5 Verksemda til Noregs Bank i 2009

Etter «lov 24. mai 1985 nr. 28 om Norges Bank og pengevesenet (sentralbankloven)» § 1 fyrste ledd skal Noregs Bank vere utøvande og rådgjevande organ i penge-, kreditt- og valutapolitikken. Banken skal gje ut setlar og mynt, fremje eit effektivt betalingssystem, og dessutan overvake penge-, kreditt- og valutamarknadene. Banken har òg viktige oppgåver innanfor kapitalforvaltning. Etter sentralbanklova § 30 andre ledd skal årsmelding og årsrekneskap sendast til departementet, som så skal leggje dette fram for Kongen og gjere det kjent for Stortinget. Årsmeldinga til Noregs Bank for 2009 følgjer som utrykt vedlegg til denne meldinga.

Representantskapet har i samsvar med sentralbanklova § 5 fjerde ledd fjerde punktum kome med fråsegn om protokollane frå hovudstyret og tilsynet med banken. Fråsegna er teken inn som vedlegg til årsmeldinga og rekneskapen frå banken.

Etter sentralbanklova § 5 tredje ledd skal representantskapet føre «tilsyn med bankens drift og at reglene for bankens virksomhet blir fulgt». Representantskapet uttalar seg om drifta til banken i årsmeldinga til banken. Det kjem fram i fråsegna for 2009 at representantskapet ikkje har avdekt forhold som gjev grunnlag for særskilde merknader etter sentralbanklova § 30 andre ledd.

Representantskapet uttalar òg at det i brev til Finansdepartementet i desember 2009 tok initiativ til ei vurdering av om det er mogleg med ei utvida og direkte rapportering til Stortinget, og om det er mogleg å overføre kompetansen til å fastsetje godtgjersle for representantskapet, til Stortinget. Representantskapet uttalar at det kan tydeleggjere og styrkje representantskapet si stilling som tilsynsorgan for Stortinget. Finansdepartementet er samd i desse vurderingane. I samband med at departementet den 26. mars 2010 la fram meldinga om forvaltninga av Statens pensjonsfond i 2009, la ein fram forslag til endringar i sentralbanklova for å leggje til rette for dette, jf. Prop. 101 L (2009–2010) Endringar i sentralbanklova.

Det følgjer av sentralbanklova § 2 fjerde ledd at «Riksrevisjonen fører kontroll med statsrådens myndighetsutøvelse etter lov 7. mai 2004 nr. 21 om Riksrevisjonen og instruks fastsatt av Stortinget». Etter § 12 i denne instruksen skal statsråden, snarast mogleg etter å ha motteke papira, sende årsrekneskapen for banken, årsmeldinga frå hovudstyret, utsegn frå representantskapet om protokollar frå hovudstyret og eventuelt om andre forhold som gjeld banken, og dessutan statsråden si utgreiing om nytting av styringsrett hos departementet og regjeringa i saker som gjeld Noregs Bank, til Riksrevisjonen. Departementet sender desse dokumenta til Riksrevisjonen når departementet har motteke dei frå Noregs Bank. Riksrevisjonen får òg kopi av korrespondansen mellom departementet og Noregs Bank i saker om instruksjon og saker der ein let vere å instruere. Noregs Bank vart ikkje instruert med heimel i sentralbanklova § 2 tredje ledd i 2009.

5.1 Leiing og administrasjon

Hovudstyret har sju medlemmer som er oppnemnde av Kongen, jamfør § 6 i sentralbanklova. Sentralbanksjefen er leiar og visesentralbanksjefen nestleiar i hovudstyret. Når styret handsamar administrative saker, vert hovudstyret supplert med to medlemmer som representerer dei tilsette i banken. Hovudstyret hadde 15 møte i 2009.

Hovudstyret har fram til utgangen av 2009 vore samansett slik (vararepresentantar i parentes):

• Svein Gjedrem, leiar

• Jan Fredrik Qvigstad, nestleiar

• Vivi Lassen (Kari Broberg)

• Liselott Kilaas (Aage Thor Falkanger)

• Brit K. Rugland (Berit Tennbakk)

• Øystein Thøgersen (Ingunn Myrtveit)

• Asbjørn Rødseth (Eirik Wærness)

Representantar for dei tilsette:

• Jan Erik Martinsen (Petter Nordal)

• Tore Vamraak (Gunnvald Grønvik)

Stortinget oppnemner femten medlemmer til representantskapet i Noregs Bank for fire år om gongen, og vel leiar og nestleiar for to år, jamfør sentralbanklova § 7. Representantskapet har 15 medlemmer og var ved utgangen av 2009 samansett slik (personlege varamedlemmer i parentes):

• Mary Kvidal, leiar (Lars Gjedebo)

• Frank Sve, nestleiar (Tone Liljeroth)

• Erland Vestli (Frode Klemp)

• Terje Ohnstad (Anne Grethe Kvernerød)

• Tom Thoresen (Hans Kolstad)

• Reidar Åsgård (Ola Røtvei)

• Anne Strifelt (Inger Spangen)

• Oskar Grimstad (Pål Morten Borgli)

• Terje Johansen (Torild Skogsholm)

• Eva Karin Gråberg (Jan Elvheim)

• Runbjørg Bremset Hansen (Camilla Bakken Øvald)

• Kåre Harila (Liv Sandven)

• Ivar B. Prestbakmo (Torunn Hovde Kaasa)

• Tormod Andreassen (Bjørn Lødemel)

• Gunvor Ulstein (Beate Bø Nilsen)

Noregs Bank har i brev 1. mars 2010 til Finansdepartementet gjort greie for utviklinga i ressursbruken sin og for arbeidet med å styrkje den interne kontrollen og risikostyringa.

Banken skriv at dei siste åra har ein konsentrert verksemda om kjerneoppgåvene pengepolitikk, finansiell stabilitet og kapitalforvaltning, og at drifts- og støtteoppgåver vert tilpassa desse funksjonane. Kjerneoppgåvene i banken og verksemda i hovudstyret vart også i 2009 prega av uroa i finansmarknadene og utviklinga av finanskrisa hausten 2008.

Talet på tilsette er redusert med om lag 600 frå siste del av 1990-talet. Ved utgangen av 2009 var det i alt 589 fast tilsette i Noregs Bank, mot 549 ved utgangen av 2008. I kapitalforvaltninga har det på den andre sida vore ein markert bemanningsauke dei siste åra. Dette kjem særleg av den sterke veksten i forvaltningskapitalen i Statens pensjonsfond utland. Talet på fast tilsette i kapitalforvaltninga ved utgangen av 2009 var 249, mot 217 året før. Det vil ifølgje banken også i åra framover verte ein vekst i talet på tilsette i denne delen av verksemda for å styrkje kontroll- og støttefunksjonane, og samstundes førebu banken på dei utfordringar som kjem, med sterk vekst i kapital under forvaltning og inkludering av nye aktivaklassar.

Noregs Bank skriv at banken nyttar personalpolitiske tiltak for å gjere omstillingane i banken lettare for dei tilsette. Det er i alt inngått 338 avtalar om avgang etter 1998, men det vart ikkje inngått nye slike avtalar i 2009. Banken skriv at det er sett av 95 millionar kroner i rekneskapen til å dekkje framtidige utbetalingar knytte til omstillingane.

Ifølgje banken er intern kontroll og risiko­styring vesentleg for verksemda i banken, og er ein integrert del av det ordinære lineansvaret og leiingssystemet.

Noregs Bank skriv at utviklinga i kjerneoppgåvene til banken, og særleg innanfor forvaltninga av Statens pensjonsfond utland, medfører auka operasjonell risiko og omdømmerisiko, noko som medfører utfordringar for banken og dei styrande organa.

Noregs Bank har sidan 2006 hatt eit revisjonsutval og sidan 2007 ein internrevisjon under hovudstyret. Etter at Stortinget vedtok endringar i bankens revisjons- og tilsynsordningar i juni 2009, er dette forankra i sentralbanklova. Hovudstyret vedtok i juni 2009 å opprette eit kompensasjonsutval som skal bidra til grundig og uavhengig handsaming av saker som gjeld bankens lønns- og kompensasjonsordningar. Både revisjonsutvalet og kompensasjonsutvalet er saksførebuande utval.

For vidare omtale av ressursbruken og anna i Noregs Bank, sjå banken si årsmelding for 2009.

5.2 Finansiell stabilitet

Noregs Bank sitt arbeid for finansiell stabilitet har fire viktige element:

• Overvake faren for alvorlege forstyrringar i det finansielle systemet

• Peike på tiltak som kan førebyggje ustabilitet

• Arbeide for å halde oppe tilliten til betalingsmidlane

• Vere førebudd på å handsame kriser

Noregs Bank bruker eit breitt datagrunnlag for å overvake finanssystemet. Det omfattar både publisert materiale og opplysningar som vert henta inn direkte frå aktørar i finansmarknadene. Noregs Bank sine utlåns- og likviditetsundersøkingar er døme på det sistnemnde. Det vert òg halde jamlege møte med bankane for å drøfte aktuelle problem som dei står overfor. Dette materialet vert analysert og gjev grunnlaget for dei vurderingane Noregs Bank gjev i rapporten om finansiell stabilitet. Eit viktig formål med rapporten er å auke kunnskapen og fremje debatt om forhold som er viktige for den finansielle stabiliteten. Noregs Bank tek sikte på å påverke avgjerdstakarar i økonomien ved å gje dei eit betre grunnlag for tiltak som kan redusere risikoen deira.

Den internasjonale finanskrisa avdekte svake sider i det finansielle systemet. I 2009 kom Noregs Bank med vurderingar og tilrådingar mellom anna om regelverket for bankane.

