3 IKT og velferdsteknologi
Værtjenesten yr.no på internett er utarbeidet i et samarbeid mellom NRK og Meteorologisk institutt. Nettsidene er designet slik at flest mulig kan få med seg værvarselet og karakteriseres som et pionerarbeid innen brukervennlighet og tilrettelegging for alle. Vinner av Innovasjonsprisen for universell utforming 2011 i kategorien tjeneste- og interaksjonsdesign. Foto: DogA.
IKT og velferdsteknologi
Som en del av politikken med å skape en enklere hverdag for folk flest, satses det blant annet på bruk av moderne informasjons- og kommunikasjonsteknologi og velferdsteknologi.Bruk av IKT gir store muligheter for et enklere møte med døgnåpen offentlig sektor. Digital kommunikasjon mellom offentlig sektor og innbyggerne skal være førstevalget. Forutsetningene for dette er at innbyggerne mestrer digital kommunikasjon på datamaskiner, nettbrett og smarttelefoner. Universell utforming bidrar til dette.Den nasjonale IKT-politikken er trukket opp i Meld. St. 23 (2012-2013) Digital agenda for Norge. Det arbeides nå med en ny stortingsmelding. Formålet med IKT-politikken er å fornye, forenkle og forbedre offentlig sektor. Gjennom en målrettet IKT-politikk ønsker regjeringen å legge grunnlaget for en brukerrettet, effektiv og omstillingsdyktig forvaltning samt økt verdiskapning og deltakelse for alle. Viktige prioriteringer i IKT-politikken vil blant annet være:
- brukeren i sentrum
- økt digital kompetanse
- deltakelse
Universell utforming er en helt sentral del av disse prioriteringene.Digitaliseringsprosessen i offentlig sektor bidrar til at innbyggerne kan få tilgang til informasjon raskere, og ikke minst at kommunikasjonen med offentlig sektor skal være mer smidig. Det vil for eksempel være enklere for innbyggerne å sende inn skjema og søknader digitalt, enn å behandle skjema manuelt og sende med post.
Universell utforming og nye digitale løsninger kan blant annet gi bedre tilgang for alle til audiovisuelle produksjoner, litteratur og media. Ikke alle er like fortrolige med den nye teknologien. Digidel er etablert som et toårig program fra 2015 til 2017 for å øke befolkningens digitale deltagelse og kompetanse i tillegg til å satse på universell utforming av IKT-løsninger.Etableringen av dette programmet er en konkret oppfølging av Meld. St. 23 Digital agenda for Norge (2012-2013). Regjeringens mål for digital deltakelse er blant annet at:
- Alle som ønsker det, kan bruke digitale verktøy og tjenester.
- Det skal legges til rette for gode og relevante opplæringstilbud som er tilpasset aktuelle målgrupper.
- I løpet av fem år skal antallet som ikke er på nett være halvert fra 270 000 til 135 000.
Universell utforming av IKT er en del av norsk likestillings- og ikke-diskrimineringspolitikk. Regjeringen vil følge opp diskrimineringslovgivingen på området og har foreslått å utvide plikten til universell utforming av IKT til også å gjelde opplærings- og utdanningssektoren. Formålet med velferdsteknologi er først og fremst teknologisk assistanse som bidrar til økt trygghet, sikkerhet, sosial deltakelse, mobilitet og fysisk og kulturell aktivitet. Teknologien styrker den enkeltes evne til å klare seg selv i hverdagen til tross for sykdom og sosial, psykisk eller fysisk nedsatt funksjonsevne. Velferdsteknologi kan også fungere som støtte til pårørende og ellers bidra til å forbedre tilgjengelighet, ressursutnyttelse og kvalitet på tjenestetilbudet. Velferdsteknologiske løsninger kan i mange tilfeller forebygge behov for tjenester eller innleggelse i institusjon. (Meld. St. 29 (2012-2013) Morgendagens omsorg). Velferdsteknologier kan både være digitale og ikke-digitale teknologier.Eksempler på velferdsteknologi er elektroniske dørlåser, automatiske døråpnere, fallsensorer og annen trygghetsteknologi. Teknologien gir også nye muligheter for å involvere og behandle pasienter enn det tradisjonelle, fysiske møtet mellom behandler og pasient, for eksempel kan pasienter med diabetes og