4 Sluttresultatet av forhandlingene

Forhandlingene om IDA 12 ble avsluttet i november 1998 med tilråding om en kapitalpåfylling på SDR 15,3 milliarder eller om lag USD 20,5 milliarder. Bidragene fra giverlandene dekker i overkant av halvparten av denne summen. Det overskytende dekkes gjennom overføringer fra bankens nettoinntekt og tilbakebetalinger av gamle lån. Dette innebærer at nivået fra IDA 11 opprettholdes noenlunde, men påfyllingen er langt lavere enn det som var tilfelle under IDA 9 og IDA 10. Man oppnådde allikevel et nivå på kapitalpåfyllingen som var høyere enn forventet.

Retningslinjer for IDA 12

Siden forhandlingene om IDA 9 i 1989 har det vært bred internasjonal enighet om Verdensbankens utviklingsstrategi. De politiske retningslinjene for de tre foregående forhandlingene (IDA 9, IDA 10 og IDA 11) var basert på tre prioriterte områder: fattigdomsreduksjon, økonomiske reformer og vern om miljøet. Disse prioriteringene er også grunnleggende for IDA 12. I tillegg ble det i langt større grad enn tidligere lagt vekt på låntakerlandenes egen politikk. Godt styresett i låntakerlandene blir vurdert som helt sentralt for å sikre gode resultater av bistanden. Det ble etablert et sett av kriterier for utlån som utgjør retningslinjer for bruken av IDA-ressursene. Disse er ment å sikre at knappe IDA-ressurser blir brukt på en måte som har størst mulig utviklingseffekt. Kriteriene reflekterer bl.a. låntakerlandenes i) makroøkonomiske politikk, ii) struktur-politikk, iii) politikk for vekst basert på rettferdighet og fattigdomsreduksjon og iv) styresett og gjennomføringsevnen til offentlig sektor. Kriteriene er i stor grad i overenstemmelse med norske utviklingspolitiske prioriteringer. Låntakerlandenes grad av oppfyllelse av kriteriene vil være avgjørende for utlånets størrelse og art. Kriteriene er ikke til for å straffe land, men for å sikre en effektiv fordeling av knappe ressurser.

Blant annet fra norsk side fremhevet man nødvendigheten av at IDA gir assistanse også til land som i dag ikke oppfyller kriteriene, men viser vilje til å legge om sin politikk. I disse landene vil IDA tilby et begrenset utvalg låneinstrumenter og annen type bistand. Slik bistand vil gis i samarbeid med andre givere og koordineres med denne. Denne type innsats vil ikke minst være aktuell i post-konflikt land, hvor det politiske og økonomiske styresettet vil være sterkt svekket.

Verdensbankens forslag til en ny helhetlig tilnærming til utviklingsarbeidet, «Comprehensive Development Framework» (CDF) vil også være med å danne et rammeverk for utlån under IDA 12. Intensjonen bak CDF er å koordinere bistandsinnsatsen til hvert enkelt land på en langt bedre måte, gjennom å få på plass et tettere samarbeid mellom alle relevante aktører og med landets egne myndigheter i førersetet.

Verdensbankens landstrategier vil være et sentralt instrument for å definere IDAs rolle i CDF. Disse vil også fortsatt være grunnleggende i gjennomføringen av retningslinjene for IDAs utlån, og de nye kriteriene for utlån vil reflekteres i landstrategiene.

Det ble også lagt vekt på å inkludere kjønnsrolleproblematikk i alle prosjekter og programmer under IDA 12. Blant annet understreket de nordiske landene viktigheten av å ivareta dette perspektivet i utviklingstenkningen, ikke minst fordi en forbedring av kvinners rolle i utviklingsprosessen har vist seg å være særlig viktig i de fattigste landene.