Noregs Bank sender brev til Finansdepartementet to gonger i året med si vurdering av stabiliteten i det finansielle systemet. Breva byggjer på rapportane om finansiell stabilitet og vert sende i samband med at rapportane vert offentleggjorde. I 2009 var norske finansmarknader og finansinstitusjonar prega av den internasjonale finanskrisa, og i brevet av 25. mai og rapporten Finansiell stabilitet 1/09 peika Noregs Bank på at bankane trong meir kapital. Noregs Bank peika på at det på lengre sikt, når uroa i marknadene er over, bør stillast krav om høgare eigenkapital av god kvalitet. Noregs Bank meinte òg at eit samarbeid om reguleringa av bankane bør forankrast i finansdepartementa i Norden. I tillegg vart det trekt fram at Noregs Bank meiner norske skattereglar fører til overinvesteringar i bustadmarknaden og pressar bustadprisane opp i gode tider.

I brevet av 27. november og rapporten Finansiell stabilitet 2/09 skreiv Noregs Bank at utsiktene for finansiell stabilitet på kort og mellomlang sikt hadde betra seg noko, og at bankane var i ferd med å styrkje soliditeten. Samstundes tilrådde Noregs Bank at bankane forbetra likviditetsstyringa. Noregs Bank varsla at dei ville sjå nærare på korleis krava til likviditetsstyring og rapportering burde vere. Banken kom med fleire tilrådingar om endringar i regelverka som påverkar bankane. Som i det fyrste brevet vart også skattlegging av bustadinvesteringar og bustadkonsum omtala. I tillegg meinte Noregs Bank at regulering som avgrensar innlåningsgraden på bustadlån, kan dempe faren for oppbygging av finansielle ubalansar og sikre panteverdiane til bankane.

Noregs Bank orienterer òg om ulike risikofaktorar som dei særleg følgjer med på. I 2009 vart det mellom anna trekt fram at det var fare for vesentleg svakare vekst i verdsøkonomien, og at norske bankar risikerte høge tap på utlån til næringseigedom og skipsfart.

Noregs Bank tilrådde i desember 2008 at Finansdepartementet skulle førebu tiltak for å tilføre bankane kapital frå staten. Banken var med i arbeidsgruppa som i januar 2009 utarbeidde forslag til vilkår for investeringane frå Statens finansfond. Noregs Bank gav òg råd i samband med etableringa av Statens finansfond og Statens obligasjonsfond.

Finanskrisa minte om at store omveltingar brått kan inntreffe, og at ringverknadene kan verte store også for aktørar langt unna kjernen i krisa. Endringane som gjev kriser eller finansiell ustabilitet, er som oftast vurderte som lite sannsynlege i tida før dei kjem. Noregs Bank lagar difor stresstestar der bankane vert påførte moglege, men ikkje sannsynlege, brå endringar. Stresstestanalysane vert brukte til å sjå kva som skjer med bankane i ein slik tenkt situasjon. Erfaringar frå finanskrisa har vist at det i stressalternativa kan vere nødvendig å utsetje bankane for sjokk som ser urimelege ut i dag. Begge rapportane om finansiell stabilitet i 2009 inneheldt brei omtale av stresstestar.

Noregs Bank har ein beredskap for å kunne handsame kriser i det norske finansielle systemet.

Beredskapsutvalet for finansiell infrastruktur er skipa for å tryggje ei best mogleg samordning av beredskapsarbeidet i den finansielle infrastrukturen. Utvalet har òg eit ansvar for å følgje opp sivilt beredskapssystem i finansnæringa. Noregs Bank har leidd utvalet og utført sekretariatsarbeidet.

Beredskapsutvalet har hatt tre møte i 2009 og har drøfta spørsmål om driftsstabilitet, risiko og sårbarheit i den finansielle infrastrukturen. Utvalet har òg gått gjennom erfaringar frå situasjonar med avbrot. Utvalet har følgt opp situasjonen etter finansuroa og om svineinfluensa-epidemien kravde beredskapstiltak. Ingen av dei institusjonane som er representerte i utvalet, hadde sett i verk spesielle tiltak i denne samanhengen.

I løpet av 2009 har utvalet sluttført desse rapportane: «Alternative betalingsmåter i en beredskapssituasjon» og «Forslag til prioritering av aktører i finansiell infrastruktur når det gjelder tilgang til strømforsyning og telekommunikasjon i en beredskapssituasjon». Rapportane er sende til Finansdepartementet for vidare handsaming, og Finansdepartementet har i brev 5. februar 2010 bedd om Finanstilsynet si vurdering av korleis desse rapportane bør følgjast opp. Beredskapsutvalet har i 2009 vorte orientert om beredskapsarbeidet i Finansdepartementet, finansnæringa si trusselvurdering, risiko- og sårbarheitsanalysen frå Finanstilsynet og arbeidet med Noregs Banks nye oppgjerssystem.

Noregs Bank er i dialog med Finanstilsynet om overføring av ansvaret for leiinga av og sekretariatsfunksjonen for beredskapsutvalet.

Noregs Bank uttala seg i 2009 i 21 saker som gjaldt forslag til endringar i regelverket for finansiell sektor, og som var sende ut på offentleg høyring, i hovudsak frå Finansdepartementet. Noregs Bank uttala seg mellom anna om forslag til nye lovreglar om kapitalforhold og organisasjonsformer i sparebankar, endringar i regelverket for livsforsikring og pensjon, forslag til gjennomføring av betalingstenestedirektivet i norsk rett og forslag til nytt regelverk for clearing av handel med eigenkapitalinstrument. Noregs Bank slutta seg i hovudsak til forslaga i høyringsutkasta, men hadde merknader i nokre av sakene.

Betalingar vert gjorde opp i avreknings- og oppgjerssystema mellom bankane. At desse interbanksystema fungerer godt, er ein føresetnad for finansiell stabilitet. Både internasjonalt og i Noreg har interbanksystema fungert godt gjennom finans­uroa.

Noregs Bank tok i bruk eit nytt interbank-oppgjerssystem 17. april 2009. Innføringa var vellukka. Det nye oppgjerssystemet har fleire funksjonar som bankane kan bruke til å forbetre styringa med likviditeten og effektivisere betalingane.

Noregs Bank yter lån til bankane mot pant i verdipapir. Slike lån medverkar til å effektivisere gjennomføringa av pengepolitikken og betalingsoppgjera. Noregs Bank varsla i 2009 endringar i retningslinene for pant for lån i Noregs Bank. Eit hovudpunkt er å reversere den mellombelse oppmjukinga i retningslinene som vart innført hausten 2008. Vidare vart det mellom anna varsla at bruken av verdipapir som er utferda av bankar som tryggleik for lån, vert ytterlegare avgrensa, og at det frå 2012 ikkje lenger er mogleg å nytte slike bankpapir som pant for lån i Noregs Bank.

5.3 Utøvinga av pengepolitikken

Under dette punktet vert utøvinga av pengepolitikken i 2009 vurdert. Pengepolitikken i tidlegare år er drøfta i kredittmeldingane for dei respektive åra. Som eit grunnlag for vurderinga følgjer det fyrst ein omtale av retningslinene for pengepolitikken. Deretter følgjer ein omtale av utøvinga av pengepolitikken i 2009 og dessutan vurderingar frå nokre andre institusjonar. Departementet sine eigne vurderingar følgjer til slutt.

5.3.1 Retningslinene for pengepolitikken

Etter sentralbanklova § 1 skal Noregs Bank vere eit utøvande og rådgjevande organ i penge-, kreditt- og valutapolitikken. Banken skal gje ut setlar og mynt og fremje eit effektivt betalingssystem. Vidare skal Noregs Bank overvake penge-, kreditt- og valutamarknadene.

Dei noverande retningslinene for pengepolitikken vart fastsette i forskrift ved kronprinsregentens resolusjon av 29. mars 2001 med heimel i sentralbanklova § 2 tredje ledd og § 4 andre ledd, jamfør boks 5.1. Nærare grunngjeving og utdjuping av retningslinjene vart trekte opp i St.meld. nr. 29 (2000–2001) Retningslinjer for den økonomiske politikken, som vart lagd fram den same dagen.

I tråd med forskrifta skal pengepolitikken sikte mot stabilitet i den nasjonale og internasjonale verdien av den norske krona. Den operative gjennomføringa av pengepolitikken skal i samsvar med dette rettast inn mot låg og stabil inflasjon, definert som ein årsvekst i konsumprisane som over tid er nær 2,5 prosent. Av forskrifta følgjer det at pengepolitikken skal medverke til å stabilisere utviklinga i produksjon og sysselsetjing og samstundes òg medverke til stabile forventningar om valutakursutviklinga. I St.meld. nr. 29 (2000–2001) står det vidare at det er venta at konsumprisveksten som ein hovudregel vil liggje innanfor eit intervall på pluss minus ei prosenteining rundt målet for prisstiginga. Rentesetjinga til Noregs Bank skal vere framoverretta i tid og ta tilbørleg omsyn til uvisse knytt til makroøkonomiske prognosar og vurderingar. Når hovudstyret i Noregs Banks fastset renta, skal det ta omsyn til at det kan ta tid før endringar i politikken får effekt. Vidare skal hovudstyret sjå bort frå forstyrringar av mellombels karakter som ein meiner ikkje vil påverke den underliggjande pris- og kostnadsveksten.

Den langsiktige oppgåva til pengepolitikken er å medverke til å gje økonomien eit nominelt ankerfeste. Forskrifta etablerer fleksibel inflasjonsstyring som rettesnor for pengepolitikken. På kort og mellomlang sikt må pengepolitikken vege omsynet til låg og stabil inflasjon mot omsynet til stabilitet i produksjon og sysselsetjing. I dei fleste situasjonar er det samsvar mellom omsynet til å stabilisere prisstiginga og omsynet til ei stabil utvikling i produksjon og sysselsetjing. Dersom det oppstår konflikt, må Noregs Bank utøve skjønn og vege desse to omsyna mot kvarandre.

5.3.2 Utøvinga av pengepolitikken i 2009

5.3.2.1 Verkemiddel og avvegingar i penge­politikken

Det operative målet for pengepolitikken er at veksten i konsumprisane over tid skal vere nær 2,5 prosent, jamfør over. Det viktigaste verkemidlet i pengepolitikken er styringsrenta, som er renta på bankane sine innskot over natta i Noregs Bank. I normale situasjonar har endringar i styringsrenta nokså sterkt gjennomslag i dei heilt kortsiktige pengemarknadsrentene, det vil seie dags- og vekesrentene. Marknadsrentene med lengre løpetider vert påverka av nivået på styringsrenta og av korleis marknadsaktørane ventar at styringsrenta vil utvikle seg i framtida.

Hausten 2008 vart desse samanhengane forstyrra som følgje av den internasjonale finanskrisa, og somme tider fungerte ikkje pengemarknaden. Høge risikopåslag førte til at pengemarknadsrentene var mykje høgare enn styringsrenta. Noregs Bank og politiske styresmakter sette då i verk fleire tiltak for å betre tilhøva i penge- og kredittmarknaden, jamfør nærare omtale i kapittel 2 i denne meldinga. Tilsvarande tiltak vart sette i verk også i ei rekkje andre land, mellom anna USA, Storbritannia, nabolanda våre og i euroområdet. Noregs Bank tilførte mellom anna langt meir kronelikviditet enn normalt, både gjennom ordinære fastrentelån (F-lån) og gjennom kronetilførande valutabyteavtalar. Vidare sikra auksjonar av dollarlikviditet norske bankar nødvendig dollarfinansiering. Utover i 2009 betra forholda i finansmarknadene seg, og påslaga i pengemarknaden fall markert. Noregs Bank normaliserte likviditeten og avvikla dei ekstraordinære tiltaka i løpet av fjoråret.

¹ Figur 5.1 er lik figur 9 i Noregs Banks årsmelding for 2009.

Kjelde: Thomsom Reuters og Noregs Bank.

Forventningane til styringsrenta i marknaden er avhengige av kva aktørane trur om den økonomiske utviklinga og om sentralbanken sitt handlemønster i pengepolitikken. Marknadsrentene verkar inn på kronekursen, prisane på verdipapir, bustadprisane og etterspørselen etter lån, investeringar og forbruk. Styringsrenta til Noregs Bank kan òg påverke forventningane om framtidig inflasjon og den økonomiske utviklinga. Gjennom alle desse kanalane verkar renta på dei samla etterspørsels- og produksjonstilhøva og på prisar og lønner.

I årsmeldinga for 2009 skriv Noregs Bank mellom anna følgjande om fleksibel inflasjons­styring:

«Noregs Bank legg til grunn at inflasjonsstyringa skal vere fleksibel, slik at det blir lagt vekt på å jamne ut svingingar både i inflasjon og i produksjon og sysselsetjing når renta blir sett. Den fleksible inflasjonsstyringa byggjer ei bru mellom den langsiktige oppgåva for pengepolitikken, som er å halde inflasjonen låg og forankre inflasjonsforventingane, og det meir kortsiktige omsynet til utjamning av utviklinga i produksjonen.»

Noregs Bank offentleggjer regelmessig analysar og vurderingar av utsiktene for økonomien. Tre gonger i året vert Pengepolitisk rapport publisert samstundes med renteavgjerda til hovudstyret. Her analyserer Noregs Bank den økonomiske situasjonen og gjev prognosar for den økonomiske utviklinga og for styringsrenta. Med utgangspunkt i analysen i rapporten vedtek hovudstyret den pengepolitiske strategien, i form av eit intervall for styringsrenta for perioden fram til neste Pengepolitisk rapport.

På kort og mellomlang sikt må ein i utøvinga av pengepolitikken vege omsynet til låg og stabil inflasjon mot omsynet til stabilitet i produksjon og sysselsetjing. For at pengepolitikken skal vere truverdig med dei føresetnadene Noregs Bank har om den økonomiske utviklinga, må renteprognosen til banken på eit rimeleg vis vege mellom dei omsyna pengepolitikken skal ta. Når det er tillit til at Noregs Bank følgjer eit kjent og føreseieleg handlemønster, vert verknaden av pengepolitikken styrkt. Noregs Bank har utarbeidd eit sett med kriterium for kva banken meiner er ei god framtidig utvikling i renta. Kriteria står i dei pengepolitiske rapportane.

Gjennomføringa av pengepolitikken krev god tilgang til informasjon om den økonomiske utviklinga. Noregs Bank har etablert eit eige regionalt nettverk med føretak og offentlege verksemder for å hente inn informasjon om produksjons- og prisutviklinga og om investerings- og sysselsetjingsplanar framover. Til saman om lag 1 500 kontaktar er tilknytte nettverket, og desse vert kontakta om lag ein gong kvart år. Saman med tilgjengeleg offisiell statistikk er rapportane frå det regionale nettverket ifølgje Noregs Bank ein viktig del av avgjerdsgrunnlaget til banken.

5.3.2.2 Pengepolitikken i 2009

Pengepolitikken verkar med eit tidsetterslep. Utviklinga i inflasjonen, produksjonen og sysselsetjinga i 2009 er eit resultat både av avvegingane i pengepolitikken i dei føregåande åra og av uventa hendingar i økonomien.

Styringsrenta til Noregs Bank vart redusert på alle dei fire rentemøta i fyrste halvår 2009, med til saman 1,75 prosenteiningar. Etter rentemøtet 17. juni var styringsrenta 1,25 prosent. Utover sommaren og hausten betra utsiktene seg for norsk og internasjonal økonomi. Styringsrenta vart auka med ei kvart prosenteining både på rentemøtet i oktober og i desember. Ved utgangen av året var styringsrenta 1,75 prosent, og Noregs Bank sin prognose for renteutviklinga framover var høgare enn det banken hadde sett føre seg tidlegare i 2009.

Noregs Bank starta med å setje ned renta hausten 2008, etter at den amerikanske investeringsbanken Lehman Brothers søkte om konkurstrygging den 15. september og uroa i finansmarknadene utvikla seg til ei internasjonal finanskrise. Dette førte verdsøkonomien inn i ein kraftig nedgangskonjunktur, og uvissa om den økonomiske utviklinga var uvanleg stor. Også sentralbankane i dei fleste andre industrilanda sette ned styringsrentene etter dette, jamfør figur 5.1. Noregs Bank og andre sentralbankar sette dessutan i verk tiltak for å styrkje likviditeten til bankane og betre kredittflyten i finanssektoren. Bankane fekk tilgang til både fleire lån og til lån med lengre tilbakebetalingstid, samstundes som det vart lempa på krava til trygd som bankane måtte stille for å få lån. I eit foredrag i regi av Center for Monetary Economics (CME) i september 2009 uttala sentralbanksjefen mellom anna følgjande om pengepolitikkens rolle i lys av den internasjonale finanskrisa:

«Inflasjonsstyringen har tjent oss usedvanlig vel i opptakten til krisen, under krisen og etter krisen. Etter noen år med svært lav inflasjon tidligere i dette tiåret var renten satt lavt med sikte på å holde inflasjonsforventningene oppe. Det var viktig. Før krisen, da det var riktig å stramme til igjen, virket renteøkningene godt. Inflasjonsmålet gjorde det mulig for oss å senke rentene markert i fjor høst. Godt forankrede inflasjonsforventninger førte til at realrenten på kort tid ble svært lav. I vårt tidligere fastkurssystem ville styringsrenten ha vært høyest når usikkerheten var størst og etterspørselen etter små valutaer som norske kroner var svakest. Inflasjonsmålet har derimot ført til at pengepolitikken kunne dempe nedgangen i økonomien vesentlig.»

Kjelde: Thomson Reuters.

Frå 15. oktober 2008 til 4. februar 2009 vart styringsrenta sett ned fire gonger, med til saman 3,25 prosenteiningar. Etter rentemøtet 4. februar var styringsrenta 2,50 prosent. På rentemøtet 25. mars 2009 vart Pengepolitisk rapport 1/09 lagd fram, og renta vart senka med ytterlegare 0,50 prosenteiningar, til 2,00 prosent. Ifølgje Noregs Bank sin prognose skulle styringsrenta verte redusert gradvis og etter kvart nå eit nivå på om lag 1 prosent i andre halvår 2009. Dette var klart lågare enn i prognosen frå desember 2008. I avvegingane av verkemiddelbruken la hovudstyret vekt på risikoen for at lågkonjunkturen i internasjonal økonomi kunne verte djupare og meir langvarig enn det ein tidlegare hadde sett føre seg. Hovudstyret peika samstundes på at renta allereie var på eit lågt nivå og at det kunne ta tid før rentenedgangen hadde verka fullt ut i økonomien.

Noregs Bank skriv i årsmeldinga for 2009 at utviklinga på vårparten stadfesta biletet av at verdsøkonomien var inne i den djupaste lågkonjunkturen i etterkrigstida. I tråd med strategien frå mars vart renta på rentemøtet 6. mai sett ned med 0,50 prosenteiningar, til 1,50 prosent. På rentemøtet 17. juni vart Pengepolitisk rapport 2/09 lagd fram, og styringsrenta vart senka med ytterlegare 0,25 prosenteiningar, til 1,25 prosent. Anslaga for den økonomiske utviklinga framover var om lag dei same som i mars, og Noregs Bank vurderte det slik at styringsrenta kunne verte verande på nær 1 prosent ei tid framover. Hovudstyret peika på at ei svekking av krona eller eit raskare konjunkturomslag enn det som var lagt til grunn, ville kunne gje høgare inflasjon enn anslått. På den andre sida var det framleis ein risiko for at lågkonjunkturen internasjonalt kunne verte djupare og vare lenger enn rekna med, noko som kunne gje lågare inflasjon og gjere det nødvendig å forsterke verkemiddelbruken.

