4 Europaparlaments- og rådsdirektiv 2000/46/EF av 18. september 2000 om adgang til å starte og utøve virksomhet som e-pengeinstitusjon og om tilsyn med slik virksomhet

EUROPAPARLAMENTET OG RÅDET FOR DEN EUROPEISKE UNION HAR -

under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap, særlig artikkel 47 nr. 2 første og tredje punktum,

under henvisning til forslag fra Kommisjonen 1

,

under henvisning til uttalelse fra Den økonomiske og sosiale komité 2

,

under henvisning til uttalelse fra Den europeiske sentralbank 3

,

etter framgangsmåten fastsatt i traktatens artikkel 251 4

og

ut fra følgende betraktninger:

1. Kredittinstitusjoner som definert i artikkel 1 nr. 1 første ledd bokstav b) i direktiv 2000/12/EF 5

   er underlagt virksomhetsbegrensninger.

2. Det må tas hensyn til disse institusjonenes særtrekk og treffes nødvendige passende tiltak for å samordne og harmonisere medlemsstatenes lover og forskrifter om adgang til å starte og utøve virksomhet som e-pengeinstitusjon og om tilsyn med slik virksomhet.

3. For dette direktivs formål kan elektroniske penger betraktes som en elektronisk erstatning for mynter og sedler, som er lagret i en elektronisk innretnin

4. g som et smartkort eller et dataminne og som vanligvis er beregnet på elektronisk betaling av mindre beløp.

5. Den framgangsmåten som er valgt, er egnet til å oppnå bare den grunnleggende harmonisering som er nødvendig og tilstrekkelig for å sikre gjensidig anerkjennelse av tillatelse som e-pengeinstitusjon og tilsyn med slik virksomhet, slik at det kan gis én felles tillatelse som er anerkjent i hele Fellesskapet og utformet for å sikre ihendehaverens tillit og at prinsippet om hjemstatstilsyn får anvendelse.

6. På bakgrunn av den raske utviklingen innen elektronisk handel er det ønskelig å fastlegge rammeregler som gjør det mulig å oppnå alle de potensielle gevinstene ved elektroniske penger og særlig å unngå at teknologisk nyskaping hindres. Derfor innføres ved dette direktiv en teknologinøytral rettslig ramme som harmoniserer tilsynet med e-pengeinstitusjoner i den utstrekning dette er nødvendig for å sikre en sunn og forsvarlig drift av slik virksomhet og særlig institusjonene finansielle integritet.

7. I henhold til nr. 5 i vedlegg I til direktiv 2000/12/EF har kredittinstitusjoner allerede tillatelse til å utstede og forvalte betalingsmidler, herunder elektroniske penger, og å utøve slik virksomhet i hele Fellesskapet under forutsetning av det foreligger gjensidig anerkjennelse og at virksomheten skjer i samsvar med den omfattende tilsynsordningen institusjonene er underlagt i henhold til de europeiske bankdirektivene.

8. Det er berettiget og ønskelig at det innføres en egen tilsynsordning for e-pengeinstitusjoner som skiller seg fra den som gjelder for andre kredittinstitusjoner, selv om den bygger på den eksisterende tilsynsordningen, særlig direktiv 2000/12/EF med unntak av avdeling V kapittel 2 og 3, da utstedelse av elektroniske penger på grunn av disse pengers særskilte karakter som elektronisk erstatning for mynter og sedler ikke i seg selv utgjør mottak av innskudd i henhold til artikkel 3 i direktiv 2000/12/EF dersom de mottatte midler umiddelbart byttes mot elektroniske penger.

9. Mottak av midler fra offentligheten i bytte mot elektroniske penger som gir opphav til en kreditsaldo på en konto i den utstededende institusjon, utgjør mottak av innskudd og andre midler som skal betales tilbake som omhandlet i direktiv 2000/12/EF.

10. For å sikre ihendehaverens tillit må elektroniske penger kunne innløses. At de kan innløses, innebærer ikke i seg selv at midler som mottas i bytte mot elektroniske penger, skal betraktes som innskudd eller andre midler som skal betales tilbake som omhandlet i direktiv 2000/12/EF.

11. Innløsning skal alltid skje etter pålydende verdi.

12. Som beskyttelse mot risikoen forbundet med utstedelse av elektroniske penger bør denne tilsynsordningen være mer målrettet, og den er derfor mindre omfattende enn den som gjelder for kredittinstitusjoner, særlig ved at kravene til startkapital er redusert og at det er gitt unntak fra virkeområdet for direktiv 93/6/EØF 6

    og fra avdeling V kapittel 2 avsnitt II og III i direktiv 2000/12/EF.

13. Det er imidlertid nødvendig å skape like konkurransevilkår mellom e-pengeinstitusjoner og andre kredittinstitusjoner som utsteder elektroniske penger, og dermed sikre rettferdig konkurranse mellom flere typer institusjoner, til fordel for ihendehaverne. Denne målsetningen er oppfylt ved at de nevnte forenklingene i tilsynsordningen for e-pengeinstitusjoner oppveies av strengere bestemmelser enn dem som gjelder for andre kredittinstitusjoner, blant annet gjennom begrensninger på den virksomhet e-pengeinstitusjoner kan utøve, særlig de investeringsbegrensninger de av forsiktighetshensyn er pålagt for å sikre at deres finansielle gjeld knyttet til utestående elektroniske penger til enhver tid er dekket av tilstrekkelig likvide aktiva med lav risiko.

14. Så lenge tilsynet med de deler av kredittinstitusjonenes virksomhet som utføres som underleverandørtjenester ikke er harmonisert, bør e-pengeinstitusjoner ha sunne og forsvarlige framgangsmåter for forvaltning og kontroll. Siden driftsmessige og andre oppgaver knyttet til utstedelsen av elektroniske penger kan utføres av foretak som ikke er underlagt tilsyn, er det av vesentlig betydning at e-pengeinstitusjoner råder over interne strukturer som står i forhold til den risiko av finansiell eller annen art som de utsettes for.

15. Utstedelse av elektroniske penger kan påvirke det finansielle systems stabilitet og betalingssystemenes evne til å fungere smidig. Det er nødvendig med et nært samarbeid i forbindelse med vurderingen av de elektroniske pengesystemenes integritet.

16. Vedkommende myndigheter bør ha adgang til å unnta e-pengeinstitusjoner som utøver virksomhet utelukkende på sin medlemsstats territorium fra enkelte av eller alle kravene i dette direktiv.

17. Vedtakelse av dette direktiv er det best egnede middel til å nå de ønskede mål. Det begrenser seg til det minimum som er nødvendig for å nå disse mål og går ikke lenger enn det som er nødvendig for dette formål.

18. Det bør fastsettes bestemmelser om at dette direktiv skal gjennomgås på ny i lys av erfaringene med hensyn til markedsutviklingen og vernet av ihendehavere av elektroniske penger.

19. Den rådgivende komité for bankspørsmål er blitt rådspurt i forbindelse med vedtakelsen av dette direktiv -

VEDTATT DETTE DIREKTIV:

Artikkel 1

Omfang, definisjoner og virksomhetsbegrensninger

1. Dette direktiv får anvendelse på e-pengeinstitusjoner.

2. Det får ikke anvendelse på institusjonene omhandlet i artikkel 2 nr. 3 i direktiv 2000/12/EF.

3. I dette direktiv menes med:

   1. «e-pengeinstitusjon»: et foretak eller annen juridisk person, unntatt en kredittinstitusjon som definert i artikkel 1 nr. 1 første ledd bokstav a) i direktiv 2000/12/EF, som utsteder betalingsmidler i form av elektroniske penger,

   2. «elektroniske penger»: en pengeverdi representert ved en fordring på utstederen som:

      1. er lagret i en elektronisk innretning,

      2. er utstedt etter mottak av midler til et beløp som ikke har mindre verdi enn den utstedte pengeverdi,

      3. godtas som betalingsmiddel av andre foretak enn utstederen.

