1 Overenskomst mellom ­Kongeriket Norge og Australia til unngåelse av dobbelt­beskatning og ­forebyggelse av skatteunndragelse med hensyn til skatter av inntekt

Kongeriket Norges Regjering og Australias Regjering,

som ønsker å inngå en overenskomst til unngåelse av dobbeltbeskatning og forebyggelse av skatteunndragelse med hensyn til skatter av inntekt,

er blitt enige om følgende:

Artikkel 1

Personer som omfattes av overenskomsten

Denne overenskomst får anvendelse på personer som er bosatt i en av eller i begge de kontraherende stater.

Artikkel 2

Skatter som omfattes av overenskomsten

1. De gjeldende skatter som denne overenskomst får anvendelse på er:

   1. i Australia:

      1. inntektsskatten; og

      2. grunnrenteskatten med hensyn til virksomhet utenfor kysten som har sammenheng med undersøkelse etter eller utnyttelse av petroleumsforekomster, skrevet ut med grunnlag i den føderale lovgivningen i Australia,

   2. i Norge:

      1. skatt på alminnelig inntekt;

      2. skatt på personinntekt;

      3. særlig skatt på petroleumsinntekt;

      4. grunnrenteskatt på inntekt fra produksjon av vannkraft;

      5. kildeskatt på utbytter; og

      6. skatt på honorar til utenlandske artister m.v.

2. Overenskomsten skal også få anvendelse på alle skatter av samme eller vesentlig lignende art, som i tillegg til, eller i stedet for de gjeldende skatter, blir utskrevet med grunnlag i den føderale lovgivningen i Australia eller lovgivningen i Norge, etter tidspunktet for undertegningen av denne overenskomst. De kompetente myndigheter i de kontraherende stater skal underrette hverandre om enhver vesentlig endring som har blitt gjort i deres lovgivning med hensyn til skatter som overenskomsten får anvendelse på, i rimelig tid etter at endringen er gjennomført.

3. Ved anvendelsen av artikkel 24 skal overenskomsten få anvendelse på skatter av enhver art og beskrivelse utskrevet for regning av de kontraherende stater eller deres regionale eller lokale forvaltningsmyndigheter.

4. Ved anvendelsen av artiklene 26 og 27 er de skatter som denne overenskomst får anvendelse på:

   1. i Australia, skatter av enhver art og beskrivelse som blir skrevet ut med grunnlag i den føderale skattelovgivningen som administreres av Skattekommisæren (the Commisioner of Taxation), og

   2. i Norge, skatter av enhver art og beskrivelse.

Artikkel 3

Alminnelige definisjoner

1. Hvis ikke annet fremgår av sammenhengen har følgende uttrykk i overenskomsten denne betydning:

   1. i geografisk forstand betyr «Australia» ingen andre utenforliggende territorier enn:

      1. Norfolk Island området;

      2. Christmas Island området;

      3. Cocos (Keeling) Islands området;

      4. Ashmore og Cartier området;

      5. Heard Island og McDonald Islands området; og

      6. Coral Sea Islands området,

         og omfatter ethvert område som grenser til Australias territorium (samt til de områdene som er nevnt i dette underpunkt) for hvilke det i overensstemmelse med folkeretten for tiden er i kraft en australsk lov som gjelder undersøkelsen av eller utnyttelsen av enhver naturforekomst på kontinentalsokkelens havbunn og undergrunn;

   2. «Norge» betyr landterritoriet, indre farvann, sjøterritoriet og områdene utenfor sjøterritoriet hvor Kongeriket Norge i overensstemmelse med norsk lovgivning og folkeretten, kan utøve rettigheter med hensyn til havbunnen og undergrunnen samt deres naturforekomster; uttrykket omfatter ikke Svalbard, Jan Mayen og de norske biland;

   3. «en kontraherende stat», «en av de kontraherende stater» og «den annen kontraherende stat» betyr Norge eller Australia slik det fremgår av sammenhengen;

   4. «australsk skatt» betyr skatt utskrevet i Australia, som er skatt som denne overenskomst gjelder for i henhold til punktene 1 og 2 i artikkel 2;

   5. «norsk skatt» betyr skatt som er utskrevet i Norge av den norske stat eller norske regionale eller lokale forvaltningsmyndigheter, som er skatt som denne overenskomst gjelder for i henhold til punktene 1 og 2 i artikkel 2;

   6. «virksomhet» omfatter utøvelse av frie yrker og andre aktiviteter av uavhengig karakter;

   7. «selskap» betyr enhver juridisk person eller enhver enhet som i skattemessig henseende behandles som en juridisk person;

   8. «kompetent myndighet» betyr, for så vidt angår Australia, Skattekommisæren (the Commisioner of Taxation) eller den som har fullmakt fra Kommisæren og, for så vidt angår Norge, finansministeren eller den som har fullmakt fra ministeren;

   9. «foretak» brukes om enhver form for virksomhet;

   10. «foretak i en kontraherende stat» og «foretak i den annen kontraherende stat» betyr henholdsvis et foretak som drives av en person bosatt i en kontraherende stat og et foretak som drives av en person bosatt i den annen kontraherende stat;

   11. «internasjonal fart» betyr enhver transport med skip eller luftfartøy som drives av et foretak i en kontraherende stat, unntatt når skipet eller luftfartøyet går i fart bare mellom steder i den annen kontraherende stat;

   12. «statsborger» i relasjon til en kontraherende stat betyr:

       1. enhver fysisk person som er borger av denne kontraherende stat; og

       2. ethvert selskap som erverver sin status som sådan i henhold til gjeldende lovgivning i denne kontraherende stat;

   13. «person» omfatter en fysisk person, et selskap og enhver annen sammenslutning av personer;

   14. «skatt» betyr australsk skatt eller norsk skatt, slik det fremgår av sammenhengen, men omfatter ikke straffeavgifter eller renter som utskrives i den ene eller den annen kontraherende stat i henhold til hver av statenes skattelovgivning;

   15. «anerkjent børs» betyr:

       1. den australske Børsen (the Australian Stock Exchange) og enhver annen australsk børs som er anerkjent som sådan i henhold til australsk lovgivning;

       2. Oslo Børs og enhver annen norsk børs som er anerkjent som sådan i henhold til norsk lovgivning; og

       3. enhver annen børs som de kompetente myndigheter er blitt enige om.

2. Når en kontraherende stat på et hvilket som helst tidspunkt anvender denne overenskomsten, skal ethvert uttrykk som ikke er definert i overenskomsten, når annet ikke fremgår av sammenhengen, ha den betydning som uttrykket på dette tidspunkt har i henhold til lovgivningen i vedkommende stat med hensyn til de skatter som overenskomsten får anvendelse på. Den betydning som uttrykket har i henhold til skattelovgivningen i denne stat gjelder fremfor den betydningen som uttrykket gis i annen lovgivning i denne stat.

Artikkel 4

Skattemessig bopel

1. I denne overenskomst betyr uttrykket «person bosatt i en kontraherende stat»:

   1. når det gjelder Australia, en person som er bosatt i Australia med hensyn til australsk skatt; og

   2. når det gjelder Norge, en person som skattepliktig i Norge på grunnlag av domisil, bopel, stedet for ledelse eller et hvert annet lignende kriterium.

      Regjeringen i en kontraherende stat eller dens regionale eller lokale forvaltningsmyndigheter i denne stat er også bosatt i denne stat med hensyn til denne overenskomst.

2. En person er ikke bosatt i en kontraherende stat med hensyn til denne overenskomst hvis personen er skattepliktig i denne stat bare på grunnlag av inntekt fra kilder i denne stat.

3. Når en fysisk person ifølge bestemmelsene ovenfor er bosatt i begge kontraherende stater, skal personens status avgjøres etter følgende regler:

   1. personen skal anses for bosatt bare i den stat hvor denne personen disponerer fast bolig. Hvis en fast bolig er disponibel i begge stater, eller ikke i noen av statene, skal personen anses for bosatt bare i den stat hvor personen har de sterkeste personlige og økonomiske forbindelser (sentrum for livsinteressene);

   2. hvis det ikke kan bringes på det rene i hvilken stat personen har sentrum for livsinteressene, skal personen anses for bosatt bare i den stat hvor vedkommende er statsborger;

   3. hvis vedkommende er statsborger av begge stater eller ikke av noen av dem, skal de kompetente myndigheter i de kontraherende stater forsøke å avgjøre spørsmålet ved gjensidig avtale.

4. Når en annen person enn en fysisk person ifølge bestemmelsene i punkt 1 anses for hjemmehørende i begge kontraherende stater, skal den anses for hjemmehørende bare i den stat hvor dens virkelige ledelse har sitt sete.

5. Når inntekt, fortjeneste eller gevinst i følge denne overenskomst er unntatt fra beskatning i en kontraherende stat, og en fysisk person i henhold til lovgivningen i den annen kontraherende stat er fritatt for beskatning av denne inntekten, fortjenesten eller gevinsten fordi vedkommende anses som midlertidig bosatt i den annen stat i henhold til skattelovgivningen i den annen stat, skal unntaket som kan innrømmes i den først nevnte stat i henhold til denne overenskomst, ikke komme til anvendelse i den utstrekning inntekten, fortjenesten eller gevinsten er fritatt for beskatning i den annen stat.

Artikkel 5

Fast driftssted

1. Uttrykket «fast driftssted» betyr i denne overenskomst et fast forretningssted gjennom hvilket et foretaks virksomhet helt eller delvis blir utøvet.

2. Uttrykket «fast driftssted» omfatter særlig:

   1. et sted hvor foretaket har sin ledelse;

   2. en filial;

   3. et kontor;

   4. en fabrikk;

   5. et verksted;

   6. et bergverk, en olje- eller gasskilde, et steinbrudd eller ethvert annet sted hvor det foregår undersøkelser etter eller utnyttelse av naturforekomster; og

   7. en landbruks-, beite- eller skogseiendom.

3. Uansett bestemmelsene i punktene 1 og 2 skal et foretak anses for å ha et fast driftssted i en kontraherende stat og for å utøve virksomheten gjennom dette faste driftssted hvis:

   1. det har et sted for bygningsarbeid, et anleggs- eller installasjonsprosjekt eller en tilknyttet kontroll- eller rådgivningsvirksomhet i denne stat som varer lenger enn seks måneder; eller

   2. det utfører tjenester, herunder rådgivningstjenester, for det samme eller et tilknyttet prosjekt, gjennom dets ansatte eller annet personell som foretaket har engasjert for dette formål, som til sammen finner sted i en kontraherende stat i ett eller flere tidsrom på mer enn seks måneder i løpet av enhver tolvmånedersperiode; eller

   3. det holder utstyr av større betydning i den annen stat for utleie eller andre formål (unntatt utstyr som er leiet under en leie-kjøpsavtale) i mer enn seks måneder; eller

   4. en person som opptrer i en kontraherende stat på vegne av et foretak i den annen kontraherende stat produserer eller bearbeider gods eller varer som tilhører foretaket.

4. 1. Varigheten av de aktiviteter som nevnes i underpunkt 3 a) skal bestemmes ved å legge til perioder som tilknyttede foretak utøver aktiviteter i en kontraherende stat forutsatt at foretakets aktiviteter hovedsaklig er de samme som de aktiviteter som de tilknyttede foretakene utøver.

   2. For å bestemme varigheten av aktivitetene skal de periodene som to eller flere tilknyttede foretak utøver samtidig aktivitet, regnes med bare en gang.

   3. Etter denne artikkel skal et foretak anses for å være tilknyttet et annet foretak hvis

      1. det ene foretaket er direkte eller indirekte kontrollert av det andre foretaket; eller

      2. begge er kontrollert direkte eller indirekte av den samme tredje person eller de samme tredjepersoner.

5. Uansett de foranstående punkter i denne artikkel, skal et foretak ikke anses å utgjøre et «fast driftssted» utelukkende på grunn av:

   1. bruk av innretninger utelukkende til lagring eller utstilling av varer som tilhører foretaket; eller

   2. opprettholdelsen av et varelager som tilhører foretaket utelukkende for lagring eller utstilling; eller

   3. opprettholdelsen av et varelager som tilhører foretaket utelukkende for bearbeidelse ved et annet foretak; eller

   4. opprettholdelsen av et fast forretningssted utelukkende for innkjøp av varer eller til innsamling av opplysninger for foretaket; eller

   5. opprettholdelsen av et fast forretningssted utelukkende for å drive enhver annen aktivitet for foretaket, som er av forberedende art eller har karakter av en hjelpevirksomhet.

6. Når en person, som ikke er en uavhengig mellommann som punkt 7 gjelder for, opptrer på vegne av et foretak og har, og vanligvis utøver, i en kontraherende stat fullmakt til å slutte kontrakter på vegne av foretaket, skal foretaket uansett bestemmelsene i punktene 1 og 2 anses for å ha et fast driftssted i denne stat for enhver virksomhet som denne person påtar seg for dette foretaket. Dette gjelder dog ikke hvis virksomheten er begrenset til å omfatte aktiviteter nevnt i punkt 5, og som i forhold til foretaket er av forberedende art eller utgjør hjelpevirksomhet.

7. Et foretak skal ikke anses for å ha et fast driftssted i en kontraherende stat bare av den grunn at det driver forretningsvirksomhet i denne stat gjennom en person som er en megler, en kommisjonær eller en annen uavhengig mellommann, såfremt en slik person opptrer innenfor rammen av sin virksomhet som slik megler eller kommisjonær.

8. Den omstendighet at et selskap hjemmehørende i en kontraherende stat kontrollerer eller blir kontrollert av et selskap som er hjemmehørende i den annen kontraherende stat, eller som utøver forretningsvirksomhet i denne annen stat (enten gjennom et fast driftssted eller på annen måte), medfører ikke i seg selv at et selskap anses å være et fast driftssted av det annet.

9. Prinsippene i de foregående punkter i denne artikkel skal anvendes ved avgjørelsen av hvorvidt det foreligger et fast driftssted etter denne overenskomst utenfor de to kontraherende stater, og hvorvidt et foretak som ikke er hjemmehørende i en av de kontraherende stater, har et fast driftssted i en av de kontraherende stater.

Artikkel 6

Inntekt av fast eiendom

1. Inntekt som en person bosatt i en kontraherende stat oppebærer av fast eiendom, kan skattlegges i den kontraherende stat hvor eiendommen ligger.