Gjennom sommaren kom det teikn til betring i verdsøkonomien. Samstundes var finansmarknadene prega av gryande optimisme og større risikovilje. Noregs Bank vurderte det slik at fallet i produksjonen og sysselsetjinga i norsk økonomi kunne verte mindre enn det banken hadde lagt til grunn i juni. Den underliggjande prisstiginga heldt seg nær inflasjonsmålet, og arbeidsløysa var lågare enn anslått. På rentemøtet 12. august uttala hovudstyret at dersom denne utviklinga heldt fram, kunne det verte aktuelt å auke renta tidlegare enn anslått i den pengepolitiske rapporten frå juni. Styringsrenta vart halden uendra også på rentemøtet 23. september, men i pressemeldinga skreiv banken at hovudstyret som eit alternativ hadde vurdert å auke renta ved dette møtet.

Noregs Bank skriv i årsmeldinga for 2009 at det fram mot rentemøtet 28. oktober vart klarare at aktiviteten i norsk økonomi ville ta seg raskare opp enn banken tidlegare hadde lagt til grunn. Det var òg teikn til at veksten ute tok seg opp. Likviditetskrisa i bankane var over, og dei særskilde tiltaka var i ferd med å verte fasa ut. På dette rentemøtet vart Pengepolitisk rapport 3/09 lagd fram, og styringsrenta vart heva med 0,25 prosenteiningar, til 1,50 prosent. Med renteprognosen i den pengepolitiske rapporten varsla banken at renta kom til å verte heva gradvis i tida deretter. På det siste rentemøtet i 2009, som vart halde den 16. desember, vart styringsrenta heva med nye 0,25 prosenteiningar, til 1,75 prosent. I pressemeldinga stod det at hovudstyret som eit alternativ hadde vurdert å halde renta uendra, men at renta var låg og at renteauken i oktober hadde hatt avgrensa utslag i bankane sine utlånsrenter.

¹ Figur 5.3 er lik figur 5 i Noregs Banks årsmelding for 2009.

Kjelde: Noregs Bank.

Figur 5.4 viser endringane i prognosen for styringsrenta frå rentemøtet i desember 2008 til Pengepolitisk rapport 3/09 vart lagd fram i oktober 2009. Søylene illustrerer korleis Noregs Bank i denne perioden vurderte at ulike faktorar verka inn på inflasjon, produksjon og sysselsetjing. Isolert sett trekte både lågare forventningar til styringsrentene hos handelspartnarane og ei styrkt krone renteprognosen ned gjennom 2009. Samstundes var det fleire utviklingstrekk som isolert sett trekte renteprognosen opp.

Aktiviteten hos handelspartnarane fall mindre i andre og tredje kvartal 2009 enn Noregs Bank hadde venta på førehand, og mot slutten av året oppjusterte banken anslaga for veksten i BNP hos handelspartnarane for både 2009 og 2010. I Noreg fall oljeinvesteringane mindre enn Noregs Bank hadde lagt til grunn, samstundes som banken meinte at kapasitetsutnyttinga i norsk økonomi ville halde seg på eit høgare nivå enn det banken tidlegare hadde sett føre seg. Saman med ytterlegare betring i utsiktene for veksten i etterspurnaden etter varer og tenester, bidrog det til at Noregs Bank justerte opp prognosen for styringsrenta. Noregs Bank viste i tillegg til at forholda i finansmarknadene betra seg gjennom 2009, og til at Noregs Bank rekna med at påslaga i pengemarknaden ville nå eit normalt nivå noko raskare enn det som vart lagt til grunn i desember 2008. Utsikter til noko høgare lønns- og prisvekst dei neste åra enn det Noregs Bank tidlegare hadde sett føre seg, trekte i same retning.

¹ Figur 5.4 er lik figur 6 i Noregs Banks årsmelding for 2009.

Kjelde: Noregs Bank.

5.3.2.3 Nærare om utviklinga i inflasjon, produksjon og sysselsetjing og inflasjonsforventningar

Konsumprisane (KPI) auka i gjennomsnitt med 2,1 prosent frå 2008 til 2009. Det var klart lågare enn året før, då prisveksten var 3,8 prosent. Tolvmånadersveksten gjennom fjoråret varierte mellom 0,6 prosent (oktober) og 3,4 prosent (juni). Auken i matvareprisane og husleigene bidrog med over halvparten av den gjennomsnittlege oppgangen i KPI frå 2008 til 2009. Dei siste fem åra har KPI i gjennomsnitt auka med 2,1 prosent årleg, det same som i den føregåande femårsperioden.

KPI vil ofte variere mykje frå ein månad til den neste, særleg som følgje av store svingingar i straumprisane. I ulike indikatorar for underliggjande prisvekst har ein søkt å fjerne endringar i konsumprisane som kjem av slike forbigåande forstyrringar. Prisveksten justert for avgiftsendringar og utanom energivarer (KPI-JAE) er eitt av dei måla Noregs Bank bruker som indikator for den underliggjande inflasjonen. Veksten i KPI-JAE frå 2008 til 2009 var på 2,6 prosent, det same som året før. Tolvmånadersveksten i KPI-JAE var gjennom fjoråret lågast i oktober då han var 2,1 prosent, og høgast i juni, då KPI-JAE var 3,3 prosent høgare enn i same månad året før. KPI-JAE har i gjennomsnitt stige med 1,7 prosent dei siste fem åra.

I 2008 presenterte Noregs Bank ein ny indikator for underliggjande inflasjon, KPIXE. I denne indikatoren er KPI justert for avgiftsendringar og mellombelse endringar i energiprisane. Bakgrunnen for innføringa av denne indikatoren var at Noregs Bank meinte KPI-JAE ikkje er ein fullgod indikator for underliggjande inflasjon, ettersom han i tillegg til å sjå bort frå mellombelse verknader av endringar i avgifter og energiprisar òg kan oversjå trendmessige endringar i desse storleikane.

Noregs Bank har i dei pengepolitiske rapportane presentert prognosar for utviklinga i både KPI, KPI-JAE og KPIXE. Noregs Bank opplyser òg om utviklinga i KPI justert for frekvens av prisendringar (KPI-FV), eit trimma snitt og ein vekta median. I den pengepolitiske rapporten frå oktober 2008 rekna Noregs Bank at veksten i KPI og KPI-JAE i 2009 ville vere 3 prosent, og at veksten i KPIXE ville vere 3 ¼ prosent. Inflasjonen overraska deretter på nedsida, og i den pengepolitiske rapporten i oktober 2009 justerte Noregs Bank prisanslaga ned til ein vekst i KPI på 2 ¼ prosent og ein vekst i KPI-JAE og KPIXE på høvesvis 2 ¾ og 2 ½ prosent. Figur 5.5 syner veksten i konsumprisane gjennom dei siste åra.

¹ KPI-FV: KPI justert for frekvens av prisendringar. Sjå Aktuell kommentar 7/2009 frå Noregs Bank for omtale av KPI-FV.

² Figur 5.5 er lik figur 1.8 i Noregs Banks Pengepolitisk rapport 1/10.

Kjelde: Statistisk sentralbyrå og Noregs Bank.

Noregs Bank skriv mellom anna følgjande om utviklinga i inflasjonen over tid i årsmeldinga for 2009:

«Inflasjonen stabiliserte seg tidleg i 1990-åra etter å ha komme ned frå eit høgt nivå i tiåret før. Dei siste ti åra har den gjennomsnittlege årlege konsumprisveksten vore 2,1 prosent.

(...)

Sett over tid har inflasjonen vore låg og stabil og har halde seg noko under, men ganske nær 2,5 prosent. Avviket kjem truleg av at økonomien i føregåande år var råka av ei rekkje gunstige forstyrringar på produksjonssida, mellom anna sterk vekst i produktiviteten, god tilgang på arbeidskraft frå andre land og lågare prisvekst på importerte varer. Det blir spegla i at veksten i norsk økonomi var sterk, samtidig som inflasjonen ein periode var lågare enn venta.»

¹ Bandet rundt KPI er variasjonen justert for avgiftsendringar og utan energivarer i snittperioden, målt ved +/- eitt standardavvik. Figur 5.6 er lik figur 14 i Noregs Banks årsmelding for 2009.

Kjelde: Statistisk sentralbyrå og Noregs Bank.

Dersom aktørane i økonomien har tillit til at sentralbanken vil nå inflasjonsmålet, vil dei vente at inflasjonen på sikt vert lik målet. I årsmeldinga for 2009 skriv Noregs Bank mellom anna:

«Noregs Bank har i ei årrekkje lagt vekt på å forankre inflasjonsforventingane til inflasjonsmålet på 2,5 prosent og har lukkast med det. Tillit til at inflasjonsmålet blir nådd er ein føresetnad for at pengepolitikken også kan medverke til å stabilisere utviklinga i produksjon og sysselsetjing. Inflasjonen vil ikkje vere lik målet til ei kvar tid, men med tillit til pengepolitikken vil den forventa prisveksten på lengre sikt vere nær inflasjonsmålet. Det er i seg sjølv med på å stabilisere inflasjonen.»

På oppdrag frå Noregs Bank gjennomfører Perduco kvartalsvise spørjeundersøkingar om mellom anna forventa inflasjon. Figur 5.7 syner utviklinga i forventa prisvekst dei siste åra. I 1. kvartal 2010 venta fagøkonomane ein konsumprisvekst på 2,7 prosent om både to og fem år. Arbeidslivsorganisasjonane venta ein prisvekst på 2,5 prosent om to år og 3,0 prosent om fem år.

¹ Gjennomsnitt av forventningane til arbeidslivsorganisasjonar og ekspertar i finansnæringa og akademia. Figur 5.7 er lik figur 1.9 i Noregs Banks Pengepolitisk rapport 1/10.

Kjelde: TNS Gallup, Perduco og Noregs Bank.

Ein kan òg få informasjon om aktørane sine prisforventningar frå avkastningskurva og langsiktige terminrenter i rentemarknaden. På grunn av høgare inflasjonsmål i Noreg enn i euroområdet bør differansen mellom langsiktige terminrenter i Noreg og i euroområdet ifølgje Noregs Bank normalt liggje i området ½–1 prosenteining, avhengig av risikopremiar i rentemarknaden. Differansen låg gjennomgåande nær 1 prosenteining i 2009, men kom ned til ¾ prosenteining mot slutten av året.

