Tiltak på de to prioriterte områdene
1) IKT
Tiltak IKT1:
Utvide virkeområdet til forskriften om universell utforming av IKT-løsninger til å gjelde for utdanningssektoren
I regjeringens plattform heter det at en forutsetning for økt bruk av IKT i undervisningen er at løsningene blir tilgjengelige for alle. Det presiseres at regjeringen vil legge vekt på universell utforming innen IKT. Det er et viktig mål at personer med funksjonsnedsettelse får mulighet til å delta i utdanningen på lik linje med andre. Manglende universell utforming kan ekskludere store elev- og studentgrupper fra å ta del i undervisningen på like vilkår. Virkeområdet til forskriften om universell utforming av IKT-løsninger er foreslått utvidet til å gjelde for utdanningssektoren i ny felles diskrimineringslov. Det utarbeides et informasjonsopplegg om dette.Gjennomføring: 2016-2017 Ansvarlig: Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet og Kunnskapsdepartementet
Tiltak IKT2:
Regelverksutvikling innen universell utforming av IKT
Universell utforming er et dynamisk fagområde og det er behov for å følge med på den internasjonale utviklingen og våre internasjonale forpliktelser for å kunne vurdere om virkeområdet til regelverket bør forandres.
Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 14 har en plikt for universell utforming av IKT-løsninger. Forskriften om universell utforming av IKT-løsninger bestemmer det nærmere innholdet i kravene til universell utforming av IKT. Etter gjeldende rett stilles det krav til nettløsninger og selvbetjeningsautomater. For nettløsninger er det den internasjonale standarden WCAG 2.0 som gjelder, mens det for automater er ti nasjonale og internasjonale standarder som fastsetter kravene.En hurtig og gjennomgripende teknologisk utvikling krever løpende vurdering av hvilke løsninger som reguleres og hvilke standarder forskriften skal peke på, for å sikre at regelverket til enhver tid er relevant. For tiden jobber Difi med å evaluere standardene for automater. Det er også aktuelt å vurdere eventuelle andre standarder for nettløsninger. Gjennomføring: PågåendeAnsvarlig: Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Direktoratet for forvaltning og IKT
Tiltak IKT3:
Program for økt digital deltakelse og kompetanse
KMD har lansert et program for økt digital deltakelse, kalt Digidel 2017, for å styrke samarbeidet og øke innsatsen som i dag gjøres av ulike offentlige virksomheter, IKT-næringen og frivillige organisasjoner. Digidel 2017 vil tilby opplæringsmateriell og arenaer for erfaringsutveksling og kunnskapsheving for instruktører og kursledere som driver med undervisning innen digital kompetanse. Gjennomføring: 2015-2017 Ansvarlig: Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Tiltak IKT4:
Tilsyn med virksomheter
Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 29 gir Difi hjemmel til å føre tilsyn med virksomheter som har nye IKT-løsninger rettet mot allmenheten. Tilsynet kontrollerer om virksomhetene etterlever lov- og forskriftskravene om universell utforming av IKT-løsninger. Tilsynsvirksomheten er risikobasert. Dette innebærer at det føres tilsyn etter en vurdering av hva som best bidrar til at formålet med regelverket om universell utforming av IKT-løsninger blir oppnådd.
Forskriften om universell utforming av IKT-løsninger trådte i kraft 1. juli 2014.Gjennomføring: PågåendeAnsvarlig: Direktoratet for forvaltning og IKT
Tiltak IKT5:
Områdeovervåking, indikatorer og statistikk
Områdeovervåking skal skaffe oversikt over status på universell utforming av IKT i offentlig og privat sektor. Gjennom tiltak som statusmålinger, undersøkelser og analyser, skal tilsynet kartlegge status og utviklingen på området. Dette skal gi grunnlag for politikkutforming og regelverksutvikling, samt tilsynets strategiske prioriteringer – både når det gjelder tilsyn og veiledning. Gjennomføring: PågåendeAnsvarlig: Direktoratet for forvaltning og IKT
Tiltak IKT6:
Informasjon og veiledning for å oppnå digitale løsninger for alle
Difi skal informere og veilede innen universell utforming av IKT, inkludert regelverk og den beste praksis. De viktigste målgruppene er virksomhetene som skal etterleve regelverket, leverandører, bransje- og interesseorganisasjoner og brukerorganisasjoner. Den viktigste kanalen for tilsynets informasjons- og veiledningsarbeid, er nettstedet uu.difi.no (universell utforming). Andre prioriterte informasjonstiltak er fagdager/konferanser og andre arrangementer. Gjennomføring: PågåendeAnsvarlig: Direktoratet for forvaltning og IKT
Tiltak IKT7:
E-læring på området universell utforming av IKT
Difi lanserte universell utforming-skolen (uu-skolen) som en del av nettsiden uu.difi.no i 2013. Nettsiden er en sentral veilednings- og informasjonskanal for universell utforming av IKT. Som en del av uu-skolen planlegges det å utvikle et e-læringsopplegg på området universell utforming av IKT. Opplæringen kan ta for seg små temakurs innen universell utforming av IKT, og presenteres som et interaktivt opplegg med tekst, lyd og video. Gjennomføring: 2017 Ansvarlig: Direktoratet for forvaltning og IKT
Nettstedet skatteetaten.no gir informasjon om skatter og avgifter. Ved planlegging av nettstedet sto universell utforming og klarspråk sentralt. Det har lagt grunnlaget for både tekst, utforming og teknikk. Nettstedet vant Innovasjonsprisen for universell utforming 2015 i kategorien Informasjons- og interaksjonsdesign. Foto: DogA.
