3 Kompensasjon for arbeidstidsavtale lærerene
3.1 Endringer i arbeidstidsavtalen
De viktigste endringene i den nye arbeidstidsavtalen for undervisningspersonalet er:
Det skal utarbeides individuelle arbeidsplaner for hvert skolehalvår som omfatter heletilstedeværelsesplikten.
Årsrammen for leseplikt er utgangspunkt for de individuelle arbeidsplanene, mens ukentlig gjennomsnittlig leseplikt er veiledende. Dette betyr at de tidligere bestemmelsene om periodeundervisning er bortfalt. De individuelle arbeidsplaner vil heretter gi mulighet for varierende undervisningsbelastning gjennom planperioden.
Avtalen vektlegger i større grad betydningen av teamarbeid.
Dersom arbeidsenheter konverteres til andre oppgaver, har lærerne tilstedeværelsesplikt i denne tiden. Denne tiden omfattes også av arbeidsplanene.
Inntil 20 arbeidsenheter av årsrammen kan innenfor arbeidsplanene fordeles over året, uten spesiell tidfesting, og brukes til for eksempel tilfeldige vikartimer.
Med disse endringene har skoleverket fått en arbeidstidsavtale for undervisningspersonalet som innebærer økt fleksibilitet og en bedre utnyttelse av lærerårsverket.
3.2 Økonomiske konsekvenser av ny arbeidstidsavtale med lærerene
Ved inngåelse av ny arbeidstidsavtale for undervisningspersonalet i skoleverket med virkning fra 1. august 2000 ble det gitt en kompensasjon på to lønnstrinn til lærere og skoleledere som er omfattet av hovedtariffavtalen i staten under lønnsplan 17.150 og 17.165, med unntak av stillinger i kode 1423 Undervisningspersonell uten godkjent utdanning og stillinger i kode 1424 Undervisningspersonell uten godkjent pedagogisk utdanning.
Kostnadene ved nivåøkningen på to lønnstrinn er beregnet å utgjøre brutto 394,125 millioner kroner for budsjettåret 2000. Beløpet inkluderer de ovennevnte stillingsgrupper på grunn- og videregående skoler i kommuner og fylkeskommuner. Grunnlaget for beregningene er tall fra det Sentrale tjenesteregisteret for skoleverket (STS) pr. 01.10.99, samt korrigert for lønnsoppgjøret pr. 1. mai 2000 for skoleverket.