Produksjonsgapet er eit uttrykk for Noregs Bank si vurdering av den samla kapasitetsutnyttinga i økonomien jamført med eit normalnivå. Noregs Bank vurderte den økonomiske veksten til å vere klart svakare enn veksten i produksjonspotensialet gjennom 2009. Produksjonsgapet i 2009 vart anslått til –1 ¼ prosent i dei pengepolitiske rapportane 1/09 og 2/09, og til –1 prosent i Pengepolitisk rapport 3/09. Figur 5.8 viser Noregs Bank si utrekning av nivået på og variasjonen i produksjonsgapet frå 1980 til 2009. Variasjonen er illustrert med bandet rundt produksjonsgapet. I årsmeldinga for 2009 skriv Noregs Bank at svingingane i økonomien målt på denne måten i gjennomsnitt har vore noko mindre dei siste ti åra enn rundt 1990, men at utslaget i produksjonen hausten 2008 og våren 2009 likevel var større enn på fleire år.

¹ Produksjonsgapet måler skilnaden mellom BNP og anslått potensielt BNP for Fastlands-Noreg.

² Bandet viser variasjonen i produksjonsgapet målt ved +/- eitt standardavvik. Variasjonen er utrekna som gjennomsnittleg standardavvik dei siste åra. Figur 5.8 er lik figur 15 i Noregs Banks årsmelding for 2009.

Kjelde: Noregs Bank.

Det er stor uvisse kring utrekninga av produksjonsgapet. Det er difor naudsynt òg å nytte andre indikatorar når ein skal vurdere kapasitetsutnyttinga i økonomien. I Inflasjonsrapport 3/2006 skreiv Noregs Bank mellom anna følgjande om dette:

«Produksjonsgapet er ikke observertbart og må anslås. Det er stor grad av usikkerhet i anslagene, ikke bare for framtidig produksjonsgap, men også for produksjonsgapet i dag.

Ulike beregningsmetoder kan gi ulike anslag på produksjonsgapet (...). Hver metode har sine styrker og svakheter, og det er ikke opplagt hvilken av metodene som gir det beste uttrykket for ressursknappheten.

I tillegg til metodeusikkerhet, er anslag på produksjonsgapet usikkert på grunn av usikre data. (...)»

I spørsmålet om korleis det vert teke omsyn til bustad- og andre formuesprisar i utøvinga av pengepolitikken, sa sentralbanksjefen mellom anna følgjande i eit foredrag i regi av CME 30. september 2009:

«Bør vi skjele mot å unngå bobler i boligmarkedet, selv når inflasjonsutsiktene på mellomlang sikt er moderate? Her må det etter vårt skjønn gjøres et skille mellom om kredittvekst og boligpriser bør veie tyngre i reaksjonsfunk­sjonen, og om boligprisene skal være et selvstendig mål for pengepolitikken. Såkalt «lene seg mot vinden» ville ikke kreve justeringer for Norges Bank sin del hvis vi tenker på vår reaksjonsfunksjon. Her tar vi allerede hensyn til formuespriser og kredittvekst.»

Sentralbanksjefen spør i foredraget òg om sentralbankane i tillegg burde setje seg eksplisitte mål for formuesprisane:

«(...) Svaret er etter vårt skjønn et nei, men vi bør ha et nokså langt tidsperspektiv for når inflasjonsmålet skal nås, slik at eventuelle ubalanser som kan forstyrre aktiviteten og inflasjonen et stykke fram i tid, blir søkt tatt hensyn til. Renten bør settes slik at utviklingen i inflasjonen og produksjonen blir akseptabel også med alternative, men ikke urealistiske forutsetninger om den økonomiske utviklingen og økonomiens virkemåte.»

5.3.3 Vurderingar frå andre av Noregs Bank si utøving av pengepolitikken

Det har kome fleire rapportar som omtalar utøvinga av pengepolitikken i Noreg i tida som har gått etter at Kredittmeldinga 2008 vart lagd fram i april 2009. Under vert vurderingane i følgjande rapportar kort omtala:

• OECD sin landrapport om Noreg, som vart offentleggjort 8. mars 2010. OECD vurderer pengepolitikken ut frå omsynet til ein heilskapleg stabiliseringspolitikk for norsk økonomi.

• IMFs oppsummerande referat frå 23. november 2009 etter at ein delegasjon frå organisasjonen hadde vitja Noreg i samband med ein artikkel IV-konsultasjon.

• Økonomisk utsyn over 2009 frå Statistisk sentralbyrå, som vart offentleggjort 18. februar 2010.

• Finanstilsynet sin tilstandsrapport for finansmarknaden i 2009, som vart lagd fram 3. mars i år. Rapporten omtalar pengepolitikken si rolle i vurderingane av utsiktene for finansiell stabilitet.

I tillegg har ei ekspertgruppe som er oppnemnd av Centre for Monetary Economics (CME) ved Handelshøyskolen BI, lagt fram Norges Bank Watch 2010 . Om utøvinga av pengepolitikken i 2009 heiter det mellom anna følgjande i rapporten:

«After evaluating Norges Bank’s monetary policy, the committee considers Norges Bank’s assessment of the Norwegian economy over all to be well balanced in the first half of 2009. The two rate cuts in February and March reflected well the deterioration of the outlook of the Norwegian economy.

The largest controversy regarding monetary policy in 2009 was probably the rate cut in June, and to a lesser extent in May. (...)

Some leading indictors and the strong recovery of financial and asset markets suggested an earlier recovery than what Norges Bank emphasized at that time. The rate cut in May, and more notably in June, therefore raised some concern in the private sector. The upward revision of the projected output gaps and inflation in 2010 and 2011 should in normal times rather indicate higher interest rates. However, given the unusually high uncertainty about the economic outlook at the time, and the exceptionally low interest rate level abroad, the committee does not find the rate cuts inappropriate.

(...)

The committee would like to give Norges Bank credit for a quick and successful communication to the private sector when Norges Bank changed its view on the outlook for the Norwegian economy in August.

In the committee’s view, the October rate hike reflected well the more optimistic outlook for the Norwegian economy signalled by Norges Bank since August. Although the rate hike in December was somewhat surprising to the private sector, the committee believes it was appropriate to increase rates due to the lack of pass-through of the previous rate hike to bank lending rates and a more favourable outlook of the economy. »

Norges Bank Watch 2010-gruppa meiner at Noregs Bank bør halde fram med å publisere tre pengepolitiske rapportar kvart år, men samstundes vurdere å leggje fram ei oppdatering med anslag på enkelte makroøkonomiske hovudstorleikar i samband med minst eitt av dei rentemøta der banken i dag ikkje legg fram nokon pengepolitisk rapport.

Gruppa argumenterer vidare for at det bør leggjast fram offentleg referat frå hovudstyremøta som viser stemmegjevinga på møta og kva for tema som er diskuterte, utan at dei eksplisitt omtalar kven som har sagt kva. Gruppa skriv òg at medlemmene av hovudstyret etter deira vurdering bør kunne diskutere offentleg tema som har samanheng med utøvinga av pengepolitikken.

Rapporten diskuterer dessutan samanhengen mellom formuesprisar og pengepolitikk, og viser mellom anna til ein IMF-studie som stadfestar at det er eit nyttig informasjonsinnhald for pengepolitikken i data om kredittstraumar, økonomisk aktivitet i byggjebransjen og mishøve i lands driftsbalansar. Samstundes viser IMF-studien at det i beste fall berre er i halvparten av tilfella at desse indikatorvariablane signaliserer korrekt om formuesprisar er overvurderte innanfor ein horisont på eitt til tre år. Gruppa argumenterer likevel for at Noregs Bank har vore godt tent med å innlemme informasjon om gjeld, formuesprisar og internasjonale kapitalstraumar som indikatorvariablar i gjennomføringa av den fleksible inflasjonsstyringa, men gruppa oppfattar det ikkje slik at utviklinga i bustadprisar eller andre formuesprisar inngår i målfunksjonen til Noregs Bank.

Årets Norges Bank Watch-gruppe meiner, slik gruppa frå 2009 òg meinte, at KPIXE ikkje er ein optimal indikator for den underliggjande inflasjonen, og at han ikkje bør nyttast som ein hovudindikator i utøvinga av pengepolitikken. Gruppa skriv at KPI-JAE framleis bør vere «fokusmålet» for pengepolitikken, men at Noregs Bank kan nytte eit særleg skjønn i vurderingane av denne indikatoren i periodar med store endringar i oljeprisen.

Gruppa berømmer det analytiske arbeidet til Noregs Bank med å utvikle makroøkonomiske modellar, men har likevel enkelte forslag til ytterlegare forbetringar på dette området. Gruppa meiner mellom anna at Noregs Bank bør publisere korttidsanslag frå SAM (System for Averaging Models) regelmessig samt vurdere om det er mogleg å nytte modellen til å anslå produksjon og inflasjon inntil to til tre år fram i tid. Gruppa føreslår òg at banken bør vidareutvikle den makroøkonomiske modellen NEMO på enkelte område, særleg knytt til finansielle storleikar og oljeprisar.

Noregs Bank Watch-gruppa viser vidare til at finanspolitikken og pengepolitikken må trekkje i same retning for å stabilisere økonomien. I tillegg til at rentene bør setjast opp, bør difor finanspolitikken strammast til framover, heiter det i rapporten frå gruppa.

I OECDs nyaste Economic Survey om Noreg, som vart lagt fram 8. mars 2010, skriv OECD at innrettinga av både finans- og pengepolitikken har vore viktige forklaringar for at norsk økonomi har klart seg så godt under den internasjonale finanskrisa.

OECD skriv at den riktige takten i innstramminga i pengepolitikken i tida framover i hovudsak er avhengig av den vidare utviklinga i norsk økonomi og utsiktene for inflasjonen, men at ein òg bør halde fram med å følgje utviklinga i eigedomsmarknaden og trendane i valutamarknaden nøye. OECD peikar dessutan på at ei tidleg konsolidering av finanspolitikken vil redusere både behovet for innstramming i pengepolitikken og risikoen for ei styrking av krona.