Tiltak IKT8:
Videreutvikling av nettverks- og tilskuddsprogrammet UNIKT
I 2013 ble programmet UnIKT etablert, med et forum og en tilskuddsordning for universell utforming av IKT. UnIKT skal styrke arbeidet med digital deltakelse og medvirke til at flere digitale satsninger kan komme flere til gode. UnIKT skal også stimulere til gode, inkluderende digitale prosjekter rettet mot allmenheten.Forumet har i overkant av 30 medlemmer fordelt på brukerorganisasjoner, offentlig sektor, fagmiljø og næringsliv. Forum og tilskuddsordning videreføres og videreutvikles. Hverdagsteknologi og velferdsteknologi tas opp som en del av temaene i UnIKT. UnIKT administreres av Deltasenteret/Bufdir.Gjennomføring: 2015-2019Ansvarlig: Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
Tiltak IKT9:
Talegjenkjenningsverktøy på norsk
Det er bevilget 13 millioner kroner over budsjettet til Arbeids- og sosialdepartementet til utvikling av talegjenkjenning på norsk. Teknologien gjør det mulig å styre datamaskiner og diktere tekst ved hjelp av tale, og vil kunne være til stor nytte for mange mennesker med funksjonsnedsettelse.Talegjenkjenning vil kunne fungere som et hjelpemiddel blant annet for personer med muskel- og skjelettlidelser, og vil også være til nytte for elever med lese- og skrivevansker. Videre vil teknologien kunne brukes til teksting av direktesendte TV-programmer, noe som vil kunne være til stor nytte for døve og hørselshemmede. Teknologien finnes i dag tilgjengelig på engelsk, men ikke på norsk. Gjennomføring: 2015-2019 Ansvarlig: Arbeids- og sosialdepartementet
Tiltak IKT10:
Prøveordning med ikke-verbal kommunikasjon med nødmeldesentralene
Det arbeides med å etablere en prøveordning som skal muliggjøre ikke-verbal kommunikasjon direkte med nødmeldetjenesten. Pilotprosjektet vil i første omgang rette seg mot døve og hørselshemmede. Direktoratet for nødkommunikasjon er i prosess med å utarbeide tekniske krav til en slik løsning og man ser for seg at den vil være koblet opp mot en samlokalisert nødmeldesentral.Gjennomføring: PågåendeAnsvarlig: Justis- og beredskapsdepartementet
Tiltak IKT11:
Universell utforming av statlige nettsteder og automater
Departementene og statlige etater følger opp og ivaretar hensynet til universell utforming innenfor de nasjonale mål og strategier som er vedtatt for universell utforming. Tolldirektoratet utvikler en fortollingsapp hvor det legges stor vekt på universell utforming.Finanstilsynet, Direktoratet for økonomistyring, Tolletaten og Skatteetaten følger også krav om universell utforming i utviklingsarbeider innen IKT.Brønnøysundregistrene har satt i gang et omfattende arbeid for å fornye sin nettside www.brreg.no. I tillegg til informasjon og veiledning omfatter nettsidene blant annet flere digitale tjenester for oppslag i registrene. Brønnøysundregistrene arbeider systematisk med utgangspunkt i etablerte retningslinjer og krav til tilgjengelighet.Kulturdepartementet arbeider med nytt elektronisk saksbehandlingssystem for spillemiddelsøknader og register over idrettsanlegg. Løsningen skal tilfredsstille kravene til universell utforming til IKT.Det er tidligere stilt krav til virksomheter som får statlig driftstilskudd at nye IKT-løsninger skal være universelt utformet fra og med juli 2011. KORO og Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design har implementert kravet i sine nye nettsider. Norsk kulturråd og Nasjonalbiblioteket arbeider løpende med forbedringer av sine nettsider.Gjennomføring: 2015-2019Ansvarlig: Finansdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet mfl.