4. Medlemsstatene skal forby personer eller foretak som ikke er kredittinstitusjoner som definert i artikkel 1 nr. 1 første ledd i direktiv 2000/12/EF å utøve virksomhet som består i å utstede elektroniske penger.

5. Den forretningsvirksomhet som e-pengeinstitusjoner kan utøve ved siden av utstedelse av elektroniske penger, skal være begrenset til:

   1. yting av nær tilknyttede finansielle og ikke-finansielle tjenester som forvaltning av elektroniske penger gjennom utføring av driftsmessige og andre oppgaver knyttet til utstedelsen samt utstedelse og forvaltning av andre betalingsmidler, med unntak av enhver form for yting av kreditt, og

   2. lagring av data på den elektroniske innretningen på vegne av andre foretak eller offentlige institusjoner.

   En e-pengeinstitusjon kan ikke ha noen eierandeler i andre foretak med mindre disse foretakene utfører driftsmessige og andre oppgaver i forbindelse med elektroniske penger som utstedes eller distribueres av vedkommende e-pengeinstitusjon.

Artikkel 2

Anvendelse av bankdirektivene

1. Med mindre noe annet er uttrykkelig nevnt, får bare henvisninger til kredittinstitusjoner i direktiv 91/308/EØF 7

   og direktiv 2000/12/EF med unntak av avdeling V kapittel 2 anvendelse på e-pengeinstitusjoner.

2. Artikkel 5, 11, 13, 19, 20 nr. 7 og 51 og 59 i direktiv 2000/12/EF får ikke anvendelse. Ordningene med gjensidig anerkjennelse omhandlet i direktiv 2000/12/EF får ikke anvendelse på andre deler av e-pengeinstitusjonenes virksomhet enn utstedelse av elektroniske penger.

3. Mottak av midler som omhandlet i artikkel 1 nr. 3 bokstav b) ii) utgjør ikke et innskudd eller annet middel som skal betales tilbake som omhandlet i artikkel 3 i direktiv 2000/12/EF dersom de mottatte beløp umiddelbart byttes mot elektroniske penger.

Artikkel 3

Innløsing

1. En ihendehaver av elektroniske penger kan i gyldighetsperioden kreve at utstederen innløser dem til pålydende verdi i mynter og sedler eller ved overføring til konto uten andre kostnader enn de som er strengt nødvendige for å utføre denne transaksjonen.

2. I avtalen mellom utsteder og ihendehaver skal vilkårene for innløsing klart presiseres.

3. I avtalen kan det fastsettes et minstebeløp for innløsing. Dette beløpet kan ikke overstige 10 euro.

Artikkel 4

Krav til startkapital og løpende ansvarlig kapital

1. En e-pengeinstitusjon skal ha en startkapital, som definert i artikkel 34 nr. 2 punkt 1) og 2) i direktiv 2000/12/EF, på minst 1 million euro. Til tross for det som står i nr. 2 og 3, kan ikke institusjonens ansvarlige kapital som definert i direktiv 2000/12/EF falle under dette beløp.

2. En e-pengeinstitusjon skal til enhver tid ha en ansvarlig kapital som er lik eller større enn 2 % av det høyeste av følgende to beløp: den aktuelle verdi eller gjennomsnittsverdien for de siste seks måneder av institusjonens finansielle gjeld knyttet til utestående elektroniske penger.

3. En e-pengeinstitusjon som ennå ikke har vært i drift i seks måneder, medregnet dagen da driften startet, skal ha en ansvarlig kapital som er lik eller større enn 2 % av det høyeste av følgende to beløp: den aktuelle verdi eller målverdien etter seks måneder av dens finansielle gjeld knyttet til utestående elektroniske penger. Målverdien etter seks måneder av institusjonens finansielle gjeld knyttet til utestående elektroniske penger skal framgå av dens forretningsplan med forbehold for eventuelle endringer etter krav fra vedkommende myndigheter.

Artikkel 5

Investeringsbegrensninger

1. En e-pengeinstitusjon skal ha investeringer for et beløp som minst svarer til dens finansielle gjeld knyttet til utestående elektroniske penger, men bare i følgende aktiva:

   1. aktiva som i henhold til artikkel 43 nr. 1 bokstav a) punkt 1, 2, 3 og 4 og artikkel 44 nr. 1 i direktiv 2000/12/EF gis en risikovektlegging på null prosent og som er tilstrekkelig likvide,

   2. folioinnskudd i kredittinstitusjoner i sone A som definert i direktiv 2000/12/EF,

   3. gjeldsinstrumenter som

      1. er tilstrekkelig likvide,

      2. ikke omfattes av nr. 1 bokstav a),

      3. er anerkjent av vedkommende myndigheter som kvalitetseiendeler som omhandlet i artikkel 2 nr. 2 i direktiv 93/6/EFØ, og

      4. utstedes av foretak som ikke har en kvalifisert eierandel som definert i artikkel 1 i direktiv 2000/12/EF i den aktuelle e-pengeinstitusjon, eller som skal inngå i slike foretaks konsoliderte regnskap.

2. Investeringene omhandlet i nr. 1 bokstav b) og c) kan ikke overstige 20 ganger vedkommende e-pengeinstitusjons ansvarlige kapital, og skal være underlagt begrensninger som skal være minst like strenge som dem som gjelder for kredittinstitusjoner i samsvar med avdeling V kapittel 2 avsnitt III i direktiv 2000/12/EF.

3. For å gardere seg mot markedsrisiko knyttet til utstedelse av elektroniske penger og investeringene omhandlet i nr. 1 kan e-pengeinstitusjoner bruke tilstrekkelig likvide rente- og valutakursrelaterte poster utenfor balansen i form av finansielle derivater som omsettes på børs (altså ikke OTC-derivater) og som er underlagt krav til daglig margin, eller valutakontrakter med en opprinnelig løpetid på minst 14 kalenderdager. Bruk av finansielle derivater etter første punktum er tillatt bare dersom det er hensikten å fjerne markedsrisikoen helt og, i den grad det er mulig, dette faktisk skjer.

4. Medlemsstatene skal innføre passende begrensninger på den markedsrisiko e-pengeinstitusjoner kan påta seg i forbindelse med investeringene nevnt i nr. 1.

5. Ved anvendelsen av nr. 1 skal aktiva vurderes til den laveste av følgende to verdier: anskaffelseskostnad eller markedsverdi.

6. Dersom verdien av aktivaene omhandlet i nr. 1 faller under summen av den finansielle gjeld knyttet til utestående elektroniske penger, skal vedkommende myndigheter påse at den berørte e-pengeinstitusjon treffer passende tiltak for raskt å rette opp dette forhold. For dette formål kan vedkommende myndigheter midlertidig tillate at den berørte institusjon dekker sin finansielle gjeld knyttet til utestående elektroniske penger ved hjelp av andre aktiva enn de som er nevnt i nr. 1 opp til et beløp som ikke overstiger 5 % av denne gjelden eller institusjonens samlede ansvarlige kapital, dersom sistnevnte beløp er lavere.

Artikkel 6

Vedkommende myndigheters kontroll med særlige krav

Vedkommende myndigheter skal påse at de beregninger som skal brukes til å kontrollere om artikkel 4 og 5 er overholdt, utføres minst to ganger i året, enten av e-pengeinstitusjonen, som skal oversende til vedkommende myndigheter resultatene samt de enkeltdata det måtte være anmodet om, eller av vedkommende myndigheter på grunnlag av data framskaffet av e-pengeinstitusjonen.

Artikkel 7

Sunn og forsvarlig drift

E-pengeinstitusjoner skal ha sunne og forsvarlige framgangsmåter for ledelse, forvaltning og regnskapsførsel, og hensiktsmessige internkontrollordninger. Disse skal være avpasset etter de finansielle og ikke-finansielle risikoer institusjonene er utsatt for, herunder tekniske risikoer og risikoer knyttet til framgangsmåtene, samt risikoer i forbindelse med virksomhet som utøves i samarbeid med foretak som utfører driftsmessige eller andre oppgaver knyttet til institusjonenes virksomhet.

