Fornying, forenkling og forbedring av offentlig sektor

Mål og strategisk utgangspunkt

Regjeringen er opptatt av at offentlig forvaltning ivaretar viktige verdier som demokrati og rettssikkerhet, faglig integritet, åpenhet og effektivitet. Offentlig sektor i Norge er svært velfungerende i internasjonal målestokk. Likevel har vi mange muligheter for forbedring. Samfunnet endrer seg i dag raskt. Det trengs en kultur for stadig fornying. Stikkord for noe av det vi vil oppnå, er: Større gjennomføringskraft, høy effektivitet, mindre detaljstyring, mer samhandling og en sterkere brukerorientering.

Regjeringen er i gang med å forenkle lover og regler og fjerne unødvendige og særnorske forbud og påbud. Vi vil legge til rette for private og frivillige initiativ og slippe flere til også innen velferdstjenestene. Det gjøres for å skape mer innovasjon, større valgfrihet og et mer variert tilbud til et mangfold av brukere. Vi vil utnytte mulighetene som ligger i moderne informasjons-og kommunikasjonsteknologi til å skape et enklere møte med en døgnåpen offentlig sektor, høyere kvalitet i tjenestene, økt verdiskaping og bedre beslutninger. En avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform med årlig reduksjon av forvaltningens driftsbudsjetter vil bidra til løpende effektivisering og frigjøre ressurser til nye, prioriterte formål. Over tid vil det ha betydelig effekt. Reduksjonen i driftsbudsjettene frigjør årlig om lag en milliard kroner. Dette er penger som kan brukes til å styrke velferdstjenester eller bidra til investeringer i ny vekst. I Perspektivmeldingen 2013 (Meld. St. 12 (2012–2013)) ble det beregnet at hvis vi klarer å øke produktiviteten i offentlig sektor med ½ pst. per år og halvparten tas ut i form av reduserte utgifter, vil bruken av arbeidskraft og andre innsatsfaktorer (kjøp av varer og tjenester) kunne reduseres med 13 pst. fram mot 2060.

Regjeringen gjennomførte fra 1. januar 2015 nøytral moms i staten, med unntak av helseforetakene som vurderes inkludert senere. En nøytralisering av denne merverdiavgiften vil bidra til at private aktører lettere kan konkurrere om å løse oppgaver som staten selv utfører i dag. På den måten sørger vi for at de statlige tjenestene blir produsert så effektivt som mulig.

22. juli-kommisjonens rapport om hendelsene 22. juli 2011 pekte på hvor alvorlige konsekvensene kan bli når roller, ansvar og gjennomføringskraft ikke fungerer slik det skal. Disse vurderingene ble utledet fra en ekstrem hendelse, men også i andre sektorer og i andre sammenhenger blir det lagt for lite vekt på ledelse, styring, samordning og kommunikasjon. Konsekvensene er for svak resultatorientering og gjennomføringskraft. Det kan skyldes at ledere i staten ikke har nødvendig handlefrihet eller at de ikke forstår og utnytter det handlingsrommet de faktisk har. Det kan også skyldes at overordnete ledd detaljstyrer underliggende etater, at evnen til å gjennomføre vedtatte planer er for svak eller at evnen til å koordinere og samhandle er mangelfull. En ny arbeidsgiverstrategi for staten vil understøtte det omstillingsarbeidet som er i gang.

Regjeringen har siden regjeringsskiftet arbeidet med en rekke konkrete tiltak for å øke kvaliteten på styring og ledelse og legge til rette for en mer effektiv bruk av ny teknologi. Dette arbeidet har blitt enda viktigere nå når de økonomiske utsiktene synes svakere enn før. Reformtiltakene og prosjektene inngår i en helhet. Regjeringens satsingsområde En enklere hverdag for folk flest er en overbygning for mange av tiltakene. Sammen med viktige strukturreformer skal dette omstillingsarbeidet gi bedre effektivitet og gjennomføringskraft i offentlig sektor. Her nevnes noen av tiltakene.

