Flere tiltak for fornying, forenkling og forbedring

Tiltak med nytte for næringslivet

• A-ordningen - enklere rapportering for arbeidsgivere
• Frem til 2015 måtte alle som utbetaler lønn, pensjon og andre ytelser rapportere lønns- og ansettelsesforhold på fem forskjellige skjemaer til tre ulike etater. Fra 1. januar 2015 rapporterer arbeidsgiverne alle opplysningene elektronisk i én felles, månedlig melding. Rapporteringen skjer nå som en integrert del av arbeidsgivernes oppgaver. Fem skjemaer har blitt til ett. Landets 220 000 arbeidsgivere kan spare 600 millioner kroner hvert år på forenklingen.
• Aksjeselskap «rett på nett»
• Nå kan du stifte aksjeselskap rett på nett. Den nye tjenesten kan spare næringslivet for over 20 millioner kroner i året. En helt ny digital tjeneste er lansert av Brønnøysundregistrene. Tjenesten innebærer at du kan stifte ditt nye aksjeselskap i Altinn og få stiftelsesdokumentet rett i meldingsboksen din. Det er ikke nødvendig at partene møtes for å signere. De kan varsles på e-post/sms. Både opprettere og revisor kan signere elektronisk i Altinn. Løsningen reduserer også forekomsten av feil siden systemet ikke vil tillate at skjemaene fylles ut i strid med loven. Det blir enklere, raskere og rimeligere for alle som er involvert i å stifte et aksjeselskap.
• Regelråd for næringslivet
• Regjeringen oppnevnte Regelrådet i desember 2015. Regelrådets viktigste oppgave blir å sikre at konsekvensene for næringslivet ved innføring av nye lover og regler er godt nok utredet. Regelrådet skal ligge på Hønefoss.
• Felles nasjonal meldeportal for skipsfarten
• Kystverket har utviklet Safe Sea Net - en felles nasjonal meldeportal for skipsfarten. Fra 1. januar 2016 er alle meldepliktene etter havne- og farvannsloven samlet i en forskrift. Den nye meldeforskriften vil forenkle fartøyets oversikt over meldingsplikter til myndigheter og hvilke forpliktelser som gjelder til enhver tid. Den nye meldeforskriften presiserer også at meldinger om anløp og farlig eller forurensende last til havnene skal gis i meldingssystemet SafeSeaNet Norway. Gjennom bruk av dette systemet reduseres antall papirskjemaer med 246 000.
• Reduserte krav til dokumentasjon fra leverandører til Statsbygg
• Statsbygg har redusert kravdokumenter til leverandørene fra 76 til 10 dokumenter. Det betyr at en går fra 555 sider til ca. 100 sider som leverandører skal forholde seg til. Tre permer med krav er blitt redusert betydelig, og neste steg er digitalisering.
• Inkluderende arbeidsliv
• Regjeringen og hovedorganisasjonene i arbeidslivet underskrev i mars 2014 en ny Intensjonsavtale for et mer inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen). Avtalen innebærer betydelige forenklinger i reglene for oppfølging av sykmeldte. Ved å fjerne sanksjonsregimet kan arbeidsgiverne bruke mer av sin tid på å følge opp den enkelte arbeidstaker. Arbeidstakeren kan konsentrere seg om å bli frisk og komme tilbake til jobb. NAV-ansatte kan følge opp den enkelte for å få vedkommende tilbake til arbeidslivet. Legene slipper å tenke på unødvendige sanksjoner.
• Forenkling av virkemidler jordbruket
• I jordbruksoppgjøret i 2014 ble det gjennomført 26 større og mindre forenklingstiltak og i oppgjøret for 2015 ytterligere 14 forenklingstiltak i det omfattende virkemiddelsystemet i jordbruket. Det omfatter blant annet avvikling av tilskuddsordninger, redusert differensiering, fjerning av tak og begrensninger og innføring av ny IKT-plattform for produksjonstilskudd. Arbeid med ytterligere forenklinger vil fortsette i 2016.