Om formuesprisar og pengepolitikk skriv OECD:

«(...) The rebound in the housing market since the drastic cuts in interest rates in late 2008 has been remarkable. High incomes and employment explain some of the strength of the house prices, but some indicators such as price-to-rent ratios suggest that prices are above long-term average values. It is thus unclear if a bubble is developing. Even if it were possible to identify such an asset price bubble, there is much uncertainty and discussion internationally about the appropriate response and it is not clear in any case whether monetary policy alone could easily head it off. While the target for monetary policy should remain price stability, it is advisable to ensure that asset prices – notably house prices and the exchange rate – are sufficiently taken into account in the monetary policy reaction function, in the light of their implications for the real economy and thus for inflation. »

I IMFs «Concluding Statement» frå den siste artikkel IV-konsultasjonen av Noreg, som vart offentleggjord 23. november 2009, skriv organisasjonen følgjande om pengepolitikken:

«Norges Bank responded forcefully to the downturn last year by cutting the policy rate to a historic low and providing liquidity in greater amounts, at longer maturities, and against a wider range of collateral. The expansionary stance has had a considerable stabilizing effect on the economy by easing the debt servicing burden on the private sector. At the same time, medium-term inflation expectations have remained well-anchored, underscoring the credibility of Norway’s monetary policy frame­work.

Given the relatively favourable cyclical position of Norway’s economy, Norges Bank appropriately has been one of the first central banks to start raising policy rates again. The strengthening outlook, a relatively tight labour market, and the macroeconomic risks implied by strong house price appreciation all point to the need for a continuing withdrawal of the extraordinary monetary stimulus in the period ahead, as envisaged in the latest monetary policy report. Nonetheless, the tightening should proceed at a gradual pace to avoid undermining the economic recovery.»

Statistisk sentralbyrå peikar i Økonomisk utsyn over året 2009 på at den økonomiske utviklinga gjennom 2009 vart betre enn venta ved inngangen til fjoråret, både i Noreg og internasjonalt. I Utsynet står det mellom anna følgjande om effektane av lågare rente for norsk økonomi:

«Det økonomiske tilbakeslaget i Norge har også blitt svakere enn i de fleste OECD-land. Det skyldes flere forhold. Virkemiddelbruken i den økonomiske politikken i Norge har vært kraftigere enn i de fleste land; rentene har kommet mye ned og virker kraftig i norsk økonomi, hvor låntakerne i stor grad har flytende rente på sine lån. Vi anslår at rentenedgangen i 2009 isolert sett har bidratt til en økning i disponibel inntekt for husholdningene på om lag 30 milliarder kroner, eller om lag 1,5 prosentpoeng av BNP for Fastlands-Norge. For foretakene har rentenedgangen påvirket investeringslyst og likviditet i positiv retning, men investeringene bremses fortsatt av svake konjunkturer internasjonalt og en strammere utlånspraksis enn før finanskrisen. (...)»

SSB skriv at erfaringane frå praktiseringa av retningslinene for den makroøkonomiske politikken, slik dei vart trekte opp for ni år sidan, i hovudsak har vore gode. SSB skriv mellom anna:

«(...) Rentepolitikken er nå innrettet mot stabilisering av inflasjon og sysselsetting, ikke valutakursen, slik tilfellet var under finanskrisen i 1997 («Asiakrisen»). Den gang ble rentene økt for å forsvare valutakursen. I den siste nedgangen ble rentene etter hvert satt kraftig ned, for å motvirke fall i produksjonen og faren for deflasjon. Den midlertidige, markerte svekkelsen av kronen i kjølvannet av finanskrisen har bidratt til at Norge har hatt høyere prisvekst enn land i euroområdet, men likevel i tråd med inflasjonsmålet.»

Om dei særskilde tiltaka retta mot finansmarknadene skriv SSB:

«(...) Omfanget av spesifikke tiltak rettet mot finanssektoren har vært relativt beskjedent i Norge sammenlignet med andre land. Det henger sammen med at den norske finanssektoren har klart seg godt gjennom krisen, og myndighetenes viktigste bidrag har vært å stille nødvendige garantier og lånemuligheter til rådighet for de finansinstitusjonene som måtte komme til å trenge det. I praksis har bankene ikke behøvd å benytte alle midlene som ble stilt til disposisjon, noe som i seg selv er et uttrykk for at utviklingen gjennom 2009 forløp bedre enn fryktet. »

Kvart år gjev Finanstilsynet ut ein tilstandsrapport for finansmarknaden. I tilstandsrapporten for 2009, som vart lagd fram 3. mars 2010, vurderer tilsynet utsiktene for finansiell stabilitet. Det står mellom anna følgjande i rapporten om pengepolitikken:

«Den sterke rentenedgangen i Norge virker trolig mer stimulerende enn i andre land. I Norge er rentene på de fleste boliglån flytende, og husholdningene har et høyt gjeldsnivå, som henger sammen med at nordmenn i stor grad eier boliger. En reduksjon i rentenivået reduserer derfor husholdningenes rentebelastning betydelig. Fra oktober 2008 og frem til juni 2009 ble styringsrenten redusert med 4,5 prosentpoeng. De sterke pengepolitiske tiltakene i Norge kombinert med effektiviteten i rentekanalen førte til stabilisering og påfølgende vekst i boligpriser og privat forbruk. Kronekursen svekket seg markert gjennom høsten 2008, mens kronen styrket seg i verdi gjennom 2009. Svekkelsen i andre halvdel av 2008 bidro sannsynligvis til å dempe nedgangen i produksjonen i konkurranseutsatte næringer.

(...) Pengepolitikken har blitt brukt aktivt for å motvirke effektene av finanskrisen. Fornyet oppgang i norsk økonomi gjennom høsten 2009 førte til at sentralbanken, som den første i Europa, igjen hevet styringsrenten, til 1,75 prosent ved utgangen av året. Den fortsatt lave renten holder husholdningenes renteutgifter nede og gir fortsatt positive impulser til husholdningenes etterspørsel.»

Ein nærare omtale av utsiktene for finansiell stabilitet er gjeven i kapittel 2 i denne meldinga.

5.3.4 Departementet sine vurderingar av Noregs Bank si utøving av penge­politikken

Forskrifta for pengepolitikken, som vart fastsett 29. mars 2001, ligg fast. Det var brei semje i Stortinget om retningslinene for pengepolitikken. Det synest å vere tillit til pengepolitikken, både blant marknadsaktørar, i dei akademiske miljøa og allment i opinionen. Innanfor forskrifta skal Noregs Bank utøve eit sakleg avgrensa skjønn. Ansvarsdelinga mellom dei politiske styresmaktene og Noregs Bank er etter departementet si meining formålstenleg.

Departementet meiner at dei gjeldande retningslinene for pengepolitikken utgjer eit godt rammeverk for Noregs Banks utøving av pengepolitikken, og at det har vist seg robust også i samband med finanskrisa. Retningslinene gjorde det mogleg for Noregs Bank å setje styringsrenta markert ned då utsiktene for inflasjon og produksjon forverra seg hausten 2008, og den ekspansive pengepolitikken har i vesentleg grad vore med på å dempe nedgangen i økonomien. Rammeverket er godt i tråd med praksis i andre land med fleksibel inflasjonsstyring.

I forskrifta for pengepolitikken heiter det at pengepolitikken skal sikte mot stabilitet i den nasjonale og internasjonale verdien av den norske krona. Pengepolitikken skal rettast inn mot å nå låg og stabil inflasjon. Det operative målet for penge­politikken er ein årsvekst i konsumprisane som over tid er nær 2,5 prosent. Pengepolitikken skal samstundes understøtte finanspolitikken ved å medverke til å stabilisere utviklinga i produksjon og sysselsetjing og han skal medverke til stabile forventningar om valutakursutviklinga.

Budsjettpolitikken og pengepolitikken må saman medverke til ei stabil utvikling i produksjon og etterspørsel. Retningslinene for den økonomiske politikken inneber at pengepolitikken har ei klar rolle i stabiliseringspolitikken. Verkemidla i pengepolitikken kan raskt endrast dersom utsiktene for økonomien vert endra.

Pengepolitikken skal vere framoverretta. Noregs Bank set renta med sikte på å stabilisere inflasjonen nær målet på mellomlang sikt. Den aktuelle horisonten er avhengig av kva for forstyrringar økonomien er utsett for, og korleis dei verkar på forløpet for inflasjon og realøkonomi framover. I utøvinga av pengepolitikken i 2009 har Noregs Bank vege omsynet til stabil inflasjon mot omsynet til stabilitet i produksjon og sysselsetjing på kort til mellomlang sikt.

Utviklinga i den norske konsumprisveksten varierer mykje frå eitt år til det neste, særleg som følgje av store variasjonar i straumprisane. I gjennomsnitt auka konsumprisane (KPI) med 2,1 prosent i 2009, etter ein prisauke på høvesvis 3,8 og 0,8 prosent dei to føregåande åra. I fjor var det berekna husleige for sjølveigarar og prisane på matvarer som trekte prisveksten mest opp. I motsett retning trekte prisutviklinga på energivarer, som fall frå 2008 til 2009. Gjennomsnittleg vekst i konsumprisane har vore 2,1 prosent dei siste ti åra.