En enklere hverdag for folk flest

Et viktig perspektiv i fornyingsarbeidet er økt valgfrihet. Som innbyggere bør vi få flere muligheter, både til å delta og til å motta. Private og frivillige skal i større grad kunne levere velferdstjenester. På den måten vil brukere av offentlige tjenester få et mer variert tilbud og større valgfrihet. Friere brukervalg i kommunal sektor er et stikkord for dette. Praktiske eksempler er at innbyggerne skal få større valgfrihet ved valg av skole eller behandling i helse- og omsorgstjenester, slik som retten til brukerstyrt personlig assistanse for personer med nedsatt funksjonsevne.

Enklere regelverk vil gi et viktig bidrag til en enklere hverdag for folk. En rekke forenklinger i lover, forskrifter og annet regelverk er allerede gjennomført eller er under gjennomføring. Effekten retter seg i mange tilfeller direkte mot innbyggerne. Nye regler fra 1.7.2015 har gjort det lettere å gjennomføre små byggetiltak på egen eiendom uten å søke kommunen. Fra 1. januar 2016 er også kravene ved ombygging i egen bolig forenklet. Andre endringer dreier seg først og fremst om å forenkle regler og prosedyrekrav innenfor forvaltningen og gjøre arbeidet der mer effektivt. Dermed får medarbeiderne mer tid til sine faglige oppgaver.

Forenkling av lover og regler betyr samtidig at det skal bli enklere for innbyggerne å forstå lovene. Da blir det også lettere å følge dem. En viktig form for forenkling er derfor å arbeide for klarere språk i lover og forskrifter. Når folk flest ikke forstår loven, reduseres rettssikkerheten. Dessuten forplanter uklare formuleringer og vanskelige begreper seg videre til brev, blanketter og annet som myndighetene sender ut. Regjeringen er derfor opptatt av å fremme klart språk i offentlig forvaltning. Dette gjør vi fordi uklart språk i brev, lovtekster og skjemaer gjør forståelsen og kommunikasjonen mellom forvaltningen og brukerne vanskelig. Dette fører i sin tur til unødvendig bruk av tid og ressurser i forvaltningen, hos innbyggerne og i næringslivet. Uklart språk er anslått å koste staten 300 mill. kroner årlig. Det er ikke gjort tilsvarende undersøkelser for kommunesektoren, men det er grunn til å tro at kostnadene for kommunesektoren også er betydelige. For å oppmuntre kommuner og fylkeskommuner til å forbedre egen skrive-praksis har KS våren 2016 utlyst en støtteordning for klart språk. Det er satt av 1 million kroner som skal fordeles mellom søkerne. Støtteordningen er en del av en satsning fram til 2020. KS jobber også med å utvikle en tekstbase på Språkrådets nettside klarspråk.no, der gode kommunale tekster skal deles. Siden kommuner og fylkeskommuner kommuniserer om akkurat de samme tjenestene, er potensialet for deling stort.

Hvis vi i større grad utformer statlige og kommunale tjenester ut fra brukernes behov, skaper vi bedre møter med det offentlige. Samtidig effektiviseres samfunnets ressursbruk. I statsbudsjettet for 2016 har vi etablert en ny, toårig ordning som skal fremme tjenesteinnovasjon i statlige virksomheter. Ordningen skal også bidra til økt erfaring med metodikk for å effektivisere og brukerrette offentlig sektor og dens tjenester.

Færre tidstyver

Å fjerne tidstyver er en del av regjeringens arbeid med å skape en mer effektiv offentlig sektor. Tidstyver stjeler tid og ressurser i forvaltningen, hos innbyggere og i næringslivet. Tidstyver kan være utdatert regelverk, unødvendig rapportering eller tungvinte prosedyrer. I 2014 og 2015 ga regjeringen alle statlige virksomheter i oppdrag å jakte og fjerne tidstyver. Hele staten fikk oppdraget med å forenkle og forbedre sine arbeids- prosesser og å melde inn tidstyver som andre forårsaker. Rundt 1850 meldinger ble mottatt. Mange gode forenklings- og forbedringstiltak er i gang på grunnlag av disse innspillene. Se noen eksempler i siste del av heftet. Regjeringen samarbeider nå med kommunesektoren om en nettbasert verktøykasse for kommunal tidstyvjakt.