Det ble vedtatt som en målsetting at 50 prosent av utlånet under IDA 12 skal gå til Afrika, under forutsetning av at de afrikanske låntakerlandene oppfyller de kravene som settes til utlån gjennom de nye kriteriene som ble vedtatt under forhandlingene. En slik prioritering av Afrika er en videreføring av målsettingene for IDA 10 og IDA 11. Samtidig var det enighet om at IDA også har en sentral rolle å spille i Asia, hvor man finner det største antall fattige. Den finansielle krisen i Asia har også medført at det ikke kan utelukkes at enkelte land som har vært IBRD-låntakere vil falle under fattigdomsgrensen og dermed vil måtte ta opp lån i IDA.

Byrdefordeling

IDA utgjør en stor del av bistandsbudjettet i alle giverlandene og er i de fleste OECD-landene den største multilaterale tilskuddsposten. Det er likevel stor variasjon i viljen og evnen de ulike giverlandene har til å støtte opp om IDA. Finland, Hellas, Irland og Storbritannia øket sine andeler i påfyllingen, og Australia, Island, Irland, New Zealand og Tsjekkia ga ekstrabidrag til påfyllingen. Som nye givere i påfyllingen deltok Israel, Slovakia og Venezuela. I tillegg ble verdien av påfyllingen øket med om lag 500 millioner SDR ved en endring i innbetalingsprosedyren.

På bakgrunn av den vanskelige økonomiske situasjonen i Japan etter den finansielle krisen i Asia reduserte Japan sin andel noe, fra 20 til 18,7 prosent, hvilket tilsvarer Japans andel under IDA 10. Under det siste forhandlingsmøtet i IDA 12 annonserte Nederland overraskende at de ville redusere sitt bidrag til IDA 12 påfyllingen med SDR 60 millioner (om lag NOK 600 millioner) hvilket tilsvarer Nederlands tilleggsbidrag fra påfyllingen av IDA 11. Reduksjonen ble begrunnet med at Nederland er uenig i Bankens store utlån i kjølvannet av finanskrisen.

Bidragene fra de enkelte land går fram av den vedlagte tabellen (Vedlegg 1).

Vurdering

Det endelige resultatet av forhandlingene av den tolvte kapitalpåfyllingen av IDA (IDA 12) må sies å være tilfredsstillende både med hensyn til nivå og de politiske retningslinjer som ble besluttet for det videre utlån.

Hovedlinjene fra de foregående forhandlingene IDA 11, IDA 10 og IDA 9, hvor fattigdomsreduksjon, økonomiske reformer og vern av miljøet står sentralt er også videreført i retningslinjene for IDA 12. I tillegg er det blitt lagt større vekt på godt styresett i låntakerlandene og betydningen av dette, både for utviklingspotensialet i låntakerlandene og for effektiv utnyttelse av lån fra IDA. Kriteriene reflekterer strukturell og sosial politikk, så vel som økonomisk politikk i låntakerlandene, og kriteriene for utlån må sies å være godt i tråd med norske utviklingspolitiske prioriteringer.

Nivået på påfyllingen ble noe høyere enn forventet ved innledningen av forhandlingene. Dette må betegnes som positivt, særlig ettersom behovet for IDA-midler har økt det siste året, både på bakgrunn av den finansielle krisen i Asia, og den forverrede situasjonen i Afrika. Nye krigsutbrudd og synkende råvarepriser har bidratt til økt nød i Afrika, og det er derfor gledelig at man i IDA 12 forhandlingene vedtok at 50 % av utlånet under IDA 12 skal gå til Afrika. Dermed opprettholdes IDAs fattigdomsprofil og sterke engasjement i Afrika. Vekst og utvikling på det afrikanske kontinent er i stor grad avhengig av godt styresett, og gjennom retningslinjene for sine utlån vil IDA kunne være en betydelig bidragsyter til å sikre og fremme godt styresett i Afrika.

I tråd med norsk utviklingspolitikk går en betydelig andel av IDAs utlån til helse og utdanning. Andelen er økende, og i inneværende påfyllingsperiode (IDA11), som omfatter 1997-99 utgjør helse, sosial sektor, befolkning, ernæring og utdanning over en tredjedel av IDAs samlede utlån. Dette er i høy grad i samsvar med norske prioriteringer.