Tiltak IKT12:
Universell utforming av NRKs samlede allmenkringkastingstilbud
Kulturdepartementet vil i forbindelse med revisjonen av kringkastingsloven sende et forslag på allmenn høring med følgende innhold:Konkrete kvantitative krav til NRKs tilbud om, tegnspråk, lydtekst og synstolking.Kravene til teksting av direktesendte riksdekkende TV-program utvides, slik at kravet gjelder hele døgnet med forbehold om at det er teknisk og praktisk mulig.Programmer som har vært tekstet på TV skal også være tilgjengelige med teksting når programmet blir lagt ut som audiovisuell bestillingstjeneste.NRKs distriktssendinger skal snarest mulig gjøres tilgjengelige med teksting når slike programmer blir lagt ut som audiovisuell bestillingstjeneste.Tiltakene er varslet i Meld. St. 38 (2014–2015) Open og opplyst.Gjennomføring: PågåendeAnsvarlig: Kulturdepartementet
Tiltak IKT13:
Bedre tilgjengelighet for publikum til audiovisuelle produksjoner
Det er nedfelt i forskrift om audiovisuelle produksjoner at alle filmer som skal i ordinær kinodistribusjon, og som har mottatt statstilskudd fra Norsk filminstitutt skal tekstes, slik at det kun er mulig å vise filmen med tekst.I Meld. St. 30 (2014–15) En fremtidsrettet filmpolitikk foreslår Kulturdepartementet at tilskuddssystemet til audiovisuelle produksjoner gjøres plattformnøytralt. Som følge av dette omtales følgende tiltak i stortingsmeldingen, som vil sikre større tilgjengelighet for publikum:
- Kravet om teksting utvides til å gjelde all norsk film uavhengig av format og plattform.
- Krav om synstolking av filmer i forskrift om audiovisuelle produksjoner. I første omgang skal dette kun gjelde for kinofilm som mottar statstilskudd fra Norsk filminstitutt (NFI).
Gjennomføring: 2016 Ansvarlig: Kulturdepartementet
Tiltak IKT14:
Bedre tilgjengelighet til Bokhylla og annet innhold i Nasjonalbibliotekets digitale bibliotek
Nasjonalbiblioteket (NB) utreder løsninger for å gjøre Bokhylla og annet innhold i det digitale bibliotek mer tilgjengelig for blinde, svaksynte, dyslektikere og andre NLB-brukere. Programvare for å generere god norsk tale fra tekst er et sentralt verktøy. Arbeidet skjer i dialog med Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek (NLB).Gjennomføring: 2015-2016Ansvarlig: Kulturdepartementet
2) Velferdsteknologi og hverdagsteknologi
Tiltak TEK1:
Innarbeide anbefalinger for universell utforming inn i «Samveis veikart for tjenesteinnovasjon – velferdsteknologi»
«Samveis veikart for tjenesteinnovasjon - velferdsteknologi» (www.samveis.no) er det sentrale verktøyet for å guide tjenestene til å ta velferdsteknologiske løsninger aktivt i bruk. Veikartet gir kommuner verktøy og veiledning i de ulike fasene kommunene går gjennom i innovasjonsprosesser, og inneholder det tjenestene trenger fra A til Å – fra før tanker tenkes, gjennom forankringsprosesser, forberedelser, tjenestedesign, brukermedvirkning, tjenesteinnovasjonsfasen, overgang til drift, uttak av gevinster og til måling av resultater. Det skal utvikles en plan for å sikre at gode velferdsteknologiske løsninger tas i bruk. Helsedirektoratet satset mye på kommunenettverk. Det vil også være en prioritert oppgave i fremtiden. Det er behov for å vurdere virkemidler for å nå ut med informasjon og kunnskap om universell utforming innenfor det velferdsteknologiske området. Strategien skal utvikles av Helsedirektoratet. Veikartet vil ha en sentral plass i denne strategien.Universell utforming er også relevant ved utforming av tjenester. Tydeligere anbefalinger og verktøy for universell utforming i veikartet, vil kunne bidra å sikre dette. Omtale og anbefalinger knyttet til universell utforming bygges inn i veikartet og i oppfølgingsaktivitetene i samarbeid med Bufdir/Deltasenteret. Gjennomføring: 2015-2016 (versjon 2 av Veikartet ble lansert 10.09.15, en oppdatert versjon av veikartet planlegges til juni 2016) Ansvarlig: Helse- og omsorgsdepartementet i samarbeid med Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
Tiltak TEK2:
Selvdeklareringsordning m-Helse
Mobil helseteknologi og helseapper favner et bredt spekter av bruksformål og funksjonalitet, og flere og flere apper brukes til helserelaterte formål. I denne sammenheng er det viktig at pasienter og helsepersonell kan være trygge på at verktøyene er sikre i bruk. Dette gjelder særlig der løsningene skal benyttes i forbindelse med behandling og oppfølging av sykdom, for eksempel ved diabetes. Det er et vesentlig kravskille mellom slike helseapper, og apper som utelukkende har annet formål, eksempelvis treningsapper, helsedagbøker og skrittellere.Antallet apper som benyttes til helserelaterte formål øker raskt, og aktualiserer viktigheten av kvalitetskrav og krav til at informasjon behandles på en sikker og forsvarlig måte.
