Ein offentleg sektor som går føre

Norsk offentleg sektor var allereie før Covid-19 ei av dei mest digitale i verda. Då krisa trefte oss, blei det sett i gang ei rekke tiltak for å digitalisere område som ennå ikkje var heildigitale. Slik kunne Noreg oppretthalde eit godt tenestetilbod sjølv med koronarestriksjonar.

Forstørr bilde

Foto: Digitaliseringsdirektoratet på Flickr. CC BY 2.0

Det offentlege som digitaliseringsmotor

Offentleg sektor er ein viktig drivar for digitalisering i Noreg – både som leverandør av digitale tenester til innbyggarar og næringsliv, og som ein viktig kunde for blant anna IKT-næringa.

Digital Samhandling Offentleg Privat (DSOP)

Skatteetaten, Brønnøysundregistrene, Digitaliseringsdirektoratet, NAV, Politiet, Kartverket og finansnæringa samarbeider om digitalisering av viktige prosessar i samfunnet gjennom DSOP-programmet. Samarbeidet skaper store verdiar, sparer tid og pengar for aktørane, og ikkje minst bidrar det til den vidare digitaliseringa av Noreg.

Leverandørutviklingsprogrammet

I Noreg kjøper offentleg sektor varer og tenester for meir enn 500 milliardar kroner årleg. Desse innkjøpa kan ein bruke til å fremme innovasjon og bruk av nye teknologiar.

Nasjonalt program for leverandørutvikling er ein pådrivar for at statlege og kommunale verksemder skal skape innovasjon gjennom sine innkjøp. Oppgåva til programmet er å auke innovasjonseffekten av offentlege innkjøp. Innovative innkjøp handlar om å utnytte moglegheitene som ligg i regelverket og verkemiddelapparatet til å kjøpe betre produkt og tenester. Formålet er betre og meir effektive tenester, næringsvekst og lågare utslepp.

Sidan starten i 2010 har programmet hjelpt kommunale og statlege verksemder med meir enn 150 innkjøp, og utvika metoden for innovative offentlege innkjøp. Leverandørutviklingsprogrammet er eit samarbeid mellom NHO, KS, DFØ, Innovasjon Noreg og Forskningsrådet.

Data og datadriven innovasjon

Den datadrivne økonomien er den delen av BNP i verda som veks raskast, og regjeringa vil at meir av denne veksten skal komme i Noreg. Vi har gode offentlege data i Noreg, og mange av dei er allereie opent tilgjengelege. Men vi kan bli betre. Offentleg sektor kan bli flinkare til å dele data på tvers, og til å gjere data tilgjengeleg for næringslivet. Næringslivet kan blir flinkare både til bruke eigne data, til å bruke offentleg tilgjengelege data og til å dele data på tvers av bedrifter, for eksempel innan ein bransje. Bransjeinitiativ som samlar oppdrettarar og leverandørar i sjømatnæringa i arbeid med felles standardar, er eit godt eksempel der ei næring sjølv tar initiativ til standardisering og profesjonalisering rundt innsamling og deling av data.

For å hjelpe verksemder med å dele og utnytte data, er det etablert eit ressurssenter for deling av data i Digitaliseringsdirektoratet. Dette senteret skal fungere både som pådrivar og rettleiar i arbeidet med deling av data.

Regulatoriske sandkasser

Regulatoriske sandkasser er først og fremst eit verkemiddel for å fremme ansvarleg innovasjon. Ei regulatorisk sandkasse skal gi verksemder moglegheit til å prøve ut nye teknologiar og/eller forretningsmodellar. Regjeringa har allereie etablert regulatoriske sandkasser på transportområdet, i form av lovendringar som opnar for forsøksverksemd. For autonome køyretøy er det innført ei lov som opnar for prøveprosjekt med køyretøy utan førar, og førarlause bussar er i drift i fleire byar i Noreg. Frå 2016 er det etablert fleire testområde for autonome skip i Noreg.

Som eit ledd i oppfølginga av Nasjonal strategi for kunstig intelligens, har regjeringa støtta etableringa av ei regulatorisk sandkasse for kunstig intelligens i Datatilsynet. I sandkassa skal verksemder få moglegheit til å utvikle innovative tenester basert på kunstig intelligens med rettleiing frå Datatilsynet. Sandkassa skal ikkje gi dispensasjon frå personopplysningslova, men tilsynet skal kunne gi dispensasjon frå handhevingstiltak i utviklingsfasen av prosjektet, slik at ein kan eksperimentere for å finne gode løysingar som òg varetek personvernet. Sandkassa skal være open for verksemder, på tvers av ulike sektorar, som bruker personopplysningar til å utvikle produkt og tenester som er innovative og som kan vise til allmennyttige fordelar.