Når ein skal vurdere prisutviklinga over tid, er det utviklinga i samla KPI som er det sentrale målet. Når ein skal vurdere inflasjonen i dag og utsiktene for den vidare prisveksten, er likevel ikkje dagens KPI utan vidare det beste vurderingsgrunnlaget. I ulike indikatorar for underliggjande prisvekst søkjer ein å fjerne endringar i konsumprisane som kjem av mellombelse forstyrringar, og som ein bør sjå bort frå i rentesetjinga, jf. over. Ettersom heller ikkje dei einskilde måla for underliggjande inflasjon er utan manglar, er det naudsynt å nytte informasjon frå fleire indikatorar. Konsumprisane justerte for avgiftsendringar og rekna utanom energivarer (KPI-JAE) vert utarbeidde av Statistisk sentralbyrå og publiserte samstundes som KPI. Noregs Bank har nytta dette som ein indikator for den underliggjande inflasjonen sidan hausten 2001. Veksten i KPI-JAE var 2,6 prosent i 2009, det same som året før, men høgare enn den gjennomsnittlege prisveksten på om lag 1 ½ prosent dei fem føregåande åra. For å ta omsyn til den trendmessige utviklinga i energiprisane gjennom dei siste åra har Noregs Bank i tillegg utvikla KPIXE. Den gjennomsnittlege tolvmånadersveksten i KPIXE er rekna til 2,6 prosent i 2009 (basert på realtidsdata). Norges Bank reknar sjølv ut KPIXE, og offentleggjer prisveksten målt ved denne indikatoren same dagen som KPI vert publisert. Noregs Bank har gjort god greie for metoden for utrekninga av indikatoren på sine internett­sider. KPIXE korrigerer for enkelte svake sider ved KPI-JAE, men heller ikkje KPIXE er utan manglar. To andre mål for den underliggjande inflasjonen, trimma snitt og vekta median, viste ein prisvekst i 2009 på høvesvis 2 ¾ og 3 ¼ prosent.

Pengepolitikken skal òg medverke til stabilitet i produksjon og sysselsetjing. Etter fleire år med særs høg vekst, nådde norsk økonomi ein konjunkturtopp rundt årsskiftet 2007/2008. Avdempinga vart kraftig forsterka av den internasjonale finanskrisa frå hausten 2008, men det ser ut til at Noreg har klart seg betre enn dei fleste andre land gjennom denne perioden. Etter at BNP for Fastlands-Noreg fall i tre kvartal på rad, gjorde ein auke i mellom anna privat og offentleg konsum at den økonomiske veksten igjen vart positiv i 2. kvartal i fjor. Utover hausten auka også eksporten av tradisjonelle varer i takt med betringa i internasjonal økonomi. Arbeidsløysa er framleis låg, både historisk og samanlikna med i andre land. Det er fleire forklaringar på dette. Næringsstrukturen i Noreg gav oss eit gunstigare utgangspunkt i møte med krisa enn mange andre land. Aktiviteten i petroleumsnæringa har halde seg høg og dempa tilbakeslaget både for oljeserviceselskapa og for enkelte andre delar av både industrien og tenestesektoren. Samstundes produserer norsk industri i mindre grad ferdigvarer, som bilar og elektronikk, enn land som vart vesentleg hardare råka av krisa. Styresmaktene la i tillegg raskt om penge- og finanspolitikken i ekspansiv retning, noko som gav sterke impulsar til den innanlandske etterspurnaden. Av di dei aller fleste bustadlån i Noreg er lån med flytande rente, gjev renteendringar seg raskt utslag i form av auka kjøpekraft. Framover ventar ein at veksten i økonomien vil halde fram, men uvissa er framleis stor. I Nasjonalbudsjettet for 2010 rekna Finansdepartementet med at BNP for Fastlands-Noreg vil auke med 2,1 prosent frå 2009 til 2010.

Forventningane til inflasjonen nokre år fram i tid ser ut til å vere godt forankra i inflasjonsmålet. Det gjer det mogleg for Noregs Bank også å leggje vekt på forløpet på produksjon og sysselsetjing i rentesetjinga. Etter departementet si oppfatning tyder inflasjonsforventningane på at det er brei tillit til at pengepolitikken over tid vil gje ei prisstiging i samsvar med inflasjonsmålet, jamfør avsnitt 5.3.2.

Med utgangspunkt i forskrifta skal pengepolitikken medverke til å stabilisere forventningane om valutakursutviklinga. Det operative målet for pengepolitikken er låg og stabil inflasjon. I samsvar med dette er det ikkje fastsett noko bestemt mål for nivået på kronekursen. Utviklinga i kronekursen har likevel monaleg innverknad på rentesetjinga fordi ho påverkar inflasjon og produksjon, særleg i ein liten, open økonomi som den norske.

Det har vore store endringar i verdien av den norske krona i samband med uroa i finansmarknadene. Krona vart svekt markert i andre halvår 2008, men gjennom 2009 vart størsteparten av kronesvekkinga reversert. Utviklinga i kronekursen gjennom 2008 og 2009 skjedde parallelt med eit markert fall og ein etterfølgjande oppgang i oljeprisen. Utviklinga i kronekursen må òg sjåast i samanheng med at etterspurnadene etter små valutaer med avgrensa likviditet ofte vert påverka av risikoviljen til marknadsaktørane, og gjerne fell i urolege tider.

Tydeleg kommunikasjon om intensjonane bak innrettinga av pengepolitikken medverkar etter departementet sitt syn òg til å stabilisere forventningane om valutakursutviklinga. Publiseringa av Noregs Bank sin eigen prognose for renta framover er ein viktig del av denne kommunikasjonen. Utslaga i rente- og valutamarknadene var likevel noko større i fjor enn gjennomsnittet for dei siste åra, men dette har truleg samanheng med større generelle svingingar i desse marknadene i samband med finanskrisa.

Som følgje av betra utsikter for norsk økonomi har Noregs Bank vore blant dei fyrste sentralbankane internasjonalt som har auka renta att etter finanskrisa. Banken begynte med å setje opp renta i oktober i fjor og har varsla at renta kjem til å verte sett opp gradvis framover. Samstundes er situasjonen i mange andre land slik at rentene truleg kan verte verande på eit særs lågt nivå enno ei god stund. Ei særnorsk høg rente kan gje ei styrking av krona, noko som særleg vil ramme det konkurranseutsette næringslivet. Regjeringa har varsla at finanspolitikken må kome attende til 4-prosentbanen for bruken av oljeinntekter når økonomien tek seg opp att. Ei slik utvikling vil isolert sett dempe presset på konkurranseutsette verksemder.

Det føregår faglege drøftingar og mykje økonomisk forsking internasjonalt om pengepolitikken kunne gjort meir for å hindre oppbygginga av bobler i bustad- og aksjemarknadene dei siste åra, jamfør òg rapporten frå Norges Bank Watch 2010. Utviklinga i gjeld, formuesprisar og låntakarars evne til å betale gjelda er med i grunnlaget for Noregs Bank si rentesetjing, men er ikkje sjølvstendige mål for pengepolitikken. Sentralbank­sjefen har uttala at banken vil ha eit nokså langt tidsperspektiv for når ein skal nå inflasjonsmålet, for å ta omsyn til at moglege ubalansar i formuesprisane kan forstyrre aktiviteten og inflasjonen eit stykke fram i tid, og at renta bør setjast slik at utviklinga i inflasjonen og produksjonen vert akseptabel også med alternative, men ikkje urealistiske føreset­nader om den økonomiske utviklinga og økonomiens verkemåte.

Det er viktig for hushalda og andre aktørar i økonomien at kommunikasjonen frå Noregs Bank si side om vurderingane som ligg til grunn for renteavgjerdene og om den framtidige renteutviklinga, er klar, slik at ein kan tilpasse seg dette på ein høveleg måte. Praksisen Noregs Bank har følgt sidan hausten 2005 med å offentleggjere sin eigen renteprognose, bidreg positivt i denne saman­hengen. Noregs Bank er blitt lagd merke til internasjonalt for vektlegginga av ein god og open kommunikasjon med omverda knytt til dei vurderingane som ligg til grunn for utøvinga av pengepolitikken, og banken har vidareutvikla dette også i seinare tid. Noregs Bank skriv mellom anna kva styret har lagt vekt på i vurderinga som ligg bak renteavgjerdene, og om det er blitt vurdert andre alternativ for renta. Det er opp til Noregs Bank å avgjere om banken ynskjer å publisere referat frå møta i hovudstyret, og det er ulik praksis blant sentralbankar internasjonalt på dette feltet.

Etter departementet si meining har Noregs Bank gjennom 2009 raskt justert si oppfatning av den økonomiske utviklinga etter kvart som ein har fått ny informasjon. Etter å ha redusert styringsrenta tre gonger i 4. kvartal 2008 med til saman 2,75 prosenteiningar, reduserte Noregs Bank renta vidare med 1,75 prosenteiningar, frå 3,00 til 1,25 prosent, gjennom fyrste halvår 2009. Rentereduksjonane medverka vesentleg til å stimulere den økonomiske aktiviteten og til å gjere situasjonen lettare for føretak og hushald med gjeld. I tillegg var Noregs Banks likviditetspolitiske tiltak og byteordninga der bankane fekk låne statspapir i byte mot obligasjonar med førerett, som Regjeringa la fram i oktober 2008, viktige for å betre situasjonen i penge- og kredittmarknadene. Risikopåslaga i desse marknadene er no i hovudsak tilbake nær dei nivåa som var før krisa tok til. Noregs Bank avvikla dei ekstraordinære tiltaka i likviditetspolitikken gjennom andre halvår 2009. I 4. kvartal 2009 vart styringsrenta auka frå 1,25 til 1,75 prosent etter at utsiktene for inflasjonen gjekk opp og utviklinga i produksjon og sysselsetjing betra seg. Noregs Bank har rekna at banken vil auke renta vidare til rundt 2½ prosent i løpet av 2010. Styringsrentene internasjonalt er framleis på særs låge nivå.

Både den samla og den underliggjande prisstiginga var i 2009 sett under eitt nær inflasjonsmålet. Inflasjonsforventningane har halde seg stabile gjennom finanskrisa, og det synest å vere brei tillit til inflasjonsmålet. I utøvinga av pengepolitikken i 2009 har Noregs Banks hovudstyre vege omsynet til stabil inflasjon mot omsynet til stabilitet i produksjon og sysselsetjing på kort til mellomlang sikt. Etter ei samla vurdering finn departementet ikkje grunnlag for vesentlege merknader til Noregs Banks utøving av pengepolitikken i 2009.

