4 Resultatet av forhandlingene

Forhandlingene om AsDF VIII ble avsluttet i september 2000 med tilråding om en kapitalpåfylling på USD 5,63 milliarder, hvorav nye giverbidrag utgjorde USD 2,9 milliarder. Det resterende beløpet kommer i form av tilbakebetaling av gamle lån. De fremforhandlede giverbidragene er noe større enn under AsDF VII, men fortsatt langt lavere enn AsDF VI. På grunnlag av resultatene fra forhandlingene om AsDF VIII ble det utarbeidet en rapport om forhandlingene. Styret i Asiabanken sluttet seg til konklusjonene i forhandlingsrapporten den 2. november 2000. Rapporten ble sendt videre for avstemming blant guvernørene, som i sin tur godkjente forhandlingsrapporten den 20. desember 2000.

Retningslinjer for utlån

Bankens nylig utarbeidede utkast til ny fattigdomsstrategi ble generelt godt mottatt. Utfordringen ligger i hvordan banken operasjonaliserer strategien, samt hvordan man samarbeider med andre aktører. I så henseende understreket flere land, deriblant Norge, behovet for tettere samarbeid med Verdensbanken og øvrige aktører innenfor rammen av CDF. Viktigheten av å støtte opp om landenes egne fattigdomsrettede utviklingsstrategier (PRSPs) ble også understreket. Det var enighet om at et slikt systemperspektiv må integreres bedre i Asiabankens tilnærming til fattigdomsreduksjon og utvikling.

I likhet med hva som er tilfelle for IDA og Afrikafondet ble det etablert et sett av kriterier for utlån som utgjør retningslinjer for bruken av Asiafondets ressurser. Disse er ment å sikre at knappe ressurser blir brukt på en måte som har størst mulig utviklingseffekt. Ettersom nesten samtlige låntakerland i regionen regnes for å være blant de land som best oppfyller kriteriene som settes for IDAs långivning, må disse kriterier tilpasses spesielle asiatiske forhold. Det ble derfor enighet om (i) en strengere fortolkning av hva man definerer som gjennomsnittlig oppfylling av kriteriene («performance»), (ii) en fordelingsnøkkel som premierer land med god politikk mer og straffer land med dårlig politikk hardere, samt (iii) at eventuelle landspesifikke hensyn blir foretatt i etterkant av en ressursfordeling basert på en felles fordelingsnøkkel for alle land. Kriteriene reflekterer bl.a. låntakerlandenes makroøkonomiske politikk, strukturpolitikk, beskyttelse av miljøet, sosial politikk, styresett og gjennomføringsevne i offentlig sektor. Imidlertid diskuteres fortsatt kriterienes endelige innhold og utforming. Låntakerlandenes grad av oppfyllelse av kriteriene vil være avgjørende for utlånets størrelse og art.

Kriteriene er i stor grad i overensstemmelse med norske utviklingspolitiske prioriteringer. Fra norsk side ble det lagt vekt på å skape et mer åpent og transparent system som forsterker sammenhengen mellom allokeringssystemet og bankens overordnede fattigdomsstrategi. Videre pekte Norge på at systemet bør ha klar forankring i bankens landstrategier («Country Assistance Plans»).

Et sentralt spørsmål under forhandlingene var hvorvidt India skulle gis begrenset adgang til Asiafondet for lån til aktiviteter som motvirker spredning av smittsomme sykdommer (herunder HIV/AIDS). Sett i lys av den rådende sanksjonspolitikken overfor India var det lenge flertall for ikke å gi India adgang, men den senere oppmykning medførte at alle land bortsett fra USA kunne godta en begrenset adgang. På grunn av Asiabankens konsensusprinsipp ble USAs motstand utslagsgivende, og Indias begrensede adgang til Asiafondet ble dermed avslått.

Byrdefordeling

Et finansieringsgap på nærmere 5 pst. under den avsluttende fasen av forhandlingene ble delvis dekket inn ved at enkelte land økte sine byrdeandeler. (Japan med 2 prosentpoeng, Storbritannia med 1 prosentpoeng, Nederland og Spania med 0,5 prosentpoeng hver, Canada med 0,1 prosentpoeng og Norge med 0,05 prosentpoeng). Dette medførte at flere land opprettholdt sine andeler. Videre begrenset flere land sine reduksjoner i andeler. USA reduserte sin andel med 0,4 prosentpoeng, Tyskland med 0,8 prosentpoengog Frankrike med 0,6 prosentpoeng. Japan ble dermed nok en gang største bidragsyter med i overkant av USD 1 milliard inklusive ekstraordinære og spesielle bidrag. Dette tilsvarte nærmere 37 pst. av kapitalpåfyllingen. Europa samlet bidro med nærmere 30 pst., totalt USD 860 millioner, mens USA bidro med USD 412 millioner hvilket utgjorde i overkant av 14 pst.