Program for bedre styring og ledelse i staten

Gjennom Program for bedre styring og ledelse i staten er det satt i gang et helhetlig forbedringsarbeid, med en rekke konkrete aktiviteter. Kjernen i programmet er å bygge en sterkere kultur i forvaltningen for samhandling, resultater og gjennomføring. Tiltak som kombinerer tydelige krav overfor statlige ledere med tiltak som skal øke ledernes forståelse og handlingsrom, står sentralt.

Et viktig element i arbeidet er en ny lederplakat som uttrykker klare prinsipper og krav til ledere i staten. Med utgangspunkt i disse er det laget nye lederutviklingstilbud. Et annet element innen programmet er ulike initiativ for å oppnå tydeligere prioriteringer og mindre detaljert styring av virksomhetene. Departementenes tildelingsbrev til underliggende etater bør inneholde tydeligere mål og færre rapporteringskrav enn før, slik at mer vurdering og handlingsrom overlates til etatene selv. For Kommunal- og moderniseringsdepartementet sin del førte en bevisst gjennomgang av mål- og resultatstyringen i Husbanken, Direktoratet for byggkvalitet og Husleietvistutvalget til at tildelingsbrevene til disse virksomhetene i 2015 fikk tydeligere utfordringer og prioriteringer, færre og mer treffende styringsparametere og færre oppdrag. I tillegg ble det krevd færre styrings- møter og færre rapporteringer. En bredere undersøkelse har vist at summen av mål, aktivitetskrav og styringsparametere er redusert fra 2012 til 2015. (»Etatsstyring i praksis: En kartlegging av departementenes mål- styring av underliggende virksomheter», ved Jonas Kjærvik og Jostein Askim, Institutt for statsvitenskap, Universitetet i Oslo, juli 2015.) Fortsatt stiller departementene for mange aktivitetskrav, men dette skal vi redusere.

En revidert utredningsinstruks klargjør kravene til gode beslutnings- underlag. Den nye instruksen er ferdigstilt og har trådt i kraft. Det er også iverksatt flere tiltak for bedre samordning og tverrsektoriell ressursutnyttelse. Som del av programmet er det igangsatt tiltak som skal øke lederes kompetanse i strategisk bruk av IKT. Hensikten med tiltaket er å bevisstgjøre topplederne om hvordan digitalisering kan bidra til virksomhetsutvikling, måloppnåelse og bedre tjenester for brukerne.

Gjennom programmet er en rekke initiativ og tiltak knyttet til styring og ledelse i statlig sektor satt i gang, både i enkeltsektorer og som tiltak av tverrgående karakter. Dette er et arbeid som ikke kan løses en gang for alle, å bygge en kultur for mer resultatorientering og gjennomføringskraft innebærer et langsiktig og systematisk arbeid. Programmet legger til rette, men innsatsen i hver enkelt sektor er avgjørende. Det krever kontinuerlig arbeid for å nå programmets mål om forbedret styring, ledelse, samordning, teknologibruk og beslutningsgrunnlag.

Statens arbeidsgiverpolitikk

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har under arbeid utkast til en ny strategi for arbeidsgiverpolitikken i staten. Staten skal være en attraktiv og moderne arbeidsgiver. I strategien tydeliggjøres målene for staten som arbeidsgiver, og lokale virksomheter i staten skal få økt handlingsrom. I det videre arbeidet skal et interimsråd bestående av representanter for statlige virksomheter legge fram forslag til hvordan virksomhetene kan samordne seg for å få økt innflytelse på statens arbeidsgiverpolitikk. Tilbudet om rådgivning og støtte til virksomhetene og ledere skal styrkes. Omleggingen vil gi bedre mulighet for å dele kunnskap og lære god arbeidsgiverpolitikk av hverandre.

Statens lederlønnssystem er fornyet og forenklet, og ventelønnsordningen for ansatte fases ut. Regjeringen har også startet arbeidet med å modernisere tjenestemannsloven.

Sentrale innkjøpsavtaler i staten

I 2016 har regjeringen besluttet at Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) skal etablere Statens innkjøpssenter med oppdrag å inngå og forvalte felles avtaler for anskaffelser til statlige forvaltningsorganer. Målet med sentrale avtaler er mer profesjonelle, effektive og enkle innkjøpsprosesser og å sikre bedre og gunstigere innkjøp. For staten ventes sentrale innkjøpsavtaler å gi lavere priser, reduserte transaksjonskostnader, økt bruk av elektronisk handel og bedre regelverksetterlevelse. Et hovedformål med samordnete avtaler er å oppnå mer kostnadseffektive innkjøp ved at én enhet forhandler vilkårene istedenfor at mange etater gjør samme jobben hver for seg. Ved å benytte sentralt inngåtte rammeavtaler kan etatene spare egne administrative ressurser når de skal kjøpe inn standardiserte produkter. En ny samordningsenhet i Difi vil arbeide for økt bruk av elektroniske innkjøpsprosesser blant statlige innkjøpere. Økt bruk av elektronisk handel vil forenkle innkjøpsprosessene. Det vil være obligatorisk å benytte ramme- avtalene for statlige forvaltningsorganer i sivil sektor. Hvis en planlagt avtale framstår som ufordelaktig, har den enkelte virksomhet likevel adgang til å melde fra at den ikke vil delta i den konkrete utlysningen.

Digitalisering – en drivkraft for utvikling og endring

Digitalisering innebærer å bruke teknologi til å fornye, forenkle og forbedre. Det handler om å tilby nye og bedre tjenester, tjenester som er enkle å bruke, effektive og pålitelige. Digitalisering legger til rette for økt verdiskaping og innovasjon, og det kan bidra til å øke produktiviteten i både privat og offentlig sektor. En serie virkemidler tas i bruk for å oppnå en effektiv digitalisering av offentlig sektor. Her nevnes noen:

Økt digitalisering

Viktige satsinger de siste årene er knyttet til fornying av offentlige, digitale registre og grunndata. Korrekt, oppdatert og tilgjengelig informasjon om landets innbyggere, virksomheter, motorvogner og naturforhold er helt nødvendig for en digital forvaltning. I statsbudsjettet for 2015 og 2016 er det avsatt midler til blant annet:

• modernisering av folkeregisteret
• elektronisk tinglysing
• utvikling av selvbetjeningsløsninger i Husbanken, med forhånds- utfylte opplysninger fra andre statlige registre
• ByggNett – løsning for økt digitalisering i byggesektoren
• innføring av elektronisk pasientjournal i helsesektoren
• bedre utveksling av meldinger i helsesektoren. Dette vil blant annet gjøre det mulig for innbyggere å få reseptbelagt medisin fra nettapotek
• etablering av nytt motorvognregister
• etablere nasjonalt, heldekkende høyde- og terrengdatasett basert på laserdata og prosessering av dybdedata i sjøkart

Sikker, digital postkasse

En sikker, digital postkasse er en løsning for å motta og oppbevare viktig post digitalt, slik som brev med vedtak, helseopplysninger eller annen sensitiv informasjon. Regjeringen har besluttet at alle statlige etater som sender post på papir til innbyggere, skal ta i bruk sikker, digital postkasse. Med unntak av enkelte utsendelser fra skatteetaten er statlige virksomheter pålagt å ta i bruk løsningen i 2016. Mange statlige virksomheter og flere kommuner er allerede i gang. Dette vil gi store gevinster for det offentlige, og innbyggerne får en enklere hverdag.

Offentlig sektor sender ut 40 millioner brev hvert år som kan digitaliseres. Hvis disse sendes digitalt, kan vi spare 400 millioner kroner bare i porto, penger som heller kan brukes til andre ting. I tillegg har omleggingen en miljøgevinst, og det er sikrere og enklere for mottakeren. De som ikke ønsker å motta post fra stat eller kommune elektronisk, men heller vil motta post fra det offentlige på papir, kan gi beskjed til reservasjonsregisteret i Difi om det, og posten vil komme i den vanlige postkassen som før.