2. Uttrykket «fast eiendom» skal:

   1. for så vidt angår Australia, ha den betydning som det har etter australsk lovgivning, og skal også omfatte:

      1. bortleie av grunn, samt enhver annen interesse i eller over grunn, enten den utnyttes eller ikke, inkludert rett til å søke etter mineral-, olje- eller gassforekomster eller andre naturforekomster, og rett til å utvinne slike forekomster; og

      2. rett til varierende eller faste ytelser enten som vederlag for eller med hensyn til utnyttelsen av eller retten til å undersøke eller utnytte mineralforekomster, olje- eller gasskilder, steinbrudd eller andre steder for utvinning eller utnyttelse av naturforekomster;

   2. for så vidt angår Norge, bety fast eiendom i henhold til norsk lovgivning, og skal også omfatte:

      1. tilbehør til fast eiendom;

      2. rettigheter som er undergitt privatrettens regler om fast eiendom;

      3. bruksrett til fast eiendom; og

      4. retten til å motta varierende eller faste ytelser som vederlag for utnyttelsen av eller retten til å utnytte, mineralforekomster, olje- og gasskilder, steinbrudd eller andre steder for utvinning eller utnyttelse av naturforekomster.

         Skip og luftfartøy anses ikke som fast eiendom.

3. Enhver interesse eller rettighet som omhandles i punkt 2 skal anses for å befinne seg der hvor henholdsvis grunnen, mineralforekomstene, olje- eller gasskildene, steinbruddene eller naturforekomstene ligger, eller hvor utvinningen kan finne sted.

4. Bestemmelsene i punkt 1 får anvendelse på inntekt som oppebæres ved direkte bruk, utleie eller ved enhver annen form for utnyttelse av fast eiendom.

5. Bestemmelsene i punktene 1, 3 og 4 får også anvendelse på inntekt av fast eiendom som tilhører et foretak.

Artikkel 7

Fortjeneste ved forretningsvirksomhet

1. Fortjeneste som oppebæres av et foretak i en kontraherende stat skal bare kunne skattlegges i denne stat, med mindre foretaket utøver forretningsvirksomhet i den annen kontraherende stat gjennom et fast driftssted der. Hvis foretaket utøver slik forretningsvirksomhet, kan dets fortjeneste skattlegges i den annen stat, men bare så meget av den som kan tilskrives dette faste driftssted.

2. Når et foretak i en kontraherende stat utøver forretningsvirksomhet i den annen kontraherende stat gjennom et fast driftssted der, skal det, med forbehold av bestemmelsene i punkt 3, i hver kontraherende stat tilskrives det faste driftssted den fortjeneste som det ventelig ville ha ervervet hvis det hadde vært et særskilt og selvstendig foretak som utøvet samme eller lignende virksomhet under de samme eller lignende forhold og som opptrådte helt uavhengig i forhold til det foretak hvis faste driftssted det er eller i forhold til andre foretak som det har forbindelser med.

3. Ved fastsettelsen av et fast driftssteds fortjeneste skal det innrømmes fradrag for utgifter som er påløpt for foretaket i forbindelse med det faste driftssted, herunder direksjons- og alminnelige administrasjonsutgifter, og som ville ha vært fradragsberettigede hvis det faste driftsstedet var et selvstendig foretak som bar disse utgiftene, uansett om de er påløpt i den stat hvor det faste driftssted ligger eller andre steder.

4. Ikke noe i denne artikkel skal innvirke på anvendelsen av lover som gjelder i en kontraherende stat vedrørende avgjørelsen av en persons skatteplikt, herunder avgjørelser i tilfeller hvor de opplysninger som er tilgjengelige for den kompetente myndighet i denne stat, ikke er tilstrekkelige til å avgjøre hvilken fortjeneste som skal henføres til et fast driftssted. Det forutsettes at denne lovgivning kommer til anvendelse, så langt det er hensiktsmessig å anvende den, i samsvar med prinsippene i denne artikkel.

5. Ingen fortjeneste skal henføres til et fast driftssted utelukkende i anledning av dettes innkjøp av varer for foretaket.

6. Ved anvendelse av de foranstående punkter skal den fortjeneste som tilskrives det faste driftssted fastsettes etter den samme fremgangsmåte hvert år, med mindre det er god og fyllestgjørende grunn for noe annet.

7. Hvor fortjenesten omfatter inntekter eller gevinster som er særskilt omhandlet i andre artikler i denne overenskomst, skal bestemmelsene i disse artikler ikke berøres av reglene i nærværende artikkel.

8. Ikke noe i denne artikkel skal innvirke på gjennomføringen av noen lov som gjelder i en kontraherende stat vedrørende skattleggingen av fortjeneste fra forsikring overfor ikke-bosatte. Hvis den relevante lovgivning som er i kraft i en kontraherende stat ved undertegningen av denne overenskomst blir endret (bortsett fra nå det skjer uvesentlige endringer som ikke innvirker på dens alminnelige karakter), skal de kontraherende stater ta kontakt med hverandre med sikte på å foreta de endringer av dette punkt som anses hensiktsmessige.

9. I tilfelle hvor:

   1. en person bosatt i en kontraherende stat enten direkte eller gjennom en eller flere truster, er reell eier av en andel av den fortjenesten av forretningsvirksomhet som et foretak utøver i den annen kontraherende stat, og denne virksomheten utøves av trustens forvalter (trustee), men ikke av en trust som behandles som et selskap for skatteformål; og

   2. trustforvalteren i forhold til dette foretaket, i henhold til prinsippene i artikkel 5, ville hatt et fast driftssted i den annen kontraherende stat, skal forretningsvirksomheten som utøves av trustforvalteren anses som virksomhet utøvet gjennom et fast driftssted i den annen stat av denne bosatte personen, og denne andelen av fortjenesten skal tilordnes dette faste driftsstedet.

Artikkel 8

Skipsfart og luftfart

1. Fortjeneste oppebåret av et foretak i en kontraherende stat ved driften av skip eller luftfartøy i internasjonal fart skal bare kunne skattlegges i denne stat.

2. Uansett bestemmelsene i punkt 1 kan fortjeneste oppbåret av et foretak i en kontraherende stat ved driften av skip eller luftfartøy skattlegges i den annen kontraherende stat, når slik fortjeneste er oppebåret direkte eller indirekte fra drift av skip eller luftfartøy som er begrenset utelukkende til steder i denne annen stat.

3. Bestemmelsene i punktene 1 og 2 får også anvendelse på fortjeneste oppebåret ved deltakelse i en «pool», et felles forretningsforetak eller i et internasjonalt driftskontor.

4. I relasjon til denne artikkel skal fortjeneste oppebåret fra befordring med skip eller luftfartøy av passasjerer, buskap, post eller varer som er tatt ombord i en kontraherende stat for utlossing et annet sted i samme stat, anses som fortjeneste som er begrenset til steder utelukkende i denne stat.

5. Bestemmelsene i punktene 1, 2 og 3 får anvendelse på fortjeneste oppebåret av det felles norske, danske og svenske luftfartskonsortium Scandinavian Airlines System (SAS), men bare i den utstrekning fortjenesten oppebåret av SAS Norge AS, den norske interessent i Scandinavian Airlines System (SAS), svarer til dets andel i nevnte organisasjon.

Artikkel 9

Foretak med fast tilknytning til hverandre

1. I det tilfellet hvor

   1. et foretak i en kontraherende stat deltar direkte eller indirekte i ledelsen, kontrollen eller kapitalen i et foretak i den annen kontraherende stat, eller

   2. samme personer deltar direkte eller indirekte i ledelsen, kontrollen eller kapitalen i et foretak i en kontraherende stat og et foretak i den annen kontraherende stat,

      skal følgende gjelde:

      Dersom det i slike tilfeller mellom de to foretak anvendes vilkår i deres kommersielle eller finansielle forbindelser som avviker fra dem som kunne forventes å bli anvendt mellom uavhengige foretak i uavhengige forbindelser med hverandre, kan enhver fortjeneste som uten disse vilkår kunne forventes å ha tilfalt et av foretakene, men i kraft av disse vilkår ikke har tilfalt dette, medregnes i og skattlegges sammen med dette foretakets fortjeneste.

2. Ikke noe i denne artikkel skal innvirke på anvendelsen av lover som gjelder i en kontraherende stat vedrørende avgjørelsen av en persons skatteplikt, herunder avgjørelser i tilfeller hvor de opplysninger som er tilgjengelige for den kompetente myndighet i denne stat, ikke er tilstrekkelige til å avgjøre hvilken fortjeneste som skal henføres til et foretak. Det forutsettes at denne lovgivning kommer til anvendelse, så langt det er hensiktsmessig å anvende den, i samsvar med prinsippene i denne artikkel.

3. I det tilfellet hvor en kontraherende stat i henhold til punktene 1 og 2 medregner i fortjenesten til et foretak som er hjemmehørende i denne stat – og skattlegger i samsvar med dette – fortjeneste som et foretak i den annen kontraherende stat er blitt skattlagt for i denne annen stat, og denne medregnede fortjeneste er fortjeneste som kunne forventes å ha tilfalt foretaket i den annen stat dersom vilkårene som ble anvendt mellom foretakene hadde vært slike som kunne forventes å ha blitt anvendt mellom uavhengige foretak, da kan den førstnevnte stat foreta en passende justering av den skatt som er beregnet av denne fortjeneste, dersom den staten anser justeringen for å være begrunnet. Ved slik justering skal det tas hensyn til denne overenskomsts øvrige bestemmelser og de kompetente myndigheter i de kontraherende stater skal om nødvendig rådføre seg med hverandre.

Artikkel 10

Dividender

1. Dividender som utdeles av et selskap som for skatteformål er hjemmehørende i en kontraherende stat, til en person som er bosatt i den annen kontraherende stat og som er den virkelige rettighetshaver til dividendene, kan skattlegges i denne annen stat.

2. Slike dividender kan imidlertid også skattlegges i den kontraherende stat hvor det selskap som utdeler dividendene for skatteformål er hjemmehørende og i henhold til denne stats lovgivning, men den skatt som ilegges skal ikke overstige:

   1. 5 prosent av dividendenes bruttobeløp hvis dividendenes virkelige rettighetshaver er et selskap (annet enn et interessentskap) som direkte innehar minst 10 prosent av de stemmeberettigede aksjene i det selskap som utdeler dividendene; og

   2. 15 prosent av dividendenes bruttobeløp i alle andre tilfeller.

      Hvis den relevante lovgivning som er i kraft i en kontraherende stat ved undertegningen av denne overenskomst blir endret, bortsett fra når det skjer uvesentlige endringer som ikke innvirker på dens alminnelige karakter, skal de kontraherende stater ta kontakt med hverandre med sikte på å bli enige om å foreta de endringer av dette punkt som anses hensiktsmessige.

3. Uansett bestemmelsen i punkt 2 i denne artikkel skal dividender ikke skattlegges i den kontraherende stat hvor det selskap som utdeler dividendene er hjemmehørende hvis den virkelige rettighetshaver til dividendene er et selskap som er hjemmehørende i den annen kontraherende stat og selskapet har eiet 80 prosent eller mer av de stemmeberettigede aksjene i det selskapet som utdeler dividendene, i en tolvmåneders periode som slutter på den datoen dividendene besluttes utdelt og det selskapet som er den virkelige rettighetshaver:

   1. har sin prinsipale aksjeklasse notert på en anerkjent børs som nevnt i underpunktene i. eller ii. i underpunkt o) i punkt 1 i artikkel 3 og aksjene regelmessig omsettes på en eller flere anerkjente børser;

   2. er eiet direkte eller indirekte av ett eller flere selskaper hvis prinsipale aksjeklasser er notert på en anerkjent børs som nevnt i underpunktene i. eller ii. i underpunkt o) i punkt 1 i artikkel 3 og aksjene regelmessig omsettes på en eller flere anerkjente børser; eller

   3. ikke fyller betingelsene i underpunktene a) eller b) i dette punkt, men den kompetente myndighet i den førstnevnte stat bestemmer at i henhold til lovgivningen i denne stat, har etableringen, tilegnelsen eller opprettholdelsen av det selskap som er den virkelige rettighetshaver til dividendene, og måten det utøver sin virksomhet på, ikke hatt som sitt hovedformål å oppnå rettigheter etter denne overenskomst. Den kompetente myndighet i den førstnevnte stat skal rådføre seg med den kompetente myndighet i den annen stat før rettigheter etter denne overenskomst avslås med grunnlag i dette underpunkt.

4. Uttrykket «dividender» i denne artikkel betyr inntekt av aksjer eller andre rettigheter som ikke er gjeldsfordringer, med rett til andel i overskudd, samt annen inntekt som etter lovgivningen i den stat hvor det utdelende selskap for skatteformål er hjemmehørende, er undergitt den samme skattemessige behandling som inntekt av aksjer.

5. Bestemmelsene i punktene 1, 2 og 3 får ikke anvendelse når den virkelige rettighetshaver til dividendene er bosatt i en kontraherende stat og utøver forretningsvirksomhet gjennom et fast driftssted i den annen kontraherende stat hvor det utdelende selskap er hjemmehørende, og de rettigheter hvorav dividendene utdeles, reelt er knyttet til det faste driftssted. I så fall får bestemmelsene i artikkel 7 anvendelse.

6. Når et selskap hjemmehørende i en kontraherende stat oppebærer fortjeneste eller inntekt fra den annen kontraherende stat, kan denne annen stat ikke skattlegge dividender utdelt av selskapet, hvis dividendene er utdelt til en person som er den virkelige rettighetshaver til dividendene og som ikke er bosatt i denne annen stat, med mindre de rettigheter som slike dividender utdeles av, reelt er knyttet til et fast driftssted i denne annen stat, selv om de utdelte dividender helt eller delvis består av fortjeneste eller inntekt som skriver seg fra denne annen stat. Dette punkt kommer ikke til anvendelse i forhold til dividender som utdeles av ethvert selskap som for australske skatteformål er hjemmehørende i Australia, og som for norske skatteformål også er hjemmehørende i Norge.

7. Skattelettelser etter denne artikkel innrømmes ikke hvis noen av de personer som har deltatt i opprettelsen eller overdragelsen av aksjer eller andre rettigheter som foranlediger utdeling av dividender, hadde som sitt hovedformål eller som ett av sine hovedformål, å dra fordeler av denne artikkel som følge av denne opprettelsen eller overdragelsen.

Artikkel 11

Renter

1. Renter som skriver seg fra en kontraherende stat og oppebæres av en person som er bosatt i den annen kontraherende stat og som er den virkelige rettighetshaver til rentene, kan skattlegges i denne annen stat.

