8 Nærmere om enkelte tiltak i vedlegg I og vedlegg II
Tiltakene listet opp i vedlegg I i forskriften, inngår i EU-direktivet om miljøvurderinger av visse offentlige og private prosjekters virkning på miljøet (EIA-direktiv 2011/92/EU). Oppfangingskriteriene (størrelseskriteriene) er i hovedsak lik bestemmelsene i direktivet. Tilsvarende gjelder for vedlegg II. En nærmere omtale av tiltakskategoriene i direktivets vedlegg I og II, gis i EU Guidelines: Interpretation of definitions of project categories of annex I and II of the EIA Directive.
I KU-forskriftens to vedlegg, er det i kolonne B angitt hvem som er å anse som ansvarlig myndighet for tiltaket, og hvilken lov behandlingen etter forskriften er knyttet opp til. I tilfeller hvor tiltaket er KU-pliktig etter et annet lovverk enn plan- og bygningsloven, og der en annen myndighet enn planmyndighet er listet opp som ansvarlig myndighet, er denne myndigheten ansvarlig for KU-prosessen, selv om det skal utarbeides plan for tiltaket. Kommunen vil likefullt være planmyndighet for selve planen. Dette såframt det ikke utarbeides statlig plan for tiltaket.
Som omtalt i punkt 7.5 ovenfor, vil det i noen saker ikke være behov for ny eller endret plan for å gjennomføre et tiltak. Det kan likevel være krav til konsekvensutredning av tiltaket, men med for eksempel forurensningsmyndigheten som ansvarlig myndighet for KU-prosessen etter forskriften, dersom tiltaket krever tillatelse etter forurensningsloven.
For noen tiltak er det listet opp mer enn én myndighet og lov. Dette gjelder særlig tiltak som i visse tilfeller også krever konsesjon eller tillatelse etter sektorlover. I slike saker må det avklares om det er kommunen som planmyndighet, eller den opplistede statlige myndigheten, som skal ha ansvaret for behandlingen av saken etter KU-forskriften. Det vil i slike tilfeller være den statlige myndigheten som tar stilling til om saken krever behandling etter konsesjon eller tillatelse etter sektorlov. Og i så fall tar stilling til om myndigheten selv ønsker å være KU-myndighet eller ønsker å overlate denne rollen til planmyndigheten.
Tiltakene i vedlegg I nr. 24–29, er tiltak som ikke inngår i EU-direktivets anneks I. Disse er nasjonale bestemmelser. I vedlegg II, er nr. 1 bokstav h og i og nr. 11 bokstav j og k, nasjonale bestemmelser.
Nedenfor gis det en nærmere omtale av noen tiltak departementet ofte får spørsmål om.
8.1 Omtale av tiltak i Vedlegg I
8.1.1 Nr. 7: Veg, jernbane
Når det gjelder veg- og jernbanetiltak som allerede er utredet på tiltaksnivå i en overordnet plan, for eksempel i en kommunedelplan for en strekning, vises det til bestemmelsen i §§ 6 b) og 8 a) som gir unntak fra KU-plikten for reguleringsplaner som er i samsvar med overordnet plan. Unntaket gjelder ikke dersom det er aktuelt å regulere et annet alternativ enn hva som er vedtatt, selv om dette alternativet også er konsekvensutredet på tiltaksnivå i den overordnede planen.
Reguleringsplanen kan likevel avvike noe fra føringer i overordnet plan uten at dette utløser krav til konsekvensutredning. Hva som anses som mindre avvik må vurderes konkret i den enkelte sak. I slike tilfeller er det viktig at det i reguleringsplanbeskrivelsen gis en redegjørelse for endringene fra vedtatt overordnet planen, og at virkningene av endringene blir vurdert og beskrevet.
Det understrekes videre at reguleringsplaner for utbedringstiltak langs eksisterende veger, samt etablering av gang- og sykkelveger langs eksisterende veg, omfattes av § 8 om tiltak som skal nærmere vurderes, og ikke av § 6 i forskriften om tiltak som alltid skal konsekvensutredes. Slike reguleringsplaner skal behandles etter forskriften dersom de kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn, jf. § 10.
8.1.2 Nr. 24: Bygg
Nr. 24 lyder: «Næringsbygg, bygg for offentlig eller privat tjenesteyting og bygg til allmennyttige formål med et bruksareal på mer enn 15.000 m2 (mindre tiltak omfattes av vedlegg II nr. 11j).» Bestemmelsen omfatter også bygg for forretning.