Program for økt digital deltakelse

Nå som samfunnet vårt i stadig større grad blir preget av digitale tjenester og bruk av digitale verktøy, er det viktig at alle har nok kunnskap til at de klarer å ta disse mulighetene i bruk. I 2015 lanserte regjeringen «Digidel 2017», et nasjonalt program for digital deltakelse. Programmet skal bidra til å øke antall innbyggere som deltar i det digitale samfunnet. Ulike tiltak og aktiviteter er igangsatt. I første fase er personer over 65 år og førstegenerasjons innvandrere prioritert. Programmets nettside digidel.no legger til rette for å dele opplæringsverktøy med andre i hele Norge. Digidel.no skal på denne måten bidra til å støtte dem som allerede gjennomfører denne typen opplæring og inspirere og hjelpe dem som ønsker å sette i gang tiltak som gir økt digital kompetanse.

Nasjonale felleskomponenter

Virksomhetene både i stat og kommune bør benytte felles løsninger til å lage effektive og brukervennlige digitale tjenester i hele offentlig sektor. Felles løsninger kan sees på som felles byggeklosser som offentlige virksomheter kan dra nytte av i sine digitale tjenester. Løsningene utvikles én gang og kan deretter brukes av mange. Noen av løsningene er tilgjengelig for alle offentlige virksomheter, mens andre er tilgjengelig for virksomheter innenfor en sektor, for eksempel i helsesektoren eller justissektoren. Ved å bruke felles løsninger kan offentlige virksomheter gjenbruke både funksjonalitet og informasjon. Samtidig kan bruk av felles løsninger bidra til at tjenestene blir mer gjenkjennbare for brukerne. De mest sentrale felles løsningene omtales som nasjonale felleskomponenter. Dagens nasjonale felleskomponenter er Folkeregisteret, Enhetsregisteret, Matrikkelen, Altinn, ID-porten, Digital postkasse til innbygger og Kontakt- og reservasjonsregisteret.

Digitaliseringsrådet

Digitaliseringsrådet er etablert fra 2016 for å hjelpe statlige virksomheter i å lykkes med digitaliseringsprosjekter, og for at virksomhetene skal lære av hverandre. Digitaliseringsrådet tilbyr kvalitetssikring i alle faser av et digitaliseringsprosjekt. Rådet gjennomgår beslutningsgrunnlag og styrings- dokumenter for planlagte prosjekter som koster mellom 10 og 750 millioner kroner. Prosjekter som er større enn dette, er pålagt å benytte Finansdepartementets kvalitetssikringsordning. Digitaliseringsrådet er uavhengig og hurtigarbeidende. Sakene skal behandles innen tre uker, og gjennomgangen skal ikke forlenge prosjektgjennomføringen. Rådet skal bidra til at færre prosjekter overskrider sine budsjetter og at gevinster av digitaliseringsprosjekter blir realisert. Gevinstene kan være i form av kvalitet for brukerne og effektiv ressursbruk for staten. Rådet består av erfarne prosjektledere fra privat og offentlig sektor, samt statlige IKT- direktører og virksomhetsledere. Det er frivillig å bruke rådet.

Medfinansieringsordning for statlige digitaliseringsprosjekter

Fra 2016 er det etablert en ny medfinansieringsordning for statlige digitaliseringsprosjekter. Dette er et stimuleringstiltak for å øke digitaliseringstempoet og gi reell gevinstrealisering. Statlige virksomheter kan søke om støtte til opptil 50 prosent av prosjektenes investeringskostnader. Ordningen rettes inn mot små og mellomstore digitaliseringsprosjekter med god lønnsomhet (størrelsesorden 5-50 mill. kroner). Slike prosjekter når ofte ikke opp i prioriteringene i statsbudsjettprosessen. Prosjektene kan gå over maksimalt tre år, og hvert prosjekt kan få maksimalt 15 millioner kroner. Medfinansieringsordningen er i 2016 på totalt 75 millioner kroner.

Norge blant de aller fremste i Europa på digital modenhet

EU-kommisjonen har presentert det den kaller DESI-indeksen for 2016 (Digital Economy and Society Index). Indeksen måler europeiske lands digitale modenhetsnivå. Samlet sett rangeres Norge som nr to etter Danmark, se figur 4. Dette er en framgang fra 2015 hvor Norge var på femte plass. DESI-indeksen er satt sammen av 30 indikatorer fordelt på fem hoveddimensjoner:

• utbredelse av bredbånd/elektronisk kommunikasjon – tilkoblings- muligheter (connectivity)
• menneskelig kapital – kompetanse (human capital)
• bruk av internett (use of Internet)
• digitalisering i næringslivet (integration of digital technology)
• digitalisering av offentlige tjenester (digital public services)

Figur 4: Digital Economy and Society Index. Kilde: Europakommisjonen

Strukturendringer i forvaltningen

Regjeringen ønsker å flytte makt og ansvar til større kommuner. Målet med kommunereformen er et lokaldemokrati som bedre kan ivareta velferd og sikre verdiskapning og trivsel. Kommunegrensene fra 1960-tallet er langt på vei opphevet gjennom måten vi lever på. Mange bor i én kommune, jobber i en annen, handler i en tredje og benytter offentlige fritidstilbud og tjenester i den fjerde. I tråd med utviklingen forventer vi stadig bedre offentlige tjenester. Alle landets kommuner ble høsten 2014 invitert til å starte prosesser for å avklare om det er aktuelt å slå seg sammen med nabokommuner. Kommunene skal fatte vedtak om dette innen 1. juli 2016. Se mer: www.kommunereform.no

Dagens fylkesinndeling er nesten uendret siden midten av 1800-tallet. På samme måte som for kommunegrensene, går fylkesgrensene delvis på tvers av reisemønstre, bolig- og arbeidsmarkedsregioner og næringsstrukturer. Arealer og funksjonelle strukturer som bør ses i sammenheng, bryter i mange tilfeller med dagens fylkesinndeling. Regjeringen ønsker å utvikle det regionale, folkevalgte nivået slik at forvaltningssystemet samlet sett fungerer best mulig for innbyggere og næringsliv. Alle landets fylkeskommuner er oppfordret til å innlede prosesser med sikte på å vurdere og avklare om det er aktuelt å slå seg sammen med nabofylker. Regjeringen planlegger å fremme forslag overfor Stortinget om ny kommunestruktur og ny regionstruktur våren 2017.

Fra 1. januar 2016 er 27 tidligere politidistrikter slått sammen til 12 politiregioner. Reformen skal gjøre politiet mer operativt, synlig og tilgjengelig, med forbedret kapasitet til å etterforske og påtale kriminelle handlinger.

Et utbyggingsselskap for veg er etablert for å effektivisere utbygging, drift og vedlikehold av et utvalg riksvegstrekninger. Vegselskapet organiseres som et aksjeselskap heleid av staten, noe som legger til rette for uavhengighet og effektiv drift.

Regjeringen arbeider også med en jernbanereform der Jernbaneverket og NSB vil bli omorganisert for å oppnå en hensiktsmessig styringsstruktur og en forretningsmessig organisasjonsform, basert på tydelige mål.

Fra 1.1.2016 ble organiseringen av den sentrale helseforvaltningen endret. Flere etater er slått sammen, og antall etater i den statlige helse- og omsorgsforvaltningen reduseres fra 15 til 11. I tillegg skal administrative tjenester for disse etatene sentraliseres. Omorganiseringen er en del av regjeringens innsats for å forenkle, forbedre og effektivisere den sentrale forvaltningen. Samfunnets ressurser skal brukes mer effektivt slik at befolkningen får et bedre helsetilbud. Det opprettes også to nye etater, Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten og Direktoratet for e-helse. Klageorganet skal lokaliseres i Bergen. Direktoratet for e-helse etableres med utgangspunkt i dagens e-helsedivisjon i Helsedirektoratet og forblir lokalisert i Oslo.

Det er nødvendig å endre strukturen i universitets- og høyskolesektoren og samle ressursene på færre, men sterkere institusjoner. Strukturreformen skal styrke kvaliteten på utdanningen og forskningen. Det er gjennomført flere sammenslåinger av universiteter og høyskoler fra 1. januar 2016, og flere prosesser er i gang.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har overordnet ansvar for valgordningen med tilhørende regelverk. Ansvaret for den praktiske gjennomføringen av valgene har kommunene og fylkeskommunene. Det operative ansvaret på statlig nivå for å støtte kommuner og fylkeskommuner i gjennomføring av stortings-, kommunestyre- og fylkestingsvalg er nå flyttet ut av departementet. For å sikre uavhengighet i valgarbeidet bør ikke dette ansvaret ligge i et politisk ledet departement. Valgdirektoratet ble derfor etablert 1. januar 2016, og er samlokalisert med Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap i Tønsberg. En stor del av oppgavene som direktoratet har overtatt fra departementet, er driftsoppgaver som naturlig bør ligge til et direktorat.