Rask etablering av nye ordningar etter Covid-19

Helsesektoren var kanskje den sektoren i det offentlege som blei hardast ramma då koronaviruset førte til at landet blei meir eller mindre «stengt ned» 12. mars 2020. Men det var òg andre viktige funksjonar som måtte takle store utfordringar. Etter 12. mars blei mange arbeidstakarar permitterte. Dette førte til ei rekke nye ordningar for å sikre både arbeidstakarar og næringsliv kompensasjon for dei inntektene som fall bort.

NAV

Stortinget sitt vedtak om utvidingar av det økonomiske tryggingsnettet under koronapandemien, blei raskt formulert i lov og forskrift. Det var viktig at regelverket var enkelt å ta i bruk, slik at ein kunne få på plass gode ordningar og datasystem raskt.

Allereie 30. mars 2020 var ei løysing for å søke forskot på dagpengar på plass. I tillegg er det utvikla fleire ordningar- med tilhøyrande IT-system – for å sikre inntekta til både arbeidsgjevarar, arbeidstakarar og sjølvstendig næringsdrivande.

For at NAV skulle greie å handtere den auka saksmengda på alle desse områda var det nødvendig å automatisere saksbehandlinga der det var mogleg. Derfor blei det i april 2020 fastsett ei mellombels forskrift i Folketrygdlova som opnar for heilautomatisk saksbehandling. Fleire av dei nye løysingane som blei etablerte i NAV for å handtere utfordringane som følge av Covid-19 er heilautomatiske. Hausten 2020 vedtok Stortinget eit forslag frå regjeringa om å gjere opninga for å utvikle heilautomatisk saksbehandling i NAV permanent. Heimel for dette blei tatt inn i NAV-lova med verknad frå 4. desember 2020.

Skatteetaten

Eit av de største tiltaka for å takle dei økonomiske konsekvensane av koronautbrotet er kompensasjonsordninga for næringslivet. Ordninga gir verksemdene med stort inntektsbortfall som følge av koronasituasjonen økonomisk kompensasjon for å dekke faste kostnadar. Takka vere digital infrastruktur i verdstoppen, høg digital kompetanse og innsatsvilje, greidde Skatteetaten, med bidrag frå Digitaliseringsdirektoratet, Bits og DNB, å utvikle den kompliserte støtteordninga på 3 veker. Under koronakrisa har fellesløysingane ID-porten og Altinn vist seg å vere heilt avgjerande for å få på plass fleire nye digitale løysingar for permitterte, for helsevesenet og for næringslivet.

Domstolane

Tiltaka for å bremse spreiinga av Covid-19 hadde store konsekvensar for det norske rettsvesenet. Mellom 80 og 90 prosent av alle rettsmøte i landet blei raskt utsett eller avlyst. For å forhindre at køane skulle bli alt for lange, endra regjeringa regelverket til domstolane mellombels. Blant anna har domstolane fått utvida moglegheit til å halde fjernmøter og avhøyr på telefon- eller videokonferanse, og til å signere dommar digitalt.

Det var allereie før Covid-19 sett i gang eit prosjekt for å fulldigitalisere rettsprosessar i domstolane.

Sterk auke i bruk av fellesløysingane

Fellesløysingane ID-porten og Kontakt- og reservasjonsregisteret (KRR) har vore heilt avgjerande digitale byggeklossar i den akutte situasjonen som oppstod etter nedstenginga av landet 12. mars 2020. Det blei eit stort behov for stabile fellesløysingar, og for rask utvikling av nye tenester.

ID-porten fekk dobla trafikken sin i mars 2020, og det var òg ei dobling av talet på oppslag i Kontakt- og reservasjonsregisteret. Registeret gjorde det mogleg for Helsevesenet, kommunar og andre offentlege verksemder å sende ut viktig informasjon til innbyggarane. ID-porten var avgjerande for å få på plass nye digitale løysingar som kompensasjonsordninga for næringsdrivande. Til tross for sterk auke i trafikken frå mars 2020 og utover, så har fellesløysingane vore stabile og hatt høg oppetid.

Digitalisering i kommunane

Kommunane har dei siste åra fått meir påverking på nasjonale digitaliseringsinitiativ. Hausten 2020 ble det signert ei avtale mellom Kommunal- og moderniseringsdepartementet og KS som skal sikre kommunane endå større påverking, blant anna gjennom eit årleg konsultasjonsmøte mellom KS og seks departement.

Kommunalt sjølvstyre er veldig viktig for kommunane, men akkurat når det gjeld digitalisering ser kommunane eit behov for meir koordinering med staten. Målet er at digitale løysingar skal vere godt tilpassa behova til kommunane. Dette krev at ein jobbar saman. Viktige område for samarbeid er elektroniske pasientjournalar og digital utvikling i skule og oppvekstsektoren.

Då koronapandemien kom til Noreg blei òg beredskapen og evna til omstilling i kommunane utfordra. Mange kommunar var raske til å snu seg rundt og finne gode løysingar for å handtere dei nye utfordringane, og fleire kommunar var flinke til å dele både erfaringar og praktiske løysingar med andre.