Som en del av arbeidet med mobil helseteknologi, arbeider Helsedirektoratet derfor med å utrede godkjenningsordninger for mobil helseteknologi. I første omgang arbeides det med å utvikle en selvdeklareringsordning for helseapper.
I selvdeklaringsordningen ønskes det i første fase å fokusere på utvikling av kvalitetskriterier, slik at leverandøren selv kan verifisere at programvaren/appen tilfredsstiller krav til informasjonssikkerhet, personvern og andre funksjonskrav. Deretter kan det skapes en anbefalingsordning for deklarerte helseapper, slik at det kan bli enklere for både innbyggere, pasienter, brukere og helsepersonell å velge løsninger som er trygge og sikre å bruke. Som en del av arbeidet med selvdeklareringsordningen, skal det, i samarbeid med Bufdir/Deltasenteret, vurderes om og ev. hvordan krav til universell utforming bør være en del av ordningen.Gjennomføring: 2015-2017 (det planlegges å starte opp med første versjon av selvdeklareringsordningen i 2016)Ansvarlig: Helse- og omsorgsdepartementet i samarbeid med Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
Tiltak TEK3:
Forbrukerinformasjon om hverdagsteknologi og praktiske løsninger
Det er mange nyttige produkter i markedet. Det gjelder både praktiske hverdagsprodukter og digital teknologi i form av for eksempel apper til mobiltelefoner og nettbrett. Dette er produkter som vi ikke umiddelbart tenker på som velferdsteknologi, men mange av dem kan dekke tilsvarende behov for sikkerhet og en enklere tilværelse. Det utvikles et informasjonsopplegg for å gi informasjon til forbrukere om hverdagsteknologi og praktiske løsninger. Dette skal omfatte både oversikt over produkter og bruksområder. Informasjonsopplegget skal være i drift fra 2017 og i utviklingsarbeidet vil medvirkning fra brukere, praktiske pilotprosjekter og nødvendige utredninger bli gjennomført.Det søkes etablert et samarbeid med blant andre næringslivets bransjeorganisasjoner, brukerorganisasjonene og faginstitusjoner på forbrukerområdet. Gjennomføring: 2015-2019 Ansvarlig: Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet i samarbeid med Helse- og omsorgsdepartementet
Tiltak TEK4:
Anbefalinger og standardisering av brukergrensesnitt og infrastruktur
Produkter og systemer for velferdsteknologi og hverdagsteknologi som er basert på informasjons- og kommunikasjonsteknologi, kommuniserer ikke alltid med hverandre. Det er ønskelig at det etableres åpne og felles standarder for dette, slik at ulike komponenter og produkter kan brukes sammen. Dette vil øke og forenkle valgmulighetene både for forbrukere og ansvarlige for anskaffelser i kommunene. Helsedirektoratet skal utarbeide en arkitektur og infrastruktur som bidrar til bedre tjenester, kostnadseffektiv implementering og drift av velferdsteknologi og innovasjon og levedyktig marked.Samtidig er det avgjørende at det utvikles retningslinjer slik at produktene kan utformes i tråd med prinsippene for universell utforming og brukes av alle.Retningslinjer for universell utforming bør inngå som en del av Helsedirektoratets arbeid med å etablere arkitektur og infrastruktur. Arbeidet med retningslinjene skal gjennomføres i samarbeid med Bufdir/Deltasenteret. Gjennomføring: 2015-2019 Ansvarlig: Helse- og omsorgsdepartementet i samarbeid med Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet