2 Bakgrunn
Utfordringsbildet
Ifølge Nasjonalt tverretatlig analyse- og etterretningssenter (NTAES) og deres situasjonsbeskrivelse av arbeidslivskriminalitet fra 2020, er utnyttelse av utenlandske arbeidstakere og unndragelse av skatt og avgift de to vanligste formene for arbeidslivskriminalitet. Andre typiske former for arbeidslivskriminalitet er bedragerier, trygdesvindel, bruk av fiktiv og falsk informasjon, konkurskriminalitet og unndragelse av arbeidsgiveransvar. Grov utnyttelse, tvangsarbeid og menneskehandel kan også forekomme.
Arbeidslivskriminalitet henger sammen med økonomisk kriminalitet. Økonomisk kriminalitet defineres gjerne som «profittmotiverte, lovstridige handlinger som ofte begås innenfor eller med utspring i en økonomisk virksomhet som i seg selv er – eller gir seg ut for å være – lovlig». Hvitvasking, bedragerier, trygdesvindel, konkurskriminalitet, skatte-, avgifts- og tollunndragelser, regnskapskriminalitet og verdipapirkriminalitet faller inn under denne definisjonen.
Ifølge Økokrims trusselvurdering fra 2022 forekommer skatte- og avgiftskriminalitet hyppigst i bygge- og anleggsnæringen, men foregår like fullt på tvers av bransjer i næringslivet og omfatter svart avlønning av arbeidstakere og skjult omsetning i foretakene. Ved svart arbeid blir ikke lønn innrapportert til Skatteetaten, og arbeidsgiver betaler verken arbeidsgiveravgift eller utfører forskuddstrekk. Ifølge Økokrim forteller enkelte arbeidstakere at arbeidsgiver trekker skatt fra lønnsutbetalingen, men at dette ikke innbetales til staten. Ettersom flere av stønadene fra NAV forutsetter innrapportert arbeidsinntekt for opptjening av rettigheter, setter svart arbeid arbeidstakere i en sårbar posisjon.
Økokrims trusselvurdering gir en beskrivelse av trusselen med kriminelle nettverk i næringslivet. Ofte kan det ikke trekkes et klart skille mellom nettverk som driver med tradisjonell organisert kriminalitet, som narkotikahandel, og nettverk som driver med økonomisk kriminalitet eller arbeidslivskriminalitet. Foretak benyttes som legal fasade, og skaper muligheter for hvitvasking, skatteunndragelse, trygde- og lånebedrageri.
Ifølge Økokrim er tilgang eller evne til å påvirke profesjonelle aktører ofte en forutsetning for at enkelte typer kriminalitet lykkes og ikke avdekkes av politi og kontrolletater. Dette gjelder også visse typer arbeidslivskriminalitet. Ved bruk av profesjonelle tilretteleggere som benytter sin fagkunnskap og tillit fra samfunnet, skjules, tilsløres og legitimeres vinning fra forbrytelser. Det er ifølge Økokrim meget sannsynlig at enkelte profesjonelle aktører bevisst og aktivt tilrettelegger for kriminalitet. Regnskapsførere er aktuelle som tilretteleggere av for eksempel fiktiv fakturering, skatte- og avgiftsunndragelse og regnskapsjuks, som muliggjør lån på uriktig grunnlag. Det finnes ifølge Økokrim regnskapsforetak som har en betydelig andel kjente kriminelle aktører innenfor arbeidslivskriminalitet på sin kundeliste.
Arbeidstilsynet, Arbeids- og velferdsetaten, politiet og Skatteetaten utarbeider felles årsrapporter om den tverretatlige innsatsen mot arbeidslivskriminalitet. Ifølge årsrapporten for 2021 er det utfordrende å estimere omfanget av arbeidslivskriminalitet fordi kriminaliteten ikke er direkte observerbar og omfanget påvirkes av mange og sammensatte forhold. Samlet sett er det indikasjoner på at omfanget av arbeidslivskriminalitet er et alvorlig samfunnsproblem. Spørreundersøkelser i næringslivet viser at det i 2021 var færre enn tidligere som svarte at utfordringer med arbeidslivskriminalitet er vanlig i deres bransje. Det er likevel fortsatt en større andel virksomheter innen bygg og anlegg, renhold, transport og fiskeri enn i andre bransjer som oppgir at utfordringer knyttet til arbeidslivskriminalitet er vanlig.
Utnyttelse av sårbare arbeidstakere
Økokrim vurderer i sin trusselvurdering for 2022 at det er sannsynlig at kriminelle aktører vil forsøke å utnytte flyktninger fra Ukraina og andre utenlandske og sårbare arbeidstakere til svart og ulovlig arbeid, herunder prostitusjon og tvangsarbeid. Ifølge Økokrims trusselvurdering forekommer utnyttelse særlig i arbeidsintensive yrker med en høy andel ufaglærte som bygg og anlegg, bilpleie- og verksted, varetransport, renhold og sesongarbeid innen jordbruk og fiskeri. Uregistrerte utenlandske arbeidstakere som mottar betaling i kontanter, er sårbare for å bli utnyttet ved at arbeidsgiver urettmessig beriker seg på deres lønn eller annen godtgjøring. Det gjelder også arbeidstakere som utfører arbeid i andres identitet, herunder gjenbrukt identitet. Det er vanskelig for myndighetene å avdekke denne typen utnyttelse.
Fafo har i 2022 utarbeidet en rapport om «Grov utnytting av utenlandske arbeidstakere. Gråsonen mellom det regulære arbeidslivet og menneskehandel». Rapporten viser at noen sårbare arbeidstakere befinner seg i en gråsone mellom det regulære arbeidsmarkedet på den ene siden, og straffelovens bestemmelser om menneskehandel/tvangsarbeid på den andre siden. I gråsonetilfeller blir arbeidstakeren grovt utnyttet uten at de juridiske vilkårene for menneskehandel er oppfylt, noe som kan gjøre det vanskelig å få tilstrekkelig bistand.
Næringer og bransjer som preges av arbeidslivskriminalitet
Ifølge rapporter fra etatene, Økokrim og NTAES (Nasjonalt tverretatlig analyse- og etterretningssenter) er det særlig de delene av arbeidslivet med høy andel ufaglært arbeidskraft som preges av arbeidslivskriminalitet. De kriminelle aktørene opererer i flere bransjer og flytter gjerne virksomhet mellom bransjer. Ifølge etatene er risikoen høyest i bygge- og anleggsnæringen, servering og overnatting, transport og bilpleie/bilvask. En fellesnevner for disse næringene er også at de har en høy andel utenlandsk arbeidskraft.
Kriminalitet i varebilbransjen
Etterspørselen etter varetransport har økt, og med lave oppstartskostnader og lite regulering, har det i denne bransjen blitt avdekket flere tilfeller av arbeidslivs-kriminalitet. Ifølge Økokrims trusselvurdering 2022 etablerer kriminelle aktører seg som underleverandører, benytter bevisst enkeltpersonfortak for å unndra seg arbeidsgiveransvar og tar oppdrag for store transportselskaper. Aktørene begår skatte- og avgiftsunndragelse, hvitvasker inntjeningen, avlønner sjåførene svart og utsetter dem for urimelige arbeidsforhold og sosial dumping. Det forekommer også trygdesvindel i bransjen. Gjennom etatenes kontrollsamarbeid er det avdekket omfattende kriminalitet i varebilbransjen. En tverretatlig prosjektgruppe i Oslo politidistrikt har utarbeidet en veileder for å forebygge slik kriminalitet. I veilederen gis det konkrete råd og anbefalinger til oppdragsgivere som bestiller transportoppdrag.
Utfordringene i varebilbransjen omtales nærmere i regjeringens handlingsplan mot sosial dumping i transport.