• Forenkling av virkemidler reindriften
• Forenklinger i virkemiddelbruken i reindriften ble fulgt opp gjennom forhandlingene om Reindriftsavtalen 2014/2015 ved at enkelte ordninger ble avviklet og enkelte tidligere øremerkinger opphevet.
• Digital informasjon for fiskere
• Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond og BarentsWatch lanserte i januar 2015 tjenesten «FiskInfo», en ny digital tjeneste for fiskere hvor offentlig informasjon legges rett inn i fiskerens kartplotter. Tjenesten skal gi brukere korrekt informasjon til rett tid på riktig kanal. Informasjon om redskapsposisjoner, iskant, havbunnsinstallasjoner, planlagt og pågående seismikk kan lastes ned på kartplotteren. Dette er en videreutvikling av den informasjon som tidligere har vært tilgjengelig. FiskInfo gjør dermed arbeidshverdagen enklere for fiskere.
• Digital innmelding for kystfiskeflåten
• Fiskeridirektoratet har utviklet en kystfiske-app som er en mobil plattform for digital innmelding for kystflåten. Fiskere på fartøy har tidligere ført fangsten enten inn i papirdagbok eller rapportert aktivitet per sms-meldinger. Siden 1. februar 2015 har fiskere kunnet registrere fangsten ute på feltet via kystfiske-appen. Dette er en viktig forenkling for fiskere som skal bidra til bedre registrering av fangsten og bidra til å forebygge lovbrudd.

Tiltak med nytte for innbyggerne

• Enklere plan- og byggesaksregler
• Innbyggerne og kommunen bruker mye tid på mindre byggesaker. Disse utgjør nær en femtedel av alle byggesaker i norske kommuner. Fra juli 2015 ble det iverksatt enklere byggesaksregler. Innbyggerne vil kunne gjøre flere endringer på egen tomt og bygge mer uten å søke kommunen, så lenge de følger regelverket. Dette vil gjøre det enklere for dem som vil gjennomføre små byggesaker som å sette opp en garasje, et uthus, en sykkelbod eller en terrasse. Kommunen slipper å bruke ressurser på slike byggesaker. Det blir billigere å bygge, mindre byråkrati og bedre forutsigbarhet i byggesaker. Fra 2016 er det også blitt enklere å gjøre ombygginger i egen bolig.
• For å gjøre det rimeligere for utbyggere å bygge små boliger, kan nå halvparten av ett- og toroms leiligheter på 50 kvadratmeter eller mindre, unntas fra kravet til tilgjengelighet etter byggteknisk forskrift. Denne endringen trådte i kraft 1.1.2015. OBOS har anslått at denne endringen kan redusere byggekostnadene med inntil 300.000 – 400.000 kr pr leilighet.
• Planprosessen er også forenklet. Plansaksbehandling tar i dag for lang tid. Dette går utover boligbygging og næringsutvikling. Nye og enklere regler trådte i kraft 1. januar 2015. Her er 5-årsregelen fjernet, og det er innført nye veiledende tidsfrister for å sikre raskere behandling av innsigelsessaker. De nye reglene gir raskere og enklere plansaksbehandling. De nye reglene vil også gjøre planprosessene mer forutsigbare, og det blir enklere å bygge boliger i takt med behovet. Nye forenklingstiltak gjennomføres i 2016/17.
• Enklere tinglysning
• Kartverket foretar årlig nesten 1,5 millioner registreringer i tinglysing av fast eiendom og borettsandeler, tilsvarende 16 millioner papirark hvert år. Tidligere kjørte hver arbeidsdag lastebiler med rundt 5000 tinglysingspapirer til Kartverket på Hønefoss og avdelingskontoret i Ullensvang. I 2014 utviklet Statens Kartverk en ny løsning for elektronisk tinglysning. Innføringen av elektronisk tinglysning er anslått å gi en samfunnsgevinst på cirka 1,3 milliarder kroner i løsningens levetid. Ved å gjøre e-tinglysning til en del av prosessen ved boligkjøp hos eiendomsmeglere, banker og advokater, blir hele boligkjøpsprosessen enklere og mer effektiv.
