000, dvs. kr 27 056 000 høyere enn budsjettert. Inntektsbevilgningen foreslås dermed økt med 27,1 mill. kroner, fra 5,0 til 32,1 mill. kroner.

Post 51 Tilbakeføring fra tapsfond

Bevilgningene til tapsfond for SNDs landsdekkende risikolåneordning og garantiordning overføres i budsjetterminen til en særskilt opprettet konto i Norges Bank. Samtidig med at midler overføres til kontoen, belastes SNDs utgiftskapittel 2420, post 51 i statsregnskapet. Opplegget er basert på at tapsfondsmidler som refererer seg til den del av låne- og garantirammen som det ikke er gitt tilsagn om ved utgangen av året, skal tilbakeføres til statskassa det påfølgende år etter at endelig oversikt over låne- og garantitilsagn foreligger. Endelig oppgjør for tapsfondsmidler knyttet til annullerte låne- og garantitilsagn ved utgangen av det tredje året etter at tilsagnene er gitt, tilbakeføres til statskassa i samme operasjon. Dette innebærer at den del av tapsfondene for 1997 som gjelder låne- og garantitilsagn som ikke var utbetalt eller stilt garanti for innen utgangen av 2000, skal tilbakeføres til statskassa i 2001.

Det er budsjettert med en tilbakeføring på 5 mill. kroner i 2001. Den faktiske tilbakeføringen ble 13,4 mill. kroner, dvs. 8,4 mill. kroner høyere enn budsjettert. Tilbakeføringen refererer seg til låne- og garantitilsagn fra 1997 som ble annullert fordi prosjektene aldri ble realisert eller bedriftene fant alternativ og billigere finansiering. Lånerammen for 2000 ble utnyttet fullt ut. Bevilgningen foreslås økt med 8,4 mill. kroner, fra 5,0 til 13,4 mill. kroner.

Post 50 Tilbakeføring fra risikoavsetningsfond for SUS/Baltikum-ordningen

Det er budsjettert med en tilbakeføring av tilskudd til risikoavsetningsfond på 5 mill. kroner i 2001. Tilsagnsoversikt per 31.12.2000 viser at det kan trekkes inn til sammen kr 11 587 000 knyttet til den del av bevilgningen til risikoavsetningsfond under SUS/Baltikum-ordningen for 2000 som ikke var bundet opp i garantitilsagn ved utgangen av året, og midler fra tidligere årganger knyttet til garantitilsagn som var blitt annullert. På dette grunnlag foreslås bevilgningen for 2001 økt med 6,6 mill. kroner, fra 5,0 til 11,6 mill. kroner.

Post 83 Utbytte, grunnfinansierings- og lavrisikolåneordningen

I St.prp. nr. 1 for 2000-2001 er utbyttet budsjettert med 30 mill. kroner. Årsresultatet for ordningene for 2000 tilsier at utbyttet kan økes til 39 mill. kroner. Utbyttet tilsvarer grunnkapitalen multiplisert med statens gjennomsnittlige innlånsrente i løpet av året. Innlånsrenten beregnes på bakgrunn av renten på 5-års statsobligasjoner. På dette grunnlag foreslås bevilgningen for 2001 økt med 9 mill. kroner til 39 mill. kroner.

Post 84 Utbytte fra SND Invest AS

Det er budsjettert med et utbytte for 2000 på 90 mill. kroner med utbetaling i 2001. Utbyttet er fastsatt til 75 pst. av årsresultatet, begrenset oppad til grunnkapitalen multiplisert med statens gjennomsnittlige innlånsrente i løpet av året. Innlånsrenten beregnes på bakgrunn av renten på 5-års statsobligasjoner. Årsresultatet til SND Invest AS for 2000 viser at det kan tas ut maksimalt utbytte som utgjør 112,2 mill. kroner. Bevilgningen foreslås derfor økt med 22,2 mill. kroner, fra 90 til 112,2 mill. kroner.

Post 85 Rentemargin, risikolåneordningen

Det er budsjettert med en netto rentemargin for SNDs risikolåneordning på 5 mill. kroner for 2000. Regnskapet viser at det vil bli tilbakeført nærmere 13,3 mill. kroner. På dette grunnlag foreslås bevilgningen økt med 8,3 mill. kroner, fra 5 til 13,3 mill. kroner.

Post 80 Utbytte

I saldert budsjett for 2001 er det ført opp 1 377 mill. kroner i samlet aksjeutbytte fra selskap under Nærings- og handelsdepartementets forvaltning. Etter de opplysninger departementet har fått fra de aktuelle selskapene, kan det samlede utbytteanslaget for regnskapsåret 2000, med utbetaling i 2001, økes til 1 530 mill. kroner. Økningen skyldes høyere utbytte fra Hydro ASA og Telenor ASA enn tidligere antatt. Utbytteanslaget i St.prp. nr. 1 for 2000-2001 reduseres imidlertid ved at det ikke blir utbetalt utbytte fra Kongsberg Gruppen ASA og A/S Olivin. På dette grunnlag foreslås inntektsbevilgningen under kap. 5656 Aksjer i andre selskaper under Nærings- og handelsdepartementets forvaltning, post 80 Utbytte, økt med 153 mill. kroner til 1 530 mill. kroner.

Post 01 Driftsutgifter

I fiskeriministerens redegjørelse for Stortinget om ulovligheter, kontroll og tiltak i fiskerinæringen 3. mai 2001 ble Stortinget orientert om hvilke tiltak som er satt i verk og som vil bli satt i verk for å få bukt med ulovlighetene i næringen. Fiskeridepartementet vil i statsbudsjettet for 2002 fremme forslag om de bevilgninger som er nødvendige for å realisere disse tiltakene.

Regjeringen har imidlertid funnet det nødvendig å fremme forslag om økte bevilgninger på til sammen 8 mill. kroner til tiltak som kan realiseres allerede i 2001. Midlene skal dekke kostnader i 2001 knyttet til en styrking på 18 stillinger med 1/3 årseffekt innen kai- og dokumentkontroll i Fiskeridirektoratet og et prosjekt for å vurdere muligheten både for å styrke informasjonsutvekslingen mellom kontrollinstansene og andre relevante instanser, å etablere et felles datainnsamlings- og analyseopplegg og å ta i bruk IKT-løsninger for å kommunisere elektronisk mellom fiskefartøy og land. I tillegg skal midlene dekke kostnadene knyttet til et prosjekt som skal vurdere mulighetene for å etablere en privat observatørordning for fiskefartøy.

Det fremmes forslag om at kap. 1030 Fiskeridirektoratet, post 01 Driftsutgifter økes med 8 mill. kroner.

Post 01 Driftsutgifter

Ved Stortingets behandling av St.meld. nr. 13 (2000-2001) Om organisering av Kystverket 27. februar 2001, jf. Innst.S. nr. 127 (2000-2001), sluttet flertallet seg til regjeringens forslag om å omgjøre Kystverket til forvaltningsbedrift og å skille ut en egen produksjonsenhet lokalisert til Kabelvåg. Flertallet forutsatte også at Kystdirektoratet skal flyttes til Ålesund. Det ble lagt til grunn at omgjøring til forvaltningsbedrift og utflytting av Kystdirektoratet til Ålesund skal gjennomføres samtidig, og at direktoratet skal være operativt i Ålesund fra 1. januar 2002.

Kystdirektoratet har beregnet de samlede kostnadene knyttet til omgjøring av Kystverket til forvaltningsbedrift og etablering av en egen produksjonsenhet i Kabelvåg til hhv. 15 og 8 mill. kroner, hvorav 16 mill. kroner antas å påløpe i 2001 og 7 mill. kroner i 2002. Regjeringen la i St.meld. nr. 13 (2000-2001) til grunn at disse kostnadene skulle dekkes innenfor Fiskeridepartementets budsjett for 2001, eventuelt i senere budsjettår. En inndekning av 16 mill. kroner må etter regjeringens vurdering gjennomføres ved å redusere bevilgningen under kap. 1064 Havnetjenesten. For å få en mest mulig rasjonell drift i havnetjenesten og minst mulige konsekvenser for planlagte tilsagn om tilskudd til fiskerihavneprosjekter i regi av kommunene, foreslår regjeringen at inndekningen på 16 mill. kroner i 2001 dekkes inn ved å redusere kap. 1064 post 60 Tilskudd til fiskerihavneanlegg med 16 mill. kroner mot en tilsvarende økning av tilsagnsfullmakten knyttet til posten.

Når det gjelder kostnadene knyttet til flytting av Kystdirektoratet til Ålesund, har et innleid konsulentfirma estimert de samlede kostnadene for flytting i perioden 2001-2011 til 19 mill. kroner for minimumsalternativet, 160 mill. kroner for maksimumsalternativet og 76,5 mill. kroner for det som defineres som et realistisk alternativ. Ventelønn utgjør en vesentlig del av de beregnede kostnadene, da konsulentselskapet legger til grunn at det vil tilstås ventelønn til en del av de ansatte som ikke flytter. Spørsmålet om eventuelt fritak fra flytteplikt og eventuell tilståelse av ventelønn må imidlertid vurderes i forhold til den enkelte ansatte. Usikkerheten i det realistiske alternativet er anslått til 32 pst.

Kostnadsanslagene baserer seg på kystdirektørens forslag til ny organisering av Kystverket, hvor deler av direktoratets oppgaver og stillinger overføres til distriktskontorene. Fiskeriministeren har sluttet seg til kystdirektørens forslag, som samlet sett har redusert kostnadene i det realistiske anslaget med om lag 7 mill. kroner i perioden 2001-2011, sett i forhold til om hele direktoratet skulle flyttes til Ålesund. Det anslås at nødvendige merkostnader ifm. flyttingen vil bli om lag 30 mill. kroner i 2001.

På denne bakgrunn fremmes det forslag om at bevilgningen under kap. 1060 Kystadministrasjon, post 01 Driftsutgifter økes med til sammen 46 mill. kroner. Bevilgningen vil føres i et eget regnskap og holdes adskilt fra den løpende driften. Det vises også til omtalen under kap. 1064 post 60.

Post 60 Tilskudd til fiskerihavneanlegg, kan overføres, kan nyttes under postene 30, 33 og 45

Det vises til omtale under kap. 1060 post 01. For å dekke inn kostnader knyttet til omgjøring av Kystverket til forvaltningsbedrift og etablering av en egen produksjonsenhet i Kabelvåg i 2001, fremmes det forslag om at kap. 1064 Havnetjenesten, post 60 Tilskudd til fiskerihavneanlegg reduseres med 16 mill. kroner. Det fremmes videre forslag om at tilsagnsfullmakten knyttet til posten økes tilsvarende, fra 7 mill. kroner til 23 mill. kroner.

Post 45 Større nyanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Post 3 Refusjon Europipe

Kystdirektoratet står som kontraktspart for byggingen av Kvitsøy trafikksentral. Europipe v/Statoil skal imidlertid refundere 9,82 mill. kroner av kostnadene.

For å håndtere dette budsjetteknisk fremmes det forslag om å opprette en ny post, kap. 4067 post 03 Refusjon Europipe, med en bevilgning på 9,82 mill. kroner, og en tilsvarende økning av bevilgningen på kap. 1067 post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold.

Post 01 Driftsutgifter

I forbindelse med Stortingets behandling av statsbudsjettet for 2001 ble det vedtatt at matmomsen halveres fra 1.7.01. I den forbindelse legger regjeringen opp til at det iverksettes en informasjonskampanje om halvering av matmomsen. Formålet med kampanjen er å oppfordre forbrukerne til aktivt å sjekke at prisen på mat blir satt ned 1.7.01, samt sikre at befolkningen har kunnskap om hva matmomsreduksjonen innebærer.

På bakgrunn av dette foreslår Landbruksdepartementet at bevilgningen under kap. 1100 post 01 øker med 7 mill. kroner.

Post 01 Driftsutgifter

Ny vaktordning for veterinærer var planlagt iverksatt f.o.m. 1.1.01, jf. St.prp. nr. 1 (2000-2001). Implementeringen av den nye ordningen er imidlertid forsinket og avløserordningen er ikke avviklet. Det foreslås derfor at 20 mill. kroner av bevilgningen til ny vaktordning under kap. 1107 post 70 omprioriteres til post 01 til bl.a. finansiering av avløserordningen som er beregnet å koste 15 mill. kroner i 2001.

I forbindelse med utbrudd av munn- og klovsyke i Europa ble det i Statens dyrehelsetilsyn etablert økt beredskap og gjennomført mange ekstraordinære tiltak for å hindre innslepp. Kostnadene knyttet til dette er beregnet til 5 mill. kroner og foreslås dekket over posten.

Det er videre lagt til grunn at utbetaling av erstatninger i forbindelse med feiltesting for BSE og kjøregodtgjørelse for distriktsveterinærene dekkes over posten.

Bevilgningen under kap. 1107 post 01 foreslås derfor økt med 20 mill. kroner.

Post 70 Tilskudd til veterinær beredskap

Som følge av at ny vaktordning for veterinærer først vil iverksettes fra 1.7.01 foreslår Landbruksdepartementet at bevilgningen under kap. 1107 post 70 reduseres med 20 mill. kroner.

Post 03 Gebyr og analyseinntekter

Deler av vaktordningen for veterinærer finansieres av gebyr på fôr til selskapsdyr. Gebyret kreves inn etterskuddsvis hvert kvartal, slik at det i 2001 blir innbetalt gebyr for tre terminer. På bakgrunn av dette foreslår Landbruksdepartementet at bevilgningen under kap. 4107 post 03 reduseres med 2,5 mill. kroner i 2001.

Post 01 Driftsutgifter

Regjeringen foreslo i St.prp. nr. 52 (2000-2001) å øke bevilgningene til testing av dyr for kugalskap med 33,4 mill. kroner. Bevilgningsøkningen innebærer at 9 400 dyr kan testes fra 1.1.2001. I EUs vedtak om å utvide testingen, legges det opp til å teste alle storfe eldre enn 30 mnd. etter 1.7.2001. Regjeringen har tidligere besluttet at endelig vedtak om hvor omfattende testing som vil bli satt i verk i Norge, vil avhenge av hvor omfattende testingen blir i våre naboland. Det vil ikke iverksettes mer omfattende tiltak enn det som blir gjort i våre naboland. Dersom det ikke blir gjennomført full testing i Norge, vil regjeringen komme tilbake til de bevilgningsmessige konsekvensene i nysalderingen for 2001-budsjettet.

Dersom det besluttes å gjennomføre testing av alle storfe eldre enn 30 mnd., vil dette innebære testing av om lag 110 00 dyr per år med en kostnadsramme på om lag 35 mill. kroner for andre halvår 2001. Utvidet testing vil gi forbrukerne større tillit til at maten er fri for kugalskap. Det foreslås derfor at kostnadene knyttet til full testing dekkes gjennom en økning i næringsmiddelavgiften fra 1.7.01.

For å legge budsjettmessig til rette for at Norge kan innføre full testing fra 1.7.01, foreslås det at bevilgningen under kap. 1114 post 01 økes med 35 mill. kroner. Den endelige avgjørelsen om omfanget av testingen i Norge vil først bli tatt når en kjenner beslutningen om dette i våre naboland.

Post 01 Gebyr og analyseinntekter

Regjeringen legger opp til at kostnadene knyttet til iverksetting av full testing for kugalskap fra 1.7.01 dekkes inn ved økte inntekter fra næringsmiddelavgiften, jf. nærmere omtale under kap. 1114 post 01. På bakgrunn av dette foreslås det at kap. 4114 post 01 økes med 35 mill. kroner. Det legges opp til en økning i næringsmiddelavgiften fra 0,9 pst. til 1,26 pst. for norskproduserte varer, fra 0,71 pst. til 1,26 pst. for importerte råvarer og fra 0,71 pst. til 1,0 pst. for importerte ferdigvarer.