2. Slike renter kan imidlertid også skattlegges i den stat hvor rentene skriver seg fra, i samsvar med lovgivningen i denne stat, men den skatt som ilegges, skal ikke overstige 10 prosent av rentenes bruttobeløp.

3. Uansett punkt 2, skal renter som skriver seg fra en kontraherende stat som oppbæres av en person som er bosatt i den annen kontraherende stat og som er den virkelige rettighetshaveren til rentene, ikke skattlegges i den førstnevnte stat hvis:

   1. rentene skriver seg fra offentlige reserver som er investert av regjeringen i en kontraherende stat, dens finansielle institusjoner eller en bank som utøver sentralbankfunksjoner i denne stat; eller

   2. rentene er oppebåret av en finansiell innretning som er uavhengig av og som har uavhengige forbindelser med betaleren. For denne artikkelens formål skal begrepet «finansiell innretning» bety en bank eller et annet foretak som hovedsaklig oppebærer fortjeneste ved å reise lånekapital i de finansielle markedene eller ved å ta imot innskudd mot rente og bruke disse midlene til finansieringsvirksomhet.

4. Uansett punkt 3, kan renter som nevnt i underpunkt b) i dette punktet skattlegges i den stat som de skriver seg fra, hvis rentene er betalt som del av en ordning som omfatter «back-to-back» lån eller andre ordninger som økonomisk sett er tilsvarende eller som er ment å ha samme virkning som «back-to-back» lån, men den skatt som skal beregnes skal ikke overstige 10 prosent av rentenes bruttobeløp.

5. Uttrykket «renter» i denne artikkel omfatter renter av statsobligasjoner, andre obligasjoner eller gjeldsbrev, uansett om de er sikret ved pant i fast eiendom, og renter av enhver annen form for gjeld, samt inntekt som etter lovgivningen i den kontraherende stat hvor rentene skriver seg fra, er undergitt den samme skattemessige behandlingen som inntekt av utlånt kapital.

6. Bestemmelsene i punktene 1 og 2, underpunkt b) i punkt 3 og punkt 4 i denne artikkel får ikke anvendelse når den virkelige rettighetshaver til rentene er bosatt i en kontraherende stat og utøver forretningsvirksomhet gjennom et fast driftssted i den annen kontraherende stat hvor rentene skriver seg fra, og den fordring som foranlediger rentebetalingen, reelt er knyttet til det faste driftssted. I så fall får bestemmelsene i artikkel 7 anvendelse.

7. Renter skal anses å skrive seg fra en annen kontraherende stat når betaleren i skattemessig forstand er en person bosatt i denne stat. Når imidlertid den person som betaler rentene, enten han er bosatt i en kontraherende stat eller ikke, i en kontraherende stat eller utenfor begge kontraherende stater har et fast driftssted som den gjeld rentene betales av er knyttet til og som rentene belastes, da skal slike renter anses å skrive seg fra den stat hvor det faste driftsstedet ligger.

8. Når rentebeløpet, på grunn av et særlig forhold mellom betaleren og den virkelige rettighetshaver til rentene, eller mellom begge og tredjemann, og sett i relasjon til den gjeld som rentene betales for, overstiger det beløp som forventes å ha vært avtalt mellom betaleren og den virkelige rettighetshaver hvis det særlige forhold ikke hadde foreligget, skal bestemmelsene i denne artikkel bare få anvendelse på det sistnevnte beløp. I så fall skal den overskytende del av betalingen kunne skattlegges i henhold til lovgivningen i hver av de kontraherende stater under hensyntagen til denne overenskomsts øvrige bestemmelser.

9. Skattelettelser etter denne artikkel innrømmes ikke hvis noen av de personer som har deltatt i opprettelsen eller overdragelsen av gjelden som foranlediger betaling av renter, hadde som sitt hovedformål eller som ett av sine hovedformål, å dra fordeler av denne artikkel som følge av denne opprettelsen eller overdragelsen.

Artikkel 12

Royalty

1. Royalty som skriver seg fra en kontraherende stat og oppebæres av en person som er bosatt i den annen kontraherende stat og som er dens virkelige rettighetshaver, kan skattlegges i denne annen stat.

2. Slik royalty kan imidlertid også skattlegges i den stat hvor den skriver seg fra, i samsvar med lovgivningen i denne stat, men den skatt som ilegges, skal ikke overstige 5 prosent av royaltyens bruttobeløp.

3. Uttrykket «royalty» i denne artikkel betyr utbetalinger eller godskrivninger, periodiske eller ikke, og uansett hvordan de er beregnet, i den utstrekning de er ytet som vederlag for:

   1. bruken av, eller retten til å bruke, enhver opphavsrett, patent, mønster eller modell, tegning, hemmelig formel eller fremstillingsmåte, varemerke eller annen lignende eiendom eller rettighet; eller

   2. å stille vitenskapelig, teknisk, industriell eller kommersiell viten eller informasjon til disposisjon; eller

   3. å stille enhver assistanse som er av underordnet betydning, men til hjelp, til disposisjon, og som ytes for å muliggjøre anvendelsen av eller utnyttelsen av enhver slik eiendom eller rettighet som er nevnt i underpunkt a), eller slik kunnskap eller informasjon som nevnt i underpunkt b); eller

   4. bruken av, eller retten til å bruke:

      1. kinematografiske filmer; eller

      2. filmer eller audio- eller videobånd eller disketter eller ethvert annet medium for billed- eller lydgjengivelse eller overføring til bruk i forbindelse med televisjon, radio eller annen kringkastning; eller

   5. bruken av, eller retten til å bruke, noen eller alle deler av radiofrekvensspektrumet slik det er angitt i spektrumlisensen; eller

   6. hel eller delvis unnlatelse av å utnytte eiendom eller rettighet omhandlet i dette punkt.

4. Bestemmelsene i punktene 1 og 2 får ikke anvendelse når den virkelige rettighetshaver til royaltyen er bosatt i en kontraherende stat og utøver forretningsvirksomhet gjennom et fast driftssted i den annen kontraherende stat hvor royaltyen skriver seg fra, og den rettighet eller eiendom som foranlediger betalingen eller godskrivningen av royaltyen, reelt er knyttet til det faste driftssted. I så fall får bestemmelsene i artikkel 7 anvendelse.

5. Royalty skal anses å skrive seg fra en kontraherende stat når betaleren i skattemessig forstand er en person bosatt i denne stat. Når imidlertid den person som betaler royalty, enten han er bosatt i en kontraherende stat eller ikke, i en kontraherende stat eller utenfor begge kontraherende stater har et fast driftssted som plikten til å betale royalty er knyttet til og som royaltyen belastes, da skal slik royalty anses å skrive seg fra den stat hvor det faste driftsstedet ligger.

6. Når royaltybeløpet, på grunn av et særlig forhold mellom betaleren og den virkelige rettighetshaver eller mellom begge og tredjemann, og sett i relasjon til hva den blir betalt eller godskrevet for, overstiger det beløp som forventes å ha vært avtalt mellom betaleren og den virkelige rettighetshaver hvis det særlige forhold ikke hadde foreligget, skal bestemmelsene i denne artikkel bare få anvendelse på det sistnevnte beløp. I så fall skal den overskytende del av betalingen eller godskrivningen kunne skattlegges i henhold til lovgivningen i hver av de kontraherende stater under hensyntagen til øvrige bestemmelser i denne overenskomsten.

7. Skattelettelser etter denne artikkel innrømmes ikke hvis noen av de personer som har deltatt i opprettelsen eller overdragelsen av rettigheter som foranlediger betaling eller godskrivningen av royalty, hadde som sitt hovedformål eller som ett av sine hovedformål, å dra fordeler av denne artikkel som følge av denne opprettelsen eller overdragelsen.

Artikkel 13

Avhendelse av formuesgjenstander

1. Inntekt, fortjeneste eller gevinst som en person bosatt i en kontraherende stat oppebærer ved avhendelse av fast eiendom som omhandlet i artikkel 6, og som ligger i den annen kontraherende stat, kan skattlegges i denne annen stat.

2. Inntekt, fortjeneste eller gevinst ved avhendelse av andre formuesgjenstander enn fast eiendom som utgjør driftsmidler knyttet til et fast driftssted som et foretak i en kontraherende stat har i den annen kontraherende stat, kan skattlegges i denne annen stat. Det samme gjelder inntekt, fortjeneste eller gevinst ved avhendelse av slikt fast driftssted (alene eller sammen med hele foretaket).

3. Inntekt, fortjeneste eller gevinst oppebåret av et foretak i en kontraherende stat ved avhendelse av skip eller luftfartøy som dette foretaket har drevet i internasjonal fart eller av formuesgjenstander knyttet til driften av slike skip eller luftfartøy (bortsett fra fast eiendom), skal bare kunne skattlegges i denne stat.

4. Inntekt, fortjeneste eller gevinst som en person bosatt i en kontraherende stat oppebærer ved avhendelsen av aksjer eller andre sammenlignbare rettigheter hvor mer enn 50 prosent av verdien av slike aksjer eller rettigheter direkte eller indirekte skriver seg fra fast eiendom som ligger i den annen kontraherende stat, kan skattlegges i denne annen stat.

5. Kapitalgevinster som oppebæres ved avhendelsen av enhver annen formuesgjenstand enn dem som omhandles i de foregående punkter, skal bare kunne skattlegges i den stat hvor avhenderen er bosatt.

Artikkel 14

Inntekt fra arbeid

1. Med forbehold av bestemmelsene i artiklene 15, 17 og 18 skal lønn og annen lignende godtgjørelse som en fysisk person bosatt i en kontraherende stat mottar i anledning av lønnsarbeid, bare kunne skattlegges i denne stat, med mindre lønnsarbeidet er utført i den annen kontraherende stat. Hvis arbeidet er utført der, kan godtgjørelse som skriver seg fra dette skattlegges i denne annen stat.

2. Uansett bestemmelsene i punkt 1, skal godtgjørelse som en fysisk person bosatt i en kontraherende stat mottar i anledning av lønnsarbeid utført i den annen kontraherende stat, bare kunne skattlegges i den førstnevnte stat, dersom:

   1. mottakeren oppholder seg i den annen stat i et eller flere tidsrom som til sammen ikke overstiger 183 dager i løpet av enhver tolvmånedersperiode som begynner eller slutter i det angjeldende inntektsår i denne annen stat; og

   2. godtgjørelsen er betalt av, eller på vegne av en arbeidsgiver som er bosatt i den førstnevnte stat; og

   3. godtgjørelsen ikke belastes et fast driftssted som arbeidsgiveren har i den annen stat.

3. Uansett de foranstående bestemmelser i denne artikkel, kan godtgjørelse mottatt for lønnsarbeid utført om bord i et skip eller luftfartøy drevet i internasjonal fart, skattlegges i den kontraherende stat hvor det foretak som driver skipet eller luftfartøyet er hjemmehørende. Når slik godtgjørelse er mottatt for lønnsarbeid utført om bord i et skip registret i Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS), skal denne godtgjørelsen imidlertid bare kunne skattlegges i den kontraherende stat hvor mottakeren er bosatt.

4. Når en person bosatt i en kontraherende stat mottar godtgjørelse for lønnsarbeid utført om bord i et luftfartøy drevet i internasjonal fart av konsortiet Scandinavian Airlines System (SAS), skal slik godtgjørelse bare kunne skattlegges i denne staten.

Artikkel 15

Styregodtgjørelse

Styregodtgjørelse og andre lignende vederlag som oppebæres av en person bosatt i en kontraherende stat, i denne personens egenskap som av medlem av styret eller lignende organ i et selskap som er hjemmehørende i den annen kontraherende stat, kan skattlegges i denne annen stat.

Artikkel 16

Artister og idrettsutøvere

1. Uansett bestemmelsene i artiklene 7 og 14, kan inntekt som en person bosatt i en kontraherende stat oppebærer ved personlig virksomhet utøvet i den annen kontraherende stat som artist, så som skuespiller, filmskuespiller, radio- eller fjernsynsartist eller musiker, eller som idrettsutøver, skattlegges i denne annen stat.

2. Når inntekt som skriver seg fra personlig virksomhet utøvet av en artist eller en idrettsutøver i denne egenskap, ikke tilfaller artisten eller idrettsutøveren selv, men en annen person, kan inntekten, uansett bestemmelsene i artiklene 7 og 14, skattlegges i den kontraherende stat hvor artisten eller idrettsutøveren utøver virksomheten.

3. Bestemmelsene i punktene 1 og 2 får ikke anvendelse på inntekt som skriver seg fra virksomhet som artister eller idrettsutøvere utøver i en kontraherende stat hvis besøket i denne staten helt eller i det vesentlige er understøttet av offentlige midler fra den annen kontraherende stat eller en av dens regionale eller lokale forvaltningsmyndigheter. I et slikt tilfelle skal inntekten skattlegges bare i den kontraherende stat hvor artisten eller idrettsutøveren er bosatt.

Artikkel 17

Pensjoner og livrenter

1. Med forbehold av bestemmelsene i punkt 2 i artikkel 18, skal pensjoner og livrenter som betales til en person bosatt i en kontraherende stat, bare kunne skattlegges i denne stat.

2. Uttrykket «livrente» betyr et fastsatt beløp, som betales periodisk til fastsatte tider på livstid eller i løpet av et bestemt eller konstaterbart tidsrom, og som erlegges i henhold til en forpliktelse til å foreta disse utbetalinger som motytelse for dertil svarende fullt vederlag i penger eller pengers verdi.

3. Ethvert underholdsbidrag eller annet beløp til underhold som skriver seg fra en kontraherende stat og som betales til en person bosatt i en annen kontraherende stat, skal bare kunne skattlegges i den førstnevnte stat.

Artikkel 18

Offentlig tjeneste

1. Lønn og annen lignende godtgjørelse, unntatt pensjon og livrenter, som betales av en kontraherende stat, eller av dens regionale eller lokale forvaltningsmyndigheter til en fysisk person for tjenester som er ytet denne stat eller dens forvaltningsmyndigheter, skal bare kunne skattlegges i denne stat. Slik lønn og annen lignende godtgjørelse skal imidlertid kunne skattlegges bare i den annen kontraherende stat hvis tjenestene er utført i denne annen stat og mottakeren er bosatt i denne annen stat og:

   1. er statsborger av denne stat; eller

   2. ikke bosatte seg i denne stat bare i den hensikt å utføre nevnte tjenester.

