3 Forhandlingsprosessen (AsDF VIII)

Forhandlingene om den syvende kapitalpåfyllingen i Det asiatiske utviklingsfondet (AsDF VIII) for perioden 2001-2004 ble innledet i Brisbane i oktober 1999. Forhandlingene ble som planlagt avsluttet på Okinawa i september 2000 etter fem forhandlingsmøter. Hovedtemaer i forhandlingene var fondets utlånspolitikk, størrelsen på kapitalpåfyllingen, og byrdefordeling mellom giverlandene. Forhandlingene resulterte i en samlet påfylling på omlag USD 5,63 milliarder. Av dette utgjorde nye giverbidrag om lag USD 2,9 milliarder, mens det overskytende kommer fra tilbakebetaling av gamle lån til Asiafondet. Det forventes dessuten at Asiabanken vil overføre midler fra sin nettoinntekt på et senere tidspunkt. Dette avgjøres imidlertid i Asiabankens styre på årlig basis.

Representanter fra 25 giverland deltok i forhandlingene. Asiabankens visepresident Lintjer og en uavhengig koordinator formelt nominert av deltakerlandene, Peter McCawley fra Australia, delte lederansvaret for forhandlingene.

Sentrale forhandlingsspørsmål

Det var bred enighet om at de politiske retningslinjene som ligger til grunn for tidligere påfyllingsforhandlinger - fattigdomsbekjempelse, utvikling av menneskelige ressurser, en miljømessig bærekraftig utvikling og økonomisk vekst - skulle videreføres under AsDF VIII. Imidlertid ble fattigdomsbekjempelse tillagt økt vekt, ettersom Asiabanken nylig har vedtatt å etablere fattigdomsreduksjon som overordnet målsetting for bankens (og fondets) virksomhet. Foruten miljø ble tverrgående tema som likestilling («gender») og privat sektor diskutert. Videre ble det diskutert hvordan Asiafondet skal forholde seg til problemstillingen om godt styresett («good governance»). I likhet med hva som er tilfelle i IDA og Afrikafondet er det bestemt å utvikle et nytt ressursallokeringssystem («performance-based lending») basert på låntakerlandenes evne og vilje til reform. Det ble foreslått å opprette en styrekomité med ansvar for økt resultatorientering. Videre ble det krevet at Asiafondet skal legge vekt på økt nasjonalt eierskap og mer effektiv koordinering, i samsvar med Verdensbankens initiativ «Comprehensive Development Framework» (CDF) og delta aktivt i utforming og oppfølging av nasjonale fattigdomsrettede utviklingsstrategier («Poverty Reduction Strategy Papers,» PRSPs).

Foruten behovet for et forsterket systemperspektiv ble det pekt på behovet for å forsterke hensynet til tverrgående tema. Spesielt likestillingsaspektet ble trukket frem av de nordiske land. Behovet for å se fattigdomsstrategien i tilknytning til bankens nye privat sektor strategi ble også påpekt. Enkelte delegater etterlyste en mer helhetlig framtidsvisjon for banken som inkluderte målet om fattigdomsreduksjon, men med et bredere fokus.

Asiabanken var den første utviklingsbanken som vedtok en egen strategi for godt styresett. Imidlertid mente flere delegater at denne strategien nå var moden for fornyelse. Flere givere ønsket å utvide fokus til også å gjelde menneskerettighetsspørsmål, deriblant innføring av et minstekrav for arbeidsrettigheter. Det ble også vist til at mangel på godt styresett var en medvirkende årsak til den økonomiske krisen som fant sted i Asia i 1997 og 1998. Imidlertid er flere av de regionale medlemmene tradisjonelt skeptiske til å inkludere menneskerettigheter og styresett i bankens og fondets utlånskriterier, og diskusjonen om den endelige utformingen av kriteriene fortsatte også etter at forhandlingene var avsluttet.

Flere givere så behov for å flytte fokus fra prosjektnivå til et mer strategisk overordnet nivå. Dette for å sikre bedre samsvar mellom landstrategier og operative låneprogram. Videre så flere behov for å gjøre banken mer resultatorientert samt sørge for økt innsyn og åpenhet i bankens operasjoner. I tilknytning til dette foreslo Norge å opprette en ny styrekomité med ansvar for økt resultatorientering, tilsvarende Verdensbankens «Committee on Development Effectiveness».

Det var forventet at overføringer fra bankens nettoinntekt til Asiafondet skulle bli et tema under forhandlingene. Det var spesielt forventet at USA skulle ta opp dette. Imidlertid ble slike overføringer i liten grad diskutert. Det ble henvist til at bruken av nettoinntekten etter vedtektene skal vedtas på årlig basis av bankens styre, og at det derfor ikke ville være mulig å fatte noe formelt vedtak innen rammen av AsDF VIII-forhandlingene. Flere land tok imidlertid til orde for at overføringer av nettoinntekten til Asiafondet ikke kategorisk bør utelukkes for hele påfyllingsperioden. Norge støttet en slik løsning. Asiabanken ledelse mente at det er urealistisk i overskuelig fremtid med overføringer fra bankens nettoinntekt på grunn av bankens sårbare finansielle posisjon. Den hevdet at bruken av nettoinntekten har flere formål med høyere prioritet: (i) reserveavsetting, (ii) tiltak for å redusere renten på bankens ordinære lån, og (iii) finansiering av bankens faglige utviklingsprogram på gavevilkår.

Det er imidlertid en viss usikkerhet knyttet til bankens nettoinntekt. Flere land uttrykte derfor bekymring for finansieringen av bankens faglige utviklingsprogram på gavevilkår, herunder midler til prosjektforberedelser. Dette er spesielt urovekkende med tanke på bankens nylig vedtatte overordnede fattigdomsstrategi som antakelig vil resultere i en overgang til mindre og mer kompliserte prosjekter, og som dermed vil kreve grundigere prosjektforberedelser. For å sikre at bankens faglige utviklingsprogram på gavevilkår ikke blir skadelidende på sikt, foreslo Norge som ett av flere land at finansieringen av bankens faglige utviklingsprogram taes opp til ny vurdering under den planlagte midtveis gjennomgang av AsDF VIII.