Post 77 Miljørettet prosjektarbeid m.m.

Landbruksdepartementet foreslår at bevilgningen under posten økes med 1,4 mill. kroner mot en tilsvarende økning under kap. 4140 post 01, jf. nærmere omtale under kap. 4140 post 01.

Post 01 Refusjon

Landbruksdepartementet markerte tusenårsskiftet bl.a. ved å støtte treplantingsaksjonen «Tusenårstreet», jf. omtale i St.prp. nr. 1 (1999-2000). Aksjonen ble delfinansiert med bidrag fra Norske Skog og Landbrukets utviklingsfond med til sammen 1,375 mill. kroner. Beløpet er innbetalt, men ikke postert i bevilgningsregnskapet. Departementet foreslår at beløpet inntektsføres under (nytt) kap. 4140 Miljø- og næringstiltak i jordbruket, post 01 Refusjon.

Det foreslås at det bevilges 1,4 mill. kroner under (nytt) kap. 4140 post 01 mot tilsvarende økning av bevilgningen under kap. 1140, post 77.

Post 90 Avdrag

Det Kgl. Selskap for Norges Vel fikk i 1930 et rente- og avdragsfritt lån på kr 40 000 til kjøp av en forsøksgård. Beløpet er ført i statens kapitalregnskap under konto 63 Utlån og utestående fordringer. Ved tildelingen av statstilskudd til selskapet for 2001 har departementet lagt til grunn at lånet nå blir innfridd. Dette har selskapet akseptert.

Ut fra dette foreslås en bevilgning på kr 40 000 under (nytt) kap. 4140 Miljø- og næringstiltak i jordbruket, post 90 Avdrag.

Post 72 Erstatninger

Frostating Lagmannsrett avhjemlet overskjønn i Trollheimensaken 2. september 1999. Skjønnet ble rettskraftig 20. november 1999 og forutsetter utbetalinger over flere år. I forbindelse med Stortingets behandling av St.prp. nr. 61 (1999-2000) ble det vedtatt å øke posten med 3 mill. kroner for å dekke utgiftene ved erstatningsutbetalinger i henhold til Lagmannsrettens avgjørelse. Forberedelser og klargjøring av erstatningsutbetalingene til grunneierne har tatt lenger tid enn ventet, og det ble ikke utbetalt erstatninger i 2000. På bakgrunn av dette foreslår Landbruksdepartementet at posten økes med 3 mill. kroner i 2001.

Post 01 Driftsinntekter

I statsregnskapet for 2000 viser posten en mindreinntekt på 4,4 mill. kroner. Avviket skyldes at administrasjonskostnader knyttet til forvaltning av fondene ikke er blitt refundert. Administrasjonskostnadene vil først bli inntektsført i 2001 og fører til en tilsvarende merinntekt under posten.

Landbruksdepartementet foreslår at bevilgningen under kap. 4143 post 01 økes med 4,4 mill. kroner.

Post 80 Renteinntekter

Det er bevilget 1,7 mill. kroner fra renteinntekter på lån til Lager og tørkefondet. Lager og tørkefondet ble imidlertid gjort opp pr. 31.12.00 og det vil ikke påløpe renteinntekter i 2001.

Landbruksdepartementet foreslår på bakgrunn av dette at kap. 4143 post 80 reduseres med 1,7 mill. kroner.

Post 01 Saks- og gebyrinntekter

Bevilgningen under posten ble økt i forbindelse med endringen i jordskifteloven 1.1.1999. Inntektene har vist seg å øke langsommere enn lagt til grunn ved budsjettering.

Etter ny gjennomgang av posten foreslår Landbruksdepartementet derfor at kap. 4145 post 01 reduseres med 3 mill. kroner.

Salg av aksjer i Veterinærmedisinsk Oppdragssenter AS, VESO

Landbruksdepartementet foreslår å delprivatisere det heleide statsaksjeselskapet VESO, jf. forslag til vedtak. VESO hadde i 2000 et resultat etter skatt på 4,7 mill. kroner og en omsetning på 138 mill. kroner. VESO hadde ved årsskiftet i alt 47 faste ansatte i Oslo, Trondheim og på Vikan i Namsos.

VESO er en kunnskapsbedrift med faglig fundament i norske veterinærmedisinske og beslektede miljøer. Den alt vesentlige delen av virksomheten er knyttet til leveranser til norsk oppdrett og akvakultur. Dette omfatter salg av veterinære vaksiner og relaterte produkter. VESO er også verdensledende når det gjelder gjennomføring av kontrollerte smitteforsøk og feltforsøk på fisk. VESO har også et samarbeid med Direktoratet for naturforvaltning i ulike prosjekter innenfor villaksproblematikken. Disse aktivitetene gjør VESO til en aktiv formidler av kompetanse og tjenester fra de veterinære forskningsmiljøer og det veterinærmedisinske fagfelt.

Gjennom delprivatisering ønsker Landbruksdepartementet å få inn langsiktige strategiske eiere som kan være med å vitalisere og utvikle selskapet videre innenfor dagens virksomhetsområder. Det bes derfor om Stortingets samtykke til at Landbruksdepartementet kan selge inntil 66 pst. av aksjene i selskapet. Aksjesalget foreslås gjennomført i to omganger. I første omgang tas det sikte på å selge inntil 49 pst. av aksjene innen utgangen av juni 2001.

VESO eier eiendom på Adamstua. Denne eiendommen vil bli skilt ut av selskapet før selskapet delprivatiseres.

Landbruksdepartementet vil komme tilbake til bevilgningsmessige konsekvenser av forslaget i forbindelse med nysalderingen til høsten.

Post 40 Salg av eiendom

I Stortingets behandling av St.prp. nr. 61 (1999-2000) ble det vedtatt at Statens Landbruksbanks tidligere forretningseiendom Nedre Vollgt. 11 i Oslo skulle selges. Det ble lagt til grunn en antatt markedsverdi på 112 mill. kroner i samsvar med den verdivurdering som var foretatt av eiendommen.

Salgsprosessen tok noe lengre tid enn beregnet og salget ble først avsluttet etter årsskiftet. Eiendommen ble solgt for 91 mill. kroner. Inntekten fra salget, fratrukket meglerkostnader, honorarer etc, ble 90,3 mill. kroner.

Landbruksdepartementet foreslår at det bevilges 90,3 mill. kroner over kap. 4164 post 40 Salg av eiendom.

Avslutning av Statens Landbruksbanks regnskap

Statens Landbruksbank ble avviklet som egen virksomhet fra 1. januar 2000. Oppgaver og ressurser er i all hovedsak videreført under Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND), jf. St.prp. nr. 1 (1999-2000), Tillegg nr. 3.

SND overtar således fordringer og gjeld og avslutter ulike poster vis a vis Landbrukets utviklingsfond (LUF), Fondet for etterutdanning og driftsøkonomiske tiltak i landbruket (EDL-fondet) og Statens landbruksforvaltning (SLF).

På bakgrunn av dette fremmes nødvendige forslag for å få avviklet det gamle bankregnskapet, jf. omtale nedenfor. I tillegg er det behov for å øke bevilgningen under kap. 5311 post 01.

Post 01 Gebyr

I 2000 påløp det gebyr med til sammen 7,5 mill. kroner for behandling av søknader om lån til landbruksformål. På grunn av terminforskyvninger vil disse gebyrene først komme til uttrykk i bevilgningsregnskapet inneværende år.

På bakgrunn av dette foreslås det at det bevilges 7,5 mill. kroner under (nytt) kap. 5311 Statens nærings- og distriktsutviklingsfond, lån til landbruksformål, post 01 Gebyr

Post 90 Avdrag

Det er tidligere lagt til grunn at låneordningene under tidligere Statens Landbruksbank skal harmoniseres med låneordningene i SND. Det vises i denne forbindelse til St.prp. nr. 1 (2000-2001), Tillegg nr. 10 der dette spørsmålet er nærmere omtalt. I den vedtatte bevilgningen under kap. 2420 Statens nærings- og distriktsutviklingsfond, post 92 Lån til grunnfinansierings- og lavrisikolåneordningen er det tatt hensyn til nye innlån til SND for å finansiere porteføljen av landbrukslån som per 31.12.2000 utgjorde 4 337,5 mill. kroner. For å få avsluttet innlån etter det tidligere innlånssystemet foreslås en bevilgning under (nytt) kap. 5311 Statens nærings- og distriktsutviklingsfond, lån til landbruksformål, post 90 Avdrag på 4 337,5 mill. kroner.

Grunnfondet

Gjenstående del av grunnfondet består av obligasjoner utstedt av Finansdepartementet i perioden 1927-1986 på til sammen 805,8 mill. kroner, jf. St.prp. nr. 41 (1985-86). Fondet kan nå slettes. Det er ikke bevilget midler til fondet over statsbudsjettet slik at det er ikke nødvendig med bevilgning for å slette fondet. Landbruksdepartementet foreslår at fondet slettes og at obligasjonene mortifiseres, jf. forslag til vedtak.

Post 70 Godtgjørelse for innenlandske flyruter

Samferdselsdepartementet har etter en totalvurdering funnet det ønskelig å opprettholde flyrutetilbudet på strekningen Røros - Oslo etter at flyselskapet Braathens ASA la ned den kommersielle ruten på strekningen fra 02.01.2001. Flyselskapet Danish Air Transport er etter en tilbudskonkurranse tildelt foreløpig kontrakt for å fly den aktuelle ruten basert på en årlig godtgjørelse på 5,2 mill. kroner fram til ordinært anbud kan starte 01.08.2001. Posten foreslås økt med 5,2 mill. kroner.

Post 23 Drift og vedlikehold

Som et ledd i oppfølgingen av Groth-kommisjonens rapport etter jernbaneulykken ved Åsta og regjeringens prioritering av sikkerhet innen jernbanen, foreslås midler omprioritert fra post 23 til post 30. Posten foreslås redusert med 40 mill. kroner.

Post 30 Investeringer i linjen

Jernbaneverkets investeringsbudsjett foreslås styrket med 61,7 mill. kr, som et ledd i oppfølgingen av Groth-kommisjonens rapport etter jernbaneulykken ved Åsta og regjeringens prioritering av sikkerhet innen jernbanen. 40 mill. kroner av beløpet er omdisponert fra post 23. Innenfor gjeldende budsjett er det tidligere også omprioritert 40 mill. kroner til tiltak rettet mot økt sikkerhet. Det vil bli vurdert ytterligere satsing på sikkerhetstiltak i statsbudsjettet for 2002. Posten foreslås økt med 61,7 mill. kroner.

Post 70 Betaling for persontransporttjenester

I Samferdselsdepartementets St.prp. nr. 1 (2000-2001) ble Stortinget orientert om at det ikke var inngått ny kjøpsavtale med NSB BA for 2001, og at forslaget til bevilgning på 987 mill. kroner var en videreføring av bevilgningen for 2000. Samferdselsdepartementet og NSB har nå inngått endelig avtale om kjøp av persontransporttjenester for 1 215 mill. kroner i 2001. Posten foreslås økt med 228 mill. kroner.

Post 01 Driftsutgifter

Som et ledd i oppfølgingen av Groth-kommisjonens rapport etter jernbaneulykken ved Åsta og regjeringens prioritering av sikkerhet innen jernbanen, foreslås en styrking av budsjettet til Statens jernbanetilsyn med drøyt 7 mill. kroner eller om lag 60 pst. i forhold til saldert budsjett 2001. Styrkingen er i samsvar med tilsynets eget forslag. Posten foreslås økt med 7,3 mill. kroner.

Post 24 Driftsresultat

Luftfartsverkets økonomi er generelt svekket i forhold til saldert budsjett for 2001, i hovedsak som følge av stagnasjon i flytrafikken og derved påfølgende svikt i driftsinntektene. Samtidig øker driftsutgiftene, bl.a. i samband med implementering av rammeavtalen med Forsvaret om økonomisk ansvar for flyplasser med både sivil og militær virksomhet. Med bakgrunn i Luftfartsverkets generelt svekkede økonomi og ekstrakostnader som følger av innføring av merverdiavgift på tjenester fra 01.07.2001, foreslås kravet til driftsresultat satt ned med 21 mill. kroner, fra 134 mill. kroner til 113 mill. kroner. Revidert driftsbudsjett for Luftfartsverket framgår i forslagene til vedtak bak i proposisjonen.

Post 30 Flyplassanlegg

Som følge av at Luftfartsverkets driftsbudsjett er svekket i forhold til saldert budsjett for 2001, må også investeringsbudsjettet revideres. Dette som en følge av at Luftfartsverket er selvfinansiert. Forslaget om nedsatt krav til driftsresultat bedrer isolert sett situasjonen, jf. omtale under post 24. Post 30 foreslås redusert med 50 mill. kroner.

Post 90 (ny) Nedbetaling av lån

NSB Gardermobanen AS (nå Flytoget AS) ble etablert med et statslån på 1 118,6 mill. kroner som skal innfris senest 02.12.2001, jf. St.prp. nr. 52/Innst. S. nr. 237 (1999-2000). Det ble ikke foretatt bevilgningsvedtak i samband med saldert budsjett for 2001. Over posten foreslås bevilget 1 118,6 mill. kroner.

Post 90 Egenkapital (ny)

Ved etableringen av NSB BA 1. desember 1996 ble det lagt til grunn at statens lån til selskapet på 2 135 mill. kroner skulle innfris innen fem år. Siste tilbakebetalingsdato for lånet ble derfor satt til 2. desember 2001. I stortingsmeldingen om NSB BAs virksomhet, som legges fram samtidig med denne proposisjonen, tilrår regjeringen at statens innskuddskapital økes med 2 135 mill. kroner. Forslag til bevilgningsvedtak på posten i tråd med ovennevnte er tatt inn i denne proposisjonen.

Post 90 Nedbetaling av lån (ny)

NSB BA ble etablert med et statslån på 2 135 mill. kroner. Regjeringen legger til grunn at lånet innfris 02.12.2001, jf. omtale under kap. 1353 NSB BA. Det ble ikke foretatt bevilgningsvedtak i samband med saldert budsjett for 2001. Over posten foreslås bevilget 2 135 mill. kroner.

Post 35 Til investeringsformål

Det er direkte sammenheng mellom bevilgningen over post 35 og bevilgningen over kap. 2450, post 24, underpost 24.8 Til investeringsformål, jf. omtalen foran av kap. 2450, post 24. Posten foreslås redusert med 25,9 mill. kroner.

Post 80 Utbytte

I saldert budsjett for 2001 er det budsjettert med et utbytte fra SAS Norge ASA i 2001 (utbytte for driftsåret 2000) på 50 mill. kroner. Den 18.04.2001 ble det avholdt generalforsamling i SAS Norge ASA, og basert på statens eierandel i selskapet blir utbytte på statens hånd i 2001 98,7 mill. kroner. Posten foreslås økt med 48,7 mill. kroner.

Post 01 Driftsutgifter

Posten dekker hoveddelen av departementets driftsutgifter i form av lønn til ansatte, reiseutgifter, kjøp av inventar og utstyr, husleie, arkiv-, IT-, og kontortjenester samt faglige utredninger og konsulentarbeid.

Statens forvaltningstjeneste vil fra 01.07.01 overta vakthold og sikringstjenesten i Miljøverndepartementets lokaler i Myntgata i Oslo. Departementet har tidligere benyttet seg av et privat vaktholdsfirma og betalt utgiftene til dette fra egen bevilgning. Endringen fører til at det må overføres midler fra Miljøverndepartementet til Forvaltningstjenesten. Miljøverndepartementet foreslår derfor å redusere bevilgningen under kap. 1400 post 01 med 0,350 mill. kroner mot tilsvarende økning i bevilgning under AAD.

