1 Mål for økt produksjonskapasitet i norsk forsvarsindustri

Regjeringen vil bidra til å bygge opp produksjonskapasiteten slik at norsk industri kan levere til ukrainske, allierte og nasjonale behov. Regjeringen har som ambisjon å øke produksjonen i norsk forsvarsindustri slik at den i minst mulig grad skal være en flaskehals som begrenser omfanget av norsk og alliert militær støtte til Ukraina.

Norsk forsvarsindustri har allerede gjort betydelige investeringer for å øke produksjonskapasiteten. I tillegg har regjeringen bidratt til å utløse ytterligere investeringer i norsk produksjonskapasitet. Det er både gjort ved å forsere eksisterende kontrakter og ved å medfinansiere kapasitetsutvidelse hos industrien. Formålet med at staten bidrar økonomisk er å framskynde utvidelser, samt utløse og forsterke private investeringer til samme formål.

Veikartet presenterer regjeringens helhetlige plan for å utvikle og øke produksjonskapasiteten i norsk forsvarsindustri. Virkemiddelbruken innrettes mot områder som vurderes å gi størst militærstrategisk effekt for Ukraina, Norge og allierte. Områder der norsk forsvarsindustri har et komparativt fortrinn og er av vesentlig betydning for ukrainske, norske og allierte kapasiteter blir prioritert.

Regjeringens prioriteringer er som følger:

1. NASAMS-luftvern, rakettmotorer og militære høyeksplosiver.
2. Nyvinnende teknologi som kan gi vesentlige operative fordeler.
3. Artilleriammunisjon og øvrig produksjon som vil ha en direkte militær nytteverdi.

Verdikjedene som leder til de ulike produktene som prioriteres er også omfattet av tiltak i veikartet. Mindre bedrifter som produserer nøkkelkomponenter og innsatsfaktorer og store produsenter som setter sammen våpensystemer er begge viktige.

Tiltakene i veikartet er en forlengelse av den forsvarsindustrielle strategien og skal i sum bidra til at den kraftfulle satsingen på Forsvaret i ny langtidsplan (Prop. 87 S (2023–2024) Forsvarsløftet – for Norges trygghet. Langtidsplan for forsvarssektoren 2025–2036) blir mulig å realisere. Tiltakene skal være med på å styrke norsk og alliert evne til å yte effektiv militær støtte til Ukrainas forsvar mot Russlands angrepskrig. I tillegg er tiltakene viktige for den felles allierte innsatsen for å bygge opp produksjonskapasiteten i europeisk forsvarsindustri. Med dette viser regjeringen solidaritet, vilje til byrdefordeling og tar ansvar for å øke produksjonen nasjonalt for å bidra til å møte alliansens behov. Norske, ukrainske og allierte behov henger sammen og er i mange tilfeller overlappende. Derfor gjøres det ikke noen innbyrdes prioritering.

Det vil være kapitalkrevende å øke produksjonskapasiteten i forsvarsindustrien. Regjeringens viktigste tiltak for å finansiere økt produksjonskapasitet er investeringene i ny langtidsplan. I tillegg til den økte etterspørselen etter materiell som langtidsplanen medfører vil det være nødvendig med ytterligere tiltak for raskt å øke produksjonen av prioriterte forsvarsprodukter og ivareta behovet for beredskapskapasitet. Det næringsrettede virkemiddelapparatet vil kunne benyttes for å utløse økonomisk bærekraftige investeringer. Særskilte tiltak vil ivareta behovet for beredskapskapasitet. Regjeringen vil også gjennomføre andre tiltak for at produksjonskapasiteten i forsvarsindustrien økes effektivt.

Tidsfaktoren er en særlig utfordring. Russland har innført krigsøkonomi og økt produksjonen av forsvarsmateriell betydelig. Den sikkerhetspolitiske situasjonen gjør at behovene for forsvarsmateriell både i Ukraina, hos allierte og nasjonalt er prekære. Dette fordrer at økt produksjonskapasitet må etableres langt raskere enn det som har vært normal praksis tidligere. Tiltakene skal samlet bidra til at ytterligere økt produksjonskapasitet etableres raskt og effektivt.