Utfordringer og muligheter

Svakere økonomiske utsikter

Ved inngangen til 2016 preges den økonomiske situasjonen i Norge av lav oljepris, stigende arbeidsledighet, svak produktivitetsutvikling, økende andel eldre og et høyt antall mennesker som søker beskyttelse i Norge. Endringen i våre økonomiske utsikter gir utfordringer både for enkeltmennesker, næringslivet og offentlig sektor.

Norge ble ikke like hardt rammet av finanskrisen som andre europeiske land. De senere årene har strammere økonomi gjort det nødvendig for en rekke land i Europa å redusere kostnader og øke produktiviteten i landenes offentlige forvaltning. I tiden framover må vi også i Norge foreta omlegginger for å møte strammere økonomiske tider og nye krav.

Norge vil få en aldrende befolkning i tiårene framover. Figur 1 illustrerer dette. Det vil bli stadig færre yrkesaktive til å finansiere velferden. Dette er en konsekvens av at de store etterkrigskullene blir eldre, samtidig som levealderen øker.

Figur 1: Antall personer 67 år og over per ti personer i yrkesaktiv alder (20–66 år). Fra Perspektivmeldingen 2013. Kilde: Statistisk sentralbyrå.

Fra høsten 2015 har Norge opplevd en kraftig tilstrømming av asylsøkere og flyktninger. På kort sikt vil det være en utfordring for offentlige budsjetter og verdiskapningen i landet. Virkningen på lang sikt vil avhenge av flere forhold, særlig av hvor godt vi lykkes med å integrere innvandrerne i arbeidsmarkedet.

Etter 2005 har produktivitetsutviklingen i Norge stagnert, etter en markert vekst på 1990- og 2000-tallet, se figur 2. Selv om vi finner samme utvikling også i en del andre land, er dette bekymringsfullt for vår framtidige inntekts- og velstandsutvikling. Regjeringen satte i 2014 ned Produktivitets-kommisjonen, som fikk i oppgave å belyse produktiviteten i norsk økonomi. Produktivitetskommisjonen peker i sine to rapporter på at mer og bedre bruk av teknologi kan øke produktiviteten betydelig både i offentlig sektor og i næringslivet. Kommisjonen mener det er nødvendig å prioritere målene for offentlige virksomheter tydeligere. Virksomhetene må gis handlingsrom til å legge ned mindre prioriterte aktiviteter og flytte ressurser til de viktigste aktivitetene. I tillegg til at den forventer store samfunnsmessige gevinster ved økt digitalisering i offentlige virksomheter, mener kommisjonen at det også kan spares mye ressurser ved å effektivisere arbeidet med anskaffelser i offentlige virksomheter. Mulighetene til utvikling og innovasjon må utnyttes bedre. Kommisjonen legger til grunn at strammere budsjetter vil kreve hardere prioriteringer og mer «kreativ destruksjon» i offentlig sektor (se NOU 2015: 1 og NOU 2016:3).

Figur 2: Utvikling i arbeidsproduktivitet i markedsrettet virksomhet i Fastlands-Norge (utenom boligtjenester). Årlig prosentvis vekst fra 1996 til 2014. Hentet fra NOU 2016: 3. Kilde: Statistisk sentralbyrå

Offentlig sektor må møte utfordringene

Et redusert finanspolitisk handlingsrom gjør det stadig viktigere at forvaltningen er omstillingsdyktig og bruker ressursene effektivt og i samsvar med innbyggernes behov. Statens og kommunenes tjenester og myndighetsutøvelse må raskere tilpasses endringene i samfunnet. Gjennom en rekke tiltak for å fornye, forenkle og forbedre forvaltningen, vil vi bruke offentlige midler mer målrettet, gjøre samfunnet mindre byråkratisk og øke gjennomføringskraften. Dette vil kreve mer kunnskap om sammenhengene mellom ressursbruk og måloppnåelse, bedre beslutnings-grunnlag for prioriteringer og en større omstillingsevne. Samtidig skaper den teknologiske utviklingen nye muligheter. Forvaltningen må i større grad enn før gripe de mulighetene dette gir til å bruke nye arbeidsformer og nye måter å løse oppgavene på.