Post 01 Driftsutgifter

Posten dekker utgifter til midlertidige stillinger i tilknytning til faglige prosjekter. Posten dekker også departementets kjøp av tjenester knyttet til faglige prosjekter, herunder utrednings- og utviklingsarbeid, samt mindre administrative kostnader forbundet med gjennomføringen av disse.

Frykt og usikkerhet knyttet til det å leve med store rovdyr er en ny konfliktdimensjon innenfor rovdyrforvaltningen. Denne nye konfliktdimensjonen er sterkt fokusert blant annet gjennom behandlingen av Innst. nr. 110-113 (2000-2001) om rovdyrforvaltningen i Stortinget i januar 2001. Det vises også til St.meld. nr. 24 (2000-2001) Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand, der regjeringen varsler behov for betydelig økt satsing på tiltak som reduserer usikkerheten for de som skal leve med store rovdyr i sitt nærmiljø.

Miljøverndepartementet ønsker å kartlegge og systematisere faktiske tilfeller av konfrontasjon mellom ulv og mennesker i ulike verdensdeler. Prosjektet skal finne fram til årsakssammenhenger blant annet som grunnlag for mer lokalt forankrede og kunnskapsbaserte prosjekter som tar opp temaet fare og frykt knyttet til store rovdyr. Prosjektet er todelt, med en biologisk og en samfunnsvitenskapelig del der også historisk, næringsmessig og politisk innvirkning blir belyst.

Miljøverndepartementet ønsker videre å finansiere lokalt initierte prosjekter for å møte utfordringer knyttet til rovvilt i områder som har hatt tilhold av ulv de siste årene.

Dessuten har Miljøverndepartementet gjennom allerede igangsatte prosjekter lagt et grunnlag for et bredt informasjonsarbeid om store rovdyr i norsk fauna. Dette er prosjekter som kan bidra til å gi en positiv effekt på lokalsamfunn som skal leve med store rovdyr vil bli prioritert.

Med bakgrunn i behov for informasjonstiltak knyttet til store rovdyr foreslås en økning i bevilgningen på til sammen 1,5 mill. kroner under kap.1422 post 01.

Post 65 Fallvilt, kan overføres

Post 51 Viltfondet

Midlene under kap. 1425 post 65 skal dekke utgifter til ivaretakelse av fallvilt i kommunene.

Regnskapet for Viltfondet viser at det ved utgangen av 2000 er opparbeidet en positiv fondsbalanse på om lag 15,0 mill. kroner. Det er dermed grunnlag for å ta ut en del av dette i økte refusjoner til staten under kap. 4425 post 51 med tilsvarende økte utgifter under kap. 1425.

Ivaretakelse av fallvilt i 2001 vil i hovedsak være et kommunalt ansvar, der både inntekter og utgifter tilfaller kommunene. I 2001 vil Viltfondet refundere kommunenes utgifter med ivaretakelse av fallvilt for 2000, der kommunene fremmer refusjonskrav i 2001. Utgiftene refunderes over kap. 1425 post 65 Fallvilt. Denne posten er i budsjettet for 2001 budsjettert med 8 mill. kroner. Innsendte refusjonskrav viser en økning fra foregående år, slik at det forventes at refusjonene for 2000 vil bli nærmere 9,0 mill. kroner.

Med bakgrunn i ovennevnte foreslås det en økning i bevilgningen under kap. 1425 post 65 med 1,0 mill. kroner. Det foreslås en tilsvarende økning av inntektene, gjennom økte refusjoner fra Viltfondet, under kap. 4425 post 51.

Post 70 Tilskudd til fiskeformål, kan overføres

Post 52 Statens fiskefond

Kap. 1425 post 70 dekker tilskudd til ulike tiltak i regi av lag eller organisasjoner for å fremme fiskeformål. Det kan dreie seg om kultiveringstiltak, tilrettelegging for og stimulering til fritidsfiske, informasjon om fiskemuligheter, organisering av fiskekortområder, FoU og forvaltningsrelaterte utredningsprosjekter.

Regnskapet for Statens fiskefond viser at det ved utgangen av 2000 er opparbeidet en positiv fondsbalanse på om lag 6,4 mill. kroner. Det er dermed grunnlag for å ta ut en del av dette i økte refusjoner til staten under kap. 4425 post 52 med tilsvarende økte utgifter under kap. 1425 post 70.

Det foreslås en økning i bevilgningen under kap. 1425 post 70 med 2,5 mill. kroner. Midlene vil bli nyttet til tiltak for å sikre og utvikle lokale bestander av laks, sjøørret, sjørøye og innlandsfisk.

Det foreslås en tilsvarende økning av inntektene under kap. 4425 post 52, gjennom økte refusjoner fra Statens fiskefond.

Post 71 Tilskudd til viltformål, kan overføres

Post 51 Viltfondet

Midlene på kap. 1425 post 71 skal gå til viltformål-tiltak av regional karakter som fordeles av fylkesmennene.

Regnskapet for Viltfondet viser at det ved utgangen av 2000 er opparbeidet en positiv fondsbalanse på om lag 15,0 mill. kroner. Det er dermed grunnlag for å ta ut en del av dette i økte refusjoner til staten under kap. 4425 med tilsvarende økte utgifter under kap. 1425.

I forbindelse med de vedtatte endringene i Viltloven, jf. Ot.prp. nr. 37 (1999-2000) og behandlingen av denne, jf. Besl. O. nr. 92 (1999-2000) og den budsjettmessige oppfølgingen av dette, jf. St.prp. nr. 1 (2000-2001) for Miljøverndepartementet, er ordningen med erstatninger for skader voldt av hjortevilt opphevet fra og med 2001. Imidlertid var det ikke mulig å behandle alle søknader fra berørte brukere i 2000 i løpet av skadeåret. Direktoratet for naturforvaltning har derfor lagt til grunn at søknader som ble sendt innen fristen på 1. desember i skadeåret 2000 skulle behandles.

Med bakgrunn i ovennevnte foreslås det en økning i bevilgningen under kap. 1425 post 71 med 2,0 mill. kroner. Det foreslås en tilsvarende økning av inntektene under kap. 4425 post 51 Viltfondet, gjennom økte refusjoner fra Viltfondet.

Post 01 Driftsutgifter

Posten dekker lønns- og driftsutgifter til Statens naturoppsyn. Posten dekker videre utgifter til ulike råd og utvalg, utgifter til IT- og sambandsutstyr, feltutstyr m.m. Posten skal også dekke arbeid med skadedokumentasjon i forbindelse med rovdyrskader på bufe og tamrein og utgifter til statlig jegerkorps.

Den gjennomførte fellingen av ulv i Østerdalen vinteren 2001 medførte økte kostnader for Statens naturoppsyn på om lag 3,0 mill. kroner. Beløpet inkluderer ved siden av den fellingsmessige utførelsen også andre tiltak iverksatt rundt fellingsopplegget, bl.a. informasjonsopplegg. Ved utarbeidelsen av statsbudsjettet for 2001 var det ikke innarbeidet dekning av kostnader til denne type felling i budsjettet for Statens naturoppsyn. Dersom ikke den ekstraordinære ulvefellingen i Østerdalen skal gå på bekostning av andre høyt prioriterte tiltak i regi av Statens naturoppsyn, er det nødvendig å styrke bevilgningen under kap. 1426 post 01.

Med bakgrunn i ovennevnte foreslås det en økning i bevilgningen under kap. 1426 post 01 med 3,0 mill. kroner.

Post 01 Driftsutgifter

Post 60 Kommunal naturforvaltning, kan overføres

Post 01 dekker lønn til ansatte og driftsutgifter i Direktoratet for naturforvaltning, foruten husleie, reiser, samt FoU-prosjekter og utredninger i forbindelse med de faglige oppgaver som er tillagt direktoratet.

Bekjempelse av lakseparasitten Gyrodactylus salaris

Omfanget av infeksjoner med lakseparasitten Gyrodactylus salaris i norske vassdrag gjør det nødvendig med en målrettet og planmessig innsats for å utrydde parasitten og forebygge smitte. Innsatsen, som bygger på forslag til handlingsplan fra Direktoratet for naturforvaltning og Statens dyrehelsetilsyn, skal økes og innebærer at et bredt og variert sett av virkemidler kombineres i behandlingsopplegg som er tilpasset det enkelte vassdrag. Denne innsatsen skal være så effektiv og miljøvennlig som mulig. Erfaringer og faglige råd tilsier at utryddelse av Gyrodactylus salaris fortsatt må baseres på effektiv bruk av rotenon, men regjeringen vil styrke innsatsen for å utvikle alternative og mer miljøvennlige metoder vesentlig. Det tas videre sikte på mer omfattende bruk av fiskesperrer i infiserte vassdrag. Arbeidet med smitteforebyggende og smittebegrensende tiltak skal intensiveres. I tillegg skal kultiveringsvirksomheten i infiserte vassdrag opphøre.

Regjeringen ønsker å videreføre den aktive bekjempelsesstrategien og styrke mulighetene for en vellykket og miljøvennlig bekjempelse av Gyrodactylus salaris som et ledd i sin politikk for å bevare og styrke norske bestander av villaks. Denne strategien skal gjennomføres ved å kombinere effektiv bruk av kjemikalier med andre smittebegrensende og smitteforebyggende tiltak. Gjentatt bruk av rotenon vil imidlertid føre til at økosystemene trenger lengre tid til restitusjon, og det kan øke faren for opphopning av kjemikalier i sedimenter. Behandlinger av vassdrag skal derfor gjennomføres på en forurensningsmessig mest mulig forsvarlig måte, slik at økosystemene restitueres i løpet av rimelig tid og med minst mulig fare for opphopning av kjemikalier i sedimentene. Det har lenge vært et ønske å finne effektive og miljøvennlige alternativer til rotenon for behandling av Gyrodactylus-infiserte vassdrag.

På grunnlag av en rapport om alternative metoder for bekjempelse av Gyrodactylus salaris utarbeidet av VESO Trondheim på oppdrag fra Direktoratet for naturforvaltning, er det satt opp en liste over ulike stoffer som bør vurderes for videre utprøvning, herunder metallioner, halamid og ozon. Det må i tilknytning til dette arbeidet gjennomføres forskning på parasitten bl.a. for å klarlegge effektiv dose for aktuelle stoffer. Arbeidet på dette feltet vil bli gitt økt prioritet fremover.

Fiskesperrer som effektivt hindrer oppvandring av laks gjennom flere år kan være en alternativ behandlingsmetode dersom sperrene hindrer reproduksjonen av vertsfisk i vassdraget. Det er likevel grunn til å tro at fiskesperrer i det alt vesentlige vil utgjøre et supplement til rotenonbehandling ved å redusere lengden på den elvestrekning som må behandles med kjemiske midler. Sperrer vil således også bidra til å ivareta forurensningsmessige hensyn i bekjempelsesarbeidet. Bruk av fiskesperrer har hittil hatt et relativt beskjedent omfang, men Direktoratet for naturforvaltning har nå fått gjennomført en utredning om bruk av fiskesperrer i større vassdrag. Utredningen sannsynliggjør at sperrer som stanser all oppvandring av fisk i store vassdrag over lang tid kan bygges uten å komme i konflikt med hensynene til bl.a. flomsikring og allmenne interesser for øvrig.

En rekke av de tiltak som det her er redegjort for vil kreve framskaffelse av ny kunnskap. Det er for inneværende år satt av midler til igangsetting av et eget ti-årig forskningsprogram på villaks over Miljøverndepartementets budsjett, og det legges opp til at forskning knyttet til bekjempelse av Gyrodactylus salaris vil bli styrket og koordinert innenfor rammene av dette programmet.

Regjeringen ønsker å styrke bekjempelsen av Gyrodactylus salaris gjennom en målrettet innsats på de feltene som er beskrevet over, i første omgang over en periode på 5 år. Innsatsen i denne perioden vil bli fulgt opp i de berørte departementers årlige budsjettproposisjoner. Som ledd i dette arbeidet foreslås det en økning i bevilgningen på til sammen 3,0 mill. kroner under kap. 1427 post 01.

Arbeidet med EUs vanndirektiv

Regjeringen bestemte i april 2001 at EUs rammedirektiv for vann skal iverksettes. Iverksettingen av direktivet vil bli krevende, og forutsetter bl.a. en del forsøksprosjekter i utvalgte områder. I lys av dette er det behov for å styrke Direktoratet for naturforvaltning sitt driftsbudsjett for 2001.

Med bakgrunn i arbeidet med EUs vanndirektiv foreslås en økning i bevilgningen under kap. 1427 post 01 med 0,5 mill. kroner.

Leie av jaktrett for å redusere konflikter i forhold til jaktrettshavere

I tråd med St.prp. nr. 1 (2000-2001) har Miljøverndepartementet i samarbeid med aktuelle organisasjoner utarbeidet en prøveordning der staten tilbyr seg å leie jaktrett innenfor revirområder for familiegrupper av ulv. Siktemålet med prøveordningen er å redusere konflikter i forhold til jaktrettshavere som blir berørt økonomisk i forbindelse med forvaltningen av ulv. Innenfor prøveordningen vil det også være aktuelt at staten gjennom framleie bidrar til utvikling av jaktformer som er forenlige med en naturlig forekomst av ulv i visse områder. Dette kan føre til at ordningen også vil generere leieinntekter til staten. Departementet tar sommeren 2001 sikte på å prøve ut ordningen blant et representativt utvalg av jaktrettshavere. I første omgang er det aktuelt å utvikle en slik prøveordning i forhold til elgjakt. Også andre jaktbare arter kan imidlertid være aktuelle. En utprøving bør videreføres gjennom 2-3 år med sikte på en grundig gjennomgang av erfaringer knyttet til ordningen i forbindelse med ny stortingsmelding om rovviltpolitikken i løpet av 2003.

Med bakgrunn i prøveordning med jaktleie foreslås det en økning i bevilgningen på 0,5 mill. kroner under kap. 1427 post 01.

Prosjekt om jordbrukets kulturlandskap

Det er behov for å øke utgiftene under kap. 1427 post 01 med 1,0 mill. kroner for å dekke nødvendige utgifter til det pågående prosjektet om tilstandsovervåking og resultatkontroll i jordbrukets kulturlandskap. Prosjektet skal gi en oversikt over utviklingstendenser i jordbrukets kulturlandskap og blant annet gi grunnlag for bedre resultatrapportering til Stortinget og forvaltningen. Totalrammen for prosjektet er på 6,1 mill. kroner for prosjektåret 2000/01.

Med bakgrunn i prosjekt om jordbrukets kulturlandskap foreslås det at bevilgningen under kap. 1427 post 01 økes med 1,0 mill. kroner.

Med bakgrunn i ovennevnte saker foreslås en økning i bevilgningen på til sammen 5,0 mill. kroner under kap. 1427 post 01. Av dette foreslås det 1,5 mill. kroner i inndekning gjennom reduksjon av bevilgningen under kap. 1427 post 60 Kommunal naturforvaltning. Innsparingen under kap. 1427 post 60 er mulig da en del tidligere gitte tilsagn under Aksjon Vannmiljø ikke kommer til utbetaling.

Post 33 Statlig erverv, barskogvern, kan overføres

Posten dekker utgifter til erstatning av eiers og rettighetshaveres økonomiske tap ved barskogvern etter naturvernloven, jf. erstatningsreglene i loven. Posten skal også dekke kjøp av barskogområder som er vernet etter naturvernloven, samt utgifter som staten som grunneier har i forbindelse med forvaltningen av innkjøpte eiendommer.

