1 Innledning
Schandorffs plass, Oslo. En relativt bratt, inneklemt plass er fornyet til et hyggelig uterom med universell utforming. Vinner av Innovasjonsprisen for universell utforming 2011 i kategorien landskapsarkitektur. Foto / Landskapsarkitekt: Østengen & Bergo AS.
Hva er universell utforming?
«Universell utforming er å utforme produkter og omgivelser på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpassing og en spesiell utforming».1
Hvorfor universell utforming?
Universell utforming gir en verdi for den enkelte og samfunnet
Effektene for den enkelte, og da spesielt for personer med funksjonsnedsettelse, er godt dokumentert. Flere analyser som er gjennomført de seneste årene viser at universell utforming kan være bedriftsøkonomisk lønnsomt i tillegg til å gi samfunnsøkonomiske gevinster.
Flere i arbeid og utdanning er verdifullt
Universell utforming bidrar til sosial bærekraft fordi det gir flere tilgang til utdanning, arbeid, boliger og transport. Beregninger viser at det vil gi en samfunnsøkonomisk gevinst på 13 mrd kroner over en ti-årsperiode dersom arbeidsdeltakelsen blant funksjonshemmede øker med 5%.2 Det vil gi en besparelse på de offentlige budsjetter på 10 mrd kroner. Utdanning er en viktig forutsetning for at funksjonshemmede skal kunne delta i arbeidslivet. Effektene for den enkelte, og da spesielt for personer med funksjonsnedsettelse, er godt dokumentert. Det er for eksempel samfunnsøkonomisk lønnsomt å:
Handlingsplan er et viktig virkemiddel
Det er fortsatt behov for å samordne innsatsen systematisk gjennom en handlingsplan. Det er et viktig virkemiddel for å følge opp nye områder som IKT og velferdsteknologi, og samtidig fortsette innsatsen på sentrale samfunnsområder som transport, bygninger og uteområder. Det er områder hvor det gjenstår mye før vi kan si at målet om et universelt utformet samfunn er nådd.
Det formelle, organisatoriske og faglige grunnlaget for å utvikle et universelt utformet samfunn er i stor grad tilstede. Eksterne evalueringer av tidligere handlingsplaner på området har bekreftet at handlingsplanformen og de virkemidlene som er brukt, har vært effektive.6
Det er også pekt på at aktiv involvering av staten og andre offentlige aktører, fortsatt vil være nødvendig for å få en god fremdrift i arbeidet.
Universell utforming berører et bredt spekter av sektorer og fagområder og en rekke interesseorganisasjoner, faglige organisasjoner, faginstitusjoner, fylkeskommuner og kommuner. I arbeidet med handlingsplanen er det avholdt flere konferanser for å få innspill og mange konsultasjonsmøter.
Stavanger kommune følger en egen Kommunedelplan for universell utforming 2014-2029. 32% av de offentlige bygningene i Stavanger sentrum hadde tilgjengelig inngangsparti for bevegelseshemmede i 2014. Dette er blant de høyeste i landet. Foto: Getty Images / Sindre Ellingsen.
- 51% gjennomsnittlig poengoppnåelse for nettsteder i private og offentlige virksomheter (2014).
- 52% av statlige virksomheter har universell utforming som del av sin IKT-strategi (2015).
- 7% av offentlige bygninger i norske kommuner har tilgjengelig inngangsparti for bevegelseshemmede. (21% for synshemmede) (2014).
- 32% av offentlige bygninger i Stavanger sentrum har tilgjengelig inngangsparti for bevegelseshemmede (2014).
- 62% av bygninger som Statsbygg forvalter har trinnfri hovedatkomst (2015).
- 45% av kommunene har gjeldende plan for universell utforming (2014).
- 16% av fylkeskommunene har gjeldende plan for universell utforming (2014).
- 3% (10 stk.) av norske jernbanestasjoner var universelt utformet i 2015.
- 30% (103 stk.) av norske jernbanestasjoner var tilgjengelige (2015).
- Kravene til universell utforming er oppfylt med 70-80% på de store lufthavnene (2015).
- 33 av 36 ferger på riksvegstrekninger tilfredsstiller kravene til universell utforming (2013).