Ofte stilte spørsmål rundt bestemmelsen, går særlig på å beregne bruksareal ved utvidelser og endringer for allerede regulerte områder.
Utredningsplikten utløses når en plan åpner for 15 000 m2 mer enn det som gjeldende plan åpner for. Dette er uavhengig av om utbygging i henhold til gjeldende regulering er realisert eller ikke. Bygninger som rives inngår ikke. Ved beregning av BRA skal også bruksareal under bakke inngå. Parkeringsareal og garasjeanlegg inngår ikke i beregningsgrunnlaget.
8.1.3 Nr. 25: Nye bolig- og fritidsboligområder
«Nye bolig- og fritidsboligområder som ikke er i samsvar med overordnet plan.» Bestemmelsen presiserer ikke hva, eller hvor stort, et «område» er, og det er stilt spørsmål ved hvor grensen går for når KU-kravet inntreffer i ulike tilfeller.
Med bakgrunn i tidligere bestemmelser, hva som ble sagt ved lovendringene i 2017 (Prop. 110 L (2016-2017)), og sagt i høringsnotatet ved revisjonen av forskriften i 2017, legges det til grunn at i bestemmelsen er det ment nye områder for bolig- og fritidsboliger av en viss størrelse. Departementet legger derfor til grunn at bestemmelsen i vedlegg I nr. 25 omfatter områder på 15 dekar eller mer, det vil si samme størrelseskriteriet som i 2014-forskriften (§ 2 bokstav b). Bestemmelsen gjelder både ved områderegulering og detaljregulering av slike områder. Det understrekes at bestemmelsen kun gjelder regulering som ikke er i samsvar med overordnet plan.
Slik som bestemmelsen er formulert kommer den også til anvendelse ved endring av arealformålet fra utbyggingsformål til bolig eller fritidsbolig, dersom planen legger til rette for en mer omfattende utbygging. Det forutsettes i slike tilfeller at planen er i strid med overordnet plan på vesentlige punker. Med omregulering fra utbyggingsformål, menes områder som i kommuneplanens arealdel er avsatt til bebyggelse og anlegg etter pbl. 11-7 nr. 1, men som ikke har blitt gitt underformål boligbebyggelse eller fritidsbebyggelse.
Ved utvidelse av eksisterende bolig- og fritidsboligområder, må utvidelsen i seg selv være på 15 dekar eller mer, og omfatte et område som tidligere ikke er avsatt til utbyggingsformål for at regulering kommer inn under bestemmelsen.
Etablering eller regulering av boligområder mindre enn 15 dekar, og som er en del av sentrumsutvikling i byer og tettsteder, vil kunne omfattes av vedlegg II nr. 10 bokstav d.
8.2 Omtale av tiltak i vedlegg II
8.2.1 Nr. 10 bokstav a og b: Utviklingsprosjekt for industriområder og by- og tettstedsområder
Det er spesifikke bestemmelser i vedlegg I og II som omhandler etablering av nærmere bestemt industrivirksomhet. Det bemerkes at avsetting av områder til industriformål i overordnet plan, og detaljregulering til industriformål, vil også kunne komme inn under bestemmelsen om utviklingsprosjekter for industriområder i vedlegg II nr. 10 bokstav a.
I veilederen til EU-kommisjonen om å fortolke tiltak i vedlegg II, framgår det også at utviklingsprosjekt for by- og tettstedsområder (bokstav b), skal tolkes vidt. Ut fra teksten i veilederen vil denne bestemmelsen kunne brukes for planer som omfatter: utviklingsprosjekt for boligbygging, kjøpesentre, idrettsanlegg, kultursentre mm.
Det minnes videre om at kjøpesentre, samt bygg for offentlig eller privat tjenesteyting og bygg til allmennyttige formål, inngår i bestemmelsen i punkt 11 j) i vedlegg II.
8.2.2 Nr. 12 bokstav a: Skianlegg
Med skianlegg i vedlegg II nr. 12 bokstav a, menes etablering av nye traséer i terrenget for alpint, langrenn eller rulleski. Tilhørende funksjoner som lysanlegg, permanente anlegg for snøproduksjon, tribuner eller bygninger, skal også tas med i vurderingen av om det planlagte skianlegget kan utløse krav til konsekvensutredning. Asfaltering av eksisterende turveier for å tilrettelegge for rulleski omfattes ikke.
Også utvidelser av eksisterende skianlegg i form av nye traséer eller nye bygninger, skal vurderes opp mot § 10 i forskriften.