Avvikling av makeskifte

Ved behandlingen av St.meld. nr. 40 (1994-95) «Opptrapping av barskogvernet fram mot år 2000», la Stortinget vekt på at makeskifte skulle være et alternativ til ordinær erstatning i forbindelse med gjennomføringen av barskogvernet. Vernemyndigheten ble bedt om å legge stor vekt på å skaffe egnede makeskiftearealer, enten ved kjøp, gjennom konsesjonsvilkår, bruk av forkjøpsrett eller ved at Statsskog SF og Opplysningsvesenets Fond stilte eiendommer til rådighet.

Erfaringene har vist at egnede makeskiftearealer kan være vanskelig å skaffe til veie. Dette skyldes i hovedsak liten omsetning av skogbrukseiendommer. I tillegg er det for flere områder innledet forhandlinger om kjøp av makeskiftearealer som ikke førte fram fordi en ikke kom til enighet om pris. Selv om staten her kan betale høyere pris enn ved konsesjonspliktige eiendomsoverdragelser, er det fra statens side likevel lagt vekt på at pris skal stå i rimelig forhold til eiendommens faktiske verdi. Generelt har det vært vanskelig å få tak i egnede makeskiftearealer i områder med aktivt skogbruk. Samtidig er det nettopp i slike områder at næringskonflikter knyttet til vern er størst og ønsket om makeskifte sterkest.

Mulighetene for å få tak i egnede områder reduseres dersom vernemyndighetene venter til etter at vernevedtak er fattet før en starter med erverv av aktuelle områder. Berørte skogeiere forventer at vernemyndighetene engasjerer seg når aktuelle eiendommer kommer på salg, selv om vernevedtak ennå ikke er fattet. Slik sett er det viktig å følge opp alle aktuelle områder som legges ut for salg, noe som imidlertid er meget ressursskrevende. Verneprosessen vil medføre at en del av de foreslåtte områdene ikke blir vernet. I slike tilfeller vil et tidlig oppkjøp av makeskiftearealer bety at staten har kjøpt eiendommer som ikke kan benyttes i makeskifte.

Makeskifte er et erstatningstilbud til grunneier i stedet for pengeerstatning. Dette innebærer at grunneier i løpet av makeskifteprosessen kan trekke sitt ønske om makeskifte, og kreve erstatning i stedet. Det er flere eksempler på at det over lang tid er nedlagt betydelig ressurser i å få fram realistiske tilbud om makeskifte og at grunneier likevel i sluttfasen foretrekker pengeerstatning.

At staten ved Direktoratet for naturforvaltning i en periode blir sittende som grunneier, representerer både kostnader og en rekke andre problemstillinger som følger av forvaltningsansvaret for eiendommene. Dette kan for eksempel være kostnader knyttet til lovpålagt sikring av brønner/dammer og bygninger på eiendommene, samt andre grunneierforpliktelser knyttet til for eksempel administrasjon av jakt- og fiskerettigheter, medfinansiering av skogsveier etc. Slike oppgaver medfører betydelig administrasjon og samlet sett større kostnader enn inntekter.

Samlet sett har arbeidet med makeskifte ikke gitt de resultater som en har håpet på. Til tross for at omfattende arbeid og betydelige kostnader er nedlagt er kun ett makeskifte gjennomført hittil. I alt 14 eiendommer er innkjøpt av Direktoratet for naturforvaltning med formål makeskifte. Mangelen på gjennomførte makeskifter bidrar til at ordningen ikke har virket konfliktdempende i den grad som var forutsatt. Det vil være mer rasjonelt, både for skogeiere og for myndighetene, at grunneiere som får skog båndlagt ved vern og som ønsker alternative skogarealer, selv agerer i markedet for å kjøpe skogeiendommer som de anser som næringsmessig attraktive. Makeskifteordningen foreslås derfor avviklet som virkemiddel ved gjennomføring av barskogvernet. Det forutsettes likevel at arealer innkjøpt til makeskifteformål ikke avhendes før det er klart at de ikke kan benyttes til makeskifte. Dette vil også kreve at det fortsatt settes av ressurser i Direktoratet for naturforvaltning og på regionalt nivå.

Økning av tilsagnsfullmakten mm.

Gjennomføringen av verneplanene for barskog skal sluttføres med siste vernevedtak for delplan Midt-Norge og delplan Øst-Norge i hhv. 2001 og 2002. Delplan Vest-Norge ble vedtatt i 1999 og delplan Nord-Norge ble vedtatt i 2000.

Det har vist seg at gjennomføringen av verneplanene for barskog har hatt høyere kostnader enn opprinnelig antatt, jf. St.prp. nr. 1 (2000-2001) for Miljøverndepartementet. Erfaringene fra gjennomførte og utbetalte erstatningsoppgjør som vedrører vedtatt vern i 1999 og 2000, viser at det kan bli behov for å justere kostnadsanslagene for disse delplanene. Dette vil kunne få konsekvenser for både behovet for tilsagnsfullmakt og bevilgning på post 33 for 2001. Det foreligger p.t. ikke godt nok erfaringsmateriale til å foreslå begrunnede endringer.

Det er imidlertid nødvendig allerede nå å øke tilsagnsfullmakten for 2001 knyttet til gjennomføring og avslutning av 4 makeskiftesaker som er besluttet gjennomført før ordningen avvikles, jf. ovennevnte redegjørelse. Det var ikke mulig å innarbeide anslag for utgifter til anskaffelse av disse makeskifteobjektene ved utarbeidelsen av statsbudsjettet for 2001. Kjøp av disse områdene med sikte på makeskifte vil måtte dekkes av tilgjengelig bevilgning på post 33. Dette medfører behov for å øke tilsagnsfullmakten for 2001 tilsvarende, for at annet planlagt vern for 2001 ikke skal utsettes.

Forventet kjøpesum inkl. omkostninger for de 4 ovennevnte områdene er usikre og kan vise seg å bli endret avhengig av utfallet av kjøpsforhandlingene.

Med bakgrunn i ovennevnte foreslås det å øke tilsagnsfullmakten på kap. 1427 post 33 med til sammen 6,0 mill. kroner for 2001, dvs. en økning fra 173,844 mill. kroner til 182,844 mill. kroner.

Post 73 Tilskudd til biloppsamlingssystemet

Bevilgningen under posten skal dekke tilskudd til biloppsamlingsfirmaer for å sikre forsvarlig og miljøvennlig innsamling og behandling av bilvrak.

Bevilgningen på posten for 2001 er basert på et anslag om at ca. 90 000 biler blir innlevert til vraking. Imidlertid er det nå grunn til å forvente at antall vrak vil bli høyere. Det vises til at budsjettet for 2000 var basert på at 90 000 biler ble levert til vraking, mens årsregnskapet viste at hele 103 000 biler var samlet inn.

Miljøverndepartementet forventer at det vil bli innlevert 10 000 flere vrak til biloppsamlingssystemet i 2001 enn forutsatt. Dette får økonomiske konsekvenser for budsjetteringen av posten.

Bevilgningen på posten foreslås derfor økt med 3,6 mill. kroner.

Post 75 Utbetaling av pant for bilvrak, overslagsbevilgning

Det vises til omtalen ovenfor om at Miljøverndepartementet forventer at det vil bli innlevert 10 000 flere bilvrak enn tidligere lagt til grunn. Tilskuddet per bilvrak er 1 500 kroner.

Bevilgningen på posten foreslås derfor økt med 15,12 mill. kroner.

Post 76 Refusjonsordninger

På posten er det i 2001 bevilget 60,0 mill. kroner for å stimulere til økt innlevering av spillolje for godkjent behandling gjennom å refundere avgift på salg av smøreolje.

I fjor ble refusjonssatsene satt ned og grunnlaget for refusjon ble utvidet. Det var antatt at endringen i utbetalingsgrunnlaget ville føre til at mer spillolje ble samlet inn. Tallene for 2000 viser imidlertid en svak nedgang i totalmengden av ikke refusjonsberettiget olje. Hvis en derimot også inkluderer oljeholdig vann i totalregnskapet over spilloljeinnsamling, har det vært en økning i innsamlet mengde fra 1999 til 2000. Nye prognoser tilsier en utbetaling på 50,0 mill. kroner.

Det foreslås derfor å redusere bevilgningen på posten med 10,0 mill. kroner.

Post 01 Driftsutgifter

Posten dekker driftsutgifter til den statlige beredskapen mot akutt forurensning. I tillegg til lønns- og reiseutgifter i tilknytning til beredskapen skal posten dekke leie- og vedlikeholdsutgifter for depoter, øvelser og beredskapsavtaler, samt vedlikehold av beredskapsutstyr.

Statens oljevernberedskap er innrettet mot større tilfeller av akutt forurensning fra skip og ukjent kilde. Statens forurensningstilsyn (SFT) har nylig fremlagt en miljørisiko- og beredskapsanalyse av statens oljevernberedskap. Analysen viser et behov for en styrking av oljevernberedskapen langs hele kysten. SFT har overfor Miljøverndepartementet foreslått bl.a. innkjøp av mer oljevernutstyr samt økt hyppighet av øvelser og opplæring av personell. På bakgrunn av analysen og havariene av «Green Ålesund» og «John R» ser Miljøverndepartementet behov for at det settes i gang enkelte strakstiltak allerede i år for å styrke den statlige oljevernberedskapen før neste vinter.

Bevilgningen på posten foreslås derfor økt med 2,0 mill. kroner for å kunne sette i verk ekstra tiltak rettet mot øvelser og opplæringsaktiviteter for den statlige beredskapsstyrken, med spesiell fokus på Nord-Norge. Hensikten med øvelsene er å få trent og samkjørt det interkommunale og det statlige beredskapsapparatet.

Post 90 Salg av aksjer

På posten er det budsjettert med inntekter fra salg av aksjer i Norsas A/S.

Statens eierandel på 52 pst. av aksjene i selskapet Norsk kompetansesenter for avfall og gjenvinning (Norsas) ble avtalt solgt til private interesser den 29.09.2000. Etter Stortingets samtykke til overdragelsen gjennom behandlingen av St.prp. nr. 1 (2000-2001), ble statens andel av salgssummen, 2,549 mill. kroner overført til Miljøverndepartementets konto den 05.01.2001.

En ber om at bevilgningen under kap. 4442 post 90 økes med 2,549 mill. kroner for inntektsføring av salg av aksjer.

Post 90 Statens miljøfond, lån

Statens miljøfond ble etablert i 1998 som en låneordning med formål å sikre finansiering av prosjekter som bidrar til å redusere utslipp av klimagasser og andre miljøskadelige utslipp. Det er gitt tilsagn for hele post 90 sin opprinnelige utlånsramme på 250,0 mill. kroner.

Tilsagnsfullmakten på posten for 2001 ble beregnet i september 2000, og forslag til denne ble lagt fram for Stortinget i St.prp. nr. 1 i oktober.

I november viste det seg at postens bevilgning for 2000 var satt for høyt, og bevilgningen ble foreslått satt ned med 15,0 mill. kroner i forbindelse med nysalderingen, jf. St.prp. nr. 22 (2000-2001). Ut fra dette var det et behov for å sette opp tilsagnsfullmakten for 2001 med 15. mill. kroner.

Ved avslutningen av statsregnskapet for 2000 hadde imidlertid posten et merforbruk på 9,8 mill. kroner, jf. Miljøverndepartementets forklaringer til statsregnskapet for 2000. Dette reduserte behovet for å sette opp tilsagnsfullmakten i 2001 tilsvarende.

Vi ber derfor om at tilsagnsfullmakten for 2001 økes med 5,256 mill. kroner fra 69 900 000 kroner til 75 156 000 kroner.

Post 01 Driftsutgifter

Post 75 Miljøvennlig byutvikling, kan overføres (ny)

I St.meld. nr. 24 (2000-2001) om regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand, har regjeringen varslet at den vil styrke innsatsen for å løse miljøutfordringene i de største byene, med særlig fokus på bolig- og næringsutvikling, samferdsel og arealforvaltning innenfor rammen av en bærekraftig byutvikling. Som oppfølging av fornyelsesprogrammet, er det satt igang et samarbeid mellom flere departementer, næringslivsaktører og utvalgte byer for å stimulere til bedre langsiktige areal- og transportløsninger og mer miljøvennlig handling lokalt.

Å forbedre bymiljøet er et langsiktig arbeid. Regjeringen ser det imidlertid som viktig raskt å kunne gjennomføre tiltak som bygger opp under den langsiktige strategien. Innsatsen i 2001 vil bli rettet mot tiltak i Groruddalen som ledd i regjeringens innsats med å forbedre miljøet i denne delen av hovedstaden fram til 100-årsjubiléet for Norges frigjøring i 2005. Staten vil stimulere organisasjoner og næringsliv til å medvirke i dette arbeidet. Dette gjelder bl.a. oppryddingstiltak og utvikling av gode møtesteder for befolkning, kultur og næringsliv.

Miljøverndepartementet foreslår at det under kap. 1463 opprettes en ny post 75 med en bevilgning på 1,0 mill. kroner mot tilsvarende reduksjon av bevilgningen under kap. 1463 post 01.

Post 21 Betaling for statsoppdraget

Post 01 Salg av anleggsmidler (ny)

Statens kartverk og Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) har forhandlet om en samarbeidsavtale som sikrer mer optimal drift av etatenes fartøyer. Som følge av samarbeidet vil Kartverkets fartøy M/S Sjømåleren kunne tas ut av drift fra 01.07.01 og selges. Kartverket vil isteden kunne utnytte FFIs båt M/S H.U. Sverdrup som er velegnet for Kartverkets behov.

Idet salgsprosessen ikke er påbegynt settes salgsinntekt for M/S Sjømåleren lik bokført verdi per 01.07.01 på 3,918 mill kroner. Dette foreslås inntektsført på kap. 5465 ny post 01.

Det foreslås at inntektene fra salget brukes til en økning i innsatsen for produksjon av elektroniske sjøkart. Forslaget er et ledd i arbeidet med å følge opp vedtak om opptrapping og fullføring av elektronisk sjøkartlegging langs norskekysten innen 2006. Dette vil styrke selve oppmålingsarbeidet som er en særlig innsatskrevende prosess.

Det foreslås derfor at bevilgningen under kap. 1465 post 21 økes med 3,918 mill. kroner mot en tilsvarende bevilgning over kap. 5465 nyopprettet post 01.

Post 24 Driftsresultat

Avskrivninger som følge av salg av M/S Sjømåleren

M/S Sjømåleren er aktivert som anleggskapital i Kartverkets kapitalregnskap og vil stå bokført med 3,918 mill. kroner på salgstidspunktet. Det må derfor foretas en ekstraordinær avskriving over kap. 2465 post 24 underpost 3 Avskrivninger. Beløpet motsvares av en inntektsføring i statens forretningsdrift under kap. 5491 post 30 Avskrivninger. Endringen medfører at overskuddskravet på driftsresultatet til Statens kartverk under kap. 2465 post 24 reduseres med 3,918 mill. kroner fra et overskudd på 4,0 mill. kroner til et overskudd på 82 000 kroner.

Teknisk endring på Kartverkets driftskapittel

Betaling for statsoppdraget over kap. 1465 post 21 er både en inntekt og en utgift på underposter under kap. 2465 post 24. Miljøverndepartementet foreslår derfor å endre disse to underpostene i tråd med de ovenfor foreslåtte endringene på statsoppdraget. Videre ble kap. 1465 post 21 i forbindelse med Stortingets behandling av statsbudsjettet for 2001 økt med 20,0 mill. kroner uten at driftsposten ble endret tilsvarende, jf. St.prp. nr. 1 (2000-2001). Departementet foreslår en tilsvarende teknisk endring for også å fange opp dette vedtaket.

Som følge av inntekten fra salg av M/S Sjømåleren og styrkingen av bevilgningen over kap. 1465 post 21 i Stortinget, foreslås derfor at kap. 2465 post 24 underpost 1 Driftsinntekter reduseres med 23,918 mill. kroner og at underpost 2 Driftsutgifter økes tilsvarende.

Post 01 Driftsutgifter

Post 73 Miljøtiltak i nikkelverkene på Kola, kan overføres, forslag til nytt stikkord: kan nyttes under kap. 1470 post 01

Post 71 Internasjonale organisasjoner

I statsbudsjettet for 2000 ble kap. 1470 post 71 økt to ganger, både i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett med kr 300 000 og i forbindelse med ny saldering med kr 800 000.

Ved gjennomgang viser det seg at denne posten også i år har for liten bevilgning til å dekke opp de bundne utbetalingene fordi posten ikke er justert for valutaøkninger. Det fremmes derfor forslag om økning av posten på 0,8 mill. kroner.

Post 01 Driftsutgifter

Post 04 Refusjon fra Svalbardbudsjettet

Kap. 0017 i Svalbardbudsjettet har tittelen «Refusjon til Norsk Polarinstitutt». Disse pengene skal inntektsføres under Polarinstituttets kap. 4471 post 04.

For 2001 er det ikke samsvar mellom beløpene på disse to postene. Det fremmes derfor forslag om at inntektskravet på kap. 4471 post 04 justeres ned med 0,779 mill. kroner og tilsvarende på kap. 1471 post 01 på utgiftssiden.

Post 01 Driftsutgifter

Det ble i forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 61 (1999-2000) Omprioriteringer og tilleggsbevilgninger på statsbudsjettet 2000 bevilget til sammen 2,060 mill. kroner, hvorav 0,8 mill. kroner var en styrking av Slottsforvaltningens lønnsbudsjett. Ved en inkurie ble ikke bevilgningsøkningen videreført i budsjettet for 2001. Det foreslås derfor at bevilgningen for 2001 under kap. 0011 post 01 økes med 800 000 kroner.

Vurdering av arbeidsdelingen mellom Hofforvaltningen, Slottsforvaltningen og Statsbygg og prinsipper for budsjettering av apanasjen

Det vises til omtale i St.prp. nr. 1 (2000-2001) for Arbeids- og administrasjonsdepartementet under kap. 0011 Slottet, Bygdø kongsgård og Oscarshall, der det heter at Arbeids- og administrasjonsdepartementet har satt i gang et arbeid med sikte på en omfordeling av arbeidsoppgaver mellom Hofforvaltningen og de statlige etatene Slottsforvaltningen og Statsbygg. En arbeidsgruppe under ledelse av Arbeids- og administrasjonsdepartementet, med deltakelse fra Finansdepartementet, Hofforvaltningen, Slottsforvaltningen og Statsbygg, har avlevert en egen rapport om saken. I rapporten drøftes ansvars- og oppgavefordelingen ved forvaltningen av de statseide kongelige eiendommene og prinsippene for budsjettering av apanasjen.

Arbeidsgruppen anbefaler at det ansvaret Slottsforvaltningen i dag har for eiendomsforvaltningen på Slottet, Bygdø Kongsgård og Oscarshall overføres og fordeles mellom Hofforvaltningen og Statsbygg. Det legges til grunn at ansvarsdelingen mellom partene tilpasses de rollene de vil få som henholdsvis eier (Statsbygg) og bruker (Hofforvaltningen). Forslaget innebærer at Slottsforvaltningen nedlegges som selvstendig etat under Arbeids- og administrasjonsdepartementet, og at ansatte og arbeidsoppgaver overføres til Hofforvaltningen og Statsbygg.

Arbeidsgruppen anbefaler videre at det innføres et todelt system for budsjettering av apanasjen. Det foreslås å etablere én bevilgningspost som skal dekke kongefamiliens personlige utgifter, samt utgifter på H.M. Kongens egne eiendommer og kongeskipet. I tillegg foreslås en egen post til drift av kongehusets organisasjon, dekning av utgifter til offisielle oppgaver og utgifter forbundet med driften av de statseide kongelige eiendommene.

Arbeidsgruppens rapport gir et godt grunnlag for det videre arbeidet med disse spørsmålene. Arbeids- og administrasjonsdepartementet vil etter en høring av rapporten arbeide videre med forslagene fra arbeidsgruppen. Regjeringen vil komme tilbake til saken i forbindelse med statsbudsjettet for 2002.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Evaluering av prosjektet Nytt Rikshospital

Under post 21 Spesielle driftsutgifter var det i budsjettet for 2000 avsatt 4 mill. kroner til evaluering av prosjektet Nytt rikshospital. Arbeidet tok lengre tid enn først antatt, og bevilgningen for 2000 ble derfor redusert med 2 mill. kroner, da de resterende midler ville komme til utbetaling i 2001, jf. St.prp. nr. 23 (2000-2001). Det foreslås derfor en gjenbevilgning av 2 mill. kroner for budsjetterminen 2001.

Opprettelse av en uavhengig granskingskommisjon for dykkevirksomheten i Nordsjøen

I samsvar med Innst. S. nr. 243 (1999-2000) fattet Stortinget følgende vedtak:

«I.

Stortinget ber Regjeringen nedsette en uavhengig granskingskommisjon som skal vurdere alle forhold i tilknytning til dykkingen i forbindelse med oljevirksomheten i Nordsjøen i pionertiden. Kommisjonen skal bl.a. klarlegge ansvarsforhold, kompetanse om den fare dykkingen medførte, og de skadevirkninger dykkervirksomheten har påført pionerdykkerne.

II.

Stortinget ber Regjeringen, i forbindelse med at det oppnevnes en uavhengig granskingskommisjon, om å vurdere å gi en representant for Nordsjødykkeralliansen en observatørplass i denne kommisjonen.»

På denne bakgrunn opprettet regjeringen den 2. mars 2001 en uavhengig granskingskommisjon som skal kartlegge ansvarsforhold, kompetanse om fare dykkingen medførte og de skadevirkninger dykkevirksomheten kan ha påført pionerdykkerne. Kommisjonen skal på denne bakgrunn blant annet vurdere om det foreligger et juridisk ansvar for myndighetene eller berørte parter.

Kommisjonen består av 4 medlemmer med teknisk, medisinsk og juridisk kompetanse. Det er oppnevnt to medlemmer med medisinsk kompetanse. Det er i mandatet lagt vekt på at kommisjonen i tillegg må knytte til seg annen medisinsk kompetanse som har erfaring fra dykkevirksomhet, både i innland og utland.

Rapport skal avleveres departementet innen utgangen av 2001. På bakgrunn av ovennevnte foreslås bevilgningen under kap. 1500 post 21 økt med 2 mill. kroner.

Post 01 Driftsutgifter

Ved lønnsoppgjøret våren 1999 ble partene enige om at inntil 3 mill. kroner av bevilgningen under kap. 1502 skulle kunne disponeres av Arbeids- og administrasjonsdepartementet til lønn for prosjektmedarbeidere og til driftsutgifter for å utvikle etter- og videreutdanningsreformen. Det ble i forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 61 (1999-2000) bevilget 2,85 mill. kroner under kap. 1502 post 01 Driftsutgifter til arbeidet. Ved overføring av ubrukte bevilgninger til 2001 gjensto det 2,173 mill. kroner. 0,143 mill.kroner er overført til 2001. Midlene skal kunne anvendes i hele tariffperioden, og en foreslår derfor at resterende 2,030 mill. kroner gjenbevilges for 2001.

Post 70 Tilskudd, kan overføres, kan nyttes under post 01

Som en del av hovedtariffavtalen avsatte partene 37 mill. kroner til kompetanseutvikling, jf. St.prp. nr. 74 (1999-2000).

Det ble ført opp 18,5 mill. kroner for 2000, og det gjenstår å bevilge 18,5 mill. kroner på statsbudsjettet for 2001. Det vises til omtale i St.prp. nr. 1 (2000 - 2001) Arbeids- og administrasjonsdepartementet. Det foreslås en bevilgning på kr 18 500 000 under denne posten. Videre foreslås det at posten tilføres stikkordet «kan nyttes under post 01», da partene er enige om at inntil 4 mill. kroner kan nyttes til lønn for prosjektmedarbeidere og til driftsutgifter for å følge opp etter- og videreutdanningsreformen.

Post 01 Driftsutgifter, overslagsbevilgning

Som følge av lønnsoppgjøret for lærere og enkelte andre grupper, samt opphevelsen av knekkpunktet, har størsteparten av virksomhetene som er pålagt å betale arbeidsgiverandel til SPK fått arbeidsgiverandelen økt med virkning fra 01.01.2001. For disse virksomhetene øker premien både som følge av at lønnen øker og som følge av at premiesatsen øker.

I budsjettet for 2001 er det lagt inn kompensasjon for økte utgifter som følge av økt lønnsnivå, og det er tatt høyde for dette i bevilgningen under kap. 1542. De bevilgningsmessige konsekvensene av premiesatsøkningen er det imidlertid ikke tatt høyde for. Premiesatsøkningen under kap. 1542 er beregnet til i alt 557 mill. kroner. På bakgrunn av den forventede økningen i premieinntekter foreslås bevilgningen under kap. 1542 redusert tilsvarende, fordelt med 313,742 mill. kroner under post 01 og 243,258 mill. kroner under post 72. Det vises for øvrig til omtale under Kommunal- og regionaldepartementets kap. 571 post 60.

Bevilgningen under kap. 1542 post 01 foreslås redusert med 313,742 mill. kroner.

Post 72 For lærere i grunnskolen, overslagsbevilgning

Det vises til omtale under kap. 1542 post 01 ovenfor. Bevilgningen under kap. 1542 post 72 foreslås redusert med 243,258 mill. kroner.

Post 90 Lån, overslagsbevilgning

I statsbudsjettet for 2001 er det bevilget 1,5 mrd. kroner til boliglånsordningen. Omleggingen av låneordningen ifm. tariffoppgjøret i 2000 og økt rente i markedet for øvrig har medført en økning i antall lånesøknader til Statens Pensjonskasse (SPK).

I løpet av 2000 utbetalte SPK totalt ca. 7 500 lån. Dette medførte en økning i hovedstolen i 2000 på ca. 1,93 mrd. kroner. Ny prognose for 2001 tilsier at SPK vil utbetale ca. 15 000 lån. Gjennomsnittlig lånebeløp er nå ca. kr 450 000. Dette innebærer at SPK forventes å låne ut ca. 6,75 mrd. kroner i 2001. Samtidig forventer SPK å få inn avdrag og ekstraordinære innfrielser på ca. 2,75 mrd. kroner.

Bevilgningen under kap. 1544 post 90 foreslås på denne bakgrunn økt med 2,5 mrd. kroner.

Post 01 Driftsutgifter

I St.prp. nr. 1 (2000-2001) ble Stortinget orientert om beslutningen om å iverksette en organisasjonsprosess med sikte på å avvikle Konkurransetilsynets regionkontorer. Stortinget sluttet seg til dette, jf. Budsjett-innst. S. nr. 2 (2000-2001). Omorganiseringen av Konkurransetilsynet består av tre hovedelementer: Nedlegging av tilsynets regionkontorer, omlegging av sentralenheten og overføring av oppgaver til Forbrukerombudet. Den pågående omorganiseringsprosessen, som forutsettes gjennomført i inneværende år, vil påføre Konkurransetilsynet ekstrautgifter i 2001.

Nedlegging av regionkontorene vil medføre 30-35 overtallige medarbeidere. Det blir lagt vekt på at behovene til de overtallige skal ivaretas, slik at de stimuleres til å søke nytt arbeid og i minst mulig grad tar i bruk ventelønnsordningen. I den forbindelse er tilsynet gitt anledning til å ta i bruk ulike virkemidler, bl.a. sluttvederlag. Det har vært behov for å engasjere ekstern bistand til individuell oppfølging av de overtallige. Avviklingsarbeidet har også medført økte reiseutgifter og utgifter til møter og samlinger.

Omlegging og styrking av sentralenheten er en selvstendig og viktig del av den pågående omorganiseringen i Konkurransetilsynet. Noen medarbeidere fra tilsynets regionkontorer vil bli innplassert i sentralenheten. Samtidig er det nødvendig å styrke sentralenheten gjennom ekstern rekruttering av kompetanse som ikke er tilgjengelig blant de overtallige ved regionkontorene. Dette vil medføre ekstrautgifter fordi tilsynet samtidig har fulle lønnsforpliktelser for de overtallige i 2001. Andre merutgifter som knytter seg til omorganiseringen av sentralenheten er utgifter til utvikling av strategi og ledelse, praktisk igangkjøring av ny organisasjon samt utgifter til EDB-systemer.

Til sammen er ekstrautgiftene knyttet til nedlegging av regionkontorene og omorganiseringen av sentralenheten anslått til 9,7 mill. kroner for 2001. Den største andelen er utgifter i forbindelse med avvikling av regionkontorene. Utgiftene er i hovedsak engangsutgifter. Tiltaket vil medføre permanente innsparinger fra 2002. Innsparingen vil over tid øke som følge av at utgiftene til ventelønn og husleie etter hvert vil reduseres.

Konkurransetilsynets regionkontorer har til nå bistått Forbrukerombudet med håndheving av bestemmelser i markedsføringsloven. Videre har tilsynet hatt håndhevingsoppgaver etter kredittkjøpsloven. Omfanget på dette arbeidet har utgjort samlet ca. 6 årsverk. Som del av omorganiseringen vil disse oppgavene overføres til Forbrukerombudet. Forbrukerombudet overtar ansvaret for oppgavene fra 1. juli 2001, og fra samme tidspunkt overføres seks medarbeidere fra tilsynet til ombudet. Forbrukerombudet overtar arbeidsgiveransvaret for disse medarbeiderne, som blir fast tilsatt hos ombudet. Fire medarbeidere plasseres ved et eget regionkontor i Trondheim, og to medarbeidere overføres til ombudets hovedkontor i Oslo. Forbrukerombudet overtar tilsynets kontorer i Trondheim, med inventar og utstyr, og trer inn i nåværende husleiekontrakt. På årsbasis overføres 2,7 mill. kroner fra tilsynet til ombudet for ivaretakelse av ovennevnte oppgaver. For 2001 overføres 1,4 mill. kroner ved at kap. 1550 Konkurransetilsynet reduseres med dette beløpet, og at kap. 868 Forbrukerombudet økes tilsvarende.

Det foreslås på denne bakgrunn at bevilgningen under kap. 1550 post 01 økes med 8,3 mill. kroner.

Post 71 (ny) Tilskudd til Leverandørenes Utviklings og Kompetansesenter (LUKS)

Stiftelsen LUKS er en landsdekkende konkurransenøytral organisasjon som har som formål å bedre sjåførenes arbeidsforhold. Initiativet til opprettelse av stiftelsen kom fra tillitsvalgte i distribusjonsdelen av nærings- og nytelsesmiddelsektoren, men omfatter nå et bredt spekter av leverandører.

Utgangspunktet for opprettelse av stiftelsen var at arbeidsforholdene utenfor bedriftenes porter ikke ble ansett som bedriftenes ansvar, og at varemottakerne anså seg uten arbeidsgiveransvar. Sjåførenes leverings- og arbeidsforhold er lite tilfredsstillende. Arbeidsforholdene omfatter også de trafikale forhold og parkeringsproblemer i de større byene.

Stiftelsen har basert sin drift på gjennomføring av prosjekter relatert til stiftelsens formål, med finansiering fra ulike bidragsytere. Situasjonen er nå den at man risikerer en konkurs dersom man ikke får inn midler som sikrer drift ut 2001. Hvis stiftelsen får statlig støtte har de store distributørene, DFDS Tollpost, Nor-Cargo og NSB, signalisert at de vil gå inn med kontingent og kjøp av tjenester i størrelsesorden 1,6-1,8 mill. kroner. Dette vil bidra til å styrke stiftelsens finansiering videre.