Vi må tenke både kortsiktig og langsiktig. På kort sikt må vi møte ledigheten med tiltak for arbeid og aktivitet, tiltak som ikke fører til varig økte offentlige utgifter, men som ruster oss for fremtiden. Det betyr kompetanseheving og omskolering, investeringer i ny infrastruktur, men også oppussing og rehabilitering av eksisterende infrastruktur. Samferdselsbudsjettet har siden regjeringsskiftet økt med nesten 20 milliarder kroner. Det er også satset betydelig på næringsrettet forskning og innovasjon. Det skaper jobber og grunnlag for økt verdiskaping.

På lang sikt kan den omstillingen vi er inne i, gjøre at flere faller ut av arbeids-markedet. Mange snakker nå om den fjerde industrielle revolusjonen, med digitalisering og roboter som drivkrefter. Denne utviklingen krever en aktiv politikk, en politikk som gjør at voksne får påfyll av kompetanse og at flere kan komme tilbake i arbeid. Budsjettene har derfor prioritert investeringer i kunnskap, forskning, innovasjon og utvikling. Statsbudsjettet for 2016 viser en betydelig realvekst til forskning og innovasjon fra året før, og bevilgningene til forskning og utvikling utgjør nå over 1 prosent av anslått brutto nasjonal-produkt for 2016. Budsjettet fremmer omstilling på bred front gjennom lavere skattenivå og et endret skattesystem, økt satsing på infrastruktur og kunnskap. Utfordringene må møtes med en politikk som legger bedre til rette for vekst og nye arbeidsplasser i privat sektor.

De teknologiske, demografiske og økonomiske endringene vi står foran, innebærer store, langsiktige utfordringer. I dette bildet trenger vi et mer fleksibelt arbeidsmarked, en mer effektiv offentlig sektor, en mer moderne samferdselspolitikk og et skatte- og stønadssystem som sikrer at det lønner seg å jobbe og skape nye arbeidsplasser. Regjeringen vil forvalte skatte-betalernes penger med respekt og motarbeide sløsing med offentlige midler. Mer kritisk bruk av ressursene frigjør penger til prioriterte formål.

Bruk av teknologi står sentralt for å forbedre og fornye offentlig sektor. Det er et stort uutnyttet potensial for effektivisering i forvaltningen gjennom forbedring og digitalisering av interne arbeidsprosesser og ved at innbyggere og næringsliv kan bruke selvbetjente løsninger på nett. Det er viktigere enn noen gang at vi utnytter mulighetene digitalisering gir.

Innbyggerundersøkelsen 2015, en nasjonal undersøkelse om offentlige tjenester og forvaltning, tegner et noe blandet bilde. To tredeler av innbyggerne opplever at det offentlige tilbyr tjenester av god kvalitet og at de blir behandlet med respekt. Færre mener tjenestene er tilpasset brukernes behov og at brukerne blir tatt med på råd når tjenester og råd skal utvikles. Mange opplever også plunder og heft i møtet med det offentlige. Se figur 3. Selv om mye er positivt, viser dette at forvaltningen kan bli bedre. Utfordringene er dels knyttet til å utvikle en brukerorientert forvaltning og dels å få forvaltningen til å samordne seg bedre på tvers av fag- og ansvarsområder. Offentlige virksomheter må bruke ny teknologi og nye arbeidsformer for å sikre at tjenestene er tilpasset de krav innbyggere og næringsliv stiller til virksomhetene. For å styrke brukerorienteringen er statlige virksomheter i 2016 pålagt å kartlegge hvordan brukere opplever virksomheten.

Figur 3: Offentlig sektor på rett spor, men kan fremdeles bli bedre. Innbyggernes vurdering av påstander om det offentlige, skala fra helt uenig 0 til helt enig 10*, Norge 2013–2015.