Samfunnet er godt rustet til å arbeide videre for et universelt utformet samfunn
Fra frivillighet på sosialsektoren til forpliktende sektoransvar
I 1976 ble tilgjengelighet for personer med funksjonsnedsettelse for første gang tatt inn i norsk lovgiving. Da ble teknisk forskrift til plan- og bygningsloven revidert. De nye kravene gjaldt tilrettelegging for bevegelses- og orienteringshemmede.Tidligere var tilgjengelighet til bygninger ikke noe krav, men et frivillig spørsmål. Byggeiere som gjorde inngang og toalett tilgjengelig ble premiert av Helsedirektoratet med det internasjonale tilgjengelighetssymbolet.Det har skjedd en betydelig utvikling siden 1976. Hver sektor har nå et ansvar og de fleste sektorer og departementer er involvert i dette. Tilgjengelighet er lovfestet på en rekke områder med sterkere vekt på like rettigheter for alle. Vi har også fått mer kunnskap om, og forståelse av de samfunnsøkonomiske effektene. De internasjonale tilknytningene er betydelig mer formalisert gjennom avtaler i FN, EU og Europarådet. Det formelle, organisatoriske, faglige og teoretiske grunnlaget for å utvikle et universelt utformet samfunn er i stor grad tilstede, men det er fortsatt behov for systematisk og samordnet innsats.
Stor variasjon i måloppnåelse
Det er lagt ned et betydelig arbeid for å tilrettelegge samfunnet for alle. På noen sektorer er det oppnådd gode resultater gjennom de siste årene. Dette gjelder blant annet universell utforming av nettsteder, tilrettelegging på de store lufthavnene og fergene på riksvegstrekningene. På andre områder som offentlige bygg og uteområder i byer er det fortsatt en del som gjenstår.Kun 7% av offentlige bygninger i kommunene har tilgjengelig atkomst. Registreringer av Statens kartverk viser at det er store variasjoner fra kommune til kommune. I Stavanger sentrum har for eksempel 32% av bygningene tilgjengelig atkomst. For den bygningsmassen som forvaltes av Statsbygg har hele 62% av bygningene denne kvaliteten.Selv om disse tallene ikke gir et fullstendig bilde av situasjonen, gir de klare indikasjoner på tilstanden. I de seneste årene har vi fått bedre systemer for rapportering og registrering om universell utforming, men på noen områder kreves det omfattende nye registreringer. Det gjelder for eksempel for eksisterende bygg og uteområder.Høsten 2014 gjennomførte Difi en statusmåling av norske nettsider. Nettsidene til rundt 300 virksomheter ble testet – både offentlige og private. De ble testet på viktige tilgjengelighetskriterier som brukbarhet og tilgang til innhold. Gjennomsnittsresultatet for målingen viser at virksomhetene i snitt oppfyller 51 prosent av de kravene de ble testet på. Blant enkeltvirksomheter er det imidlertid store variasjoner, og resultatene varierer fra 18 til 78 posent. Dette innebærer at mange nordmenn møter på digitale hindringer hver eneste dag. Statusmålingen viser at offentlige virksomheter jevnt over gjør det bedre enn private. Alle har imidlertid en vei å gå – særlig medie-, bank og finans- og transportbransjen har utfordringer.
Hva gjør vi i dag med fremtidens utfordringer?
Befolkningsfremskrivingene fra SSB viser en dobling i andelen eldre (67 år og over) i forhold til antall personer i yrkesaktiv alder frem mot 2060. Dette vil bli en utfordring for velferdsstaten og spesielt for helse- og omsorgssektoren som vil få betydelig større oppgaver innen eldreomsorg. Måten helse- og omsorgsarbeidet drives på må endres. Det må tas i bruk flere og nye virkemidler dersom dagens høye standard skal opprettholdes. Flere må klare seg selv i eget hjem lengst mulig, også med funksjonsnedsettelser. Dette er i stor grad også et ønske fra brukerne. Det er behov for at boliger, omgivelser og kommunikasjon med omgivelsene er gode og tilpasset brede brukergrupper.
Teknologi kan øke velferden i hverdagen
Velferdsteknologi som skal gi trygghet og sikkerhet i egen bolig, vil bli en integrert del av omsorgsarbeidet i kommunene. Mange kommuner er i gang med forsøk, og de innfører velferdsteknologi i samarbeid med statlige faginstanser. For mange vil hverdagen bli enklere dersom de får kjennskap til, og kan ta i bruk, smart hverdagsteknologi og funksjonelle produkter. Det kan være en potetskreller som gir et godt grep, et lys som tennes automatisk hvis en må opp om natten, en applikasjon på mobiltelefonen som hjelper til med å finne frem til riktig adresse, eller en robotstøvsuger. Universelt utformet hverdagsteknologi kan bidra til større frihet og bedre mestring for personer med funksjonsnedsettelser, eldre og yngre.Hverdagsteknologien er i hovedsak styrt av forbrukernes valg. På noen områder innenfor IKT er universelle brukergrensesnitt et krav, men det er unntakene. For å utnytte demulighetene i teknologien og produktene vi omgir oss med, trenger vi god forbrukerinformasjon.