Det er positivt at det tas initiativ fra bransjen selv til å bedre forholdene for yrkessjåførene. Et samarbeidsorgan som LUKS kan i den forbindelse være et bra tiltak. På bakgrunn av innsendte dokumenter, viser det seg at det er oppnådd resultater i forhold til bl.a. trafikale/parkeringsmessige forhold.

På bakgrunn av ovennevnte foreslås det bevilget 1,2 mill. kroner på kap. 1575 ny post 71.

Post 31 Videreføring av byggeprosjekter, kan overføres

Breivika VI - nytt Teorifagbygg

I forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 67 (1998-99) jf. Innst. S. nr. 236 (1998-99) ble det vedtatt å igangsette bygging av nytt Teorifagbygg ved Universitetet i Tromsø. Det ble samtidig orientert om at en ville forelegge revidert kostnadsramme for Stortinget etter at prosjektets omfang og kostnader er gjennomgått på nytt.

Gjennomgangen av prosjektet er nå foretatt og prognostisert kostnadsramme i prisnivå per 1. juli 2001, inkludert virkningen av merverdiavgiftsreformen og risikoavsetning, er beregnet til 812,5 mill. kroner.

På denne bakgrunn foreslås kostnadsrammen for UiTø-Breivika VI utvidet med 153,5 mill. kroner til 812,5 mill. kroner i prisnivå per 1. juli 2001. Utvidelsen forventes ikke å få bevilgningsmessige konsekvenser i budsjettet for 2001.

Nytt Rikshospital - prosjektavslutning

Stortinget vedtok i forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 61 (1999-2000) en kostnadsramme på 5 926,5 mill. kroner (prisnivå per desember 1999) for Nytt Rikshospital. Dette er prisjustert til 5 944,2 mill. kroner per 1. juli 2001. Kostnadsrammen inkluderte en reserve på 80 mill. kroner. Hovedinnflytting på det nye sykehuset på Gaustad fant sted i mai/juni 2000. Utvidelsen som ble vedtatt i 1996 (U96) ble ferdigstilt ved årsskiftet 2000/2001, og er tatt i bruk.

Det gjensto noen arbeider etter hovedinnflyttingen, og 27 delprosjekt ble etablert i samråd med Rikshospitalet. Statsbygg har, bl.a. av den grunn, fortsatt hatt prosjektansvaret for Nytt Rikshospital, selv om sykehuset er tatt i bruk. Sosial- og helsedepartementet og Arbeids- og administrasjonsdepartementet har fastlagt enkelte forutsetninger for prosjektavslutningen, herunder at Statsbyggs prosjektansvar skulle opphøre og overføres til Rikshospitalet senest 1. mars 2001. Videre at delprosjektene ferdigstilles og at eventuelle gjenstående midler søkes overført til Rikshospitalet.

Statsbygg avsluttet sitt prosjektansvar 28. februar 2001, og Rikshospitalet overtok fra 1. mars 2001 ansvaret for kompletteringer og driftstilpasninger på sykehuset. Det er imidlertid enkelte forhold som er Statsbyggs ansvar også etter 28. februar 2001. Dette gjelder utomhusarbeider for U96, omlegging og asfaltering av Sognsvannsveien og rydding/opparbeiding av riggområdet, prosjektadministrativ avslutning samt ferdigstillelse og sluttoppgjør av kontrakter. Videre har Statsbygg ansvar for uforutsette arbeider i forbindelse med disse forholdene og mulige tvistesaker.

Av reserven på 80 mill. kroner er 60 mill. kroner utløst og tildelt Statsbygg. Det gjenstår nå 20 mill. kroner (10 mill. kroner til hovedprosjekt bygg og 10 mill. kroner til utstyr) i tillegg til 4 mill. kroner av den del av kostnadsrammen/reserven som er utløst, til sammen 24 mill. kroner. Per 1. mars 2001 gjenstår enkelte mindre arbeider på noen av de 27 delprosjektene som var forutsatt ferdigstilt innen 1. mars. Det legges til grunn at Rikshospitalet overtar ansvaret for dette. Videre gjenstår det enkelte forhold som har vært inkludert i kostnadsrammen, men som senere av forskjellige grunner har blitt prioritert ned, eller utsatt i påvente av nærmere utredning. Rikshospitalet vil vurdere dette videre. Det foreslås at de gjenstående 24 mill. kroner av kostnadsrammen for Nytt Rikshospital overføres til Rikshospitalet. Dette vil kunne finansiere slike forhold og resterende arbeider på delprosjektene, avhengig av Rikshospitalets prioriteringer. Det er under kap. 731 Rikshospitalet foreslått ytterligere midler til bygningsmessige forhold som ikke har vært inkludert i planforutsetningene, eller forhold som har blitt avdekket i forbindelse med full drift. Det vises til omtale under kap. 731 Rikshospitalet.

Per 28. februar 2001 gjenstår etter kontantprinsippet 168,8 mill. kroner av bevilgningen for 2001. I tillegg kommer 10,9 mill. kroner som tidligere er avsatt for 2002. Gjenstående bevilgning etter overføring av 24 mill. kroner til Rikshospitalet skal dekke etterslep for fakturaer for arbeider som Statsbygg har bestilt og vært ansvarlig for å utføre før 1. mars 2001, samt de forhold som Statsbygg har ansvar for etter 28. februar 2001.

Prosjektregnskap for prosjekt Nytt Rikshospital vil ikke foreligge før mot slutten av 2001. Departementet vil til høsten få oversikt over om det vil gjenstå midler utover de 24 mill. kroner som nå foreslås overført til kap. 731. Håndteringen av eventuelle gjenstående midler vil da bli vurdert. Det gjøres i den forbindelse oppmerksom på at prosjekt Nytt Rikshospital ikke inngår i ordningen under post 38 Avslutning av byggeprosjekter for avsetning av eventuelle ubenyttede bevilgninger etter at byggeprosjektene er avsluttet og går inn i sitt 3. garantiår.

En overføring av gjenstående beløp vil gi følgende budsjettmessige endringer:

Gjenstående midler til prosjekt Nytt Rikshospital på 24 mill. kroner inkludert resterende reserve på 20 mill. kroner overføres fra kap. 1580 Bygg utenfor husleieordningen til kap. 731 Rikshospitalet.

Beløpet på 24 mill. kroner dekkes av gjenstående midler til Nytt Rikshospital i 2001 tilsvarende 13,1 mill. kroner og 10,9 mill. kroner fra andre prosjekter under kap. 1580 post 31. Det vil da ikke være behov for bevilgning til Nytt Rikshospital i 2002. Bevilgningen på 10,9 mill. kroner som er planlagt avsatt på budsjettet for 2002 til Nytt Rikshospital benyttes til andre prosjekter under post 31.

Det foreslås på denne bakgrunn at bevilgningen under kap. 1580 post 31 settes ned med 24 mill. kroner til 608,8 mill. kroner.

Post 32 Prosjektering av bygg, kan overføres

Prosjekt Nytt Operahus

Rammen for prosjekteringsarbeider i forbindelse med operaprosjektet er satt til 90 mill. kroner, jf. St.prp. nr. 61 (1999-2000) og Innst. S. nr. 220 (1999-2000).

På bakgrunn av at kostnadsanslaget for det nye operahuset er økt til 2 050 mill. kroner i prisnivå per 15. januar 1999, og behovet for en ytterligere styrking av planfasen for å redusere faren for senere overskridelser, foreslås rammen for prosjektarbeidet økt med 20 mill. kroner til 110 mill. kroner. Økningen innebærer ikke en økning av kostnadsanslaget på 2 050 mill. kroner. Regjeringen vil komme tilbake til saken i statsbudsjettet for 2002.

Det foreslås på denne bakgrunn at Stortinget samtykker i at Statsbygg i 2001 innenfor kostnadsoverslaget på 110 mill. kroner kan inngå kontrakter om prosjekteringsarbeider, jf. forslag til vedtak.

Utvikling Bjørvika-området

Arbeids- og administrasjonsdepartementets arbeid med utvikling av Bjørvika-området er i hovedsak relatert til å sikre fullfinansiering av veiomlegging i området og til å delta i reguleringsplanarbeidet.

Når det gjelder veiomlegging har Stortinget forutsatt at grunneierne skal yte et betydelig bidrag for å sikre fullfinansiering av senketunnel under Bjørvika. Statsbygg vurderer på oppdrag for AAD forutsetningene for og konkrete sider ved opprettelse av et felles eiendomsutviklingsselskap for området som inkluderer alle grunneierne. Fremdrift og muligheten for en slik selskapsdannelse med etablering av avtaler om finansiering mellom selskapet og staten er avhengig av at forutsetningene for grunneierfinansieringen er realistiske.

Arbeidet forventes å bli svært arbeidsintensivt for inneværende år med totale utgifter beregnet til å utgjøre ca. 6 mill. kroner. Utgiftene vil bli håndtert innenfor vedtatt budsjett.

Post 35 (ny) Innløsning av areal til nasjonalt IT- og kunnskapssenter, kan overføres

I statsbudsjettet for 2000 ble det bevilget 242,5 mill. kroner til kjøp av areal fra Oslo kommune og innløsning av SAS sine verdier på Koksa.

SAS og Statsbygg forhandlet frem en avtale om 50 pst. deling av totalverdien på Koksa. Takstkommisjonen satte totalverdien for området til 300 mill. kroner. Som følge av dette skulle SAS innløses med 150 mill. kroner.

Ved behandlingen av Innst. S. nr. 8 (1999-2000) ble det imidlertid vedtatt å selge statens arealer på Koksa til den private part i det nasjonale IT- og kunnskapssenteret. I følge takstkommisjonen ville en slik binding antagelig redusere salgssummen med 5 pst. SAS ble på denne bakgrunn innløst med 142,5 mill. kroner.

På bakgrunn av innvendinger fra ESA har partene reforhandlet punktet i avtalen mellom staten og IT Fornebu Technoport som fastsetter 5 pst. prisreduksjon. SAS må på denne bakgrunn innløses med differansen mellom 150 mill. kroner og 142,5 mill. kroner. Dette medfører et merbehov på 3,5 mill. kroner i 2001. Resterende 4 mill. kroner dekkes ved overføring av ubrukte midler fra 2000.

Det foreslås på denne bakgrunn at kap. 1582 post 35 bevilges med 3,5 mill. kroner.

Utvikling av Fornebuområdet - utbygging av hovedføringer for vei, vann og kloakk, samt overordnet grøntstruktur

Det vises til omtale i St.prp. nr. 1 (2000-2001) for Arbeids- og administrasjonsdepartementet, kap. 1582 Utvikling av Fornebuområdet, hvor det ble gitt en orientering om det fremforhandlede avtaleverket mellom staten og Oslo kommune. Avtaleverket har til hensikt å avklare en rekke rettslige og praktiske forhold mellom partene vedrørende utbyggingen av Fornebu. Bærum kommune har som planmyndighet for området lagt ned krav om forpliktende avtaler om utbygging av infrastruktur i rekkefølgebestemmelsene i kommunedelplan 2 for Fornebu.

Det fremforhandlede avtaleverket består av fem separate avtaler. Avtalene regulerer etablering av hovedføringer for infrastruktur og grøntstruktur, ansvar for og samarbeid om opprydding av forurensing, gjennomføring av opprydding i forurensing, makeskifte av grunnarealer, og tilbakefall av eiendommer på Fornebu fra staten til Oslo kommune. Regjeringen har gitt sin tilslutning til avtaleverket. Oslo kommune har avtaleverket til behandling (primo mai). Det gjøres oppmerksom på at kollektivbetjening av Fornebu behandles som en separat sak. Som det fremgår av St.prp. nr. 1 (2000-2001) for Arbeids- og administrasjonsdepartementet, baseres avtalen om etablering av infrastruktur og grøntstruktur på et foreløpig rammebudsjett på 1,7 - 1,95 mrd. kroner, og med en fordelingsnøkkel som innebærer at Oslo kommune dekker 55,8 pst. og staten 44,2 pst. av kostnadene. Kostnadsberegningene vil bli kvalitetssikret av eksterne konsulenter, og det vil bli gjennomført egne usikkerhetsanalyser. Regjeringen tar sikte på å presentere et bindende forslag til kostnadsramme for infrastruktur og grøntstruktur på Fornebu i St.prp. nr. 1 (2001-2002).

I kommunedelplan 2 for Fornebu er det fastsatt at adkomsten til Fornebu og Snarøya, herunder adkomst til Telenor og IT Fornebu Eiendom AS, skal etableres ved nybygging og delvis omlegging av Snarøyveien. For at dette arbeidet ikke skulle forsinkes var det nødvendig at veiutbyggingen ble igangsatt tidlig i 2001. Fremdriften i prosjektet ble sikret ved bevilgningen i 2001 på kap. 1582, post 30 Investeringer på Fornebu, og ved at Oslo kommune forpliktet seg til å dekke sin del av kostnadene ved midlertidig avtale om infrastrukturutbygging på Fornebu.

Post 01 Driftsutgifter

På bakgrunn av den økte tilstrømningen av yrkeshemmede til Aetat foreslår regjeringen å øke samlet bevilgning til tiltak for yrkeshemmede (kap. 1592) og personellressurser i Aetat (kap. 1590) med 75 mill. kroner. Ved opptrapping av tiltakene for yrkeshemmede, er det nødvendig med økte personellressurser for å administrere tiltaksøkningen. Økningen i personellressurser er tilpasset økningen i antall tiltaksplasser. Dette gir grunnlag for 50 stillinger tilsvarende 7,8 mill. kroner under kap. 1590 post 01. Det vises for øvrig til omtale under kap. 1592 Spesielle arbeidsmarkedstiltak til yrkeshemmede.

Bevilgningen under kap. 1590 post 01 foreslås økt med 7,8 mill. kroner.

Post 70 Arbeidsmarkedstiltak

Høsten 2000 og hittil i 2001 har det vært en økt tilstrømning av yrkeshemmede til Aetat. Den økte tilstrømningen skyldes i hovedsak skjerpede krav til attføring før uførepensjon innvilges og økt satsing på reaktivisering av uførepensjonister. For å møte utfordringen som den økte tilstrømningen representerer, foreslår regjeringen å øke tiltaksnivået under kap. 1592 Spesielle arbeidsmarkedstiltak for yrkeshemmede.

På denne bakgrunn foreslår regjeringen å øke samlet bevilgning til tiltak for yrkeshemmede (kap. 1592) og personellressurser i Aetat (kap. 1590) med 75 mill. kroner. Dette gir grunnlag for om lag 1 150 plasser i gjennomsnitt for 2. halvår 2001, tilsvarende 67,2 mill. kroner under kap. 1592 post 70.

Satsingen for 2. halvår 2001 er konsentrert om avklarende og integrerende tiltak, men det inkluderes også en økning i antall ASVO-plasser. Inneværende års bevilgning medregnet regjeringens forslag til økning gir rom for totalt noe over 21 000 plasser på årsbasis i 2001 under tiltakene for yrkeshemmede.

Det er lagt opp til rutiner som sikrer at en større del av aktiviteten utbetales og regnskapsføres i budsjettåret. Dette medfører reduksjon i tilsagnsfullmakten, men vil øke bevilgningsbehovet tilsvarende nedgangen i tilsagnsfullmakten.

Regjeringen foreslår på denne bakgrunn å øke bevilgningen under kap. 1592 post 70 med 427,121 mill. kroner med en tilsvarende nedsettelse av tilsagnsfullmakten.

Regjeringen har som mål å fremme deltakelse og likestilling for funksjonshemmede. Dette innebærer en omfattende satsing på å gjøre utdanning og arbeid mer tilgjengelig for funksjonshemmede. I denne forbindelse vil Arbeids- og administrasjonsdepartementet stille 1 mill. kroner til rådighet for Samferdselsdepartementet i forbindelse med den landsdekkende forsøksordningen vedrørende funksjonshemmede og transport. For nærmere omtale av ordningen henvises til omtale under kap. 2600 Trygdeetaten.

Post 70 Attføringspenger og post 71 Attføringsstønader

Hittil i år har tallet på mottakere av attføringspenger og attføringsstønader vært vesentlig høyere enn hva som er lagt til grunn for bevilgningen. Økningen har blant annet sammenheng med at flere som søker uføretrygd får prøve attføring. Det vises bl.a. til omtale under kap. 1592 Spesielle arbeidsmarkedstiltak for yrkeshemmede.

Bevilgningen for 2001 under kap. 2543 foreslås økt med hhv. 135 mill. kroner under post 70 og 135 mill. kroner under post 71. Total økning under kap. 2543 er 270 mill. kroner.

Post 32 Prosjektering av bygg

Høgskolen i Oslo

Det vises til St.meld. nr. 18 (2000-2001) Salg av eiendommer og fremtidige statlige investeringer i Pilestredet Park, jf. Innst. S. nr. 143 (2000-2001).

I forbindelse med Stortingets behandling av saken ble det gjort oppmerksom på at en midlertidig innplassering av sykepleierutdanningen ved Høgskolen i Oslo i Patologibygget har vist seg mer komplisert enn tidligere antatt. Blant annet er det problemer knyttet til kapasiteten ved eksisterende ventilasjonsanlegg, asbest, sopp- og råteskader.

I meldingens pkt. 2.4.2 er det antatt at Patologibygget med enkelte tilpasninger kan tas i bruk av sykepleierutdanningen ved Høgskolen i Oslo høsten 2001. Statsbyggs konklusjon etter nærmere gjennomgang av bygget er at ventilasjonsanlegget er i en slik forfatning at man ikke kan garantere en forsvarlig luftkvalitet i kontorlokalene og eksisterende undervisningsarealer. For undervisningsrommene er dette spesielt kritisk. Luftmengden (kapasiteten) i anlegget er ikke tilstrekkelig og dagens krav til inneklima oppnås ikke. I tillegg vil det bli problemer med å holde akseptabel temperatur. En fullstendig renovering av ventilasjonsanlegget vil innebære sanering av asbestholdige materialer. I forhold til en midlertidig innplassering av sykepleierutdanningen er dette problematisk både av tids- og kostnadsmessige årsaker. Dette har skapt uforutsigbare arbeidsforhold for høgskolen. Det er derfor viktig med en rask avklaring av spørsmålet om permanente lokaler.

Med bakgrunn i ovennevnte jobbes det nå med andre midlertidige lokaliseringsalternativer.

Når det gjelder permanente løsninger for lokalisering av deler av Høgskolen i Oslo i Pilestredet Park (herunder sykepleierutdanningen), vurderer Statsbygg på oppdrag fra Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet ulike løsninger.

Regjeringen vil komme tilbake saken.

Høgskolen i Østfold

Høgskolen i Østfold er forutsatt samlokalisert på Remmen. Statsbygg foretar nå prosjektering av nybygg/ombygging på oppdrag fra Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet. For å videreføre prosjekteringen foreslås en prosjekteringsbevilgning på 7 mill. kroner.

Utvikling av Vestbanen

Som redegjort for i St.prp. nr. 1 (2000 - 2001) for Arbeids- og administrasjonsdepartementet, har Statsbygg igangsatt et planleggingsprosjekt for Vestbanetomten i Oslo. Formålet er å utvikle tomten, få den regulert og selge den. Statsbygg arbeider med utvikling av tomten med utgangspunkt i en sammensatt utnyttelse av tomten med betydelige innslag av kulturbygg. Basert på Stortingets anmodningsvedtak i forbindelse med behandling av St.meld. nr. 22 (1999-2000) vil departementet be Statsbygg forhandle med Nobelinstituttet om realisering av et fredsprismuseum i stasjonsbygningen på Vestbanen. Saken har ikke bevilgningsmessige konsekvenser i 2001.

Post 01 Leieinntekter

Det er inngått leieavtale med SAS for Koksa.Videre forventes betydelige inntekter fra utleie av Terminalbygget. Samlet forventes leieinntektene å øke med 13 mill. kroner.

Bevilgningen under kap. 5446 post 01 foreslås økt med 13 mill. kroner.

Post 40 Salgsinntekter, Fornebu

Salg og overlevering av IT-området vil bli foretatt senest 1. juli 2001. Videre legges Fornebu hovedgård ut for salg medio 2001, forutsatt at reguleringsplanen for området blir vedtatt.

Inntektene fra salg av disse to områdene forventes nå å utgjøre 698 mill. kroner, dvs. 43,7 mill. kroner mer enn opprinnelig lagt til grunn.

Bevilgningen under kap. 5446 post 40 foreslås økt med 43,7 mill. kroner.

Virkninger av merverdiavgiftsreformen

Høsten 2001 ble det vedtatt å innføre generell merverdiavgift på omsetning av tjenester. Statsbygg har på denne bakgrunn foretatt en gjennomgang av prosjekter som er igangsatt, for å avklare hvilke konsekvenser reformen vil ha for kostnadsrammene. Basert på denne gjennomgangen er det beregnet at reformen vil innebære følgende utvidelser av kostnadsrammene for de igangsatte prosjektene, jf. St.prp. nr. 1 (2000-2001) for Arbeids- og administrasjonsdepartementet:

I tillegg vil det måtte foretas mindre justeringer av kostnadsrammene for igangsatte kurant- og fullmaktsprosjekt, dvs. prosjekt som Statsbygg kan igangsette innenfor egne fullmakter.

For øvrig er virkningen av reformen allerede hensyntatt ved beregning av ny kostnadsramme for Tromsø tinghus og Breivika VI. Disse prosjektene er derfor ikke tatt med i ovennevnte oversikt. Videre vil virkningen av reformen bli hensyntatt ved fremleggelse av ny kostnadsramme for Tromsø kretsfengsel og UiO Urbygningen.

Post 01 Apanasje for H.K.H. Kronprinsen

Under kap. 1 Det kongelige hus har Stortinget tidligere bevilget 27,5 mill. kroner til apanasjer for 2001. Hans Majestet Kongens og Hennes Majestet Dronningens apanasje utgjør 27,23 mill. kroner. Apanasje til Hans Kongelige Høyhet Kronprinsen utgjør kr 150 000 og apanasjen til Hennes Kongelige Høyhet Prinsessen utgjør kr 120 000.

Det foreslås at H.K.H. Kronprinsens apanasje økes fra den dagen han inngår ekteskap. Økningen i apanasjen foreslås videre bevilget under nytt kap. 2 Hans Kongelige Høyhet Kronprinsen, post 1 Apanasje. Økningen skal dekke lønnsutgifter ved opprettelse av eget sekretariat, andre driftsutgifter og engangsutgifter i forbindelse med oppretting av eget sekretariat, samt private og personlige utgifter. Økningen i apanasjen utgjør 2 100 000 kroner og dekker 4 måneder i 2001 samt engangsutgifter på 650 000 kroner ved etablering av eget sekretariat. Dette beløpet baseres bl.a. på antatte utgifter ved nåværende bolig i Ullevålsveien i Oslo.

Post 01 Driftsutgifter

Det foreslås å øke post 01 med 6 mill. kroner for å etablere et nytt IT-system som tilfredsstiller sikkerhetskravene, samt merhusleie som følge av økte kontorarealer.

Post 01 Driftsutgifter

Det foreslås å øke post 01 med 4,5 mill. kroner til dekning av lønnsøkning til statsråder, statssekretærer og politiske rådgivere. Økningen skal også dekke en ekstra stilling som statssekretær i Kommunal- og regionaldepartementet.

Post 01 Driftsutgifter

Det foreslås bevilget 1 mill. kroner til ulike informasjonstiltak rettet mot nye avgiftspliktige i forbindelse med innføring av merverdiavgiftsreformen 1. juli 2001, jf. omtale under kap. 1618 Skatteetaten.

Post 01 Driftsutgifter

Regjeringen vedtok å innføre importforbud mot kjøtt og melkeprodukter fra EU 14. mars 2001. Importforbudet ble opphevet 6. april 2001. For å sikre at importforbudet ble overholdt, igangsatte toll- og avgiftsetaten en rekke tiltak ved grenseovergangene, herunder betydelig økt tilstedeværelse og kontrollvirksomhet. Det foreslås at ekstrakostnadene til å håndheve importforbudet, beregnet til ca. 6 mill. kroner, kompenseres. Ekstrakostnadene er blant annet knyttet til ekstraordinær overtid og helgetillegg samt transport og destruksjon av kjøtt mv.

Post 01 Driftsutgifter

Informasjonsarbeid i forbindelse med merverdiavgiftsreformen

Det foreslås bevilget 1 mill. kroner til ulike informasjonstiltak rettet mot nye avgiftspliktige i forbindelse med merverdiavgiftsreformen 1. juli 2001, jf. omtale under kap. 1600 Finansdepartementet.

Statlige økonomitjenester - reduserte kostnader til lønnskjøringer fra eksterne leverandører

Ved behandlingen av St.prp. nr. 1 (1999-2000) vedtok Stortinget at direkte kostnader til lønnskjøring hos eksterne leverandører skulle faktureres skatteetatens kunder fra 1. januar 2000. Utgiftene forbundet med denne ordningen skulle føres på kapittel 1618 post 01, mens inntektene skulle føres på kapittel 4618 post 06. På grunn av at enkelte kunder har dekket lønnskjøringer på annen måte, er inntektsgrunnlaget noe lavere enn tidligere forutsatt. Inntektskravet på kapittel 4618 post 06 foreslås derfor redusert med 2,7 mill. kroner, jf. omtale under kap. 4618. Kostnadene er tilsvarende redusert, og bevilgningen på kapittel 1618 post 01 foreslås redusert med 2,7 mill. kroner.

Samlet foreslås post 01 Driftsutgifter redusert med 1,7 mill. kroner.

Post 06 Økonomitjenester

Jf. omtale under kap. 1618 Skatteetaten. Inntektsgrunnlaget er noe lavere enn tidligere forutsatt, og inntektskravet på kapittel 4618 post 06 foreslås derfor redusert med 2,7 mill. kroner.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Aktiviteten knyttet til eksternt finansierte oppdrag ser ut til å bli høyere enn budsjettert. På bakgrunn av dette foreslås det å øke bevilgningen under kap. 1620 post 21 med 15 mill. kroner til 106 mill. kroner. Utgiftsøkningen dekkes inn ved tilsvarende økning i inntektene, jf. kap. 4620, post 02.

Post 02 Spesialoppdrag

Det foreslås å oppjustere inntektene fra eksternt finansierte oppdrag med 15 mill. kroner til 106 mill. kroner, jf. omtale under kap. 1620, post 21.

Post 60 Betaling til kommuner med beløp til gode

I år 2000 ble det under kap. 1635 post 60 og 70 bevilget midler til et forenklet oppgjør av en skattesak for Norsk Hydro ASA og Norsk Hydro Produksjon AS for inntektsårene 1966-1992, jf. omtalen i St.prp. nr. 1 (1999-2000) og St.prp. nr. 1 (2000-2001). I kommuner hvor Hydro-selskapene er skyldig skatt påtok staten seg ved det forenklede oppgjøret å utbetale til kommunene og fylkeskommunene deres andel av skatten. Det ble under post 60 bevilget 25,3 mill. kroner til dette formålet i år 2000. En oversikt over den enkelte kommunes og fylkeskommunes tilgodebeløp er gitt i St.prp. nr. 1 (1999-2000), s. 73.

I forbindelse med kvalitetssikring av grunnlagene for disse beregninger gjorde Hydro-selskapene Skattedirektoratet oppmerksom på forhold som tilsier en endring for en del kommuners vedkommende. Korrigeringen medfører en reduksjon i kommunenes og fylkeskommunenes krav på skatt fra Hydro-selskapene. På denne bakgrunn ble Stortinget, i forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 38 (2000-2001) Ny saldering av statsbudsjettet medregnet folketrygden 2000, ved brev av 12. desember 2000 fra finansministeren gjort oppmerksom på at utbetalingen til kommunene og fylkeskommunene trolig ikke ville kunne skje før i 2001, fordi Skattedirektoratet ikke ville få ferdigstilt nye beregninger før årsskiftet, se Innst.S. nr. 98 (2000-2001) s. 14 flg. Det ble samtidig gjort oppmerksom på en forestående forliksavtale som innebærer at Norsk Hydro Produksjon AS innrømmes fradrag for forsikringspremie med 100 mill. kroner. Dette medfører endringer i Hydros favør for årene 1989 til 1992 og ytterligere korrigeringer av kommunenes og fylkeskommunenes krav på skatt fra Hydro.

De nye beregningene ble ikke ferdigstilt før årsskiftet, og oppgjøret med kommunene ble derfor ikke foretatt i 2000. Det er for inneværende år ikke bevilget midler til oppgjør av saken. Skattedirektoratet har nå ferdigstilt de nye beregningene. Kommunenes samlede tilgodebeløp fra Hydro som følge av korrigeringer og forliket er redusert med 14,8 mill. kroner, fra 25,3 mill. kroner til 10,5 mill. kroner.

Det er uheldig at tallgrunnlaget som lå til grunn for bevilgningen ikke var korrekt, og regjeringen har etter en samlet vurdering funnet å ville fremme forslag om at kommunene gis oppgjør i samsvar med bevilgningen under kap. 1635 post 60 for 2000. Kommunene har i utgangspunktet krav på skatt fra Hydro-selskapene. Ved bevilgningen i statsbudsjettet for 2000, hvor den enkelte kommunes tilgodebeløp fremkommer, påtok staten seg som følge av den forenklede løsning å forestå oppgjøret med kommunene. Regjeringens forslag og Stortingets behandling av et forenklet oppgjør av saken har medført at enkelte kommuner har budsjettert med tilgodebeløpet i egne budsjetter for 2000. At oppgjøret ikke fant sted har skapt vanskeligheter for enkelte kommuner. Videre mener regjeringen at det må legges vekt på å få avsluttet saken som har versert i rettsapparatet og hos ligningsmyndighetene i til sammen 35 år.

For én kommune vil korrigeringene innebære at den nå har et mindre tilgodebeløp, mens den tidligere var skyldig et mindre beløp. Det foreslås at denne kommunen gis dekning på linje med de øvrige kommuner. Beløpet er så lavt at det ikke er nødvendig med en økning av budsjettrammen.

Det foreslås på denne bakgrunn at det på statsbudsjettet 2001 under kap. 1635 Oppgjør av skattefordelingstvist, post 60 Betaling til kommuner bevilges 25,3 mill. kroner.

Post 70 Tilbakebetaling av skatt, overslagsbevilgning

Korrigeringene i tallgrunnlagene som omtalt under post 60, medfører at Hydro-selskapene har krav på ytterligere tilbakebetaling av for mye innbetalt skatt på 182 mill. kroner. Forliket innebærer i tillegg en økning på 23,2 mill. kroner slik at samlet tilgodebeløp blir 205,2 mill. kroner. Dette beløpet kommer i tillegg til beløpet som ble utbetalt Hydro-selskapene i år 2000.

I St.prp. nr. 38 (2000-2001) Ny saldering av statsbudsjettet medregnet folketrygden 2000 ble det redegjort for og foreslått at staten skulle påta seg å dekke Hydro-selskapenes krav på renter fra landvirksomheten, jf. Innst.S. nr. 98 (2000-2001). I år 2000 ble det som et foreløpig oppgjør utbetalt 102 mill. kroner til Hydro-selskapene for renter av for mye betalt skatt av landvirksomheten. De nye korrigeringene og økningen i Hydro-selskapenes tilgodebeløp vil øke rentekravet. Det er noe usikkerhet knyttet til anslaget, og beløpet kan bli endret som følge av en nærmere gjennomgang. Det er imidlertid behov for å kunne foreta en utbetaling i år på 95,5 mill. kroner.