2. Enhver pensjon som betales av, eller fra fond som er opprettet av en kontraherende stat eller dens regionale eller lokale forvaltningsmyndigheter, til en fysisk person for tjenester ytet denne stat eller dens forvaltningsmyndigheter (for så vidt gjelder Norge, også ethvert folketrygdelement av en slik pensjon), skal bare kunne skattlegges i denne stat. Slike pensjoner skal imidlertid bare kunne skattlegges i den annen kontraherende stat hvis denne personen er bosatt i, og statsborger av, denne stat.

3. Bestemmelsene i artiklene 14, 15, 16 og 17 skal få anvendelse på lønn og annen lignende godtgjørelse, herunder pensjon, i anledning tjenester som er ytet i forbindelse med forretningsvirksomhet drevet av en kontraherende stat, eller en av dens regionale eller lokale forvaltningsmyndigheter.

Artikkel 19

Studenter

En student som er, eller umiddelbart før sitt opphold i en kontraherende stat var, bosatt i den annen kontraherende stat, og som midlertidig oppholder seg i den førstnevnte stat utelukkende for sin utdannelse, skal ikke skattlegges i denne stat for beløp som han mottar til sitt underhold eller utdannelse, forutsatt at disse beløp skriver seg fra kilder utenfor denne stat.

Artikkel 20

Virksomhet utenfor kysten

1. Bestemmelsene i denne artikkel skal få anvendelse uansett enhver annen bestemmelse i denne overenskomst.

2. En person bosatt i en kontraherende stat som driver virksomhet utenfor kysten av den annen kontraherende stat knyttet til undersøkelse eller utnyttelse av havbunnen eller undergrunnen eller deres naturforekomster i denne annen stat, skal, med forbehold av punkt 3 i denne artikkel, med hensyn til denne virksomhet anses for å drive virksomhet i denne annen stat gjennom et fast driftssted der.

3. Bestemmelsene i punkt 2 får ikke anvendelse dersom virksomheten i en kontraherende stat er utøvet i ett eller flere tidsrom som til sammen ikke overstiger 30 dager i løpet av enhver tolvmånedersperiode som begynner eller slutter i det angjeldende inntektsår. Ved anvendelsen av dette punkt skal imidlertid følgende gjelde:

   1. virksomhet utøvet av et foretak som er tilknyttet et annet foretak, skal anses for å være utøvet av det foretak det er tilknyttet hvis den angjeldende virksomhet i vesentlig grad er den samme som den virksomhet som det sistnevnte foretak utøver;

   2. den perioden som to eller flere tilknyttede foretak utøver samtidig, skal bare regnes med en gang når varigheten av aktivitetene skal bestemmes;

   3. et foretak skal anses for å ha fast tilknytning til et annet foretak hvis:

      1. det ene er kontrollert direkte eller indirekte av det andre; eller

      2. begge er kontrollert direkte eller indirekte av den samme tredje person eller tredjepersoner.

4. Lønn og annen lignende godtgjørelse som en person bosatt i en kontraherende stat mottar i anledning av lønnsarbeid knyttet til undersøkelse eller utnyttelse av havbunnen eller undergrunnen eller deres naturforekomster i den annen kontraherende stat, kan skattlegges i denne annen stat i den utstrekning arbeidet er utført utenfor kysten av denne stat. Slik godtgjørelse skal imidlertid kunne skattlegges bare i den førstnevnte stat hvis arbeidet er utført utenfor kysten for en arbeidsgiver som ikke er bosatt i den annen stat og forutsatt at arbeidet er utført i ett eller flere tidsrom som til sammen ikke overstiger 30 dager i løpet av en tolvmånedersperiode som begynner eller slutter i det angjeldende inntektsår.

Artikkel 21

Annen inntekt

1. Inntekter som oppebæres av en person bosatt i en kontraherende stat, og som ikke er omhandlet i de foranstående artikler i denne overenskomst, skal uansett hvor de skriver seg fra, bare kunne skattlegges i denne stat.

2. Bestemmelsene i punkt 1 får ikke anvendelse på inntekt, bortsett fra inntekt av fast eiendom som definert i artikkel 6 punkt 2, når mottakeren av slik inntekt er bosatt i en kontraherende stat og utøver forretningsvirksomhet gjennom et fast driftssted i den annen kontraherende stat, og den rettighet eller eiendom som inntekten skriver seg fra, reelt er knyttet til det faste driftssted. I så fall får bestemmelsene i artikkel 7 anvendelse.

3. Uansett bestemmelsene i punktene 1 og 2, kan inntekter som oppebæres av en person bosatt i en kontraherende stat, og som ikke er omhandlet i de foranstående artikler i denne overenskomst, og som skriver seg fra kilder i den annen kontraherende stat, også skattlegges i denne annen kontraherende stat.

Artikkel 22

Inntektskilder

1. Inntekt, fortjeneste eller gevinst som en person bosatt i en kontraherende stat oppbærer og som i henhold til en eller flere av artiklene 6 til 8, 10 til 16, 18 og 20, kan skattlegges i den annen kontraherende stat, skal ved anvendelsen av skattelovgivningen i denne annen stat, anses å skrive seg fra kilder i denne annen stat.

2. Inntekt, fortjeneste eller gevinst som en person bosatt i en kontraherende stat oppbærer og som i henhold til en eller flere av artiklene 6 til 8, 10 til 16, 18 og 20, kan skattlegges i den annen kontraherende stat, skal ved anvendelsen av artikkel 23 og skattelovgivningen i den førstnevnte stat, anses å skrive seg fra kilder i den annen stat.

Artikkel 23

Unngåelse av dobbeltbeskatning

1. Med forbehold av de til enhver tid gjeldende australske lovbestemmelser om adgang til å godskrive mot australsk skatt, skatt som er betalt i et land utenfor Australia (som ikke skal påvirke de alminnelige prinsipper i denne artikkel), skal norsk skatt som i henhold til norsk lov og i overensstemmelse med denne overenskomst er betalt, enten direkte eller gjennom fradrag, av inntekt som en person bosatt i Australia har oppebåret fra kilder i Norge, tillates godskrevet mot australsk skatt som skal betales av denne inntekt.

2. Med forbehold av bestemmelsene i Norges lovgivning om godskrivning mot norsk skatt av skatt betalt i et område utenfor Norge (som ikke skal påvirke de alminnelige prinsipper i denne artikkel):

   1. når en person bosatt i Norge oppebærer inntekt som i henhold til bestemmelsene i denne overenskomst kan skattlegges i Australia, skal Norge innrømme som fradrag i den skatt som ilegges vedkommende persons inntekt, et beløp som tilsvarer den inntektsskatt som er betalt på denne inntekten i Australia. Slikt fradrag skal imidlertid ikke overstige den del av inntektsskatten, beregnet før fradrag er gitt, som kan henføres til den inntekt som kan skattlegges i Australia;

   2. når, i henhold til enhver bestemmelse i denne overenskomst, inntekt som oppebæres av en person bosatt i Norge er unntatt fra beskatning i Norge, kan Norge likevel medregne inntekten i beskatningsgrunnlaget, men skal sette ned den norske inntektsskatten med den del av den norske inntektsskatten, som kan henføres til den inntekt som skriver seg fra Australia.

Artikkel 24

Ikke-diskriminering

1. Statsborgere av en kontraherende stat skal ikke i den annen kontraherende stat være undergitt noen beskatning eller forpliktelse i sammenheng hermed, som er annerledes eller mer tyngende enn den beskatning og dermed sammenhengende forpliktelser som er eller måtte bli pålagt den annen stats borgere under de samme forhold, særlig med hensyn til bosettelse.

2. Beskatningen av et fast driftssted som et foretak i en kontraherende stat har i den annen kontraherende stat, skal i denne annen stat ikke være mindre gunstig enn beskatningen av foretak i denne annen stat som utøver samme virksomhet under de samme omstendigheter.

3. Med mindre bestemmelsene i punkt 1 i artikkel 9, punkt 8 i artikkel 11 eller punkt 6 i artikkel 12 kommer til anvendelse, skal renter, royalty og andre utbetalinger fra et foretak i en kontraherende stat til en person bosatt i den annen kontraherende stat, være fradragsberettiget ved fastsettelsen av foretakets skattepliktige inntekt på de samme vilkår som om de hadde blitt utbetalt til en person bosatt i den førstnevnte stat.

4. Foretak i en kontraherende stat hvis kapital helt eller delvis eies eller kontrolleres, direkte eller indirekte av en eller flere personer som er bosatt i den annen kontraherende stat, skal ikke i den førstnevnte stat være undergitt noen beskatning eller forpliktelse i sammenheng hermed, som er annerledes eller mer tyngende enn den beskatning eller forpliktelser i sammenheng hermed som andre lignende foretak i den førstnevnte stat er eller måtte bli undergitt under tilsvarende omstendigheter.

5. Denne artikkel skal ikke tolkes slik at den forplikter en kontraherende stat til å innrømme fysiske personer bosatt i den annen kontraherende stat slike personlige fradrag, fritak og nedsettelser ved beskatningen, som den for skatteformål innrømmer fysiske personer som er bosatt på dens eget område.

6. Denne artikkel kommer ikke til anvendelse på bestemmelser i lovgivningen i en kontraherende stat som:

   1. har til formål å forhindre unngåelse av eller unndragelse av skatter; eller

   2. ikke tillater utsettelse av skatt som oppstår ved overdragelsen av et objekt når cesjonarens etterfølgende overdragelse i henhold til den kontraherende stats lovgivning ville falt utenfor denne stats skattejurisdiksjon; eller

   3. tillater at enheter i en gruppe kan konsolideres og behandles som en enkeltenhet for skatteformål, forutsatt at et selskap hjemmehørende i denne stat hvis kapital helt eller delvis er eiet eller kontrollert, direkte eller indirekte, av en eller flere personer bosatt i den annen kontraherende stat, kan benytte slik konsolidering på de samme vilkår og betingelser som andre selskaper bosatt i den førstnevnte stat; eller

   4. ikke tillater skatterabatter eller godskrivninger med hensyn til dividender utbetalt av et selskap som for skatteformål i denne stat er bosatt i denne stat; eller

   5. tillater berettigede personer fradrag for utgifter til forskning og utvikling; eller

   6. det ellers er enighet om skal være upåvirket av denne artikkel, i henhold til en utveksling av noter mellom de kontraherende stater.

7. I denne artikkel skal bestemmelser som har til formål å forhindre unngåelse av eller unndragelse av skatter omfatte:

   1. tiltak som har til hensikt å ta for seg tynn kapitalisering, dividende stripping og internprising;

   2. regler om kontrollerte utenlandske selskaper, overføringstruster (transferor trusts) og utenlandske investeringsfond; og

   3. tiltak som har til hensikt å sikre effektiv innbetaling og innkreving av skatter, herunder sikringstiltak.

Artikkel 25

Fremgangsmåte ved inngåelse av gjensidige avtaler

1. Når en person mener at tiltak som er truffet i den ene eller begge kontraherende stater i forhold til ham medfører eller vil medføre en beskatning som ikke er overensstemmende med denne overenskomst, kan denne personen fremme sin sak for den kompetente myndighet i den kontraherende stat hvor vedkommende er bosatt, eller hvis saken faller inn under artikkel 24 punkt 1, for den kompetente myndighet i den kontraherende stat hvor han er statsborger. Saken må fremmes innen tre år fra den første underretning om tiltak som medfører beskatning i strid med denne overenskomst.

2. Hvis den kompetente myndighet finner at klagen synes begrunnet, men ikke selv er i stand til å finne en tilfredsstillende løsning, skal den søke å få saken avgjort ved gjensidig avtale med den kompetente myndighet i den annen kontraherende stat med sikte på å unngå beskatning som ikke er overensstemmende med denne overenskomst. Enhver avtale som måtte komme i stand skal legges til grunn uansett tidsfristene i de kontraherende staters interne lovgivning.

3. De kompetente myndigheter i de kontraherende stater skal ved gjensidig avtale søke å løse enhver vanskelighet eller tvil som fortolkningen eller anvendelsen av denne overenskomst måtte fremby. De kan også rådføre seg med hverandre med sikte på å unngå dobbeltbeskatning i tilfeller som ikke er løst i denne overenskomst.

4. De kompetente myndigheter i de kontraherende stater kan sette seg i direkte forbindelse med hverandre med sikte på å få i stand en avtale som omhandlet i de foranstående punkter.

5. Ved anvendelsen av punkt 3 i artikkel XXII (Consultation) i Generalavtalen om handel med tjenester (GATS) er de kontraherende stater enige om at enhver uoverensstemmelse mellom dem om hvorvidt et tiltak faller innenfor denne overenskomst, uansett det ovennevnte punktet, bare kan fremmes for Rådet for handel med tjenester slik som angitt i det ovennevnte punktet, dersom begge de kontraherende statene gir sitt samtykke. Enhver tvil med hensyn til tolkningen av dette punktet skal løses under punkt 3 i denne artikkel. Dersom det ikke oppnås enighet under den prosedyren, kan tvilen løses på enhver annen måte som begge de kontraherende stater er enige om.

Artikkel 26

Utveksling av opplysninger

1. De kompetente myndigheter i de kontraherende stater skal utveksle slike opplysninger som er overskuelig relevante for å gjennomføre bestemmelsene i denne overenskomst, eller for forvaltningen eller iverksettelsen av de interne lovbestemmelser som angår de skatter som omfattes av artikkel 2. Utveksling skal bare skje i den utstrekning den beskatning som foreskrives, ikke er i strid med denne overenskomst. Utvekslingen av opplysninger er ikke begrenset av artikkel 1.

2. Opplysninger som er mottatt av en kontraherende stat i henhold til punkt 1, skal behandles som hemmelige på samme måte som opplysninger skaffet til veie med hjemmel i intern lovgivning i denne stat. Opplysningene må bare åpenbares for personer eller myndigheter (herunder domstoler, tilsyns- og forvaltningsorganer) som har til oppgave å utligne eller innkreve, eller å gjennomføre tvangsforføyninger eller annen rettsforfølgning eller avgjøre klager vedrørende de skatter som nevnes i punkt 1. Slike personer eller myndigheter skal nytte opplysningene bare til nevnte formål. De kan åpenbare opplysningene under offentlige rettsmøter eller i judisielle avgjørelser.

