DEL 1 INNLEDNING

1.1. Generelt om budsjettprosessen

Regjeringen har fra og med arbeidet med 1991-budsjettet praktisert en rammestyrt budsjettprosess, der det enkelte departement har større frihet enn tidligere til å fordele budsjettramme på kapittel og post, men fordelingen må gjøres slik at regjeringens politiske prioriteringer følges opp. Til gjengjeld har departementene fått større ansvar enn tidligere for å løse oppgavene på sitt område uten påslag i budsjettrammene. Departementet har som følge av disse forhold fått et forsterket ansvar for effektivisering av ressursbruken og for resultatoppfølging og resultatrapportering. Departementet har videreført det samme prinsipp om rammebudsjettering over på institusjonene i sektoren.

Saksgang og tidsskjema for departementets arbeid med budsjettet for år 2000 forventes å bli som følger:

TID	AKTIVITET
Desember 1998	Stortingets endelige vedtak om budsjettrammene for universitets- og høgskolesektoren for 1999.
Januar 1999	Møte med Statsbygg om prioritetsordningen for nye statlige bygg
Januar/februar	Forslag til konsekvensjustert budsjett
Januar/februar	Forslag om større satsingstiltak
Mars	Regjeringens første budsjettkonferanse (Halvorsbøle) med fastsetting av foreløpig fordeling av budsjettrammer, avsetting til spesielle satsingsområder og foreløpig fordeling av byggepott
April	Utarbeiding av justeringsmaterialet
Mai/juni	Regjeringens andre budsjettkonferanse med fastsetting av budsjettrammer
Juli/August	Utarbeiding av rammedisponeringsforslaget på kapittel og post
September	Avsluttende budsjettkonferanse med fordeling av resterende potter og fastsetting av endelige budsjettrammer
September/ Oktober	Klarering av tekst- og tallbudsjettet med Finansdepartementet og siste justering av budsjetteksten før framleggelse i statsråd
Oktober	Regjeringen legger fram forslag til statsbudsjett for kommende år
November/ Desember	Stortinget vedtar utgiftsrammen for hele kirke-, utdannings- og forskningssektoren (og 22 andre utgiftskapitler) etter innstilling fra finanskomiteen. Derettter utarbeider fagkomiteen innstilling til fordeling innenfor denne rammen

Konsekvensjustering

Utgangspunktet for arbeidet med budsjettrammen for år 2000 er det budsjett Stortinget har vedtatt for 1999, jf."Blå bok" som utgis av Stortingets administrasjon. I februar utarbeider Finansdepartementet, etter forslag fra Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet (KUF), et konsekvensjustert budsjett. Ved konsekvensjusteringen blir budsjettet korrigert for helårsvirkninger som er en konsekvens av de vedtak og det budsjettet Stortinget nettopp har vedtatt. Her vil for eksempel nye tiltak som opprettes i 1999 med budsjettvirkning for et halvt år bli innarbeidet med helårsvirkning i 2000, mens bevilgninger i 1999 til engangstiltak vil bli trukket ut av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementets budsjettramme.

Større satsingstiltak

Regjeringens første budsjettkonferanse gir departementene anledning til å fremme større prioriterte satsingstiltak og forslag om nye bygg. Finansdepartementet forutsetter at slike satsingstiltak blir fulgt av forslag til mulige innsparingstiltak på områder med lavere prioritet. Mindre satsingstiltak må fagdepartementene eventuelt finansiere innenfor egen budsjettramme.

Regjeringens første budsjettkonferanse

Regjeringen holder sin første budsjettkonferanse i mars. Hovedtrekkene i budsjettopplegget for 2000 blir da fastlagt. Regjeringen fastsetter en foreløpig fordeling av budsjettrammene på de enkelte departementene. Dette innebærer også fordeling av eventuelle budsjettkutt. I tillegg blir det satt av "potter" som regjeringen fordeler senere til prioriterte satsingstiltak, inkludert nye bygg.

Justeringsmateriale

Etter fastsetting av foreløpige rammer, kan departementene foreslå justeringer av disse rammene på visse vilkår. En skal også rapportere om hvordan en planlegger å foreta budsjettkutt som eventuelt har blitt vedtatt på den første budsjettkonferansen. Forslag om nye stillinger og eventuelle funksjonsendringer mellom departementene skal være med i justeringsmaterialet.

Regjeringens andre budsjettkonferanse

På denne konferansen blir det fastsatt såkalte endelige, departementsvise utgifts- og inntektsrammer. Samtidig blir byggepotten fordelt på departementene.

Rammedisponeringen

På grunnlag av rammevedtakene i mai/ juni utarbeider departementet i juli/august forslag til fordeling på kapitler og poster. På dette tidspunkt vil normalt budsjettet for påfølgende år for det meste være fastlagt.

Avsluttende budsjettkonferanse

Regjeringen vedtar budsjettopplegget for 2000 med endelige rammer for hvert departement i begynnelsen av september. Dette innebærer blant annet fordeling av de siste avsatte midlene til de mest prioriterte tiltakene og andre justeringer. Opprettelse av nye studieplasser kan bli fastsatt i denne konferansen. Det blir også tatt stilling til spørsmål om husleiekompensasjon for merutgifter til husleie i de nye byggene som departementene har foreslått. Bygg i høgskolesektoren som KUF ikke får tilnærmet full husleiekompensasjon for vil det være vanskelig å få realisert, fordi KUF ikke har ekstra midler som kan brukes til å dekke merutgiftene til husleie. Utgiftsøkninger som framkommer i avsluttende budsjettkonferanse utover tidligere vedtatte rammer, vil ofte bli dekket ved tilsvarende kutt i de respektive departementenes rammer for å holde vedtatt budsjettbalanse.

1.2. Departementets anvendelse av institusjonenes budsjettforslag

Departementet benytter institusjonenes budsjettdokument aktivt i arbeidet med forberedelse av statsbudsjettet og utarbeidelsen av St prp nr 1. Kvaliteten på de innleverte rapportene har bedret seg de siste årene, og departementet forutsetter en videre vektlegging og forbedring av dette dokumentet fra institusjonenes side. Den delen av dokumentet som omhandler institusjonens budsjettforslag, har imidlertid for enkelte av institusjonene har hatt preg av en viss mangel på realisme i de ønsker som har vært presentert for det kommende budsjettår.

Når departementet i budsjettrundskrivet går inn for en form for parallellforskyvning av det statlige rammebudsjetteringssystemet over på institusjonene i sektoren, så er bakgrunnen et ønske om i større grad å kunne bruke institusjonenes budsjettforslag mer direkte i departementets budsjettarbeid. Hensikten med den malen for Budsjettdokumentet (1998-2000) fra institusjonene som rundskrivet legger opp til, er å få fram mest mulig realistiske innspill fra institusjonene. Budsjettdokumentet kan dermed gi et bedre grunnlag for departementets vurderinger, og dermed også være et bedre verktøy i den videre budsjettbehandling internt i departementet.

Betydningen av en utfyllende resultatrapportering for departementene og underliggende virksomheter er sterkt understreket i Økonomireglementet for staten, fastsatt ved kgl res 26.01.96.

Departementet vil også nytte rapporteringene fra institusjonene aktivt i arbeidet med å vurdere forholdet mellom aktiviteter og økonomiske betingelser for institusjonene. I NOU 1998:6 Økonomien i den statlige høgskolesektoren anbefaler Kostnadsberegningsutvalget at departementet utvider kunnskapsgrunnlaget om kostnadsdrivende faktorer, som kompetanseheving blant tilsatte, merkostnader ved økt omfang av desentralisering og økte krav til praksis i enkelte profesjonsutdanninger. I årets rundskriv er det lagt inn krav om rapportering som skal gi departementet grunnlag for å vurdere disse faktorene.

Rapporteringssystemet for institusjonene når det gjelder studentdata, økonomiske data, arealdata og stillingsdata inngår i Database for statistikk om høgre utdanning (DBH), slik at rapporteringen til DBH og til departementet gjennom tabellene i budsjettdokumentet er samordnet. På denne måten blir rapporteringen entydig og konsekvent, samtidig som systemet vil spare institusjonene for dobbeltarbeid. Systemet er lagt opp slik at institusjonene først rapporterer til DBH, og rapporteringen gjøres etter dokumentasjon som institusjonene vil motta fra Norsk Samfunnsvitenskapelige datatjeneste (NSD). Institusjonene skal deretter ta ut rapporter på et aggregert nivå som legges ved budsjettdokumentet. Denne prosessen er detaljert forklart i rundskrivets Del 7 og 8 (tabellforklaring og vedlagte tabeller), samt i dokumentasjon fra NSD vedrørende rapportering til DBH.

Departementet vil presisere at institusjonene selv er ansvarlige for å hente ut tabeller fra DBH-databasen, og for å kontrollere at tallene er korrekte før tabellene legges ved budsjettdokumentet.

1.3. Budsjettprosessen i institusjonene

Under del 5 Budsjettforslag for 2000 er det gitt en nærmere framstilling av hvordan utformingen og innholdet i institusjonenes budsjettforslag skal være. Departementet forutsetter at budsjettbehandlingen ved institusjonene baserer seg på realistiske forutsetninger for kommende års budsjett. Dette innebærer at budsjettprosessen i større grad enn hva som tidligere har vært tilfelle gis en direkte innretning mot de mål (herunder resultatmål) som er fastlagt av politiske myndigheter og gjennom institusjonenes planer på ulike nivå. I likhet med foregående år skal budsjettforslaget fra institusjonene holdes innenfor en gitt budsjettramme, og budsjettforslaget for 2000 må være tilpasset de krav til omstilling som ligger inne i budsjettet for 1998. Dette innebærer både at overføringer av studieplasser i budsjettet for 1999 videreføres, og at institusjonene skal anvise inndekning for nye forslag som prioriteres innenfor budsjettrammen. For arbeidet med 2000-budsjettet vil dette være endelig vedtatt budsjett (jf "Blå bok") og påfølgende endelig tildelingsbrev. Institusjonene må foreta klare prioriteringer med utgangspunkt i denne budsjettrammen. Budsjettprosessen må munne ut i en streng prioritering av virksomheten innenfor budsjettrammen.

I tillegg kan institusjonene lansere større satsingsforslag som tiltak utenfor budsjettrammen.

I henhold til St meld 14 (1993-94) Om studiefinansiering og studentvelferd, skal studentsamskipnaden kunne fremme budsjettforslag overfor institusjonen når det gjelder velferdstiltak over institusjonsbudsjettet som vil fremme studiekvalitet og gjennomstrømning. I prioriteringen av ressurser må institusjonene vurdere velferdstiltak.

1.4. Mal for Budsjettdokumentet (1998-2000)

Departementet har fastlagt en mal for det materialet som institusjonene skal sende inn. Fremstillingen skal være kortfattet. Institusjonene står fritt til å utarbeide mer detaljerte rapporter og budsjettforslag til internt bruk, men disse skal ikke oversendes departementet.

Budsjettdokumentet (1998-2000) skal bestå av 7 hoveddeler:

1. Innledning 2. Generell tilstandsvurdering 3. Rapport om resultatene av virksomheten i 1998 4. Plan for disponering av tildelt bevilgning for 1999 5. Budsjettforslag for 2000 (forslag innenfor rammen) 6. Store satsingsforslag for 2000 (forslag utenfor rammen) 7. Eventuelle tabellvedlegg

Under punkt 2 skal institusjonene gi en kort vurdering av situasjonen ved institusjonen med utgangspunkt i fastsatte mål og tildelte ressurser.

I omtalen senere av de enkelte delene er det ført opp en underspesifikasjon. De enkelte punktene skal omtales så langt det er relevant for den aktuelle institusjonen. Institusjonene skal ved utarbeidelse av budsjettdokumentet følge den malen departementet har lagt opp til, og det skal benyttes samme nummerering av underpunktene i delene 3-6 som i dette rundskrivet. Dokumentet vil bli returnert dersom det ikke følger malen eller inneholder den informasjon departementet ber om.

Departementet må få tilsendt Budsjettdokumentet (1998-2000) i 25 eksemplarer.

Budsjettdokumentet blir behandlet i sammenheng med utarbeidelsen av St prp nr 1 (1999-2000) og tildelingsbrev for 2000. Institusjonene kan ikke forvente å få noen særskilt tilbakemelding på forslag som blir tatt opp i budsjettdokumentet utover det som fremgår av disse.

1.5. Database for statistikk om høyere utdanning (DBH)

Institusjonene skal rapportere til DBH de opplysningene som departementet og Norsk Samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD) ber om. Dette er også nødvendig for å kunne ta ut de ferdige rapportene som skal legges ved budsjettdokumentet, jf omtale i Del 7 (tabellforklaringer). Departementet vil benytte opplysninger fra databasen i arbeidet med budsjettet for 2000 og for å måle budsjett mot aktivitet ved institusjoner i sektoren.

Tall som legges inn i DBH må være godkjent av institusjonens ledelse.

1.6. Frister for innsending

Frist for rapportering av tallmateriale til DBH er 15. februar 1999.

Frist for innsending av budsjettforslag for 2000 er 1. mars 1999.

Lagt inn 14. april 1999 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen

DEL 2 FASTLAGTE KONTAKTER MELLOM DEPARTEMENTET OG INSTITUSJONENE

2.1. Styringskalender

En viktig del av departementets styringsansvar ligger i å fortolke, konkretisere og utdype politiske signaler, og å formidle disse til de underliggende institusjonene på en slik måte at de blir retningsgivende for institusjonenes virksomhet. Videre er det viktig at departementet er orientert om institusjonenes løpende virksomhet, deres egne prioriteringer og synspunkter på utfordringer og oppgaver.

Hensikten med en styringsdialog er i hovedsak gjensidig utveksling av informasjon med sikte på å lette planlegging og gjennomføring av tiltak, samt å sikre måloppnåelse. En god styringsdialog mellom departementet og institusjonene vil gi grunnlag for bedre beslutninger i departementet og bedre saksforberedelse i institusjonene. En møteserie med styringsdialogmøter ble fullført våren 1998. Departementets brev av 18. september 1998 til institusjonene skisserer opplegget for 1998/99. De store styringsdialogmøtene ønskes videreført, men først fra høsten 1999 og med sikte på at institusjonene får møte ca hvert tredje år. I tillegg vil kortrapportmøter bli erstattet av kortere etatstyringsmøter, slik økonomireglementet forutsetter. Møtene skal holdes årlig i perioden 15. mars til 20. juni, og vil konsentreres om innsendte budsjettforslag for det følgende år. Tema på etatstyringsmøtene vil naturlig være temaer som resultatoppfølging, regnskap, budsjett/økonomistyring og prioriteringer og utsikter for kommende år. Etatstyringsmøtene vil bli supplert med felles temamøter om aktuelle forhold.

Nedenfor følger styringskalender for 1999:

Styringskalender	Tema	Tidspunkt
Budsjettrundskriv og endelig tildelingsbrev	Retningslinjer for institusjonenes budsjettarbeid og resultatkrav for 1999	Desember 1998- Januar 1999
Rapport til DBH	Rapportering av data om studenter, økonomi, areal og personal	15. februar og 1. oktober 1999
Budsjettforslag fra institusjonene	Resultatrapport 1998 Plan for disponering 1999 Budsjettforslag 2000 Satsingsforlag 2000	1. mars 1999
Etatstyringsmøter med universiteter og høgskoler	Resultatoppfølging, regnskap, budsjett/økonomistyring og prioriteringer og utsikter for kommende år	Mars-juni 1999
Temamøter med universiteter og høgskoler	Departementet vil bl a gi en utdypende presentasjon av Regjeringens forslag til statsbudsjett	Oktober 1999
Foreløpig tildelingsbrev	Foreløpige budsjettrammer for 2000	Oktober 1999
Endelig tildelingsbrev	Endelig budsjettramme for 2000	Januar 2000

Som det framgår av kalenderen over utgår kortrapportene.

2.2. Tjenestevei i budsjettarbeidet

Institusjonenes budsjettforslag og rapporter, samt den informasjonen som institusjonene rapporterer til DBH, utgjør institusjonenes bidrag til departementets budsjettarbeid. Departementet forutsetter at institusjonene i budsjettdokumentet rapporterer om alle forhold de mener departementet må være oppmerksom på i budsjettarbeidet.

Departementet viser til brev av 18. oktober 1995 hvor en ber om å bli holdt orientert om møter mellom underliggende etater og Stortingets organer, slik at departementet eventuelt kan ha anledning til å være representert på slike møter. Videre understrekes at departementet skal motta kopi av korrespondanse fra institusjonene til Stortinget.

Lagt inn 14. april 1999 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen

DEL 3 RAPPORT OM RESULTATENE AV VIRKSOMHETEN I 1998

I denne delen skal institusjonene under hvert punkt knytte resultatrapporteringen til de fastlagte mål og resultatmål som er grunnlaget for virksomheten i 1998, jf St prp nr 1 (1997-98) og Stortingets behandling av denne, tildelingsbrev og institusjonenes virksomhetsplan. Institusjonene skal vurdere i hvilken grad de har nådd de fastlagte mål og oppfylt resultatmålene.

Det er ønskelig at tekst og tabeller sammenstilles i rapportdelen slik at en kan se teksten i direkte sammenheng med tabellene.

Rapporten om resultatene av virksomheten i 1998 skal deles inn etter dette mønsteret:

3.1 Regnskap 1998 3.2 Undervisning 3.3 Forskning og utviklingsarbeid 3.4 Formidling (herunder museumsvirksomhet) 3.5 Eksternt finansiert virksomhet 3.6 Administrative utviklings- og effektiviseringstiltak 3.7 Bygg og lokaler 3.8 Stillinger 3.9 Spesielle områder

For en del institusjoner vil ikke alle punktene være like relevante.

3.1. Regnskap 1998

3.1.1 Balansen mellom budsjett og regnskap

Under denne delen skal institusjonene rapportere om hvordan budsjettrammen er overholdt på de enkelte postene med utgangspunkt i tabell 8.2.4, Del 8. Det må tas hensyn til inntekter som gir grunnlag for å overskride utgiftsposter, og at det for 1998 er fordelt et inntektskrav på inntektspost 01 og 02 for de fleste institusjonene. Det må tas hensyn til mottatte og utstedte fullmakter for bruk av budsjettmidler når disse gjelder eget budsjettkapittel. Dette må kommenteres særskilt.

De institusjoner som har fått tildelinger på andre kapitler innenfor Universitets- og høgskolesektorens budsjettkapitler (kap 0260-0283 + 0291) rapporterer tilsvarende for disse.

3.1.2 Spesifikasjon av regnskapet

Institusjonene skal fylle ut spesifikasjon av regnskapet (utgifter og inntekter) i vedlagte tabeller, jf Del 8 tabell 8.2.1 til 8.2.3 og kommentere disse. Det skal gis en spesiell redegjørelse for bruken av bevilgningene under postgruppene 30-49 til og med 90-99.

3.1.3 Utgifter til øvingsopplæring i lærerutdanningen og innen helsefagene

Institusjonene må gi spesifiserte opplysninger om lønnsutgiftene til øvingsopplæring fordelt på de forskjellige utdanningskategoriene. For lærerutdanning er dette allmennlærerutdanning, førskolelærerutdanning, faglærerutdanning, praktisk-pedagogisk utdanning og videreutdanning. Tilsvarende gjøres innenfor helsefagene. Eventuelle andre utgifter, f eks kurs for øvingslærere bør spesifiseres.

Tab 3.1.1 Utgifter til øvingsopplæring

Utdanning	1998		Forventet 1999
	Lønn	Andre utgifter	Lønn		Andre utgifter
Sum

3.1.4 Tiltak for å bedre økonomistyringen

Det skal opplyses om tiltak som er satt i verk i 1998 for å bedre økonomistyringen og for å sikre mot overskridelser av tildelt budsjett.

3.1.5 Økonomirapportering

Som et ledd i departementets samlede økonomistyring skal institusjonene foreta økonomirapportering pr 1., 2. og 3. kvartal 1999. I 1996 innførte departementet en ordning med kvartalsvis økonomirapportering til Database for statistikk om høgre utdanning, jf brev 15. mars 1996. Dette innebærer at registreringen skal foregå over Internett. Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD) har lagt til rette en rapportdel på World Wide Web som skal benyttes til rapporteringen.

Rapportene skal omtale utviklingen i regnskapet i forhold til budsjettramme og disposisjonsplaner. Rapporten skal omfatte alle budsjettposter på hovedkapitlet og kap 0281, samt eventuelle andre kapitler og poster på statsbudsjettet der institusjonen har fått tildelinger. Rapporten skal også omfatte en særskilt omtale av utgiftspost 21 og inntektspost 01. Spesielle forhold på de enkelte kapitler og/eller poster skal også kommenteres særskilt.

Rapporteringen er kvartalsvis og skal omtale den økonomiske situasjonen pr 31. mars, 30. juni og 30. september. Frist for rapportering til DBH er henholdsvis 15. april, 15. juli og 15. oktober. Fristene skal overholdes, og institusjonene er selv ansvarlige for å hente ut den ferdige regnskapsrapporten fra DBH-databasen og kontrollere at tallene er korrekte, og at rapporten gir et riktig bilde av den økonomiske situasjonen.

Relaterte DBH-tabeller i vedlegg til rundskriv: UTGIFTER - REGNSKAP, BEVILGNING OG BUDSJETTFORSLAG, samt OVERFØRING AV MIDLER.

3.2. Undervisning

3.2.1 Utvikling i studenttall

Institusjonene skal under denne delen kommentere utvikling i søker-, opptak-, student- og kandidattall med utgangspunkt i de aktuelle tabeller i Del 8. Se for øvrig Del 7 (tabellforklaringer) og DBH-dokumentasjon fra NSD for forklaring av rapporteringssystemet. I tillegg skal det knyttes kommentarer til eventuelle avvik fra fastsatte måltall og resultatmål i 1998. Opptakstall er antall med tilbud som har møtt til studiet, og dersom ikke fastsatt opptakstall for enkelte utdanninger er oppfylt, skal det følge en redegjørelse for dette. Relaterte DBH-tabeller: Tab 8.1, h-tab 8.1.2-8.1.3 og u-tab 8.1.1-8.1.14 under Del 8 (tabellvedlegg).

3.2.2 Hovedfags- og doktorgradskandidater

Det skal rapporteres om antall hovedfagskandidater og gjennomførte doktorgrader spesifisert på avdeling, fagområde og kjønn. Vi viser ellers til U-tabell 8.1.1 når det gjelder rapportering om søkning til hovedfagstilbud ved universiteter og vitenskapelige høgskoler. De statlige høgskolene skal i samsvar med det ovenstående rapportere der høgskolen har det faglige ansvaret, jf h-tabell 8.1.2.

3.2.3 Studiekvalitetsarbeid

Gjennomstrømningen på de ulike studium/fagområder skal kommenteres. Det skal også rapporteres om tiltak som er satt i gang for å bedre gjennomstrømningen og kvaliteten i studiene, og resultater av disse. Under dette bes det rapportert hvordan institusjonene har videreført de resultatbaserte tildelingene internt til fakulteter/avdelinger og fagmiljøer, og om det er etablert andre interne resultatbaserte tildelinger. For alle institusjonene skal oppfølging av evalueringer av den faglige virksomheten på de ulike nivåer rapporteres.

3.2.4 Nye studier/fag og nedlegging av studier/fagtilbud

Under denne delen skal det også tas med en oversikt over hvilke nye studier/fag som er opprettet i 1998 og hvilke studier/fagtilbud som er avviklet, på hvilket nivå de er og hvor mange studenter (antall personer) som er tatt opp til eventuelle nye studier/fag. For studium der det kreves godkjenning fra departementet for opprettelse, skal institusjonene i oversikten føre opp datoen for når departementet ga sin skriftlige godkjennelse og om denne er foreløpig.

3.2.5 Fleksible utdanningstilbud. Etter- og videreutdanning og fjernundervisning

Etter- og videreutdanningsaktivitet er prioriterte satsingsområder, og institusjonene oppfordres til økt aktivitet. Departementet ber om en rapportering på hvordan institusjonene organiserer det interne arbeidet med etter- og videreutdanning og en redegjørelse for samarbeidet med eksterne aktører. Relaterte DBH-tabeller: VIDEREUTDANNING, ETTERUTDANNING og ETTER- OG VIDEREUTDANNING-RESSURSBRUK.

I budsjettdokumentet skal det gis en kort oversikt over antall prosjekter satt i gang og i drift innenfor fjernundervisning. Sentralorganet for fjernundervisning (SOFF) har som oppgave å registrere og koordinere eksisterende og planlagte fjernundervisningstilbud arrangert av universitet og høgskoler. Institusjonene har også ansvar for å rapportere til SOFF og kontrollere at nødvendige data til enhver tid ligger inne.

Når det gjelder antall desentraliserte tilbud og fjernundervisningstilbud, samt antallet studenter og kandidater på disse tilbudene, skal institusjonene rapportere dette til DBH. Relatert DBH-tabell: DESENTRALISERTE TILBUD OG FJERNUNDERVISNING.

For å kunne vurdere den kostnadsdrivende effekt av desentralisering av studietilbud, bes det rapportert om kostnadene ved disse studietilbudene.

Tab 3.2.1 Kostnader ved desentraliserte studietilbud

Utdanning	Studieplasser	Andel av heltid	Driftskostnader	Investeringskostnader

Driftskostnadene skal spesifiseres på direkte og indirekte lønnskostnader, husleie og annen drift.

3.2.7 Undervisningstid for studentene

Departementet har tidligere gitt beskjed om at alle utdanninger må se igjennom sin bruk av antall undervisningstimer og størrelser på undervisningsgrupper med tanke på at det kan være et potensiale for å kunne effektivisere undervisningen, f eks gjennom økt bruk av forelesninger kontra klasseromsundervisning. Departementet ber i denne forbindelse om at institusjonene kort redegjør for i hvilken grad en slik omstilling er foretatt.

3.3. Forskning og utviklingsarbeid

I St prp nr 1 (1998-99) er det varslet nedsetting av en arbeidsgruppe som skal vurdere indikatorer for forskning og endring i rapportering av forskningsdata slik at også disse inngår i DBH. For virk somheten i 1998 vil imidlertid tidligere års rapporteringskrav i all hovedsak videreføres, og det skal rapporteres om:

3.3.1 Vitenskapelige publikasjoner

Det skal rapporteres tall for vitenskapelige publikasjoner utarbeidet av fast vitenskapelig tilsatte spesifisert på fakultet/avdeling og inndelt i fire kategorier (gjelder også de statlige høgskolene):

1) artikler i internasjonale vitenskapelige tidsskrifter med refereeordning 2) artikler i nasjonale vitenskapelige tidsskrifter med refereeordning 3) faglige bøker og lærebøker 4) kapitler i faglige bøker og lærebøker.

Det skal utarbeides tilsvarende opplysninger for stipendiater og annet forskningspersonale med tilknytning til institusjonen. Der hvor det er felles publikasjoner, skal arbeidet registreres hos hovedbidragsyter.

Tab 3.3.1 Vitenskapelige publikasjoner

Fakultet/ avdeling	Artikler i internasjonale vitenskapelige tidsskrifter	Artikler i nasjonale vitenskapelige tidsskrifter	Faglige bøker/ lærebøker	Kapitler i faglige bøker/læreboker

Tabellen fylles ut i ett eksemplar for de fast vitenskapelig ansatte, og et annet eksemplar for stipendiater og annet forskningspersonale med tilknytning til institusjonen.

3.3.2 Grunnforskningsaktivitet

Universitetene og de vitenskapelige høgskolene bes rapportere årsverksinnsatsen innen grunnforskning.

3.3.3 Samarbeid med Statens utdanningskontorer

Det skal rapporteres om eventuelt samarbeid med Statens utdanningskontorer når det gjelder samarbeidsform, FoU- virksomhet og etter- og videreutdanning. Departementet ønsker også en oversikt over hvor store ressurser institusjonene har brukt på dette i 1998.

3.4. Formidling (herunder museumsvirksomhet)

Det skal rapporteres om:

3.4.1 utgivelse av tidsskrifter m.m. 3.4.2 populærvitenskapelig virksomhet 3.4.3 publikumsbesøk til museum, utstillinger o.l.

Videre ber departementet om en kort tekstlig omtale av virksomheten ved museene fra universitetene, med eksempler på utstillinger mv.

3.5. Eksternt finansiert virksomhet

3.5.1 Regnskapsført hos institusjonene

Det skal gis rapport om den oppdragsvirksomhet som blir regnskapsført på institusjonene i statsregnskapet. Vi ber om at tabellene 8.4.1 og 8.4.2 fylles ut med opplysninger om regnskapet for 1998 og budsjettet for 1999. Institusjonene skal i tillegg oppgi hvor mye de pr 31.12.98 har stående inne på felles interimskonto (programkonto). Relaterte DBH-tabeller: EKSTERN FINANSIERING og UTGIFTER OPPDRAG

3.5.2 Deltakelse i EU-finansierte forskningsprosjekter

Institusjonene bes rapportere både antallet prosjekter som er EU-finansiert og størrelsen på denne finansieringen.

3.5.3 Randsoneinstitusjoner

Når institusjonene samarbeider med stiftelser og aksjeselskap om forskning og undervisning med mer, skal det foreligge samarbeidsavtale godkjent av departementet. Det bes opplyst hvilke tiltak det har vært aktivt samarbeid med i 1998, og hvor mange av institusjonens tilsatte som har bistilling i disse stiftelsene og aksjeselskapene.

3.6. Administrative omstillingstiltak

Eksempel på slike tiltak er:

3.6.1 omdisponeringer på budsjettet 3.6.2 forenkling av styringsstruktur eller administrative rutiner 3.6.3 omorganisering o.l.

Institusjonene bør gi en kort vurdering av virkningene av tiltakene.

3.7. Bygg og leie

Institusjonene skal kommentere lokalsituasjonen med referanse til tabell 8.3, og DBH-tabell AREAL, jf Del 8 Tabeller (vedlegg).

I tildelingsbrevet for 1998 ble universitetene og høgskolene gjort oppmerksomme på at minimum 5 pst av bevilgningen til vedlikehold under post 45 (tidligere post 46) skal benyttes til å tilrettelegge bygg og lokaler for funksjonshemmede studenter, jf Regjeringens handlingsplan for funksjonshemmede. Institusjonene bes rapportere hvor stor del av bevilgningen (i kroner) på post 45 som ble satt av til vedlikehold og hvor stor andel av dette som ble nyttet til å tilrettelegge bygg og lokaler for funksjonshemmede. Andre tiltak for funksjonshemmede, som ikke kommer inn under denne posten, bes også omtalt og om mulig tallfestet.

3.8. Stillinger

3.8.1 Antall tilsatte

I budsjettdokumentet skal det rapporteres om antall tilsatte pr 30.09.98, i ordinære stillinger, oppdragsstillinger og bistillinger. Etter innrapportering til DBH hentes den ferdige rapporten ut fra databasen, jf forklaring i Del 8 Tabelldel. Her rapporteres antall årsverk ved institusjonen, fordelt på et sett stillingstyper og kjønn. "Andre stillinger" vil i hovedsak være tilsatte innen renhold. Relaterte DBH-tabeller: TILSATTE I ORDINÆRE STILLINGER, TILSATTE I OPPDRAGSSTILLINGER og BISTILLINGER.

På bakgrunn av rapporteringen til DBH skal institusjonene rapportere følgende tabell i budsjettdokumentene.

Stillingstype	Ordinært tilsatte	Oppdragstilsatte	Totalt antall	Pst kvinner
Administrative stillinger
Professorer
Høgskoledosent
Andre vitenskapelige stillinger
Stipendiatstillinger
Driftstekn og vit hjelpestillinger
Bibliotekstillinger
Bistillinger
Andre stillinger
Sum

3.8.2 Ubesatte stillinger

Vi ber om en oversikt over antall ubesatte stillinger i forhold til tildelt årsverkramme pr 31.12.98, og hvor mange stillinger som er under tilsetting pr 31.12.98.

3.9. Spesielle områder

Det skal gis en omtale av hvilke tiltak som er satt i verk, oversikt over ressursbruk og hva som er nådd av resultater relatert til planene på disse områdene:

3.9.1 Entreprenørskap

Det skal gis en kort omtale av ulike undervisningstiltak (studietilbud, kurstilbud osv) som er relevante i en nyskapningssammenheng og som kan tilføre nødvendig kompetanse til personer som ønsker å starte ny virksomhet.

3.9.2 Norgesnettet

Rapporten må inneholde en oversikt over samarbeidstiltak og formelle avtaler mellom universitetene, de statlige høgskolene og andre institusjoner, der det går fram hva som er nye tiltak/avtaler i 1998. Videre skal det rapporteres kort om institusjonenes arbeid med utvikling av egen fagprofil på grunnlag av brev fra departementet til universitetene av 18.05.95 og til de statlige høgskolene av 23.06.95 og 02.10.98, samt eventuelle senere tilbakemeldinger til institusjonene fra departementet.

3.9.3 Internasjonalisering

I budsjettdokumentet skal det gis en oversikt over avtaler om samarbeid med institusjoner i utlandet, spesielt de som er inngått i 1998, og omfanget av deltakelsen i utdanningsprogrammene SOKRATES, LEONARDO da Vinci og NORDPLUS. Det skal kun rapporteres der utvekslingen er av miminum fire ukers varighet. Hvis det er andre typer avtaler enn de som er nevnt nedenfor, registreres disse også. Institusjoner som har rapportert utvekslingsstudenter til DBH kan ta ut rapport direkte derfra. Relatert DBH-tabell: UTVEKSLINGSSTUDENTER.

3.9.4 Studentvelferd

Utdanningsinstitusjonene skal omtale tiltak rettet mot studentenes sosiale situasjon, herunder samarbeidstiltak med studentsamskipnaden. Institusjonene skal rapportere hvordan samarbeidet med studentsamskipnaden er formalisert og videreutviklet i 1998. Kopi av avtale om fri stasjon skal vedlegges budsjettdokumentet. Vi ber videre institusjonene rapportere omfanget av fri stasjon både gitt til samskipnaden og eventuelt til andre drivere. Institusjonene skal også fylle ut tabell 8.6 (rapporteres ikke til DBH).

3.9.5 Miljøspørsmål

Institusjonene skal beskrive eventuelle utgifter til større miljørelaterte tiltak. I tillegg ber departementet om at universitetene rapporterer om driften, herunder resultater, ved sine sentre for miljø og utvikling.

3.9.6 Kvinner i vitenskapelige stillinger

Departementet viser til avsnittet om kvinner i vitenskapelige stillinger i kategoriomtalen under kap 07.60 i St prp nr 1 (1998-99). Institusjonene skal fortsatt rapportere om fordeling av tilsatte på ulike stillingskategorier til DBH, og rapporteringen skal være spesifisert på kjønn. Videre bes institusjonene om å omtale i budsjettdokumentet hvilke mål og planlagte tiltak som er fastlagt i eventuelle handlingsplaner for likestilling.

3.9.7 Kompetanseheving for tilsatte

For å få et bedre grunnlag for å vurdere virksomhetens omfang og kostnadsdrivende effekt som følge av gjennomførte kompetansehevingstiltak, bes de statlige høgskolene rapportere for indikatorene i tabellen under. Det skal kun rapporteres for faglig tilsatte som følger hovedfags- eller dr.gradsprogrammer.

Tab 3.9.1 Kompetanseheving

Antall tilsatte som deltar på hovedfags- eller dr.gradsprogrammer	Antall med opprykk i stilling som flg av oppnådd hovedfag eller dr.grad i 1998

3.10. Lærlingeplasser

Staten har, på samme måte som det private næringsliv, forpliktet seg til å ta sin del av ansvaret for å skaffe til veie lærlingeplasser som følge av Reform 94. Dette inkluderer også universitets- og høgskolesektoren. Departementet ber institusjonene rapportere hvor mange lærlinger de har tatt inn, hvor mye som er brukt i lønnsutgifter på dette i 1998 (eksklusive refunderinger), og på hvilke fagområder disse lærlingene er tatt opp. Det må skilles mellom lærlinger etter Reform 94 og lærlinger utenom reformen.

3.11. Tiltak som finansieres over kap 0281

3.11.1 Rekrutteringsstipendprogrammet

Rekrutteringsstipendprogrammet er en del av satsingen for å øke rekrutteringen til stillinger innenfor høgre utdanning og forskning. Departementet ser det som viktig å sikre kvalifiserte fagfolk til forskerutdanningen. For de institusjoner som omfattes av programmet ber departementet om at tabell nedenfor blir fylt ut.

Tab 3.11.1 Rekrutteringsstipendprogrammet

Antall tildelte dr gradsstipend i 1994 (universiteter) eller 1995 (høgskoler)	Antall personer (av disse) som fullførte dr grad i 1998

3.11.2. Tiltak for å bedre studiegjennomføringen - veiledermidler

Departementet legger vekt på tiltak som kan stimulere til omlegginger som både gir bedre undervisning og bedre studieprogresjon. Veiledermidlene er tildelinger for hver student som tar hovedfagseksamen eller doktorgrad. Departementet ber berørte institusjoner rapportere tilbake om bruken av veiledermidler, oppdelt i andel tildelt grunnenheter, andel tildelt fakulteter og andel disponert sentralt.

Lagt inn 14. april 1999 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen

DEL 4 TILDELT BEVILGNING FOR 1999

4.1. Plan for disponering av tildelt bevilgning

Institusjonene skal legge fram en plan for disponering av tildelte midler i 1999. Det skal rapporteres om institusjonens egen fordeling av tildelte midler med en begrunnelse for de prioriteringer og nedprioriteringer som er foretatt.

Den beløpsmessige fordelingen av underpost 01.29 skal fylles ut i tabell 8.2.2 i Del 8 (etter innrapportering til DBH), jf pkt 5.1.2 .

I budsjettforslaget for 2000 skal institusjonene ikke korrigere for pris- og lønnsendringer. Institusjonene skal rapportere hvordan en har planlagt opptaket høsten 1999, og hvilke studietilbud som får redusert opptak. Vi ber samtidig om en samlet oversikt over planlagt fordeling av opptak mellom de forskjellige utdanningene høsten 1999. Departementet vil komme med nærmere omtale av dette i endelig tildelingsbrev for 1999.

Det er et mål å opprettholde et høyt studenttall, men på bakgrunn av ungdomskullenes størrelse de nærmeste årene og usikker studietilbøyelighet, kan det ikke forventes fortsatt vekst i antall studieplasser. Institusjonene må derfor i planleggingen av virksomheten ta hensyn til at søkningen til enkelte studier kan avta. Departementet vil understreke at nye tiltak som hovedregel må finansieres gjennom omdisponeringer.

Departementet vil våren 1999 legge fram egen stortingsproposisjon og kongelig resolusjon om adgangsregulering for studieåret 1999/2000.

4.2. Organisering av det interne budsjettarbeidet ved institusjonen.

Institusjonene skal planlegge bruken av tildelte midler for å sikre at pålagte tiltak gjennomføres, bevilgningen brukes formålstjenlig og økonomisk, og at den ikke overskrides. For å oppnå dette er det nødvendig å planlegge virksomheten og forbruket, i tillegg til å føre kontroll etterskuddsvis. Institusjonen må utarbeide en plan for disponering gjennom hele året av de tildelte midlene, en såkalt årsplan, jf §3.4 i Økonomireglementet og kommentarer i punkt 2.1.2 i de funksjonelle kravene til det nye Økonomireglementet. Planen må bl a baseres på forbruksmønsteret fra tidligere år, men også ta hensyn til nye oppgaver, og andre endringer. Budsjettproposisjonen og tildelingsbrevet gir grunnlag for institusjonenes årsplaner. Planen skal holdes innenfor rammen av tidligere bevilgninger, jf siste tildelingsbrev, og ikke gi et høyere aktivitetsnivå enn det som er forutsatt i endelig vedtatt budsjett for 1999.

Departementet forutsetter at ledelsen ved store institusjoner i egne interne tildelingsbrev tildeler de enkelte enhetene innen institusjonen rammer av den totale tildelingen. Det forutsettes videre at ledelsen i arbeidet med tildelingene til de enkelte enhetene tar hensyn til eventuelle endringer i aktivitetsnivå fra år til år, slik at tildelingene ikke kun baseres på historiske tall. Ledelsen ved institusjonen må i de interne tildelingsbrevene gjøre det klart at rammene skal overholdes, og det skal knyttes resultatkrav til tildelingen.

I tillegg ber departementet om at budsjettrundskrivet gjøres kjent for de enkelte enhetene.

Lagt inn 14. april 1999 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen

DEL 5 BUDSJETTFORSLAG FOR 2000 (FORSLAG INNENFOR RAMMEN)

Institusjonene skal legge fram et budsjettforslag for år 2000. Budsjettforslaget skal inneholde et tallbudsjettforslag og en tekstdel der institusjonen gjør rede for planer og prioriteringer for år 2000. Planlagte tiltak som får budsjettvirkning etter år 2000 skal også presenteres. Planene og prioriteringene må være i samsvar med fastlagte mål for sektoren og institusjonens plass i Norgesnettet.

Budsjettforslaget for 2000 skal følge malen i rapportdelen under del 3 og deles inn etter dette mønsteret:

5.1 Tallbudsjettforslaget for 2000 5.2 Undervisning 5.3 Forskning og utviklingsarbeid 5.4 Formidling (herunder museumsvirksomhet) 5.5 Eksternt finansiert virksomhet 5.6 Administrative utviklings- og effektiviseringstiltak 5.7 Bygg og lokale 5.8 Stillinger 5.9 Spesielle områder

For en del institusjoner vil ikke alle disse punktene være like relevante.

5.1. Tallbudsjettforslaget for 2000

5.1.1 Realistisk budsjettering

Departementet har som utgangspunkt at institusjonenes budsjettforslag for 2000 skal være realistiske. Dette innebærer at institusjonen må utforme sitt budsjettforslag innenfor rammen av bevilgningene på 1999-budsjettet i endelig tildelingsbrev.

Institusjonene skal likevel gi en særskilt redegjørelse for konsekvensene og hvilke tiltak institusjonen vil iverksette dersom budsjettrammen (driftsbudsjettet) får en realnedgang på 2-4 pst i 2000. Institusjonene skal også skal også redegjøre for hva de vil prioritere dersom budsjettrammen får en realøkning på 2-3 pst. Eventuelle budsjettmessige konsekvenser i år 2000 av nye studieplasser i 1999 skal føres opp under del 6.

5.1.2 Spesifikasjon av tallbudsjettet

Institusjonene skal fylle ut spesifikasjon av tallbudsjettforslaget (utgifter og inntekter) i vedlagte tabeller, Del 8 tabellene 8.2.1 til 8.2.3, jf de relevante DBH-tabeller. Eventuelle kommentarer til tallene i tallbudsjettforslaget utover de merknader som blir ført opp under tabellene skal tas med under dette punktet.

Tallbudsjettet skal føres i tre kolonner: regnskap 1998, bevilgning 1999 og forslag 2000. Tall for bevilgning 1999 vil bli rapportert av departementet til DBH. Alle kronebeløp skal avrundes til nærmeste tusen kroner, også regnskapstall. Alle utgifter for 2000 skal føres i 1999-priser uten påslag for forventet lønns- og prisstigning. Det skal budsjetteres med lønnsnivå pr. januar 1999. I regnskapskolonnen skal det fylles inn tall for post og underpost. Tall for underunderpost kan utelates med unntak av post 01.1 for regnskap.

Utgiftsposter:

Post 45:

For post 45 skal det for 2000 gis en oversikt over prioriteringer innenfor budsjettrammen (jf. endelig tildelingsbrev for 1999). For kapitlene 260 til og med 273 må budsjettrammen på post 45 korrigeres for eventuelle tildelinger til inventar og og utstyr til nye bygg.

Departementet vil i et eget brev komme tilbake til eventuelle særskilte tildelinger til de statlige høgskolene på kap 0274 post 45. Det skal derfor ikke fremmes søknad om ekstra midler på post 45 i dette dokumentet.

Forslag utenfor rammen fremmes under del 6.

Andre poster: Omtale av bevilgningsforslag for andre poster tas med her.

Inntektsposter:

Det bes om en tekstlig omtale av forventede inntekter på de enkelte inntektspostene i 2000, forøvrig skal inntektene budsjetteres uendret fra 1999 i tabellen.

5.2. Undervisning

Her skal institusjonen gi en kort oversikt over prioriterte områder for år 2000 innenfor budsjettrammen og hva som planlegges nedprioritert. Dette må tas utgangspunkt i institusjonens plass i Norgesnettet og signaler gitt fra departementet. Det skal gis en omtale av institusjonens planlagte tiltak i 1999 for å øke gjennomstrømning i studiene. Institusjonene skal også gi anslag for måltall for antall uteksaminerte kandidater og avlagte eksamener i 2000 med utgangspunkt i u-tab 8.1.9 og h-tab 8.1.2, jf de relevante DBH-tabeller.

Vi gjør oppmerksom på at utdanningsinstitusjonene kan benytte midler til sosiale/kulturelle tiltak for studentene, der dette antas å ville fremme læringsmiljøet. Eventuelle tiltak på dette området bes omtalt.

5.3. Forskning og utviklingsarbeid

Her skal institusjonen gi en kort oversikt over hvilke tiltak som ønskes prioritert i 2000 innenfor budsjettrammen.

5.4. Formidling (herunder museumsvirksomhet)

Det skal gis en kort redegjørelse for planlagt virksomhet i 2000.

5.5. Eksternt finansiert virksomhet

Institusjonene skal her fylle ut tabellene 8.4.1 og 8.4.2. Eventuelle utfyllende kommentarer til tallene i tabellen kan tas med under dette punktet.

5.6. Administrative omstillingstiltak

Det skal gis en kort orientering om planer for 2000.

5.7. Bygg og leie

Institusjonene skal her ta ut rapport 8.3 på grunnlag av innrapportering til DBH, jf DBH-tabell AREAL. Eventuelle merknader til tabellen kan føres under dette punktet.

5.8. Stillinger -årsverk

Det er fortsatt en forutsetning at Stortinget orienteres om viktige endringer i en virksomhets organisasjonsplan. Slike endringer, samt spørsmål om opprettelse eller inndragning av sjefsstillinger på høyt nivå, skal derfor forelegges departementet på forhånd, som ledd i budsjettforberedelsen. Med "stilling på høyt nivå" forstås hovedinndelingen øverst på organisasjonsplanen for virksomheten. Vi viser til nærmere omtale i PM 20/97.

Et ajourført organisasjonskart som viser nåværende enheter, antall nye årsverk, lønnsplassering og plass i organisasjonen skal presenteres sammen med eventuelle endringsforslag. Tallet på antall årsverk av tilsatte i faste stillinger som institusjonen planlegger i 2000 og hva lønnsutgiftene til dette beløper seg til på post 01 skal oppgis under dette punktet. Eventuelle behov for nye årsverk tas inn i budsjettdokumentet, men søknader om opprettelse fremmes som egen sak for departementet. Departementet vil komme tilbake til tidsfristen for disse søknadene. Universitetene og de vitenskapelige høgskolene kan føre opp søknader om nye stipender med finansiering over kapittel 0281 under dette punktet. De statlige høgskolene har egen frist for å søke om nye stipender.

Rammen for antall årsverk vil institusjonene få presentert i tildelingsbrevet.

5.9. Spesielle områder

Institusjonene skal her gi en kort oversikt for planer i år 2000 på områdene nevnt under pkt. 3.9 i rapportdelen, eventuelt andre planer institusjonen har tenkt å gjennomføre innenfor den oppsatte budsjettrammen.

Lagt inn 14. april 1999 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen

DEL 6 FRAMTIDIGE SATSINGSFORSLAG ( FORSLAG UTENFOR RAMMEN)

Som institusjonene er kjent med, kan det ikke forventes fortsatt sterk vekst i antall studieplasser innenfor høgre utdanning. Dette betyr at det nå er mindre aktuelt å opprette nye studier eller tildele nye studieplasser på grunnlag av forslag til tiltak utenfor rammen i institusjonenes budsjettforslag. Dette kapitlet i institusjonenes budsjettforslag er derfor først og fremst ment å synliggjøre institusjonenes langsiktige satsinger og prioriteringer. Eventuelle forslag skal være i samsvar med institusjonens plass i Norgesnettet, dens virksomhetsplan og de mål som er fastsatt. Forslagene føres opp i prioritert rekkefølge, med tilhørende begrunnelse og kostnadsoverslag.

I samsvar med prinsippene for rammebudsjettering skal alle saker med økonomiske konsekvenser presenteres i det årlige budsjettforslaget. Dette innebærer at søknader fra institusjonene om budsjettmidler som ikke blir presentert i Budsjettdokumentet, ikke kan påregnes å bli behandlet.

Institusjonene kan også under satsingsforslag for 2000 fremme forslag om nye byggetiltak på kapittel 2445, og prioriterte forslag som gjelder mindre bygg og ekstraordinært vedlikehold på post 45.

Søknader om nye leieforhold, der institusjonen selv ikke mener å kunne dekke fullt ut alle husleieutgifter, må tas med under dette punktet. Ved en slik søknad må institusjonen fylle ut tabell 6.1 og gi eventuelle utfyllende kommentarer. Det må klart fremgå hvor mye av de økte leieutgiftene institusjonene selv kan dekke innenfor eget budsjett. Hovedregelen vil være at bare saker som er fremmet i budsjettdokumentet vil bli vurdert.

Tab 6.1 Nåværende arealsituasjon i forhold til studenter og tilsatte

Adresse på eiendommen	Avdeling	Brutto kvm	Studietilbud	Ant studenter	Ant stillinger (lærere og adm.)

Tabellen fylles bare ut av institusjoner som søker om nye leieforhold.

Lagt inn 14. april 1999 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen

DEL 7 RAPPORTERINGSRUTINER OG FORKLARING AV TABELLER

7.1 Framgangsmåte ved rapportering til DBH

Institusjonene har tidligere fått tilsendt datadokumentasjonen for DBH fra NSD. DBH-spesifikasjonene dekker de rapporteringskravene som fremkommer i budsjettrundskrivet innenfor dataområdene student, økonomi, areal og personal.

• Tabeller merket U gjelder universiteter og vitenskapelige høgskoler
• Tabeller merket H gjelder statlige høgskoler og kunsthøgskoler
• Øvrige tabeller gjelder samtlige institusjoner

Det gjøres oppmerksom på at flere tabeller som tidligere kun ble rapportert i papirversjon i institusjonenes budsjettdokumenter fra og med rapportene for 1998 skal rapporteres til DBH. Departementet forutsetter videre at institusjonene rapporterer de opplysningene de er bedt om å rapportere inn til Samordnet opptak (SO).

Det gjøres også spesielt oppmerksom på at det i årets rundskriv er lagt opp til endringer i rapportering av helt eller delvis eksternt finansierte studenter.

Data kan rapporteres til NSD enten som filer generert ut fra institusjonenes administrative systemer , som f eks Felles Studentsystem. Data for enkelte tabeller kan registreres manuelt via internett på adressen http://www.nsd.uib.no/dbhreg/

Videre har NSD laget "tomme" regnearkfiler (Excel) som kan benyttes i registreringen for en del av tabellene. Dette gjelder eksempelvis H-tabellene. Ta kontakt med NSD dersom man ønsker disse tilsendt elektronisk.

Institusjonene sender kopi av de registrerte data i elektronisk form til NSD, f eks som vedlegg i en e-mail, via filoverføring eller pr diskett. E-mailadresse: dbh@nsd.uib.no. Postadresse: Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste, Hans Holmboes gt. 22, 5022 Bergen. NSD kan også kontaktes på telefon 55 58 21 17. Ved uklarheter vedrørende rapporteringen, bes institusjonene ta kontakt med NSD.

Fristen for rapportering av data til NSD er 15. februar 1999.

De rapporterte data representerer institusjonens "input" til DBH-basen. Etter at dette er registrert hos NSD kan rapporter for bruk i budsjettdokumentet lastes ned fra DBH på internettadressen: http://www.nsd.uib.no/dbhvev/Budsjettrapport/budsjettrapport

Rapportene representerer "output" av de data som institusjonene har rapportert til NSD.

Tellingstidspunkt for studentdata er som tidligere 1. mars for vårsemesteret og 1. oktober for høstsemesteret.

7.2 H-tabeller.

Studentrapporter tas ut i to formater, som personer (H-8.1.2a, H-8.1.3a) og omregnet til heltidsekvivalenter (H-8.1.2b, H-8.1.3b). I rapporten er vekttall og andel av heltid ikke med.

Alle studentdata rapporteres til DBH som antall personer, ikke omregnet til heltidsekvivalenter.

Tellingstidspunktet for registrerte studenter for vår og høst er som tidligere 1. mars og 1. oktober.

Studietilbudet, og dermed studentdata, rapporteres på avdelinger.

Kun de studentene som tar en årsenhet, halvårsenhet etc som en selvstendig fagenhet, ikke som del av et flerårig studium, regnes med under årsenheter, halvårsenheter etc. Studenter som er opptatt til f eks allmennlærerutdanningen, rapporteres under dette studieprogrammet. Studenter som er opptatt på en årsenhet som også kan inngå i allmennlærerutdanningen, rapporteres under årsenheten.

Kolonnen Andel av heltid:

Data i kolonnen for andel av heltid benyttes for omregning av antall personer til antall heltidsekvivalenter. Alle heltidsstudier rapporteres som 1.00 andel av heltid. For deltidsstudier beregnes andel av heltid i forhold til studiets/fagets lengde som heltidsstudium, med 20 vekttall pr. år som heltidsnorm.

Noen eksempler:

• Et sykepleierstudium organisert som et 4-årig deltidstudium: 0.75 andel av heltid.
• Et grunnfag (20 vekttall) over 2 år: 0.5 andel av heltid
• Et halvårsenhet (10 vekttall) som går over ett år (2 semestre): 0.5 andel av heltid.
• Et 5-vekttallskurs som går over et halvt år (ett semester): 0.5 andel av heltid.
• Et 5-vekttallskurs som går over et helt år (to semestre): 0.25 andel av heltid.

Kolonnen Vekttall:

Vekttallet benyttes bl a for å beregne beståtte helårsekvivalenter for årsenheter, halvårsenheter m m. Beregningen i DBH er som følger: Uteksaminerte kandidater x vekttall / 20 (dvs standard normert vekttall pr år) = beståtte årseksamener. Kolonnen vekttall angir ikke nødvendigvis vekttallsuttelling i grad.

H-tabell 8.1.2

Samme studium/fag organisert som heltidsstudium og som deltidsstudium må rapporteres hver for seg. Der studier/fag arrangeres i samarbeid med en annen institusjon innen høgre utdanning, f eks ex phil og hovedfag, skal studentene rapporteres kun av den institusjonen som har det faglige ansvaret. Ang kolonnene opptatt og registrert i 1997 er det ved flerårige studier kun opptak ved 1. studieår som skal rapporteres. Dersom samme studie/fag har opptak både vår og høst, summeres studenttallene.

Etter innrapportering til DBH tas her ut rapportene H-8.1.2a (personer) og H-8.1.2b (heltidsekvivalenter) fra DBH's internett-adresse.

H-tabell 8.1.3

Med delvis ekstern finansiering menes en blandingsfinansiering fra høgskolens egen bevilgning og ulike typer ekstern finansiering, inkludert studentenes egenbetaling. Der det er delvis ekstern finansiering skal høgskolene rapportere prosentandelen av kostnadene som er finansiert over institusjonens ordinære budsjett (inklusive tildelinger over kap 0281). Den prosentvise fordelingen av finansiering gjøres etter et anslag.

Kun inntekter og utgifter som passerer høgskolens regnskap, skal tas med i utregningen.

Det gjøres spesielt oppmerksom på at data fra h-tab 8.1.3 ikke skal overføres til 8.1.2.

Etter innrapportering til DBH tas her ut rapportene h-8.1.3a (personer) og h-8.1.3b (heltidsekvivalenter) fra DBH's internett-adresse.

7.3 U-tabeller

I universitetssektoren legges det opp til at de fleste studentdata skal rapporteres til DBH på studieprogrammer. Siden hvert enkelt studieprogram er relatert til et bestemt studium, kan DBH automatisk aggregere studentdata til studier.

Hovedprinsippet for rapportering kan illustreres som flg:

Institusjon Departement

		Studium		Data hentes fra DBH og sendes departementet
Studentdata rapporteres til DBH		Studieprogram
Eksamensdata rapporters til DBH		Emner

For universitetene opereres det med følgende studier:

• medisin
• helsefag/sykepleievitenskap
• farmasi
• odontologi (inkl preklinisk del)
• matematisk-naturvitenskapelige fag
• historisk-filosofiske fag
• samfunnsvitenskap
• psykologi
• pedagogikk
• juridiske fag
• teologi
• førstesemesterstudium/examen philosophicum
• praktisk-pedagogisk utdanning
• fiskerifag (UiTø)
• teknologi (NTNU)
• arkitektur (NTNU)
• annet - spesifiser.

NSD har hatt et samarbeid med alle vitenskapelige høgskolene for å komme fram til et sett studieprogrammer som data skal rapporteres i forhold til. På dette grunnlaget har NSD laget en regnearkfil, der alle u-tabellene er lagt inn og der grunnlagsdata som årstall, semester studieprogrammer etc er ferdig registrert.

For flertallet av u-tabellene bes institusjonene rapportere på "andre studenter". Dette vil i hovedsak være studenter som er registrert på studieprogram for å kvalifisere for opptak til høgre utdanning, som eksempelvis norsk for fremmedspråklige.

Det er laget en ny u-tab 8.1.12 for helt eller delvis eksternt finansierte studenter (gjelder også studentenes egenbetaling), og med delvis ekstern finansiering forstås en blandingsfinansiering fra institusjonens ordinære budsjetter og ulike typer ekstern finansiering, inkludert studentenes egenbetaling. Ved delt finansiering gjennom institusjonenes ordinære budsjett (inklusive tildelinger over kap 0281) og ekstern finansiering skal institusjonene fylle ut andelen (i pst) av kostnadene som dekkes innenfor institusjonens ordinære budsjett.

Den prosentvise fordelingen av ekstern finansiering og finansiering gjennom institusjonenes ordinære budsjetter gjøres etter et anslag.

For 1998 vil studentene som rapporteres i denne tabellen være en undergruppe som også inngår i de øvrige u-tabellene.

7.4 Felles tabeller for alle institusjoner

Tabell 8.7.1

Med videreutdanning forstås eksamensrettede studieprogram/fag som har som intensjon å gi formell kompetanse (vekttallsuttelling i grad). Målgruppen er personer som har fullført en grunnutdanning tidligere, og vil ofte være en spesialisering/påbygning av en grunnutdanning. Årsenheter/halvårsenheter innen f.eks.lærerutdanningen, der det ikke stilles generelle og eksplisitte krav til en fullført utdanning, defineres ikke som videreutdanning i denne sammenheng. Videreutdanning gjennom fjernundervisning bes angitt eksplisitt som del av studienavnet.

Andel av heltid beregnes på årsbasis, slik at en 10-vekttallsenhet gis en andel av heltid på 0.5. Dersom 10-vekttallsenheten er startet opp høsten 1997 og avsluttes våren 1998, gis andel av heltid 0.25. Det samme gjelder hvis den starter opp høsten 1998 og avsluttes våren 1999.

Tabell 8.7.2

Med etterutdanning forstås kortere kurs som ikke gir formell kompetanse (vekttallsuttelling i grad), men som sikter mot fornyelse og ajourføring av en førstegangsutdanning. Etterutdanningskurs må ha som uttalt intensjon å være etterutdanning. Målgruppen er personer som tidligere har fullført en grunnutdanning. Det bør være organisert kurspåmelding og et definert undervisiningsopplegg. Varigheten spesifiseres i antall undervisningstimer.

Tabell 8.7.3

Her anslås personalressursser og utgifter for alle videreutdanningene samlet og alle etterutdanningene samlet.

Tabell 8.7.4

Her rapporteres desentraliserte utdanningstilbud og fjernundervisning. Med desentralisering eller fjernundervisning forstås undervisning som geografisk er lokalisert andre steder enn ved institusjonens ordinære studiesteder. Studenter som omfattes av en samarbeidsavtale med andre institusjoner innen høgre utdanning regnes ikke med.

Med hilsen

Jan S. Levy e f ekspedisjonssjef Arne Benjaminsen avdelingsdirektør Vedlegg Del 8 Tabeller Kopi Studentsamskipnadene Riksrevisjonen Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste NIFU Lagt inn 14. april 1999 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen