1 Bakgrunn

I brev av 26. mai d.å. fra statsminister Jens Stoltenberg til Kommunenes Sentralforbund vedrørende lønnsoppgjøret 2000 står følgende:

«Jeg vil innledningsvis understreke at lønnsoppgjøret er partenes ansvar. Det økonomiske opplegget for 2000 var i Nasjonalbudsjettet basert på en forutsetning om lønnsvekst på om lag 3 ¼ pst. fra 1999 til 2000. Anslaget på lønnsveksten ble i Revidert nasjonalbudsjett endret til om lag 3 ¾ pst. Denne endringen slo blant annet ut i en beregnet høyere skatteinngang og høyere lønnsutgifter for kommunesektoren.

I årets lønnsoppgjør har utvidet ferie vært et særskilt tema. Resultatet av forhandlingene i LO/NHO-området ble en utvidelse av ferien med 2 dager i 2001 og ytterligere 2 dager i 2002. Regjeringen legger til grunn at det vil bli en slik utvidelse også for ansatte i offentlig sektor.

Regnskapsforskriftene for kommunene innebærer at det må avsettes midler til feriepenger året før utbetalingen skjer. Dette er i tråd med de prinsippene som gjelder for privat sektor, mens statlige virksomheter ikke gjør en slik avsetning. Utgifter til samme ferieutvidelse periodiseres m.a.o. ulikt i staten og kommunesektoren. Regjeringen ser at de økonomiske virkningene av en slik forskjell ikke er et tilsiktet resultat. Avsetningene i kommuner og fylkeskommuner kan betraktes som en form for bundet sparing, og gir derfor ikke grunnlag for økt aktivitet det året de avsettes. Denne merutgiften kan stipuleres til ca 1 mrd. kr. i 2000. Av denne grunn er Regjeringen innstilt på å foreslå en tilleggsbevilgning for 2000 til kommuner og fylkeskommuner av tilsvarende størrelse.

Staten forhandler nå også med lærerene. Kommunenes lønnsutgifter i 2000 vil bli påvirket av disse forhandlingene. Regjeringen er innstilt på å vurdere utfallet av disse forhandlingene sin innvirkning på kommunesektorens økonomi.

Regjeringen vil fremme en proposisjon med forslag om tilleggsbevilgninger for 2000 i tråd med det som er beskrevet over. Denne proposisjonen vil bli lagt fram til høsten etter at lønnsoppgjørene er endelig avsluttet.»

I tilknytning til tariffoppgjøret undertegnet Staten og Hovedsammenslutningene/ Norsk lærerlag en intensjonserklæring som grunnlag for å iverksette et målrettet samarbeid over en 3-årsperiode som skal gi nye og mer fleksible arbeidstidsordninger i skoleverket tilpasset dagens og morgendagens skole.

Intensjonserklæringen medførte at det i etterkant av tariffoppgjøret ble inngått ny arbeidstidsavtale for undervisningspersonalet i skoleverket med virkning fra 1. august 2000.