Artikkel 8

Unntak

1. Medlemsstatene kan tillate at deres vedkommende myndigheter unnlater å anvende enkelte eller samtlige bestemmelser i dette direktiv eller i direktiv 2000/12/EF på en e-pengeinstitusjon:

   1. dersom all forretningsvirksomhet omhandlet i artikkel 1 nr. 3 bokstav a) i dette direktiv hos en institusjon gir opphav til en samlet finansiell gjeld knyttet til utestående elektroniske penger som vanligvis ikke overstiger 5 millioner euro og aldri overstiger 6 millioner euro, eller

   2. dersom de elektroniske pengene utstedt av institusjonen godtas som betalingsmiddel bare av et datterselskap som utfører driftsmessige eller andre oppgaver i forbindelse med de elektroniske pengene som utstedes eller distribueres av vedkommende institusjon, institusjonens hovedforetak eller av eventuelle andre datterselskaper av dette hovedforetaket, eller

   3. dersom de elektroniske pengene som utstedes av institusjonen godtas som betalingsmiddel bare av et begrenset antall foretak som klart skiller seg ut ved

      1. sin beliggenhet i de samme lokaler eller innenfor et annet begrenset lokalt område, eller

      2. sin nære finansielle eller forretningsmessige forbindelse med den utstedende institusjon, for eksempel i form av en felles markedsførings- eller distribusjonsordning.

      I avtalene som ligger til grunn for virksomheten, skal det være fastsatt at det beløp som kan være lagret på den elektroniske innretningen som stilles til ihendehavernes rådighet til betalingsformål, ikke kan overstige 150 euro.

2. En e-pengeinstitusjon som er blitt innvilget unntak etter nr. 1, er ikke omfattet av ordningene for gjensidig anerkjennelse fastsatt i direktiv 2000/12/EF.

3. Medlemsstatene skal kreve av alle e-pengeinstitusjoner som er blitt unntatt fra anvendelsen av dette direktiv og direktiv 2000/12/EF at de regelmessig framlegger rapport om sin virksomhet, særlig om summen av sin finansielle gjeld knyttet til elektroniske penger.

Artikkel 9

Tidligere ervervede rettigheter

E-pengeinstitusjoner omfattet av dette direktiv som har startet sin virksomhet i henhold til gjeldende bestemmelser i den medlemsstat hvor de har sin hovedadministrasjon før ikrafttredelsesdatoen for bestemmelsene vedtatt til gjennomføring av dette direktiv, eller før datoen nevnt i artikkel 10 nr. 1 dersom denne kommer først, skal anses for å ha tillatelse. Medlemsstatene skal kreve at slike e-pengeinstitusjoner framlegger for vedkommende myndigheter alle opplysninger som er nødvendige for at disse innen seks måneder fra ikrafttredelsesdatoen for bestemmelsene vedtatt til gjennomføring av dette direktiv kan vurdere om en institusjon oppfyller kravene i dette direktiv, hvilke tiltak som skal treffes for å sikre at de overholdes, eller om tillatelsen bør trekkes tilbake. Dersom kravene ikke er oppfylt innen seks måneder fra datoen nevnt i artikkel 10 nr. 1, skal ikke vedkommende e-pengeinstitusjon lenger være omfattet av gjensidig anerkjennelse etter dette tidspunkt.

Artikkel 10

Gjennomføring

Artikkel 11

Revisjon

Senest 27. april 2005 skal Kommisjonen framlegge for Europaparlamentet og Rådet en rapport om anvendelsen av dette direktiv, særlig om

• tiltak truffet for å beskytte ihendehavere av elektroniske penger, herunder eventuelt behovet for å innføre en garantiordning,

• kapitalkrav,

• unntak, og

• eventuelt behovet for et forbud mot at det betales renter av midler mottatt i bytte mot elektroniske penger,

om nødvendig vedlagt forslag til revisjon av direktivet.

Artikkel 12

Ikrafttredelse

Dette direktiv trer i kraft den dag det kunngjøres i De Europeiske Fellesskaps Tidende.

Artikkel 13

Dette direktiv er rettet til medlemsstatene.

Utferdiget i Brussel, 18. september 2000.