KOLS, og pasienter innenfor psykisk helsevern, få oppfølging ved hjelp av nettbrett og mobile sensorer. Helse- og omsorgstjenestene står overfor store oppgaver fremover. Befolkningens alderssammensetning endres og kompleksiteten i oppgaveløsningen vil øke.Morgendagens omsorgstjeneste skal legge til rette for at brukerne i større grad blir en ressurs i eget liv, og at velferdsteknologi gir brukerne bedre muligheter til å mestre hverdagen. Økt bruk av velferdsteknologi er også en av flere faktorer som kan bidra til en bærekraftig omsorgstjeneste i fremtiden.Regjeringen vil utnytte mulighetene som ligger i nye teknologiske hjelpemidler som mobil helseteknologi, velferdsteknologi og dialogtjenester. Utgangspunktet for satsingen ligger i Meld. St. 29 (2012-2013) Morgendagens omsorg.Helsedirektoratet forvalter Helse- og omsorgsdepartementets satsinger knyttet til velferdsteknologi, blant annet Nasjonalt program for utvikling og implementering av velferdsteknologi, Norges deltagelse i det internasjonale programmet for mobil helseteknologi, Be He@lthy -Be mobile og nasjonalt velferdsteknologiprosjekt for avstandsbehandling og avstandsoppfølging av kronisk syke. Tiltakene omfatter blant annet arbeid med standardisering og infrastruktur, utvikling og utprøving i kommunene og utvikling av veilednings- og opplæringsverktøy til bruk i kommunene.På forskningsområdet er velferdsteknologi inkludert i programmer i Norges forskingsråd. Innovasjon Norge bidrar med utviklingsmidler og kompetanse til norske virksomheter som utvikler og produserer produkter på området. I tillegg til dette har både Husbanken og fylkesmennene tilskuddsordninger for å fremme kompetanse, innovasjon og investering som omfatter velferdsteknologi. Norge deltar også i internasjonalt forskningssamarbeid i Health, Demographic Change and Wellbeing i det europeiske rammeprogrammet for forskning og innovasjon, Horisont2020.Det arbeides også målrettet med å tilrettelegge velferdsteknologi som tema i fagutdanningene innen helse- og omsorgssektoren. Det er betydelig, samordnet innsats for å utvikle og implementere velferdsteknologi i omsorgstjenestene i norske kommuner. Denne teknologien er i stor grad basert på at brukeren selv skal kunne bruke den. Det gjelder både utstyr i hjemmet og det utstyret som for eksempel brukes til avstandsoppfølging av kronisk syke i et nasjonalt prosjekt for velferdsteknologi og mobil helseteknologi. Ved avstandsoppfølging legges det opp til at pasienten måler for eksempel blodsukker, blodtrykk, oksygenopptak og lignende selv. Måleresultatene sendes via nettbrett til helsepersonell, og kontakten mellom pasienten og helsepersonell skjer via videokommunikasjon.På denne måten blir brukergrensesnittet til produktene svært viktig. Produktene må, så langt det er mulig, være universelt utformet og kunne brukes av alle. Utvalget av produkter som kan gjøre hverdagen enklere og tryggere er økende, og mye er tilgjengelig for vanlige forbrukere i ordinære butikker. Disse produktene kan være nyttige i hjemmet. Det kan for eksempel være potetskrellere som er gode å holde i, komfyrer som slår seg av selv for å unngå brann eller robotstøvsugere. Det er også produkter som gjør det enklere og tryggere å ferdes utendørs. Flere av disse har vi med oss uten å tenke over det. Mobiltelefoner har applikasjoner som kan fortelle oss hvor vi er, når bussen går og når vi må være på bestemte steder. Det finnes hendige forstørrelsesglass som hjelper oss å lese den lille teksten på boksene i matbutikken og applikasjoner til mobiltelefoner som gjør det samme. Det dreier seg om et bredt spekter av ordinære produkter og teknologi som den enkelte kan skaffe seg selv uten for store kostnader. Denne hverdagsteknologien kan utnyttes bedre ved at informasjonen til forbrukere om produkter og bruksmuligheter styrkes. Hverdagsteknologi og velferdsteknologi har betydelige utviklingsmuligheter. Derfor er fortsatt satsing på nyskaping og produktutvikling viktig.