3. Bestemmelsene i punktene 1 og 2 skal ikke i noe tilfelle tolkes slik at de pålegger en kontraherende stat en forpliktelse til:

   1. å sette i verk administrative tiltak som er i strid med dens egen eller den annen kontraherende stats lovgivning og administrative praksis; eller

   2. å gi opplysninger som ikke kan fremskaffes av den kompetente myndighet i henhold til dens egen eller den annen kontraherende stats lovgivning eller vanlige administrative praksis; eller

   3. å gi opplysninger som vil åpenbare næringsmessige, forretningsmessige, indu­strielle, kommersielle eller yrkesmessige hemmeligheter eller forretningsmetoder, eller opplysninger hvis åpenbaring ville stride mot allmenne interesser (ordre public).

4. Hvis en kontraherende stat har anmodet om opplysninger i medhold av denne artikkel, skal den annen kontraherende stat anvende sine midler for innhenting av opplysninger for å skaffe de anmodede opplysningene, selv om den annen stat ikke selv har behov for slike opplysninger til sine egne skatteformål. Begrensningene i punkt 3 gjelder for den forpliktelsen som følger av foregående setning, men ikke i noe tilfelle skal disse begrensningene tolkes slik at de tillater en kontraherende stat å avslå å skaffe opplysninger utelukkende fordi denne stat ikke har hjemlig interesse av slike opplysninger.

5. Ikke i noe tilfelle skal bestemmelsene i punkt 3 tolkes slik at de tillater en kontraherende stat å avslå fremskaffelsen av opplysninger utelukkende fordi opplysningene må innhentes fra en bank, annen finansiell institusjon, forvalter eller person som opptrer i egenskap av representant eller fullmektig, eller fordi opplysningene vedrører eierskapsinteresser i en person.

Artikkel 27

Bistand til innfordring av skatter

1. De kontraherende stater skal yte hverandre bistand til innfordring av skattekrav. Denne bistanden er ikke begrenset av artikkel 1. De kompetente myndigheter i de kontraherende stater kan ved gjensidig avtale fastsette hvordan denne artikkel skal anvendes.

2. Uttrykket «skattekrav» slik det anvendes i denne artikkel, betyr et skyldig beløp som vedrører skatter som omfattes av artikkel 2, og som ikke er utskrevet i strid med denne overenskomst eller noen annen overenskomst som de kontraherende stater har tiltrådt, samt renter, administrative straffetillegg og omkostninger til innfordring og sikring, som vedrører slikt beløp.

3. Når en kontraherende stat etter lovgivningen i denne stat ved tvang kan iverksette innfordringen av et skattekrav som skyldneren på dette tidspunktet etter lovgivningen i denne stat, ikke kan hindre innfordringen av, skal dette skattekravet, etter anmodning fra de kompetente myndigheter i denne stat, godtas av de kompetente myndigheter i den annen kontraherende stat med hensyn til innfordring. Skattekravet skal innfordres av denne annen stat i samsvar med bestemmelsene i dens lovgivning om tvangsforføyninger og innfordring av dens egne skattekrav, som om skattekravet var den annen stats eget skattekrav.

4. Når et skattekrav i en kontraherende stat er et krav som denne stat i henhold til sin lovgivning kan treffe tiltak for å sikre innfordringen av, skal dette kravet etter anmodning fra de kompetente myndigheter i denne stat, godtas av den kompetente myndighet i den annen kontraherende stat med hensyn til å treffe sikringstiltak. Den annen stat skal treffe tiltak for å sikre skattekravet i henhold til sin egen lovgivning som om skattekravet var et skattekrav i den annen stat, selv om skattekravet på det tidspunkt slike tiltak blir iverksatt, ikke kan innfordres ved tvang i den førstnevnte stat eller skyldneren har en rett til å forhindre at det kreves inn.

5. Uansett bestemmelsene i punktene 3 og 4 skal et skattekrav som en kontraherende stat har godtatt for de formål som nevnes i punktene 3 og 4, ikke på grunn av sin egenskap som skattekrav, undergis de tidsfrister eller få den prioritet som gis et skattekrav i henhold til lovgivningen i denne stat. I tillegg skal et skattekrav som en kontraherende stat har godtatt for de formål som nevnes i punktene 3 og 4, ikke i denne stat få noen form for prioritet som i henhold til lovgivningen i den annen kontraherende stat, kan anvendes på dette skattekravet.

6. Med hensyn til eksistensen eller gyldigheten av en kontraherende stats skattekrav, eller beløpet som kravet lyder på, kan det ikke fremmes søksmål for domstolene eller forvaltningsorganene i den annen kontraherende stat.

7. Når et skattekrav, på noe tidspunkt etter at en kontraherende stat har fremmet en anmodning etter punktene 3 eller 4 og før den annen kontraherende stat har innfordret og overført det aktuelle skattekravet til den førstnevnte stat, opphører å være

   1. når det gjelder en anmodning etter punkt 3, et skattekrav som den førstnevnte stat ved tvang kan iverksette innfordringen av etter lovgivningen i denne stat og som skyldneren på det tidspunkt og i henhold til lovgivningen i denne stat, ikke kan forhindre innfordringen av; eller

   2. når det gjelder en anmodning etter punkt 4, et skattekrav som det i den førstnevnte stat i henhold til denne stats lovgivning, kan treffes tiltak for å sikre innfordring av,

      skal den kompetente myndighet i den førstnevnte stat omgående gi beskjed om disse omstendighetene til den kompetente myndighet i den annen stat. Den annen stat kan velge om den førstnevnte stat enten skal suspendere eller trekke tilbake sin anmodning.

8. Bestemmelsene i denne artikkel skal ikke i noe tilfelle tolkes slik at de pålegger en kontraherende stat en forpliktelse til:

   1. å sette i verk tiltak som er i strid med lovgivningen eller administrativ praksis i denne eller den annen kontraherende stat; eller

   2. å sette i verk tiltak som den anser for å være i strid med allmenne interesser (ordre public); eller

   3. å yte bistand dersom den annen kontraherende i henhold til denne stats lovgivning eller administrative praksis, ikke har benyttet alle rimelige midler med hensyn til henholdsvis innfordring eller sikring; eller

   4. å yte bistand i de tilfeller hvor den administrative byrden for denne stat åpenbart ikke står i forhold til den fordel som den annen stat oppnår; eller

   5. å yte bistand hvis denne stat anser at skattene som bistandsanmodningen gjelder, er utskrevet i strid med generelt aksepterte beskatningsprinsipper.

Artikkel 28

Medlemmer av diplomatiske stasjoner og konsulat

1. Intet i denne overenskomst skal berøre de skattemessige privilegier som tilkommer medlemmer av diplomatiske stasjoner eller konsulat i henhold til folkerettens alminnelige regler eller bestemmelser i særlige internasjonale avtaler.

2. I den utstrekning inntekt ikke er undergitt beskatning i mottakerstaten på grunn av skattemessige privilegier som tilkommer diplomatiske stasjoner eller konsulat i henhold til folkerettens alminnelige regler eller bestemmelser i særlige internasjonale avtaler, skal beskatningsretten være forbeholdt senderstaten.

Artikkel 29

Ikrafttredelse

1. De kontraherende stater skal gjennom diplomatiske kanaler skriftlig gjøre det kjent for hverandre når de krav som stilles etter dens interne lovgivning for å sette denne overenskomst i kraft, er gjennomført.

2. Overenskomsten trer i kraft på datoen for den siste av disse bekjentgjørelser og overenskomsten skal deretter ha virkning:

   1. i Australia:

      1. med hensyn til skatter tilbakeholdt ved kilden som faller på inntekt opptjent av en ikke-bosatt person, for inntekt opptjent på eller etter 1. januar i det påfølgende kalenderåret etter det året overenskomsten trer i kraft;

      2. med hensyn til andre australske skatter på inntekt, fortjeneste eller gevinster for ethvert inntektsår som begynner på eller etter 1. juli i det påfølgende kalenderåret etter det året overenskomsten trer i kraft;

   2. i Norge, med hensyn til skatter av inntekt som vedkommer det kalenderår (herunder regn­skaps­periode som begynner i dette år) som følger etter det år overenskomsten trer i kraft og etter­følgende år;

   3. med hensyn til artikkel 26, fra den datoen overenskomsten trer i kraft; og

   4. med hensyn til artikkel 27, fra den datoen som er avtalt i en utveksling av noter gjennom diplomatiske kanaler.

3. Overenskomsten mellom Australia og Kongeriket Norge til unngåelse av dobbeltbeskatning og forebyggelse av skatteunndragelse med hensyn til skatter av inntekt og av formue, undertegnet i Canberra den 6. mai 1982, skal opphøre og ikke lenger ha virkning fra de datoene denne overenskomsten får virkning etter bestemmelsene i punkt 2 i denne artikkelen.

Artikkel 30

Opphør

Denne overenskomst skal forbli i kraft på ubestemt tid, men hver av de kontraherende stater kan minst seks måneder før utløpet av ethvert kalenderår som begynner etter utløpet av et tidsrom på fem år fra ikraft­tredelsesdatoen, gjennom diplomatiske kanaler, gi den annen stat skriftlig varsel om opphør. I så fall skal overenskomsten opphøre å ha virkning:

1. i Australia:

   1. med hensyn til skatter tilbakeholdt ved kilden som faller på inntekt opptjent av en ikke-bosatt person, for inntekt opptjent på eller etter 1. juli i det påfølgende kalenderåret etter det året varsel om oppsigelse ble gitt;

   2. med hensyn til andre australske skatter på inntekt, fortjeneste eller gevinster for ethvert år som begynner på eller etter 1. januar i det påfølgende kalenderåret etter det året da varsel om oppsigelse ble gitt og etterfølgende år;

2. i Norge:

   med hensyn til skatter av inntekt som vedkommer det kalenderår (herunder regn­skaps­periode som begynner i dette år) som følger etter det år da varsel om oppsigelse ble gitt.

Til bekreftelse av foranstående har de undertegnende, som er gitt behørig fullmakt til dette av sine respektive regjeringer, undertegnet denne overenskomst.

Utferdiget i to eksemplarer i Canberra den 8. august 2006 på det engelske språk.

Convention between the ­Kingdom of Norway and ­Australia for the avoidance of double taxation with respect to taxes on income and the prevention of fiscal evasion

The Government of Australia and the Government of the Kingdom of Norway,

desiring to conclude a Convention for the avoidance of double taxation with respect to taxes on income and the prevention of fiscal evasion, have agreed as follows:

Article 1

Persons Covered

This Convention shall apply to persons who are residents of one or both of the Contracting States.

Article 2

Taxes Covered

1. The existing taxes to which this Convention shall apply are:

   1. in the case of Australia:

      1. the income tax; and

      2. the resource rent tax in respect of offshore projects relating to exploration for or exploitation of petroleum resources, imposed under the federal law of Australia;

   2. in the case of Norway:

      1. the tax on general income;

      2. the tax on personal income;

      3. the special tax on petroleum income;

      4. the resource rent tax on income from production of hydro-electric power;

      5. the withholding tax on dividends; and

      6. the tax on remuneration to non-resident artistes, etc.

2. This Convention shall apply also to any identical or substantially similar taxes that are imposed under the federal law of Australia or the law of Norway after the date of signature of this Convention in addition to, or in place of, the existing taxes. The competent authorities of the Contracting States shall notify each other of any significant changes that have been made in the law of their respective States relating to the taxes to which this Convention applies within a reasonable period of time after those changes.

3. For the purposes of Article 24, the taxes to which this Convention shall apply are taxes of every kind and description imposed on behalf of the Contracting States, or their political subdivisions or local authorities.

4. For the purposes of Articles 26 and 27, the taxes to which this Convention shall apply are:

   1. in the case of Australia, taxes of every kind and description imposed under the federal tax laws administered by the Commissioner of Taxation; and

   2. in the case of Norway, taxes of every kind and description.

Article 3

General Definitions

1. For the purposes of this Convention, unless the context otherwise requires:

   1. the term "Australia", when used in a geographical sense, excludes all external territories other than:

      1. the Territory of Norfolk Island;

      2. the Territory of Christmas Island;

      3. the Territory of Cocos (Keeling) Islands;

      4. the Territory of Ashmore and Cartier Islands;

      5. the Territory of Heard Island and McDonald Islands; and

      6. the Coral Sea Islands Territory,

         and includes any area adjacent to the territorial limits of Australia (including the Territories specified in this subparagraph) in respect of which there is for the time being in force, consistently with international law, a law of Australia dealing with the exploration for or exploitation of any of the natural resources of the seabed and subsoil of the continental shelf;

   2. the term "Norway" means the land territory, internal waters, the territorial sea and the area beyond the territorial sea where the Kingdom of Norway, according to Norwegian legislation and in accordance with international law, may exercise rights with respect to the seabed and subsoil and their natural resources; the terms do not comprise Svalbard, Jan Mayen and the Norwegian dependencies ("biland");

   3. the terms "Contracting State", "one of the Contracting States" and "other Contracting State" shall refer to Australia or Norway, as the context requires;

   4. the term "Australian tax" means tax imposed by Australia, being tax to which this Convention applies by virtue of paragraphs 1 and 2 of Article 2;

   5. the term "Norwegian tax" means tax imposed by Norway or its political subdivisions or local authorities, being tax to which this Convention applies by virtue of paragraphs 1 and 2 of Article 2;

   6. the term "business" includes the performance of professional services and of other activities of an independent character;

   7. the term "company" means any body corporate or any entity which is treated as a company or body corporate for tax purposes;

   8. the term "competent authority" means, in the case of Australia, the Commissioner of Taxation or an authorised representative of the Commissioner and, in the case of Norway, the Minister of Finance or an authorised representative of the Minister;

   9. the term "enterprise" applies to the carrying on of any business;

   10. the terms "enterprise of a Contracting State" and "enterprise of the other Contracting State" mean respectively an enterprise carried on by a resident of a Contracting State and an enterprise carried on by a resident of the other Contracting State;

   11. the term "international traffic" means any transport by a ship or aircraft operated by an enterprise of a Contracting State, except when such transport is solely between places in the other Contracting State;

   12. the term "national", in relation to a Contracting State, means:

       1. any individual possessing the nationality or citizenship of that Contracting State; and

       2. any company deriving its status as such from the laws in force in that Contracting State;

   13. the term "person" includes an individual, a company and any other body of persons;

   14. the term "tax" means Australian tax or Norwegian tax as the context requires, but does not include any penalty or interest imposed under the law of either Contracting State relating to its tax;

   15. the term "recognised stock exchange" means:

       1. the Australian Stock Exchange and any other Australian stock exchange recognised as such under Australian law;

       2. the Oslo Stock Exchange and any other Norwegian stock exchange recognised as such under Norwegian law; and

       3. any other stock exchange agreed upon by the competent authorities.