5.4 Kapitalforvaltning

Noregs Bank forvaltar valutareservane og har av Finansdepartementet fått i oppdrag å sørgje for den operative forvaltninga av Statens pensjonsfond utland. I tillegg forvaltar Noregs Bank Statens petroleumsforsikringsfond for Olje- og energidepartementet. Ved utløpet av 2009 forvalta Noregs Bank 2 985 milliardar kroner i dei internasjonale kapitalmarknadene. Dei to største porteføljane er Statens pensjonsfond utland og valutareservane til Noregs Bank.

Ved utgangen av 2009 utgjorde kapitalen i Statens pensjonsfond utland 2 640 milliardar kroner. Noregs Bank forvalta fondet etter retningsliner som er fastsette av Finansdepartementet, og i høve til ein eigen forvaltningsavtale mellom banken og departementet. Forvaltninga av Statens pensjonsfond utland for 2009 er omtala i Meld. St. 10 (2009–2010) Forvaltninga av Statens pensjonsfond i 2009.

Noregs Banks hovudstyre har fastsett retningsliner for forvaltninga av valutareservane. Investeringsporteføljen utgjer den største delen av valutareservane. Dei to andre delporteføljane er pengemarknadsporteføljen og petrobufferporteføljen. Pengemarknadsporteføljen er den mest likvide delen av valutareservane. Porteføljen var i 2009 i hovudsak plassert som sikra innskot i utanlandske bankar. Pengemarknadsporteføljen utgjorde 52,2 milliardar kroner ved utgangen av 2009. Petrobufferporteføljen samlar opp dei jamlege kjøpa til Statens pensjonsfond utland. Plasseringane av petrobufferporteføljen var avgrensa til renteinvesteringar i 2009.

Investeringsporteføljen skal i høve til retningslinene som hovudstyret til Noregs Bank har vedteke, ha ein aksjedel på 60 prosent og ein rentedel på 40 prosent. Retningslinene for investeringsporteføljen samsvarar elles i stor grad med retningslinene Finansdepartementet har fastsett for Statens pensjonsfond utland.

Marknadsverdien av investeringsporteføljen var 185 milliardar kroner ved utgangen av 2009. I 2009 var avkastninga på investeringsporteføljen 21,1 prosent målt i den valutakorga som svarar til samansetninga av referanseporteføljen. Målt i norske kroner var avkastninga 3,7 prosent. Forskjellen kjem av at den norske krona styrkte seg i forhold til valutakorga for referanseporteføljen. Forvaltninga gav ei meiravkastning på 5,6 prosenteiningar målt i forhold til kva ein ville fått ved å investere i referanseporteføljen.

Marknadsverdien av Statens petroleumsforsikringsfond var 19 milliardar kroner ved utgangen av 2009. Fondet skal i høve til retningslinene investerast i renteberande verdipapir. Fondet hadde i 2009 ei avkastning på 1,1 prosent målt i utanlandsk valuta, og –13,9 prosent når ein måler i norske kroner. Dette var 0,7 prosenteiningar høgare enn avkastninga på den referanseporteføljen som Olje- og energidepartementet har definert.

Det er bygd opp kontrollapparat for investeringsverksemda både innanfor områda for kapitalforvaltning og pengepolitikk, og i andre delar av sentralbanken. Valutareservane til Noregs Bank og plasseringane for Statens pensjonsfond utland inngår i årsrekneskapen til Noregs Bank og vert reviderte av Noregs Banks revisjon, jamfør avsnitt 5.5 nedanfor.

Sjå meldinga om Statens pensjonsfond (Meld. St. 10 (2009–2010)) for meir utfyllande omtale av forvaltningsverksemda til Noregs Bank i 2009.

Det er òg gjort nærare greie for kapitalforvaltninga i banken si årsmelding og i ei eiga årsmelding for kapitalforvaltninga. Forvaltninga av Statens pensjonsfond er òg omtala i statsrekneskapen.

Representantskapet seier at det som del av tilsynet med Noregs Banks kapitalforvaltning har følgt opp dei tiltaka banken har gjennomført når det gjelder risikostyring, mellom anna fastsetjing av prinsipp og mandat for leiar av kapitalforvaltninga, og dessutan organisering og etablering av rammeverk for risikostyring. Det vert òg peika på at representantskapet, i dialog med Finansdepartementet, har utarbeidd ein plan for uavhengig gjennomgang og attestasjon av ulike område innafor den operative risikostyringa i Noregs Bank Investment Management (NBIM).

Når det gjeld prioriteringar framover, uttalar representantskapet at tilsynet med kapitalforvaltninga framleis kjem til å ha høg prioritet. Representantskapet uttalar vidare at det som ledd i fastsetjing av tilsynsplanen for 2010 og 2011 vil vurdere vidareføring av den planen som vart lagd i 2009 for aktuelle attestasjonsoppdrag for ekstern revisor.

5.5 Rekneskap og budsjett

Sentralbankrevisjonen er den lovbestemte revisjonen for Noregs Bank etter sentralbanklova, organisert under representantskapet i Noregs Bank. Riksrevisjonen har ansvaret for den overordna revisjonen av Statens pensjonsfond utland og byggjer arbeidet sitt på mellom anna materialet frå Noregs Banks revisjon. Noregs Banks revisjon uttalar seg om retningslinene for porteføljane er følgde, og gjev si revisjonsmelding til representantskapet. I tillegg gjev revisjonen, i samsvar med forvaltningsavtalen, stadfestingar til Finansdepartementet om kvartals- og årsrapportane frå Noregs Bank om forvaltninga av fondet.

Finansdepartementet la 3. april 2009 fram Ot.prp. nr. 58 (2008–2009) med framlegg til endringar i sentralbanklova om ny rekneskaps- og revisjonsordning. Etter framlegget vert Noregs Bank mellom anna rekneskapspliktig etter rekneskapslova, og representantskapet skal velje ein eller fleire eksterne statsautoriserte eller registrerte revisorar til å revidere rekneskapane til banken. Dette inneber at ordninga som gjeld i dag med sentralbankrevisjon, vert avvikla.

Tabell 5.2 og 5.3 viser Noregs Banks balanserekneskap ved utgangen av 2009, samanlikna med tilsvarande tal for 2008.

Brutto internasjonale reservar utgjer 281,5 milliardar kroner og inneheld mellom anna aksjar og obligasjonar med tilbakekjøpsavtaler. Tilbakekjøpsavtalane må sjåast i samanheng med innlån frå utlandet, som medrekna pådregne renter utgjer 25,6 milliardar kroner. Netto internasjonale reservar utgjer 255,9 milliardar kroner.

Amerikanske dollar utgjorde 34,6 prosent og euro 41,4 prosent av valutareservane ved utgangen av 2008, mot respektive 30,0 prosent og 48,1 prosent året før.

Eigedomsmasse, maskinar og inventar utgjorde 1,6 milliardar kroner per 31. desember 2009.

Setlar og mynt i omløp gjekk i 2009 ned med 0,9 milliardar kroner til 54,3 milliardar kroner. Innskot frå statskassa var ved utgangen av året 138,2 milliardar kroner, som er 9,3 milliardar kroner lågare enn ved utgangen av 2008. Noregs Banks eigenkapital er redusert med 7,6 milliardar kroner til 52,3 milliardar kroner.

Etter resultatdisponeringa for 2009 utgjer kursreguleringsfondet 51,3 milliardar kroner.

Statens pensjonsfond utland er plassert som kroneinnskot på særskild konto i Noregs Bank. Noregs Bank plasserer desse midlane særskilt i bankens namn i aktiva som er denominerte i utanlandsk valuta. Forvaltninga i 2009 har vore i samsvar med forskrift for forvaltning av Statens pensjonsfond utland, fastsett med heimel i lov av 21. desember 2005 nr. 123 om Statens pensjonsfond. Fondet utgjorde 2 640 milliardar kroner per 31. desember 2009.

Noregs Bank hadde i 2009 eit underskot etter kursreguleringar på 7,6 milliardar kroner, mot eit overskot på 3,3 milliardar kroner året før. Hovudårsaka til dette er styrking av den norske krona mot dei fleste hovudvalutaene i valutareservane. I alt utgjer dette eit kurstap på valutareservane i 2009 på 53,1 milliardar kroner, mot ein kursgevinst i 2008 på 63,5 milliardar kroner.

Avkastninga på dei internasjonale reservane er negativ med 13,1 milliardar kroner i 2009, mot eit positivt resultat på 21,8 milliardar kroner i 2008. Netto driftskostnader for Noregs Bank var i 2009 på 924 millionar kroner, mot 594 millionar kroner i 2008. Auken kjem blant anna av at det i 2008 vart ført ei inntekt på 202 millionar kroner frå setlar og mynt som vart gjorde ugyldige i 2008. Ein har ikkje hatt tilsvarande inntekt i 2009.

Retningslinene for avsetjing og disponering av Noregs Banks resultat vart fastsette i kgl.res. 7. februar 1986. Retningslinene er endra fleire gonger, seinast ved kgl.res. 6. desember 2002.

I samsvar med fjerde punkt i desse retningslinene vert underskotet etter andre disponeringar, på 7 567 millionar kroner, dekt frå kursreguleringsfondet. Dersom storleiken på kursreguleringsfondet skulle ha spegla forholdstala i fyrste punkt i forskrifta, skulle fondet ha utgjort 96,5 milliardar kroner. Dette punktet seier at det skal avsetjast til kursreguleringsfondet frå Noregs Banks overskot «inntil dette har nådd 5 prosent av bankens fordringer i norske verdipapirer og 40 prosent av bankens netto valutareserver unntatt immuniseringsporteføljen og de midler som forvaltes for Statens petroleumsfond, andre fordringer på/forpliktelser overfor utlandet og eventuelt andre engasjementer som av hovedstyret vurderes å ha ikke ubetydelig kursrisiko». Det var ikkje midlar i overføringsfondet, og det vart difor ikkje overført noko til statskassa, jf. sjette punkt i retningslinene.