I år 2000 ble det utbetalt 51 mill. kroner til Hydro-selskapene i renter av for mye betalt skatt til staten fra sokkelvirksomheten. Dette beløpet ble dekket på ordinær måte ved belastning av kap. 5507 Skatt og avgift på utvinning av petroleum, jf. St.prp. nr. 38 (2000-2001). Korrigeringen medfører at selskapenes krav på renter fra sokkelvirksomheten øker med 191,4 mill. kroner. Beløpet belastes kap. 5507 Skatt og avgift på utvinning av petroleum uten bevilgning.

I St.prp. nr. 38 (2000-2001) ble det også foreslått bevilging på 3,5 mill. kroner til dekning av utgifter til eksterne sakkyndige (advokat og revisor) på vegne av Tinn og Notodden kommuner i forbindelse med likningsbehandlingen av saken. Forutsetning for dekning av utgiftene var at de to kommunene trakk søksmålene mot de øvrige kommunene om gyldigheten av likningsvedtakene som ligger til grunn for oppgjøret. Som følge av at oppgjøret med kommunene ikke ble gjennomført, ble bevilgningen ikke benyttet. Regjeringen mener fortsatt ut fra en helhetsvurdering at det er rimelig at utgiftene dekkes av staten på vilkår av at søksmålene mot de øvrige kommuner trekkes.

På denne bakgrunn foreslås det at det samlet på statsbudsjettet for 2001 under kap. 1635 Oppgjør av skattefordelingstvist, post 70 Tilbakebetaling av skatt bevilges 304,2 mill. kroner (hovedstol 205,2 mill. kroner, renter fra landvirksomheten 95,5 mill. kroner og utgifter til eksterne sakkyndige 3,5 mill. kroner). Posten foreslås gitt stikkordet overslagsbevilgning.

Bevilgningen til Hydro-selskapene innebærer at staten dekker ansvaret kommuner og fylkeskommuner har for å tilbakebetale for mye innbetalt skatt. Dette ansvaret er økt fra 157,2 mill. kroner, jf. St.prp. nr. 1 (1999-2000), til 271,8 mill. kroner. På linje med forslaget i St.prp. nr. 1 (1999-2000) foreslås det at statens tilbakebetalingskrav mot kommunene frafalles, jf. forslag til vedtak. Det samme gjelder renter som staten dekker på vegne av kommuner og fylkeskommuner.

Post 50 Overføringer

Statens Banksikringsfond solgte seg ut av DnB våren 2001. Salget omfattet 104 mill. aksjer til kr 41,50 pr. aksje. Den realiserte aksjeprisen var noe høyere enn forutsatt. Det foreslås derfor at kap. 5350, post 50 økes med 31,2 mill. kroner til 4 316 mill. kroner. Salgsomkostninger ved salget av aksjene vil komme til fratrekk, men denne størrelsen er foreløpig usikker.

Post 90 (ny) Salg av aksjer

Statens Bankinvesteringsfond solgte seg ut av Kreditkassen i år 2000. Salget omfattet 191 mill. aksjer til kr 49 pr. aksje. Til fratrekk fra brutto salgsinntekt kommer aksjenes kostpris og salgskostnader. Det er hittil ikke budsjettert med inntekter på denne posten i 2001. Det foreslås på denne bakgrunn at kap. 5352, post 90 bevilges med 7 749,967 mill. kroner.

Post 30 Avskrivninger

Avskrivninger fra Luftfartsverkets (og andre forvaltningsbedrifters) driftsbudsjett inntektsføres på denne posten. Foreslått revisjon av Luftfartsverkets og Statens kartverks driftsbudsjett påvirker post 30 med 24,1 mill. kroner, jf. sammenheng med kap. 2450, post 24, underpost 24.6 Avskrivninger og kap. 2465, post 24, underpost 24.3 Avskrivninger. I tillegg foreslås avskrivningene under Statens kartverk økt med 3,9 mill. kroner. Posten foreslås dermed redusert med 20,2 mill. kroner.

Post 80 Avkastning på bevilget kapital

Det foreslås at post 80 økes med 220,193 mill. kroner til 1 437,469 mill. kroner. Økningen skyldes økt utbytte.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen på posten skal dekke tilleggsbevilgninger som blir gitt i løpet av budsjettåret, herunder tilleggsbevilgninger i forbindelse med inntektsoppgjør. Bevilgningen ble i saldert budsjett fastsatt til 8 261,4 mill. kroner.

Det var i saldert budsjett avsatt en reserve på 210 mill. kroner for å kompensere statlige etater for økte driftsutgifter som følge av innføring av merverdiavgift på tjenester fra 1.7.2001. Forslag til fordeling på departement fremmes i denne proposisjonen, jf. avsnitt 1.3. Bevilgningen på kapittel 2309 blir isolert sett redusert med 210 mill. kroner som følge av at reserven for merverdiavgiftskompensasjon tas ut av kapittel 2309.

Regjeringen fikk i forbindelse med salderingen av budsjettet fullmakt til å utarbeide et opplegg for å spare inn 75 mill. kroner under de statlige innkjøpsordningene i 2001. Videre fikk regjeringen fullmakt til å foreta en endelig fordeling av beløpet på kapitler og poster. Innsparingen ble foreløpig tatt ved å redusere kap. 2309 Tilfeldige utgifter, med 75 mill. kroner. Beløpet er nå fordelt på kapitler og poster. Det tilbakeføres dermed 75 mill. kroner til kap. 2309.

Posten foreslås nå i tillegg redusert med 2 421,5 mill. kroner for å dekke tilleggsbevilgninger fremmet tidligere i vår og i denne proposisjonen, jf. nærmere omtale i kap. 1.

Post 01 Driftsutgifter

Etter splittingen av Nærings- og energidepartementet (NOE) fra 1. januar 1997 i et Nærings- og handelsdepartement (NHD) og et Olje- og energidepartement (OED), har OED fortsatt å betale på NOEs gamle husleieavtale med Statsbygg. OED beholdt budsjettmidlene knyttet til den gamle husleieavtalen og har betalt husleie på grunnlag av denne avtalen i perioden 1996-2000.

På bakgrunn av omrokeringer i regjeringskvartalet har Statsbygg utarbeidet nye husleiekontrakter for NHD og OED, fordelt etter det arealet som disponeres av respektive departement. Med bakgrunn i nye husleieavtaler for NHD og OED foreslås kap. 1800, post 01 Driftsutgifter redusert med 2,7 mill. kroner i 2001, fra 101,250 til 98,550 mill. kroner. Det vises også til omtale under kap. 900 Nærings- og handelsdepartementet, post 01 Driftsutgifter.

Post 74 (ny) Kompensasjon for tapt produksjon

I forbindelse med tiltak for å forebygge flom inngikk Norges vassdrags- og energiverk (NVE) en avtale med Akershus energiverk (AEV) i 1979 hvor AEV kan pålegges å senke overvannet i Rånåsfoss. Det produksjonstap minsket fallhøyde representerer skal erstattes.

Erstatning for tapt produksjon i forbindelse med ekstraordinær senking av overvannet i Rånåsfoss i 1997, 1999 og 2000 er beregnet til kroner 252 231. Det foreslås på denne bakgrunn bevilget kroner 260 000 over ny post. Beløpet foreslås dekket av overføring fra Konsesjonsavgiftsfondet, jf. kap. 4829, post 50 Overføring fra fondet.

Post 90 (ny) Innskuddskapital, Enova SF

I Ot.prp. nr. 35 (2000-2001) Om lov om endringer i lov 29. juni 1990 nr. 50 om produksjon, omforming, overføring, omsetning og fordeling av energi m.m. (energiloven), la regjeringen fram forslag om en ny finansieringsmodell og en ny organisering av arbeidet med omlegging av energibruk og energiproduksjon. Forslaget omfattet blant annet etablering av en ny energiinstitusjon med vide fullmakter som skal forvalte midler fra et fond finansiert ved en kombinasjon av et påslag i overføringstariffen og en videreføring av statlige bevilgninger.

Institusjonen skal ta initiativ til og fremme mer effektiv energibruk, produksjon av ny fornybar energi og miljøvennlig bruk av gass. Regjeringen går inn for å organisere institusjonen som et statsforetak under navnet Enova SF. Virksomheten skal arbeide mål- og resultatrettet og innta en markedsnær pådriverrolle ved utvikling av incentiver og markeder for energitjenester og produkter.

Med bakgrunn i arbeidsoppgavene har departementet anslått at det nye selskapet vil kunne løse oppgavene med om lag 20-30 tilsatte. Selskapet vil i hovedsak ha bruk for seniorpersonell med erfaring fra privat virksomhet som er i stand til å styre og stille krav til de operative samarbeidspartnerne. Selskapet lokaliseres i Trondheim-området. Det tas sikte på å stifte selskapet i juli 2001.

Budsjettmessige konsekvenser knyttet til etableringen av statsforetaket innebærer at det må fastsettes en innskuddskapital og foretaket må sikres driftsmessige rammer for 2. halvår 2001. Foretakets balanse bør være av en slik størrelse at det vil være mulig å reise en kassekreditt av en rimelig størrelse.

Det foreslås at statsforetaket får en innskuddskapital på 5 mill. kroner. Regjeringen foreslår derfor at det for 2001 blir bevilget 5 mill. kroner under kap. 1825, ny post 90 Innskuddskapital.

Utgifter i forbindelse med planlegging, etablering og drift anslås til 7,5 mill. kroner for 2. halvår. Driftsutgiftene skal dekke eget personell og innleie av eksterne/konsulenttjenester. Videre må det etableres kontorlokaler og nødvendig infrastruktur for det nye foretaket. Driftsutgiftene vil bli dekket innenfor eksisterende budsjettrammer under kap. 1825, post 21 Spesielle driftsutgifter.

Post 70 Tilskudd, overslagsbevilgning

Bevilgningen under posten dekker statens andel av påløpte fjerningsutgifter i henhold til fjerningstilskuddsloven. På bakgrunn av oppdaterte anslag for aktuelle fjerningssaker foreslås det å øke bevilgningen for 2001 med 90 mill. kroner, fra 150 mill. kroner til 240 mill. kroner. Oppjusteringen skyldes hovedsakelig framskynding av forventede tilskuddsutbetalinger. Størrelsen på, og tidsfordelingen av tilskuddsutbetalinger er usikre. Utbetalt tilskudd kan derfor avvike vesentlig fra bevilgningen.

Post 24 Driftsresultat

På bakgrunn av reviderte renteberegninger foreslås bevilgningen økt med 300 000 kroner til 5,51 mill. kroner.

Post 50 Overføring fra fondet

Det foreslås å øke uttaket fra Konsesjonsavgiftsfondet med kroner 260 000, fra 116,9 til 117,16 mill. kroner i 2001. Det økte uttaket har sammenheng med kompensasjon til Akershus energiverk for tapt produksjon i forbindelse med ekstraordinær senking av overvannet i Rånåsfoss, jf. omtale under kap. 1820, post 74.

Post 80 Inntekter fra oppgjørsordningen for utenlandshandelen med kraft

I St.prp. nr. 1 (2000-2001) ble det budsjettert med 80 mill. kroner i inntekter fra oppgjørsordningen for utenlandshandelen med kraft. Inntektene fra ordningen blir inntektsført på statsbudsjettet året etter at de har påløpt, det vil si at inntekter påløpt i 2000 blir inntektsført i 2001. Ordningen er knyttet til utveksling av kraft mot Sverige, Finland og Russland, jf. St.prp. nr. 37 (1994-95).

Årsresultatet fra Statnett SF viser at de faktiske inntektene for 2000 knyttet til ordningen var på om lag 103 mill. kroner. Inntektene skal trekkes fra det akkumulerte underskuddet for ordningen, jf. St.prp. nr. 1 (1994-95). Per 1. januar 2001 var den nominelle gjenværende fordringen på om lag 17 mill. kroner.

På bakgrunn av ovennevnte foreslås bevilgningen under kap. 4860, post 80 økt med 23 mill. kroner, fra 80 til 103 mill. kroner.

Post 80 Renter

På bakgrunn av reviderte renteberegninger foreslås bevilgningen økt med 300 000 kroner til 1,54 mill. kroner.

Post 80 Renter, Statnett SF

I St.prp. nr. 1 (2000-2001) ble det budsjettert med 96 mill. kroner i renteinntekter fra Statnett SF i 2001. Renteinntektene under denne posten er knyttet til Statnetts serielån, som pr. 01.01.2001 hadde en saldo på 1,6 mrd. kroner. Renteinntektene knyttet til dette lånet beregnes med utgangspunkt i renten på ulike statspapirer.

Lånet er delt opp i flere transjer/avdrag som hver for seg knyttes opp mot et statspapir med en bestemt løpetid og kupongrente. Det er opp til Statnett å avgjøre hvilket statspapir den enkelte transjen skal knyttes til.

Usikkerhet rundt Statnetts valg av statspapir og størrelsen på den tilhørende kupongrenten, gjør det vanskelig å gi gode anslag ved budsjetteringstidspunktet. Pr. i dag anslås renteinntektene for 2001 til 120 mill. kroner, det vil si 24 mill. kroner høyere enn tidligere antatt.

På bakgrunn av ovennevnte foreslås det å øke bevilgningen for 2001 med 24 mill. kroner, fra 96 til 120 mill. kroner. Det understrekes at det fremdeles er knyttet usikkerhet til dette anslaget.

Post 81 Utbytte, Statkraft SF

I St.prp. nr. 1 (2000-2001) ble det budsjettert med 562,5 mill. kroner i utbytte fra Statkraft SF i 2001 for regnskapsåret 2000. Det ble understreket at endelig vedtak om utbytte fattes av Statkrafts foretaksmøte våren 2001 basert på gjeldende utbyttepolitikk og faktisk resultat for 2000.

Konsernets realiserte overskudd etter skatt for 2000 ble 841 mill. kroner. For regnskapsåret 2000 skal utbyttet settes til 750 mill. kroner, men begrenset oppad til 75 pst. av konsernets årsresultat etter skatt, jf. St.prp. nr. 1 og Budsjett-innst. S. nr. 9 (2000-2001). På denne bakgrunn oppjusteres utbyttet fra Statkraft for regnskapsåret 2000 med 68,5 mill. kroner, fra 562,5 til 631 mill. kroner som utgjør om lag 75 pst. av konsernets årsresultat etter skatt.

Post 80 Utbytte

I St.prp. nr. 1 (2000-2001) ble det budsjettert med 4 000 mill. kroner i utbytte fra Statoil til utbetaling i 2001 for regnskapsåret 2000. Det ble understreket at endelig vedtak om utbytte fattes i ordinær generalforsamling i Statoil våren 2001 basert på gjeldende utbyttepolitikk og faktisk resultat for 2000.

Statoil-konsernets realiserte årsoverskudd for 2000 ble 11 335 mill. kroner. Gjeldende utbyttepolitikk for Statoil tilsier at utbyttet skal tilsvare 50 pst. av konsernets årsresultat etter skatt, jf. St.prp. nr. 1 og Budsjett-innst. S. nr. 9 (1997-98). På denne bakgrunn ble utbyttet fra Statoil for regnskapsåret 2000 fastsatt til 5 668 mill. kroner i Statoils ordinære generalforsamling 27. april 2001. Det foreslås derfor at utbyttet fra Statoil oppjusteres til 5 668 mill. kroner, en økning på 1 668 mill. kroner i forhold til saldert budsjett for 2001. Endringen medfører en netto økning av statens kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten på 1 668 mill. kroner.