Direktoratet for økonomistyring (DFØ) vil fra 2016 ha redusert antallet kontorsteder fra åtte til tre. Dette gjør det mulig å hente ut en varig effektiviseringsgevinst for staten på 20 millioner kroner. Den største gevinsten kommer fra reduserte lønnsutgifter, og deler av gevinsten blir realisert allerede fra 2016.

Landbruksdirektoratet ble opprettet 1.7.2014 som resultat av en sammenslåing av Statens landbruksforvaltning og Statens reindriftsforvaltning. Dette var et tiltak for å gjøre landbruksforvaltningen mer effektiv og forenkle byråkratiet. Landbruksdirektoratet har fått forvaltningsansvar for et bredt spekter av fagområder innen landbrukssektoren, slik som jordbruk, reindrift, skogbruk og andre aktiviteter basert på ressursene i landbruket. Sammenslåingen har ført til at administrative ressurser er blitt overført til faglige oppgaver.

Regjeringen vedtok å slå sammen Bioforsk, Norsk institutt for skog og landskap og Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning til ett institutt med hovedkontor på Ås fra 1.7.2015. Det nye instituttet har fått navnet Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) og er en samlet enhet for et faglig og økonomisk solid forsknings- og utviklingsmiljø. Mer ressurser skal brukes på utvikling av ny kunnskap, innovasjonsrettet arbeid og forvaltningsstøtte, og mindre ressurser skal gå til administrasjon, drift og vedlikehold.

Ny organisasjonsmodell for Mattilsynet ble satt i verk 1. februar 2015. Tilsynet har nå to forvaltningsnivåer. Regionene utgjør ett forvaltningsnivå og hovedkontoret det andre. Antall regioner er redusert fra åtte til fem, og hovedkontoret er i tillegg omorganisert. Gjennom dette er det frigjort ressurser fra administrative oppgaver til utøvende tilsyn og rettledning i virksomhetene.

Geografisk spredning av statlige arbeidsplasser

Ved etablering eller omlokalisering av statlige virksomheter skal det gjennomføres vurderinger av minst tre ulike lokaliseringsalternativer før det blir besluttet hvor arbeidsplassene skal lokaliseres. Statlige arbeidsplasser bidrar til gode lokale arbeidsmarkeder. Derfor skal nye og omlokaliserte statlige virksomheter som hovedregel lokaliseres utenfor Oslo, med mindre hensynet til kostnadseffektivitet eller effektiv oppgaveløsning taler for en annen løsning. I løpet av de to første årene av sin regjeringstid har regjeringen besluttet å lokalisere statlige virksomheter med over 300 arbeidsplasser utenfor Oslo. Til sammenlikning ble kun om lag 200 arbeidsplasser opprettet utenfor Oslo i stortingsperioden 2009–2013. De viktigste lokaliseringene utenfor Oslo er:

• Valgdirektoratet – Tønsberg, ca. 30 ansatte
• Klageorganer for helsesektoren – Bergen – ca. 100 ansatte
• Skatteklagenemda – Stavanger – ca. 40 ansatte
• Sykehusbygg HF – Trondheim- ca. 40 ansatte
• Nasjonalt IT-senter for norske sykehus – Bergen – ca. 20 ansatte
• Vegselskapet «Nye veier» – Kristiansand – ca. 60 ansatte
• Regelrådet for næringslivet – Hønefoss – 8 ansatte

Ved strukturendringer skal mulighetene i eksisterende struktur vurderes. Derfor har eksempelvis Mattilsynet valgt å styrke fagmiljøet i Sortland med nytt regionkontor for Nord-Norge, og Forbrukerrådet har lagt nye oppgaver og arbeidsplasser til regionkontoret i Tromsø.