• Bostøtte og startlån
• I løpet av ett år mottar rundt 150 000 personer bostøtte fra Husbanken. Kommunene har årlig brukt 50 000 timeverk til å punche data for den samme ordningen. Høsten 2014 ble en digital selvbetjeningsløsning for bostøtte lansert. Slik eSøknad for bostøtte gjør det enklere for innbyggerne å søke, og ansatte i kommunene kan bruke tiden på andre ting enn å skrive av fra papir til skjerm.
• Moderniseringen av Husbankens digitale løsninger vil bli videreført med en elektronisk søknad for startlån, med tilhørende saksbehandlingssystem for kommunene. Dette vil frigjøre om lag 40.000 timeverk per år for kommunene.
• Skriv ut ditt eget kart
• Nå kan alle og enhver selv skrive ut Kartverkets kart og få en kartkvalitet som tilsvarer trykte og utgitte kart. Kartdataene hentes rett fra Kartverkets databaser, som oppdateres ukentlig med flere tusen nye eller endrede objekter, fra nye vegtraseer og elveløp til stier, bygninger og hyttefelt.
• Brukerretting i helsesektoren
• Innen kreftbehandlingen er det innført 28 såkalte pakkeforløp for kreft. Det innebærer mer forutsigbarhet, raskere behandling og mindre ventetid for kreftsyke. Vi lærer nå av de gode erfaringene og overfører metoden til andre felt i helsetjenesten.
• For flere helsetjenester innføres fritt behandlingsvalg. Dette vil gi reduserte ventetider, økt valgfrihet og gjøre de offentlige sykehusene mer effektive.
• Ventetidene for ruspasienter er redusert med nesten to uker på et år. Det betyr mye for den enkelte som sliter med avhengighet, og familiene rundt dem.
• Refusjon ved pasientreiser
• I dag må pasientene fylle ut detaljerte skjemaer om reisen, og de må legge ved kvitteringer og dokumentasjon på oppmøte. Kravet om tilbakebetaling kan ikke sendes elektronisk. Helseforetakenes senter for pasientreiser (Pasientreiser ANS) mottar omlag 100 kilo post hver dag og 800 000 konvolutter årlig. Helse- og omsorgsdepartementet endrer reglene for refusjon ved pasientreiser. Det blir mulig å sende inn krav elektronisk. Det blir også færre krav til dokumentasjon. Anslag viser at det kan være mulig å oppnå administrative besparelser på om lag 40–50 millioner kroner årlig ved å forenkle ordningen. Det tas sikte på at de nye reglene skal tre i kraft i løpet av 2016.
• Tilskudd til frivillige organisasjoner
• Regjeringen forenkler tilskuddsordninger for frivillige organisasjoner. Departementene har gjennomgått alle tilskuddsordninger for frivillige organisasjoner og funnet forenklingstiltak. Færre tidstyver betyr at frivillige kan bruke tid og krefter på det de brenner for, ikke forholde seg til komplekse regler eller fylle ut skjemaer.
• Elektronisk klageskjema forbrukerklager
• Forbrukerrådet har utarbeidet nye elektroniske klageskjemaer og redusert behandlingstiden.
• Søke tilskudd fra kulturminnefondet
• Norsk kulturminnefond har innført et elektronisk søknadsskjema for ulike tilskuddsordninger fra kulturminnefondet. Resultat: I 2014 tok omtrent 40 % av brukerne i bruk dette skjemaet. Dette fører til betydelig redusert belastning for fondets administrasjon.