Siden forrige påfyllingsrunde har det vært et mål for de ikke-regionale landene å oppnå en 50-50 pst. byrdefordeling med de regionale landene. En slik byrdefordeling vil være et uttrykk for regional solidaritet. Under forrige fondspåfylling oppnådde man en fordeling hvor de regionale giverlandene sto for 46 pst. av bidragene mens de ikke-regionale medlemmene dekket 49 pst., med et gjenværende finansieringsgap på 5 pst. På bakgrunn av finanskrisen i Asia ga flere regionale land under denne forhandlingsrunden uttrykk for at det heller ikke denne gang var realistisk å oppnå en 50-50 pst. fordeling. Flere regionale land reduserte sine bidrag. Dette gjaldt særlig de som bidro for første gang under forrige påfylling. Indonesia og Malaysia valgte å ikke bidra til AsDF VIII, mens Thailand reduserte sitt bidrag. Sør-Korea økte imidlertid sin andel med 0,7 prosentpoeng, og Singapore bidro for første gang. Det endelige forhandlingsresultatet førte til en fordeling hvor 46 pst. ble dekket av de regionale giverne og 49 pst. ble dekket av de ikke-regionale. Det gjenværende finansieringsgapet på 5 pst. ble delvis dekket inn ved hjelp av ekstraordinære bidrag fra Japan og gjennom raskere trekk på gjeldsbrev. I tillegg kom Japan opp med et spesialbidrag, som økte den regionale andelen. De ikke-regionale landene godtok til slutt den fremforhandlede fordelingen, men gjentok samtidig ønsket om å opprettholde en fremtidig målsetting om 50-50 pst. fordeling.

Under forhandlingene kom man også til enighet om at det ikke er nødvendig med avsetninger («provisions») for tap og misligholdte lån i Asiafondet. Dermed ble ressurser som ellers ville vært bundet opp i avsetninger frigjort. Dette likestiller også Asiafondet med gjeldende regler for IDA og Afrikafondet.

Vurdering

Asiafondet har utviklet seg i positiv retning i forhold til norsk utviklingspolitikk, med fattigdomsbekjempelse, vern av miljø og økonomiske reformer som sentrale målsettinger. Det styrkede fokus på fattigdomsbekjempelse som en overordnet målsetting for Asiabanken, må også ses som positivt. Til tross for at fondet i løpet av AsDF VIII-forhandlingene har signalisert vilje til å koordinere sitt arbeid innenfor rammen av CDF og PRSP, så Norge det som ønskelig med et enda sterkere systemperspektiv. Med støtte fra de øvrige landene i Utstein-gruppen (Storbritannia, Nederland og Tyskland) samt Canada, tok Norge derfor til orde for et enda klarere språk om Asiafondets rolle i en bredere sammenheng, samt enda sterkere forpliktelser til å styrke bankens interne styresett. Man må allikevel si seg godt fornøyd med de resultater som ble oppnådd.

Påfyllingsnivået på USD 5,63 milliarder var klart i overkant av det man innledningsvis så som realistisk. Dette skyldtes ikke minst de økte andeler som enkelte land, deriblant Norge, påtok seg i forhandlingenes siste runde. Norge har under forhandlingene støttet en høyest mulig påfylling og har i den forbindelse vist til betydelige fremskritt i bankens arbeid med policy-utvikling, samt en nær unison oppslutning i AsDF VIII-forhandlingene om kriteriene for utlån fra Asiafondet, herunder forpliktelser fra banken om deltakelse i CDF/PRSP samarbeidet. Med de til dels store og økende problemene de fattigste landene i regionen står overfor, hadde det vært ønskelig med et høyere påfyllingsnivå. Ikke minst hadde det vært ønskelig at de regionale medlemmene hadde gitt noe større bidrag. Sett i lys av at finanskrisen i Asia i 1997 og 1998 har satt flere av landene i regionen sterkt tilbake økonomisk, må man allikevel si seg fornøyd med den regionale deltakelsen i påfyllingen.

Det ble fra norsk side også lagt vekt på å skjerme Asiafondets ressurser fra å bli brukt til å dekke Asiabankens andel av det multilaterale gjeldsletteinitiativet for de fattigste landene, HIPC. Det ble derfor fra norsk side forsøkt å få reflektert i forhandlingsdokumentet resultatet av IDA-møtet i Lisboa i juni, hvor man la grunnlaget for å etablere en separat forhandlingsmekanisme for finansieringen av HIPC. Dette lyktes imidlertid ikke etter motstand fra særlig USA og Japan.

Det forventes at Asiafondets prosjekter vil bli mindre i omfang og mer kompliserte. Det er derfor positivt at det er enighet om å sette av midler fra bankens nettoinntekt til prosjektforberedelser. Bankens nettoinntekt er imidlertid ikke særlig høy, hvilket kan føre til reduserte midler til prosjektforberedelser. Fra norsk side legges det derfor vekt på å følge opp bruken av nettoinntekten i de årlige styrediskusjonene om denne.