2. As regards the application of the Convention at any time by a Contracting State, any term not defined therein shall, unless the context otherwise requires, have the meaning that it has at that time under the law of that State concerning the taxes to which the Convention applies, any meaning under the applicable tax law of that State prevailing over a meaning given to the term under other law of that State.

Article 4

Residence

1. For the purposes of this Convention, the term "resident of a Contracting State" means:

   1. in the case of Australia, a person who is a resident of Australia for the purposes of Australian tax; and

   2. in the case of Norway, a person who is liable to tax therein by reason of domicile, residence, place of management or any other criterion of a similar nature.

      The Government of a Contracting State or a political subdivision or local authority of that State is also a resident of that State for the purposes of the Convention.

2. A person is not a resident of a Contracting State for the purposes of this Convention if the person is liable to tax in that State in respect only of income from sources in that State.

3. Where by reason of the preceding provisions of this Article a person, being an individual, is a resident of both Contracting States, then the person’s status shall be determined as follows:

   1. the individual shall be deemed to be a resident only of the State in which a permanent home is available to that individual; but if a permanent home is available in both States, or in neither of them, that individual shall be deemed to be a resident only of the State with which the individual’s personal and economic relations are closer (centre of vital interests);

   2. if the State in which the centre of vital interests is situated cannot be determined, the individual shall be deemed to be a resident only of the State of which that individual is a national;

   3. if the individual is a national of both States or of neither of them, the competent authorities of the Contracting States shall endeavour to resolve the question by mutual agreement.

4. Where by reason of the provisions of paragraph 1 a person other than an individual is a resident of both Contracting States, then it shall be deemed to be a resident only of the State in which its place of effective management is situated.

5. Where under this Convention any income, profits or gains are relieved from tax in a Contracting State and, under the law in force in the other Contracting State, an individual in respect of that income or those profits or gains is exempt from tax by virtue of being a temporary resident of the other State within the meaning of the applicable  tax laws of that other State, then the relief to be allowed under this Convention in the first-mentioned State shall not apply to the extent that that income or those profits or gains are exempt from tax in the other State.

Article 5

Permanent Establishment

1. For the purposes of this Convention, the term "permanent establishment" means a fixed place of business through which the business of the enterprise is wholly or partly carried on.

2. The term "permanent establishment" includes especially:

   1. a place of management;

   2. a branch;

   3. an office;

   4. a factory;

   5. a workshop;

   6. a mine, an oil or gas well, a quarry or any other place relating to the exploration for or exploitation of natural resources; and

   7. an agricultural, pastoral or forestry property.

3. Notwithstanding the provisions of paragraphs 1 and 2, an enterprise shall be deemed to have a permanent establishment in a Contracting State and to carry on business through that permanent establishment if:

   1. it has a building site or construction or installation project in that State, or a supervisory or consultancy activity connected therewith, which lasts more than six months; or

   2. it furnishes services, including consultancy services, for the same or a connected project, through its employees or other personnel engaged for such purposes, within a Contracting State for a period or periods aggregating more than six months within any twelve month period; or

   3. it maintains substantial equipment for rental or other purposes within that other State (excluding equipment let under a hire-purchase agreement) for more than six months; or

   4. a person acting in a Contracting State on behalf of an enterprise of the other Contracting State manufactures or processes in the first-mentioned State for the enterprise goods or merchandise belonging to the enterprise.

4. 1. The duration of activities under subparagraph 3 a) will be determined by aggregating the periods during which activities are carried on in a Contracting State by associated enterprises provided that the activities of the enterprise in that State are substantially the same as the activities carried on in that State by its associate.

   2. The period during which two or more associated enterprises are carrying on concurrent activities will be counted only once for the purpose of determining the duration of activities.

   3. Under this Article, an enterprise shall be deemed to be associated with another enterprise if:

      1. one is controlled directly or indirectly by the other; or

      2. both are controlled directly or indirectly by the same third person or persons.

5. Notwithstanding the preceding provisions of this Article, an enterprise shall not be deemed to have a permanent establishment merely by reason of:

   1. the use of facilities solely for the purpose of storage or display of goods or merchandise belonging to the enterprise; or

   2. the maintenance of a stock of goods or merchandise belonging to the enterprise solely for the purpose of storage or display; or

   3. the maintenance of a stock of goods or merchandise belonging to the enterprise solely for the purpose of processing by another enterprise; or

   4. the maintenance of a fixed place of business solely for the purpose of purchasing goods or merchandise, or for collecting information, for the enterprise; or

   5. the maintenance of a fixed place of business solely for the purpose of carrying on, for the enterprise, any other activity of a preparatory or auxiliary character.

6. Notwithstanding the provisions of paragraphs 1 and 2, where a person – other than an agent of an independent status to whom paragraph 7 applies – is acting on behalf of an enterprise and has, and habitually exercises, in a Contracting State an authority to conclude contracts on behalf of the enterprise, that enterprise shall be deemed to have a permanent establishment in that State in respect of any activities which that person undertakes for that enterprise, unless the activities of such person are limited to those mentioned in paragraph 5 and are, in relation to the enterprise, of a preparatory or auxiliary character.

7. An enterprise shall not be deemed to have a permanent establishment in a Contracting State merely because it carries on business in that State through a person who is a broker, general commission agent or any other agent of an independent status, provided that such persons are acting in the ordinary course of the person"s business as such a broker or agent.

8. The fact that a company which is a resident of a Contracting State controls or is controlled by a company which is a resident of the other Contracting State, or which carries on business in that other State (whether through a permanent establishment or otherwise), shall not of itself make either company a permanent establishment of the other.

9. The principles set forth in the preceding paragraphs of this Article shall be applied in determining for the purposes of this Convention whether there is a permanent establishment in a State other than one of the Contracting States and whether an enterprise other than an enterprise of one of the Contracting States has a permanent establishment in one of the Contracting States.

Article 6

Income from Real Property

1. Income derived by a resident of a Contracting State from real property may be taxed in the Contracting State in which the real property is situated.

2. The term "real property":

   1. in the case of Australia, has the meaning which it has under the laws of Australia, and shall also include:

      1. a lease of land and any other interest in or over land, whether improved or not, including a right to explore for mineral, oil or gas deposits or other natural resources, and a right to mine those deposits or resources; and

      2. a right to receive variable or fixed payments either as consideration for or in respect of the exploitation of, or the right to explore for or exploit, mineral, oil or gas deposits, quarries or other places of extraction or exploitation of natural resources.

   2. in the case of Norway, means immovable property according to the laws of Norway, and shall also include:

      1. property accessory to immovable property;

      2. rights to which the provisions of the general law respecting landed property apply;

      3. usufruct of immovable property; and

      4. a right to receive variable or fixed payments as consideration for the working of, or the right to work, mineral deposits, oil or gas wells, quarries or other places of extraction or exploitation of natural resources.

         Ships and aircraft shall not be regarded as real property.

3. Any interest or right referred to in paragraph 2 shall be regarded as situated where the land, mineral, oil or gas deposits, quarries or natural resources, as the case may be, are situated or where the exploration may take place.

4. The provisions of paragraph 1 shall apply to income derived from the direct use, letting, or use in any other form of real property.

5. The provisions of paragraphs 1, 3, and 4 shall also apply to income from real property of an enterprise.

Article 7

Business Profits

1. The profits of an enterprise of a Contracting State shall be taxable only in that State unless the enterprise carries on business in the other Contracting State through a permanent establishment situated therein. If the enterprise carries on business as aforesaid, the profits of the enterprise may be taxed in the other State but only so much of them as is attributable to that permanent establishment.

2. Subject to the provisions of paragraph 3, where an enterprise of a Contracting State carries on business in the other Contracting State through a permanent establishment situated therein, there shall in each Contracting State be attributed to that permanent establishment the profits which it might be expected to make if it were a distinct and separate enterprise engaged in the same or similar activities under the same or similar conditions and dealing wholly independently with the enterprise of which it is a permanent establishment or with other enterprises with which it deals.

3. In determining the profits of a permanent establishment, there shall be allowed as deductions expenses of the enterprise, being expenses which are incurred for the purposes of the permanent establishment (including executive and general administrative expenses so incurred) and which would be deductible if the permanent establishment were an independent entity which paid those expenses, whether incurred in the Contracting State in which the permanent establishment is situated or elsewhere.

4. Nothing in this Article shall affect the application of any law of a Contracting State relating to the determination of the tax liability of a person, including determinations in cases where the information available to the competent authority of that State is inadequate to determine the profits to be attributed to a permanent establishment, provided that that law shall be applied, so far as it is practicable to do so, consistently with the principles of this Article.

5. No profits shall be attributed to a permanent establishment by reason of the mere purchase by that permanent establishment of goods or merchandise for the enterprise.

6. For the purposes of the preceding paragraphs, the profits to be attributed to the permanent establishment shall be determined by the same method year by year unless there is good and sufficient reason to the contrary.

7. Where profits include items of income or gains which are dealt with separately in other Articles of this Convention, then the provisions of those Articles shall not be affected by the provisions of this Article.

8. Nothing in this Article shall affect the operation of any law of a Contracting State relating to tax imposed on profits from insurance with non-residents provided that if the relevant law in force in either Contracting State at the date of signature of this Convention is varied (otherwise than in minor respects so as not to affect its general character) the Contracting States shall consult with each other with a view to agreeing to any amendment of this paragraph that may be appropriate.

9. Where:

   1. a resident of a Contracting State is beneficially entitled, whether directly or through one or more interposed trust estates, to a share of the business profits of an enterprise carried on in the other Contracting State by the trustee of a trust estate other than a trust estate which is treated as a company for tax purposes; and

   2. in relation to that enterprise, that trustee would, in accordance with the principles of Article 5, have a permanent establishment in that other State, the enterprise carried on by the trustee shall be deemed to be a business carried on in the other State by that resident through a permanent establishment situated in that other State and that share of business profits shall be attributed to that permanent establishment.

Article 8

Shipping and Air Transport

1. Profits of an enterprise of a Contracting State derived from the operation of ships or aircraft in international traffic shall be taxable only in that State.

2. Notwithstanding the provisions of paragraph 1, profits of an enterprise of a Contracting State derived from the operation of ships or aircraft may be taxed in the other Contracting State to the extent that they are profits derived directly or indirectly from ship or aircraft operations confined solely to places in that other State.

3. The provisions of paragraphs 1 and 2 shall also apply to profits derived from the participation in a pool, a joint business or in an international operating agency.

4. For the purposes of this Article, profits derived from the carriage by ships or aircraft of passengers, livestock, mail, goods or merchandise which are shipped in a Contracting State and are discharged at a place in that State shall be treated as profits from ship or aircraft operations confined solely to places in that State.

5. The provisions of paragraphs 1, 2 and 3 shall apply to profits derived by the joint Norwegian, Danish and Swedish air transport consortium Scandinavian Airlines System (SAS), but only insofar as profits derived by SAS Norge AS, the Norwegian partner of the Scandinavian Airlines System (SAS), are in proportion to its share in that organisation.

Article 9

Associated Enterprises

1. Where:

   1. an enterprise of a Contracting State participates directly or indirectly in the management, control or capital of an enterprise of the other Contracting State; or

   2. the same persons participate directly or indirectly in the management, control or capital of an enterprise of a Contracting State and an enterprise of the other Contracting State, and in either case conditions operate between the two enterprises in their commercial or financial relations which differ from those which might be expected to operate between independent enterprises dealing wholly independently with one another, then any profits which, but for those conditions, might have been expected to accrue to one of the enterprises, but, by reason of those conditions, have not so accrued, may be included in the profits of that enterprise and taxed accordingly.

2. Nothing in this Article shall affect the application of any law of a Contracting State relating to the determination of the tax liability of a person, including determinations in cases where the information available to the competent authority of that State is inadequate to determine the profits accruing to an enterprise, provided that that law shall be applied, so far as it is practicable to do so, consistently with the principles of this Article.

3. Where profits on which an enterprise of a Contracting State has been charged to tax in that State are also included, by virtue of the provisions of paragraph 1 or 2, in the profits of an enterprise of the other Contracting State and charged to tax in that other State, and the profits so included are profits which might have been expected to have accrued to that enterprise of the other State if the conditions operative between the enterprises had been those which might have been expected to have operated between independent enterprises dealing wholly independently with one another, then the first-mentioned State shall make an appropriate adjustment to the amount of tax charged on those profits in the first-mentioned State, if that State considers the adjustment justified. In determining such an adjustment, due regard shall be had to the other provisions of this Convention and for this purpose the competent authorities of the Contracting States shall if necessary consult each other.

Article 10

Dividends

1. Dividends paid by a company which is a resident of a Contracting State for the purposes of its tax, being dividends beneficially owned by a resident of the other Contracting State, may be taxed in that other State.

2. However, those dividends may also be taxed in the Contracting State of which the company paying the dividends is a resident for the purposes of its tax, and according to the law of that State, but the tax so charged shall not exceed:

   1. 5 per cent of the gross amount of the dividends, if the beneficial owner of those dividends is a company (other than a partnership) which holds directly at least 10 per cent of the voting power in the company paying the dividends; and

   2. 15 per cent of the gross amount of the dividends in all other cases, provided that if the relevant law in either Contracting State at the date of signature of this Convention is varied otherwise than in minor respects so as not to affect its general character, the Contracting States shall consult each other with a view to agreeing to any amendment of this paragraph that may be appropriate.

3. Notwithstanding the provisions of paragraph 2 of this Article, dividends shall not be taxed in the Contracting State of which the company paying the dividends is a resident if the beneficial owner of the dividends is a company that is a resident of the other Contracting State that has owned shares representing 80 per cent or more of the voting power of the company paying the dividends for a twelve month period ending on the date the dividend is declared and the company that is the beneficial owner of the dividends:

   1. has its principal class of shares listed on a recognised stock exchange specified in subparagraph i. or ii. of subparagraph o) of paragraph 1 of Article 3 and is regularly traded on one or more recognised stock exchanges;

   2. is owned directly or indirectly by one or more companies whose principal class of shares is listed on a recognised stock exchange specified in subparagraph i. or ii. of subparagraph o) of paragraph 1 of Article 3 and is regularly traded on one or more recognised stock exchanges; or

   3. does not meet the requirements of subparagraphs a) or b) of this paragraph but the competent authority of the first-mentioned Contracting State determines, in accordance with the law of that State, that the establishment, acquisition or maintenance of the company that is the beneficial owner of the dividends and the conduct of its operations did not have as one of its principal purposes the obtaining of benefits under this Convention. The competent authority of the first-mentioned Contracting State shall consult the competent authority of the other Contracting State before refusing to grant benefits of this Convention under this subparagraph.

4. The term "dividends" as used in this Article means income from shares or other rights, not being debt-claims, participating in profits, as well as other amounts which are subjected to the same taxation treatment as income from shares by the law of the State of which the company making the distribution is a resident for the purposes of its tax.

5. The provisions of paragraphs 1, 2 and 3 shall not apply if the beneficial owner of the dividends, being a resident of a Contracting State, carries on business in the other Contracting State of which the company paying the dividends is a resident, through a permanent establishment situated therein, and the holding in respect of which the dividends are paid is effectively connected with such permanent establishment. In such case, the provisions of Article 7 shall apply.

6. Where a company which is a resident of a Contracting State derives profits or income from the other Contracting State, that other State may not impose any tax on the dividends paid by the company – being dividends beneficially owned by a person who is not a resident of the other Contracting State – except insofar as the holding in respect of which such dividends are paid is effectively connected with a permanent establishment situated in that other State, even if the dividends paid consist wholly or partly of profits or income arising in such other State. This paragraph shall not apply in relation to dividends paid by any company which is a resident of Australia for the purposes of Australian tax and which is also a resident of Norway for the purposes of Norwegian tax.

7. No relief shall be available under this Article if it was the main purpose or one of the main purposes of any person concerned with the creation or assignment of shares or other rights in respect of which the dividend is paid to take advantage of this Article by means of that creation or assignment.

Article 11

Interest

1. Interest arising in a Contracting State and beneficially owned by a resident of the other Contracting State may be taxed in that other State.

2. However, that interest may also be taxed in the Contracting State in which it arises, and according to the law of that State, but the tax so charged shall not exceed 10 per cent of the gross amount of the interest.

3. Notwithstanding paragraph 2, interest arising in a Contracting State and beneficially owned by a resident of the other Contracting State may not be taxed in the first-mentioned State if:

   1. the interest is derived from the investment of official reserve assets by the government of a Contracting State, its monetary institutions or a bank performing central banking functions in that State; or

   2. the interest is derived by a financial institution which is unrelated to and dealing wholly independently with the payer. For the purposes of this Article, the term "financial institution" means a bank or other enterprise substantially deriving its profits by raising debt finance in the financial markets or by taking deposits at interest and using those funds in carrying on a business of providing finance.

4. Notwithstanding paragraph 3, interest referred to in subparagraph b) of that paragraph may be taxed in the State in which it arises at a rate not exceeding 10 per cent of the gross amount of the interest if the interest is paid as part of an arrangement involving back-to-back loans or other arrangement that is economically equivalent and intended to have a similar effect to back-to-back loans.

5. The term "interest" in this Article includes interest from government securities or from bonds or debentures, whether or not secured by mortgage, interest from any other form of indebtedness, as well as income which is subjected to the same taxation treatment as income from money lent by the law of the Contracting State in which the income arises.

6. The provisions of paragraphs 1 and 2, subparagraph b) of paragraph 3 and paragraph 4 of this Article shall not apply if the beneficial owner of the interest, being a resident of a Contracting State, carries on business in the other Contracting State in which the interest arises, through a permanent establishment situated therein, and the indebtedness in respect of which the interest is paid is effectively connected with such permanent establishment. In such case the provisions of Article 7 shall apply.

7. Interest shall be deemed to arise in a Contracting State when the payer is a resident of that State for the purposes of its tax. Where, however, the person paying the interest, whether the person is a resident of a Contracting State or not, has in a Contracting State or outside both Contracting States a permanent establishment in connection with which the indebtedness on which the interest is paid was incurred, and such interest is borne by such permanent establishment, then such interest shall be deemed to arise in the State in which the permanent establishment is situated.

8. Where, by reason of a special relationship between the payer and the beneficial owner of the interest, or between both of them and some other person, the amount of the interest paid, having regard to the indebtedness for which it is paid, exceeds the amount which might have been expected to have been agreed upon by the payer and the beneficial owner in the absence of that relationship, the provisions of this Article shall apply only to the last-mentioned amount. In such case, the excess part of the payments shall remain taxable according to the law of each Contracting State, due regard being had to the other provisions of this Convention.

9. No relief shall be available under this Article if it was the main purpose or one of the main purposes of any person concerned with the creation or assignment of the indebtedness in respect of which the interest is paid to take advantage of this Article by means of that creation or assignment.

Article 12

Royalties

1. Royalties arising in a Contracting State and beneficially owned by a resident of the other Contracting State may be taxed in that other State.

2. However, those royalties may also be taxed in the Contracting State in which they arise, and according to the law of that State, but the tax so charged shall not exceed 5 per cent of the gross amount of the royalties.

3. The term "royalties" in this Article means payments or credits, whether periodical or not, and however described or computed, to the extent to which they are made as consideration for:

   1. the use of, or the right to use, any copyright, patent, design or model, plan, secret formula or process, trademark or other like property or right; or

   2. the supply of scientific, technical, industrial or commercial knowledge or information; or

   3. the supply of any assistance that is ancillary and subsidiary to, and is furnished as a means of enabling the application or enjoyment of, any such property or right as is mentioned in subparagraph a) or any such knowledge or information as is mentioned in subparagraph b); or

   4. the use of, or the right to use:

      1. motion picture films; or

      2. films or audio or video tapes or disks, or any other means of image or sound reproduction or transmission for use in connection with television, radio or other broadcasting; or

   5. the use of, or the right to use, some or all of the part of the radiofrequency spectrum specified in a spectrum licence; or

   6. total or partial forbearance in respect of the use or supply of any property or right referred to in this paragraph.

4. The provisions of paragraphs 1 and 2 shall not apply if the beneficial owner of the royalties, being a resident of a Contracting State, carries on business in the other Contracting State, in which the royalties arise, through a permanent establishment situated therein, and the right or property in respect of which the royalties are paid or credited is effectively connected with such permanent establishment. In such case the provisions of Article 7 shall apply.

5. Royalties shall be deemed to arise in a Contracting State when the payer is a resident of that State for the purposes of its tax. Where, however, the person paying the royalties, whether the person is a resident of a Contracting State or not, has in a Contracting State or outside both Contracting States a permanent establishment in connection with which the liability to pay the royalties was incurred, and the royalties are borne by the permanent establishment, then such royalties shall be deemed to arise in the State in which the permanent establishment is situated.

6. Where, by reason of a special relationship between the payer and the beneficial owner of the royalties, or between both of them and some other person, the amount of the royalties paid or credited, having regard to what they are paid or credited for, exceeds the amount which might have been expected to have been agreed upon by the payer and the beneficial owner in the absence of such relationship, the provisions of this Article shall apply only to the last-mentioned amount. In such case, the excess part of the amount of the payments or credits shall remain taxable according to the law of each Contracting State, due regard being had to the other provisions of this Convention.

7. No relief shall be available under this Article if it was the main purpose or one of the main purposes of any person concerned with the creation or assignment of rights in respect of which the royalties are paid or credited to take advantage of this Article by means of that creation or assignment.

Article 13

Alienation of Property

1. Income, profits or gains derived by a resident of a Contracting State from the alienation of real property referred to in Article 6 and situated in the other Contracting State may be taxed in that other State.

2. Income, profits or gains from the alienation of property, other than real property, that forms part of the business property of a permanent establishment which an enterprise of a Contracting State has in the other Contracting State, including income, profits or gains from the alienation of that permanent establishment (alone or with the whole enterprise), may be taxed in that other State.

3. Income, profits or gains of an enterprise of a Contracting State from the alienation of ships or aircraft operated by that enterprise in international traffic, or of property (other than real property) pertaining to the operation of those ships or aircraft, shall be taxable only in that State.

4. Income, profits or gains derived by a resident of a Contracting State from the alienation of any shares or comparable interests deriving more than 50 per cent of their value directly or indirectly from real property situated in the other Contracting State, may be taxed in that other State.

5. Gains of a capital nature from the alienation of any property, other than that referred to in the preceding paragraphs shall be taxable only in the Contracting State of which the alienator is a resident.

Article 14

Income from Employment

1. Subject to the provisions of Articles 15, 17 and 18, salaries, wages and other similar remuneration derived by an individual who is a resident of a Contracting State in respect of an employment shall be taxable only in that State unless the employment is exercised in the other Contracting State. If the employment is so exercised, such remuneration as is derived therefrom may be taxed in that other State.

2. Notwithstanding the provisions of paragraph 1, remuneration derived by an individual who is a resident of a Contracting State in respect of an employment exercised in the other Contracting State shall be taxable only in the first-mentioned State if:

   1. the recipient is present in the other State for a period or periods not exceeding in the aggregate 183 days in any twelve month period commencing or ending in the year of income of that other State; and

   2. the remuneration is paid by, or on behalf of, an employer who is a resident of the first-mentioned State; and

   3. the remuneration is not borne by a permanent establishment which the employer has in that other State.

3. Notwithstanding the preceding provisions of this Article, remuneration derived in respect of an employment exercised aboard a ship or aircraft operated in international traffic may be taxed in the Contracting State of which the enterprise operating the ship or aircraft is a resident. However, where such remuneration is derived in respect of an employment exercised aboard a ship registered in the Norwegian International Ships" register (NIS), the remuneration shall be taxable only in the Contracting State where the recipient is a resident.

4. Where a resident of a Contracting State derives remuneration in respect of an employment exercised aboard an aircraft operated in international traffic by the Scandinavian Airlines System (SAS) consortium, such remuneration shall be taxable only in that State.

Article 15

Directors" Fees

Directors" fees and other similar payments derived by a resident of a Contracting State in that person"s capacity as a member of the board of directors, or similar body, of a company which is a resident of the other Contracting State may be taxed in that other State.

Article 16

Entertainers and Sportspersons

1. Notwithstanding the provisions of Articles 7 and 14, income derived by a resident of a Contracting State as an entertainer, such as a theatre, motion picture, radio or television artiste, or a musician, or as a sportsperson, from that person"s personal activities as such exercised in the other Contracting State, may be taxed in that other State.

2. Where income in respect of personal activities exercised by an entertainer or a sportsperson in that person"s capacity as such accrues not to that person but to another person, that income may, notwithstanding the provisions of Articles 7 and 14, be taxed in the Contracting State in which the activities of the entertainer or sportsperson are exercised.

3. The provisions of paragraphs 1 and 2 shall not apply to income derived from activities performed in a Contracting State by entertainers or sportspersons if the visit to that State is wholly or mainly supported by public funds of the other Contracting State or a political subdivision or local authority of that State. In such a case, the income is taxable only in the Contracting State of which the entertainer or sportsperson is a resident.

Article 17

Pensions and Annuities

1. Subject to the provisions of paragraph 2 of Article 18, pensions and annuities paid to a resident of a Contracting State shall be taxable only in that State.

2. The term "annuity" means a stated sum payable periodically at stated times during life or during a specified or ascertainable period of time under an obligation to make the payments in return for adequate and full consideration in money or money"s worth.

3. Any alimony or other maintenance payment arising in a Contracting State and paid to a resident of the other Contracting State shall be taxable only in the first-mentioned State.

Article 18

Government Service

1. Salaries, wages and other similar remuneration, other than a pension or annuity, paid by a Contracting State or a political subdivision or local authority of that State to an individual in respect of services rendered to that State or subdivision or authority shall be taxable only in that State. However, such salaries, wages and other similar remuneration shall be taxable only in the other Contracting State if the services are rendered in that other State and the individual is a resident of that other State who:

   1. is a national of that State; or

   2. did not become a resident of that State solely for the purpose of rendering the services.

2. Any pension paid by, or out of funds created by, a Contracting State or a political subdivision or local authority of that State to an individual in the respect of services rendered to that State or subdivision or authority (including, in the case of Norway, any national insurance element of such pension) shall be taxable only in that State. However, such pensions shall be taxable only in the other Contracting State if the individual is a resident of, and a national of, that State.

3. The provisions of Articles 14, 15, 16 and 17 shall apply to salaries, wages and other similar remuneration and to pensions in respect of services rendered in connection with a business carried on by a Contracting State or a political subdivision or local authority of that State.

Article 19

Students

Payments which a student who is or was immediately before visiting a Contracting State a resident of the other Contracting State and who is temporarily present in the first-mentioned State solely for the purpose of the student"s education receives for the purpose of the student"s maintenance or education shall not be taxed in that State, provided that such payments arise from sources outside that State.

Article 20

Offshore Activities

1. The provisions of this Article shall apply notwithstanding any other provision of this Convention.

2. A person who is a resident of a Contracting State and carries on activities offshore in the other Contracting State in connection with the exploration or exploitation of the seabed or subsoil or their natural resources situated in that other State shall, subject to paragraph 3 of this Article, be deemed in relation to those activities to be carrying on business in that other State through a permanent establishment situated therein.

3. The provisions of paragraph 2 shall not apply where the activities are carried on in a Contracting State for a period or periods not exceeding 30 days in the aggregate in any twelve month period commencing or ending in the year of income of that State. However, for the purposes of this paragraph:

   1. activities carried on by an enterprise associated with another enterprise shall be regarded as carried on by the enterprise with which it is associated if the activities in question are substantially the same as those carried on by the last-mentioned enterprise;

   2. the period during which two or more associated enterprises are carrying on concurrent activities will be counted only once for the purpose of determining the duration of activities; and

   3. an enterprise shall be deemed to be associated with another enterprise if:

      1. one is controlled directly or indirectly by the other; or

      2. both are controlled directly or indirectly by the same third person or persons.

4. Salaries, wages and other similar remuneration derived by a resident of a Contracting State in respect of an employment connected with the exploration or exploitation of the seabed or subsoil or their natural resources situated in the other Contracting State may, to the extent that the employment is exercised offshore in that other State, be taxed in that other State. However, such remuneration shall be taxable only in the first-mentioned State if the employment is exercised offshore for an employer who is not a resident of the other State and provided that the employment is carried on for a period or periods not exceeding in the aggregate 30 days in any twelve month period commencing or ending in the year of income of that other State.

Article 21

Other Income

1. Items of income of a resident of a Contracting State, wherever arising, not dealt with in the foregoing Articles of this Convention shall be taxable only in that State.

2. The provisions of paragraph 1 shall not apply to income, other than income from real property as defined in paragraph 2 of Article 6, derived by a resident of a Contracting State who carries on business in the other Contracting State through a permanent establishment situated therein and the right or property in respect of which the income is paid is effectively connected with such permanent establishment. In such case the provisions of Article 7 shall apply.

3. Notwithstanding the provisions of paragraphs 1 and 2, items of income of a resident of a Contracting State not dealt with in the foregoing Articles of this Convention from sources in the other Contracting State may also be taxed in that other State.

Article 22

Source of Income

1. Income, profits or gains derived by a resident of a Contracting State which, under any one or more of Articles 6 to 8, 10 to 16, 18 and 20, may be taxed in the other Contracting State shall for the purposes of the law of that other State relating to its tax be deemed to arise from sources in that other State.

2. Income, profits or gains derived by a resident of a Contracting State which, under any one or more of Articles 6 to 8, 10 to 16, 18 and 20, may be taxed in the other Contracting State shall for the purposes of Article 23 and of the law of the first-mentioned State relating to its tax be deemed to arise from sources in the other State.

Article 23

Methods of Elimination of Double Taxation

1. Subject to the provisions of the law of Australia from time to time in force which relate to the allowance of a credit against Australian tax of tax paid in a country outside Australia (which shall not affect the general principle of this Article), Norwegian tax paid under the law of Norway and in accordance with this Convention, whether directly or by deduction, in respect of income derived by a person who is a resident of Australia from sources in Norway shall be allowed as a credit against Australian tax payable in respect of that income.

2. Subject to the provisions of the laws of Norway regarding the allowance as a credit against Norwegian tax of tax payable in a territory outside Norway (which shall not affect the general principle hereof):

   1. where a resident of Norway derives income which, in accordance with the provisions of this Convention, may be taxed in Australia, Norway shall allow as a deduction from the tax on the income of that resident, an amount equal to the income tax paid in Australia on that income. Such deduction shall not, however, exceed that part of the income tax, as computed before the deduction is given, which is attributable to the income which may be taxed in Australia.

   2. where in accordance with any provision of the Convention income derived by a resident of Norway is exempt from tax in Norway, Norway may nevertheless include such income in the tax base, but shall allow as a deduction from the Norwegian tax on income that part of the Norwegian income tax which is attributable to the income derived from Australia.

Article 24

Non-discrimination

1. Nationals of a Contracting State shall not be subjected in the other Contracting State to any taxation or any requirement connected therewith, which is other or more burdensome than the taxation and connected requirements to which nationals of that other State in the same circumstances, in particular with respect to residence, are or may be subjected.

2. The taxation on a permanent establishment which an enterprise of a Contracting State has in the other Contracting State shall not be less favourably levied in that other State than the taxation levied on enterprises of that other State carrying on the same activities in similar circumstances.

3. Except where the provisions of paragraph 1 of Article 9, paragraph 8 of Article 11, or paragraph 6 of Article 12, apply, interest, royalties and other disbursements paid by an enterprise of a Contracting State to a resident of the other Contracting State shall for the purpose of determining the taxable profits of such enterprise, be deductible under the same conditions as if they had been paid to a resident of the first-mentioned State.

4. Enterprises of a Contracting State, the capital of which is wholly or partly owned or controlled, directly or indirectly, by one or more residents of the other Contracting State, shall not be subjected in the first-mentioned State to any taxation or any requirement connected therewith which is other or more burdensome than the taxation and connected requirements to which other similar enterprises of the first-mentioned State in similar circumstances are or may be subjected.

5. Nothing contained in this Article shall be construed as obliging a Contracting State to grant to individuals who are residents of the other Contracting State any of the personal allowances, reliefs and reductions for tax purposes which are granted to its own resident individuals.

6. This Article shall not apply to any provision of the law of a Contracting State which:

   1. is designed to prevent the avoidance or evasion of taxes; or

   2. does not permit the deferral of tax arising on the transfer of an asset where the subsequent transfer of the asset by the transferee would be beyond the taxing jurisdiction of the Contracting State under its laws; or

   3. provides for consolidation of group entities for treatment as a single entity for tax purposes provided that a company, being a resident of that State, the capital of which is wholly or partly owned or controlled, directly or indirectly, by one or more residents of the other Contracting State, may access such consolidation treatment on the same terms and conditions as other companies that are residents of the first-mentioned State; or

   4. does not allow tax rebates or credits in relation to dividends paid by a company that is a resident of that State for purposes of its tax; or

   5. provides deductions to eligible taxpayers for expenditure on research and development; or

   6. is otherwise agreed to be unaffected by this Article in an Exchange of Notes between the Contracting States.

7. In this Article, provisions of the law of a Contracting State which are designed to prevent avoidance or evasion of taxes include:

   1. measures designed to address thin capitalisation, dividend stripping and transfer pricing;

   2. controlled foreign company, transferor trusts and foreign investment fund rules; and

   3. measures designed to ensure that taxes can be effectively collected and recovered, including conservancy measures.

Article 25

Mutual Agreement Procedure

1. Where a person considers that the actions of one or both of the Contracting States result or will result for the person in taxation not in accordance with this Convention, the person may, irrespective of the remedies provided by the domestic law of those States concerning taxes to which this Convention applies, present a case to the competent authority of the Contracting State of which the person is a resident or, if the case comes under paragraph 1 of Article 24, to that of the Contracting State of which the person is a national. The case must be presented within 3 years from the first notification of the action resulting in taxation not in accordance with this Convention.

2. The competent authority shall endeavour, if the claim appears to it to be justified and if it is not itself able to arrive at a satisfactory solution, to resolve the case by mutual agreement with the competent authority of the other Contracting State, with a view to the avoidance of taxation which is not in accordance with this Convention. The solution so reached shall be implemented notwithstanding any time limits in the domestic law of the Contracting States.

3. The competent authorities of the Contracting States shall endeavour to resolve by mutual agreement any difficulties or doubts arising as to the interpretation or application of this Convention. They may also consult together for the elimination of double taxation in cases not provided for in this Convention.

4. The competent authorities of the Contracting States may communicate with each other directly for the purpose of reaching an agreement in the sense of the preceding paragraphs.

5. For the purposes of paragraph 3 of Article XXII (Consultation) of the General Agreement on Trade in Services, the Contracting States agree that, notwithstanding that paragraph, any dispute between them as to whether a measure falls within the scope of this Convention may be brought before the Council for Trade in Services, as provided by that paragraph, only with the consent of both Contracting States. Any doubt as to the interpretation of this paragraph shall be resolved under paragraph 3 of this Article or, failing agreement under that procedure, pursuant to any other procedure agreed to by both Contracting States.

Article 26

Exchange of Information

1. The competent authorities of the Contracting States shall exchange such information as is forseeably relevant for carrying out the provisions of this Convention or to the administration or enforcement of the domestic laws concerning taxes referred to in Article 2, insofar as the taxation thereunder is not contrary to the Convention. The exchange of information is not restricted by Article 1.

2. Any information received under paragraph 1 by a Contracting State shall be treated as secret in the same manner as information obtained under the domestic laws of that State and shall be disclosed only to persons or authorities (including courts and administrative bodies) concerned with the assessment or collection of, the enforcement or prosecution in respect of, the determination of appeals in relation to the taxes referred to in paragraph 1, or the oversight of the above. Such persons or authorities shall use the information only for such purposes. They may disclose the information in public court proceedings or in judicial decisions.

3. In no case shall the provisions of paragraphs 1 and 2 be construed so as to impose on a Contracting State the obligation:

   1. to carry out administrative measures at variance with the laws and administrative practice of that or of the other Contracting State; or

   2. to supply information which is not obtainable by the competent authority under the laws or in the normal course of the administration of that or of the other Contracting State; or

   3. to supply information which would disclose any trade, business, industrial, commercial or professional secret or trade process, or information, the disclosure of which would be contrary to public policy (ordre public).

4. If information is requested by a Contracting State in accordance with this Article, the other Contracting State shall use its information gathering measures to obtain the requested information, even though that other State may not need such information for its own tax purposes. The obligation contained in the preceding sentence is subject to the limitations of paragraph 3 but in no case shall such limitations be construed to permit a Contracting State to decline to supply information solely because it has no domestic interest in such information.

5. In no case shall the provisions of paragraph 3 be construed to permit a Contracting State to decline to supply information solely because the information is held by a bank, other financial institution, nominee or person acting in an agency or a fiduciary capacity or because it relates to ownership interests in a person.

Article 27

Assistance in the Collection of Taxes

1. The Contracting States shall lend assistance to each other in the collection of revenue claims. This assistance is not restricted by Article 1. The competent authorities of the Contracting States may by mutual agreement settle the mode of application of this Article.

2. The term "revenue claim" as used in this Article means an amount owed in respect of taxes referred to in Article 2, insofar as the taxation thereunder is not contrary to this Convention or any other instrument to which the Contracting States are parties, as well as interest, administrative penalties and costs of collection or conservancy related to such amount.

3. When a revenue claim of a Contracting State is enforceable under the laws of that State and is owed by a person who, at that time, cannot, under the laws of that State, prevent its collection, that revenue claim shall, at the request of the competent authority of that State, be accepted for purposes of collection by the competent authority of the other Contracting State. That revenue claim shall be collected by that other State in accordance with the provisions of its laws applicable to the enforcement and collection of its own taxes as if the revenue claim were a revenue claim of that other State.

4. When a revenue claim of a Contracting State is a claim in respect of which that State may, under its law, take measures of conservancy with a view to ensure its collection, that revenue claim shall, at the request of the competent authority of that State, be accepted for purposes of taking measures of conservancy by the competent authority of the other Contracting State. That other State shall take measures of conservancy in respect of that revenue claim in accordance with the provisions of its laws as if the revenue claim were a revenue claim of that other State even if, at the time when such measures are applied, the revenue claim is not enforceable in the first-mentioned State or is owed by a person who has a right to prevent its collection.

5. Notwithstanding the provisions of paragraphs 3 and 4, a revenue claim accepted by a Contracting State for purposes of paragraph 3 or 4 shall not, in that State, be subject to the time limits or accorded any priority applicable to a revenue claim under the laws of that State by reason of its nature as such. In addition, a revenue claim accepted by a Contracting State for the purposes of paragraph 3 or 4 shall not, in that State, have any priority applicable to that revenue claim under the laws of the other Contracting State.

6. Proceedings with respect to the existence, validity or the amount of a revenue claim of a Contracting State shall not be brought before the courts or administrative bodies of the other Contracting State.

7. Where, at any time after a request has been made by a Contracting State under paragraph 3 or 4 and before the other Contracting State has collected and remitted the relevant revenue claim to the first-mentioned State, the relevant revenue claim ceases to be:

   1. in the case of a request under paragraph 3, a revenue claim of the first-mentioned State that is enforceable under the laws of that State and is owed by a person who, at that time, cannot, under the laws of that State, prevent its collection; or

   2. in the case of a request under paragraph 4, a revenue claim of the first-mentioned State in respect of which that State may, under its laws, take measures of conservancy with a view to ensure its collection,

      the competent authority of the first-mentioned State shall promptly notify the competent authority of the other State of that fact and, at the option of the other State, the first-mentioned State shall either suspend or withdraw its request.

8. In no case shall the provisions of this Article be construed so as to impose on a Contracting State the obligation:

   1. to carry out administrative measures at variance with the laws and administrative practice of that or of the other Contracting State; or

   2. to carry out measures which would be contrary to public policy (ordre public); or

   3. to provide assistance if the other Contracting State has not pursued all reasonable measures of collection or conservancy, as the case may be, available under its laws or administrative practice; or

   4. to provide assistance in those cases where the administrative burden for that State is clearly disproportionate to the benefit to be derived by the other Contracting State; or

   5. to provide assistance if that State considers that the taxes with respect to which assistance is requested are imposed contrary to generally accepted taxation principles.

Article 28

Members of Diplomatic Missions and Consular Posts

1. Nothing in this Convention shall affect the fiscal privileges of members of diplomatic missions or consular posts under the general rules of international law or under the provisions of special international agreements.

2. Insofar as, due to fiscal privileges granted to members of diplomatic missions and consular posts under the general rules of international law or under the provisions of special international agreements, income is not subject to tax in the receiving State, the right to tax shall be reserved to the sending State.

Article 29

Entry into Force

1. The Contracting States shall notify each other in writing through the diplomatic channel of the completion of their domestic requirements for the entry into force of this Convention.

2. This Convention shall enter into force on the date of the last notification, and thereupon the Convention shall have effect:

   1. in the case of Australia:

      1. in respect of withholding tax on income that is derived by a non-resident, in relation to income derived on or after 1 January in the calendar year next following the date on which the Convention enters into force;

      2. in respect of other Australian tax, in relation to income, profits or gains of any year of income beginning on or after 1 July in the calendar year next following the date on which the Convention enters into force;

   2. in the case of Norway, in respect of taxes on income relating to the calendar year (including accounting periods beginning in any such year) next following that in which the Convention enters into force and subsequent years;

   3. for purposes of Article 26, from the date of entry into force of this Convention; and

   4. for purposes of Article 27, from a date to be agreed in an exchange of notes through the diplomatic channel.

3. The Convention between Australia and the Kingdom of Norway for the avoidance of double taxation and the prevention of fiscal evasion with respect to taxes on income and on capital signed at Canberra on 6 May 1982, shall be terminated and shall cease to have effect from the dates on which this Convention becomes effective in accordance with paragraph 2 of this Article.

Article 30

Termination

This Convention shall continue in effect indefinitely, but either Contracting State may terminate the Convention by giving written notice of termination, through the diplomatic channel, to the other State at least six months before the end of any calendar year beginning after the expiration of five years from the date of its entry into force and, in that event, the Convention shall cease to be effective:

1. in the case of Australia:

   1. in respect of withholding tax on income that is derived by a non-resident, in relation to income derived on or after 1 January in the calendar year next following that in which the notice of termination is given;

   2. in respect of other Australian tax, in relation to income, profits or gains of any year of income beginning on or after 1 July in the calendar year next following that in which the notice of termination is given;

2. in the case of Norway:

   in respect of taxes on income relating to the calendar year (including accounting periods beginning in such year) next following that in which the notice is given and subsequent years.

IN WITNESS WHEREOF the undersigned, being duly authorised, have signed this Convention.

DONE in duplicate at Canberra this 8th day of August 2006 in the English language.