Tiltak for effektivisering i forvaltningen

• Forenkling av anskaffelsesregelverket
• Kritikk om at anskaffelsesreglene er for detaljerte, kompliserte og formalistiske har ført til at det arbeides med å revidere regelverket både nasjonalt og i EU. I Norge har regjeringen allerede gjennomført noen forenklinger i den norske delen av regelverket med virkning fra 1. juli 2015. De viktigste endringene er at anskaffelser under 100 000 kroner har blitt unntatt fra anskaffelsesregelverket. Reglene om lukking og merking av tilbud er opphevet. Det samme er plikten til å kreve HMS-erklæring, og grensen for å kreve skatteattest øker fra 100 000 kroner til 500 000 kroner. For å ivareta ytterligere endringer la regjeringen i januar 2016 fram forslag til ny lov om offentlige anskaffelser for Stortinget. Nye forskrifter om offentlige anskaffelser er planlagt å tre i kraft 1. juli 2016.
• Samordning av statlige innsigelser
• Fra 2015 utvidet regjeringen en forsøksordning der fylkesmannen får ansvaret for å samordne og fremme innsigelser fra statlige etater til kommunale planer etter plan- og bygningsloven. Fylkesmannen skal kun fremme innsigelser der nasjonale og viktige regionale interesser blir berørt. Hensikten er å få til en mer effektiv og målrettet saksbehandling og et bedre samarbeid mellom kommunene og statlige myndigheter. Forsøksordningen om samordning av statlige innsigelser omfatter 12 embeter. Når fylkesmennene kan samordne og avskjære innsigelsene, får vi raskere byggeprosesser, og kommunene slipper å forholde seg til alle de ulike statlige etatene. Tidlig og god dialog bidrar til effektive planprosesser og gode planer. Så langt ser det ut til at forsøket reduserer behovet for statlige innsigelser.
• Lavere husleieutgifter i staten
• Staten er både en stor leietaker og en stor eier av eiendom og lokaler. Statsbygg skal nå etablere en database med informasjon om leiekontrakter, leietid, areal, pris per kvadratmeter, energikostnad og antall ansatte. Databasen skal omfatte både statlige eiendommer og lokaler som statsetater leier av private. Til sammen utgjør statens totale husleieutgifter anslagsvis drøyt 17 milliarder kroner i året. Det er store variasjoner i husleie per kvadratmeter og hvor effektivt arealet utnyttes. Det finnes i dag en samlet oversikt over statens eiendommer, men ingen samlet oversikt over arealbruk og utgifter. Det er derfor lite kunnskap om hvor effektiv og formålstjenlig statens lokalbruk er. Erfaringer fra Statsbyggs rådgivningstjeneste viser at det er mulig å redusere husleiekostnadene. Statsbygg har bistått statlige virksomheter med å redusere arealet og i forhandlinger om leiepris. Dette har ført til at virksomhetene har redusert husleien betydelig. Erfaringer fra Storbritannia viser at slike oversikter øker bevisstheten om utleieutgifter. Over en periode på fem år ble kostnader til lokaler der redusert med 15 prosent, mens arealene ble redusert med om lag 28 prosent. I tillegg fikk man mer funksjonelle lokaler som bruker mindre ressurser på energi og slipper ut mindre karbondioksyd.
• Enklere prosedyre for ekspropriasjon ved vannkraftutbygging
• Regjeringen har forenklet saksbehandlingen for ekspropriasjon i bestemte typer vannkraftsaker fra 1.1.2016. Tidligere behandlet NVE for eksempel pålegg om miljøtiltak og damrehabilitering og enkelte vedtak knyttet til opprustning og utvidelse av kraftanlegg, mens fylkesmannen ga samtykke til nødvendig ekspropriasjon. Dette innebar et unødvendig dobbeltarbeid, ettersom vurderingene ofte var ganske sammenfallende. Forskriftsendringen legger opp til at NVE også skal gi samtykke til ekspropriasjon i disse sakene. Med denne lille forskriftsendringen frigjøres ressurser hos fylkesmennene uten å påføre NVE nevneverdig økt arbeidsbyrde.
• Forenklet og forbedret styring av fylkesmannsembetene
• Tidligere ble styringsdokumenter til den enkelte fylkesmann sendt fra 11 ulike departementer til ulike tider og med ulik struktur. Nå er oppdragene til fylkesmennene samlet i ett brev per embete. I tillegg er papiromfanget kraftig redusert. Omfanget av styringsdokumenter er redusert med om lag 35 prosent fra 2015 til 2016. Samlet er antall oppdrag nær halvert fra 2014 til 2016. Styringsdokumentene til embetene for 2016 er utarbeidet med bakgrunn i et nytt felles rammeverk for styringen. Målet er at Fylkesmannen skal bli mer målfokusert og mindre aktivitetsstyrt. Samlet gir det et større handlingsrom til å finne gode løsninger innenfor det enkelte embetet. Det er også etablert en felles målstruktur for fylkesmannen, der 12 av 25 mål går på tvers av sektorer. At ulike statlige oppdragsgivere samordner sine forventinger er verdifullt for embetenes forståelse av styringsinformasjonen. Samordningen forenkler det arbeidet embetene må gjøre i egen organisasjon for å få gjennomført oppdragene.
• Klimakvoter for flyreiser i staten
• Innrapporteringen fra statlige virksomheter for å betale klimakvoter for flyreiser i staten er fjernet. I 2014 betalte staten 210 000 kroner for 60 000 kvoter. De administrative kostnadene ved å hente inn aktuelle tall var på om lag 400 000 kroner. Nå baserer vi oss på tidligere beregninger ved kjøp av kvoter.
• Kortere saksbehandlingstid i utlendingssaker
• Politiets utlendingsenhet, Utlendingsdirektoratet og Utlendingsnemnda har redusert saksbehandlingstiden i Dublin-saker fra seks til to måneder, gjennom samarbeidsprosjektet «Dublin fra A til Å». Gjennom kartlegging og prosessforbedring har de klart å kutte saksbehandlingstiden for asylsøkersaker med 68 prosent, og den beregnede besparelsen for asylmottakene er ca. 70 millioner kroner årlig.
• Offentlig, elektronisk postjournal forbedres
• Etter forslag fra regjeringen har Stortinget bevilget midler til å starte utviklingen av en ny løsning for Offentlig elektronisk postjournal (OEP). En ny løsning betyr at innbyggere og presse raskere vil finne dokumenter, og ansatte i forvaltningen kan bruke mindre tid på innsynsbegjæringer. Vi styrker demokratiet ved å legge til rette for mer åpenhet og innsyn. Den nye løsningen er estimert til å gi en effektiviseringsgevinst på 10 millioner kroner årlig. I tillegg vil ny OEP effektivisere arbeidet med å behandle innsynsbegjæringene og publisere dokumenter sammen med postjournalene. Beregninger viser at staten her kan spare ytterligere 45-70 millioner kroner i året.
• Forenkling av reiseregulativet i staten
• Staten droppet i juli 2014 kravet om kvittering fra sine ansatte på tjenestereise uten overnatting. Syv ulike diettsatser blir nå til tre faste godtgjørelser i et nytt reiseregulativ. Skattedirektoratet har dessuten opphevet originalitetskravet til reiseregninger og utleggsoppstillinger. Utlegg nå kan behandles elektronisk fra arbeidstakers side.
• Færre interne papirrapporter innen sykehus
• Ved Oslo universitetssykehus (OUS) har Klinikk for diagnostikk og intervensjon startet en styrt avvikling av å sende interne svarrapporter på papir innen medisinsk biokjemi, immunologi og farmakologi. Radiologi, patologi og mikrobiologi vil også starte sin prosess for å kutte ut papirrapportene. Det betyr i praksis at OUS slipper å skrive ut, sortere, pakke, sende, sortere, frakte, sortere igjen, åpne og dobbeltsjekke 500.000 svarrapporter hvert år som man allerede har fått elektronisk.