1 Bakgrunn

Statens naturskadeordning dekker erstatning for naturskader som det ikke er mulig å forsikre seg mot gjennom en alminnelig forsikringsordning. Retten til naturskadeerstatning, og hvordan den utmåles m.m. er regulert i Naturskadeloven av 25.03.1994. Skader meldes innen 4 uker til lokal lensmann, eller by-/herredsrett der det ikke finnes lensmann. Lensmann eller takstmann oppnevnt av by-/herredsrett sørger for at en takseringsnemnd oppnevnes og gjennomfører takst. Taksten settes på grunnlag av befaring på skadestedet og utfyllende opplysninger som billedmateriale m.m. Styret for statens naturskadeordning behandler søknadene basert på taksten. Skadelidte har 3 års utbedringsfrist som løper fra vedtak er fattet. Erstatning utbetales når utbedring er bekreftet fra lensmann/takststyrer.

For 2001 ble det bevilget 40,273 mill. kroner over kap. 1148 post 71 til ordningen. Stortinget har i tillegg vedtatt at det kan gis tilsagn for inntil 10 mill. kroner utover bevilgningen på posten. Sammen med overført beløp fra 2000 på 20,5 mill. kroner var det således vel 70,7 mill. kroner til disposisjon ved begynnelsen av året, hvorav 24,7 mill. kroner var bundet opp i tidligere gitte tilsagn. Bevilgningen og tilsagnsfullmakten er tilpasset et normalt skadeår og gir ikke dekning for behov som oppstår i år med skadeomfang ut over det normale.

Flommen på Sør- og Østlandet og storm i Nordland høsten 2000 har vist seg å føre til vesentlig flere og større skader enn først antatt. Arbeidet med å få oversikt over skadeomfanget har vist seg svært vanskelig og tidkrevende fordi mange av de skadelidte ikke fikk taksert skadene før snøen kom i fjor samt at snøen i enkelte områder ble liggende lenge utover våren og forsommeren. Takseringsarbeidet kom derfor i mange saker sent i gang. I tillegg er arbeidet en del av lensmennenes sivile oppgaver som må prioriteres opp mot bl.a. de politimessige sakene i lokalmiljøet, og mange skjønnsmenn som deltar må utføre arbeidet i sin fritid. Før skjønn er avholdt er det svært vanskelig å anslå det endelige omfanget av erstatningsutbetalingene. På grunn av de svært usikre prognosene om bevilgningsbehovet tidlig på våren vurderte departementet det slik at det ikke forelå et tilstrekkelig forsvarlig grunnlag for å fremme bevilgningsforslag i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett.