1 Innledning
Den norske samfunnsmodellen bygger på at vi har et trygt, seriøst og organisert arbeidsliv. Det organiserte arbeidslivet utgjør førstelinjeforsvaret mot sosial dumping, arbeidslivskriminalitet og konkurransevridning mellom virksomheter. Trygge arbeidstakere i hele og faste stillinger gir det beste vernet mot lavlønnskonkurranse og utnyttelse. Anstendige lønns- og arbeidsvilkår sikrer også arbeidstakerne trygde- og pensjonsrettigheter fra folketrygden. Norske lønns- og arbeidsvilkår skal gjelde for alle som er i landet for å jobbe. Det er nødvendig dersom vi skal lykkes med å forebygge og bekjempe kriminalitet i arbeidslivet.
Regjeringen har tatt en rekke initiativer for å styrke arbeidstakeres rettigheter i arbeidslivet, redusere bruken av andre tilknytningsformer enn fast ansettelse og styrke det organiserte arbeidslivet. I deler av transportsektoren er sosial dumping og arbeidslivskriminalitet en merkbar utfordring, og det legges derfor fram en egen handlingsplan med tiltak for sektoren. Regjeringen har også tatt konkrete initiativer for å sikre norske lønns- og arbeidsvilkår i sjøfarten og luftfarten, og hindre at det oppstår lavlønnskonkurranse mellom virksomheter.
Det offentlige er en stor innkjøper og har et særlig ansvar for å sikre seriøsitet og anstendige lønns- og arbeidsvilkår hos sine leverandører. Regjeringen arbeider med å innføre en Norgesmodell med nasjonale seriøsitetskrav for alle offentlige anskaffelser. Norgesmodellen vil ta i bruk et bredt spekter av virkemidler, som regelverksendringer, økt veiledning og utvikling av digitale hjelpemidler. Modellen vil i første omgang gjelde offentlige anskaffelser innenfor bygge- og anleggsnæringen og renholdsbransjen, med ambisjoner for en gradvis utvikling til nye næringer og bransjer. Nærings- og fiskeridepartementet har hovedansvaret for dette arbeidet, og samarbeider med Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Kunnskapsdepartementet og Kommunal- og distriktsdepartementet.
Innsatsen for et seriøst arbeidsliv må skje i fellesskap mellom myndighetene og partene i det organiserte arbeidslivet. Regjeringen vil forsterke trepartssamarbeidet i arbeidslivet, og myndighetene vil benytte alle aktuelle arenaer til å jobbe sammen med organisasjonene om tiltak for å forebygge og bekjempe sosial dumping og arbeidslivskriminalitet. Myndighetene og arbeidslivets parter har gjensidig interesse av tiltak som kan bidra til å øke organisasjonsgradene og tariffavtaledekningen i arbeidslivet.
Hovedområder i handlingsplanen
Denne handlingsplanen omfatter tiltak på følgende hovedområder:
- Organisert arbeidsliv og styrket trepartssamarbeid
- Styrke arbeidstakerrettigheter
- Hindre utnyttelse av arbeidstakere
- Mobilisere forbruker- og innkjøpsmakt
- Øke kunnskapen om sosial dumping og arbeidslivskriminalitet
- Kontroll og oppfølging – tverretatlig samarbeid
- Internasjonalt samarbeid
På enkelte områder foreslår regjeringen styrket innsats i statsbudsjettet for 2023. Utover dette gjennomføres tiltakene i handlingsplanen innenfor gjeldende budsjettrammer.
Departementene som som har ansvar for de enkelte tiltakene følger disse opp overfor etatene i egne prosesser. Regjeringen vil utarbeide årlige rapporter om hvordan handlingsplanen følges opp, og benytte rapportene som grunnlag for drøftinger med hovedorganisasjonene i arbeidslivet om utfordringer og videre innsats mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet.
Økonomisk profitt er en sentral drivkraft bak sosial dumping og arbeidslivskriminalitet. Det er derfor en nær sammenheng mellom sosial dumping og arbeidslivskriminalitet og andre former for økonomisk kriminalitet, som hvitvasking, bedragerier, konkurskriminalitet, skatte- og avgiftsunndragelser, regnskapskriminalitet og verdipapirkriminalitet. Regjeringen har likevel valgt å konsentrere denne handlingsplanen om de tema som i størst grad berører arbeidslivet. Innsatsen mot andre former for rendyrket økonomisk kriminalitet vil bli ivaretatt i andre prosesser. Det gjelder også arbeidet med sikker identitet og helhetlig identitetsforvaltning, som er en av de grunnleggende forutsetningene for effektiv forebygging og bekjempelse av arbeidslivskriminalitet og andre former for økonomisk kriminalitet.
Hva menes med sosial dumping og arbeidslivskriminalitet?
Denne handlingsplanen bygger på de samme definisjoner som er lagt til grunn i tidligere offentlige dokumenter, strategier og handlingsplaner, jf. St.meld. nr. 2 (2005–2006) Revidert nasjonalbudsjett. Kap. 3.6. Handlingsplan mot sosial dumping. St.meld. nr. 2 (2005–2006) – regjeringen.no og Strategi mot arbeidslivskriminalitet (2021). Strategi mot arbeidslivskriminalitet (2021–) – regjeringen.no.
Med sosial dumping menes særlig at utenlandske arbeidstakere som utfører arbeid i Norge får vesentlig dårligere lønns- og arbeidsvilkår enn norske arbeidstakere. Dette kan være tilfeller hvor det skjer brudd på helse-, miljø- og sikkerhetsregler, herunder regler om arbeidstid og krav til bostandard, og/eller når lønn og andre ytelser er uakseptabelt lave sammenliknet med hva norske arbeidstakere normalt tjener, eller ikke er i tråd med allmenngjøringsforskrifter der slike gjelder.
Arbeidslivskriminalitet innebærer ulike former for profittmotivert kriminalitet i arbeidslivet. Denne kriminaliteten skjer på bekostning av arbeidstakeres arbeidsvilkår og rettigheter, men rammer også skattefundamentet og velferdssystemet. Useriøse og kriminelle aktører som utnytter skatte- og trygdeordninger til egen fordel, bidrar til å undergrave tilliten til norske myndigheter og velferdssystemet.
Det finnes ingen juridisk definisjon av arbeidslivskriminalitet, men det er en samlebetegnelse for handlinger som bryter med norske lover om lønns- og arbeidsforhold, trygder, skatter og avgifter, gjerne utført organisert, som utnytter arbeidstakere eller virker konkurransevridende og undergraver samfunnsstrukturen.
Der arbeidslivskriminalitet dreier seg om straffbare forhold, kan sosial dumping også dreie seg om useriøse arbeidsforhold uten å bryte regelverket.