1 Utdrag frå årsmeldingane til Eksportutvalet for fisk 2007 og 2008

1.1 Eksportutvalgets årsberetning for 2007

1.1.1 Innledning

EFF er organisert som et aksjeselskap 100 % eid av Fiskeri- og kystdepartementet. Fiskeri- og kystministeren utgjør selskapets generalforsamling, som blant annet oppnevner styret etter innstilling fra næringens hovedorganisasjoner. Funksjonsperioden for styret er to år med virkning fra 18. juni 2007. Administrerende direktør er Terje E. Martinussen. Selskapet finansieres av fiskeri- og havbruksnæringen gjennom en markedsavgift.

EFFs virksomhet omfatter aktiviteter innen fire virksomhetsområder: fellesmarkedsføring, markedsinformasjon, markedsadgang samt informasjon og beredskap. Hovedkontoret ligger i Tromsø. EFF er representert med egne ansatte i Tyskland (Hamburg), Frankrike (Paris), Spania (Madrid), Portugal (Lisboa), Italia (Milano), Brasil (Rio de Janeiro), Japan (Tokyo), Kina (Beijing og Hong Kong), Singapore og Russland (Moskva).

Styret ønsker å videreutvikle EFFs tette og nære samarbeid med bedriftene i fiskeri- og havbruksnæringen med sikte på å målrette markedsaktiviteter for og sammen med dem. Det er styrets klare mål at EFFs aktiviteter, direkte og indirekte, skal bidra positivt til næringens lønnsomhet, markedsorientering, omdømme og videre utvikling.

Selskapet gjennomførte i 2007 markedsaktiviteter i 24 viktige markeder for norsk sjømat.

1.1.2 Markedsutvikling

Norsk sjømateksport var i 2007 på 37 milliarder kroner. Dette er en økning på 1,5 milliarder kroner fra 2006. Laks, torsk og sild står for hoveddelen av veksten. Sjømateksporten er den høyeste som noen gang er registrert og gjør at sjømatnæringen holder stand som Norges nest største landbaserte eksportnæring. Det totale eksportvolumet gikk opp 315 tusen tonn til 2,2 millioner tonn sammenlignet med 2006.

Frankrike og Russland er våre største markeder

Eksporten til Frankrike og Russland var i 2007 på 3,8 milliarder kroner. Eksporten til Frankrike er på samme nivå som i 2006, mens Russland har økt med 598 millioner. På tross av importrestriksjoner i 2006 er Russland nå tilbake på nivå med 2005.

Målt i verdi går 73 % av all sjømat fra Norge til EU og Russland. Dette viser Norges unike posisjon som leverandør av sjømat til kvalitetsbevisste forbrukere i våre nærmarkeder.

15 land i «Milliardklubben»

I 2007 handlet 15 land sjømat for over en milliard kroner fra Norge. Ti av disse landene befinner seg i EU, mens de øvrige er Japan, Kina, Russland, Ukraina og Brasil.

Havbruk også i år større enn villfangst

Norsk eksport av sjømat fra havbruk var i 2006 for første gang større enn villfanget sjømat. Dette gjentok seg i 2007, selv om forskjellen i fjor var mindre enn i 2006. Eksporten av sjømat fra havbruk endte på 19 milliarder kroner som er en økning på 392 millioner eller 2 % i forhold til 2006. Av dette utgjorde laks 17,5 milliarder kroner som er opp 403 millioner sammenlignet med 2006. Sjømat fra de tradisjonelle fiskeriene hadde en eksportverdi på 18 milliarder kroner, en økning på 1,1 milliarder (7 %) fra året før. Av dette utgjør torsk 6 milliarder etter en økning på 716 millioner (13 %) og sild 3,3 milliarder etter en økning på 380 millioner (13 %).

Rekordeksport av laks

Totaleksporten av laks nådde i fjor rekordhøye 17,5 milliarder kroner. Dette var en økning på 403 millioner kroner fra året før. Målt i volum økte eksporten med 129 000 tonn til 706 000 tonn laks. 2007 var året da vi fikk bevis for hvor sterk etterspørselen etter norsk laks er. Norge har aldri produsert mer laks, samtidig som prisen for fersk laks har holdt seg på et høyt nivå.

Oppgang for pelagisk sektor

Det ble eksportert sild for 3,4 milliarder kroner og makrell for 1,8 milliarder kroner i 2007, en oppgang på 380 millioner for sild og 103 millioner for makrell. Oppgangen skyldes større eksportvolumer. Eksporten av pelagiske arter var på 6,1 milliarder i 2007, en oppgang på 12 % i forhold til 2006. 2007 ble dermed en opptur, mye grunnet høyere kvoter enn året før.

Tidenes torskeår

Aldri før har norsk torsk oppnådd så god pris i markedet som i 2007. Norge eksporterte hvitfisk for 10,4 milliarder kroner i 2007. I forhold til 2006 er det en økning på 627 millioner. Gode priser på sentrale produkter som blant annet klippfisk, saltfisk og fersk filet forklarer verdiveksten.

Bevisste kjøpere av norsk sjømat

I 2007 har vi opplevd en oppvåkning både i handel og blant forbrukere når det gjelder miljø og bærekraft og sammenhengen mellom mat og helse. Dette er sterke globale trender som påvirker etterspørselen etter sjømat. Veksten i den norske eksporten viser at Norge har produkter som møter markedets økte krav og forventninger.

Konsumentundersøkelser gjennomført av EFF viser at Norsk Sjømat rangeres høyt på viktige kriterier som kvalitet, miljø og tilgjengelighet. I 2007 fikk vi i tillegg dokumentert at Norge er best på fiskeriforvaltning av den uavhengige forskningsinstitusjonen Chatham House.

1.1.3 EFF sine arbeidsoppgaver

Markedsføring

EFFs hovedoppgave er å øke etterspørselen etter Norsk Sjømat ute og hjemme. Derfor øremerkes brorparten av de årlige budsjettene til målrettet markedsføring av de ulike artene i ulike markeder. EFF investerer i reklame både i etermediene og i trykte publikasjoner, og gjennomfører hyppige kampanjer i butikker, restauranter og kantiner, iverksetter opplysningstiltak overfor forbrukere og tilbyr opplæring i handel og storhusholdning. Det går ikke en dag uten at noen slår et slag for Norsk Sjømat ett eller annet sted på kloden. Aktivitetene blir stadig hyppigere koordinert og samfinansiert med produsenter, eksportører og butikkjeder for å øke verdien og effekten av innsatsen.

Markedsinformasjon (statistikk og analyse)

EFF er næringens sentrale kilde til informasjon om nasjonal og internasjonal tilførsel og etterspørsel av sjømat. Gjennom et omfattende kildenettverk overvåker EFF de viktigste sjømatmarkedene for å kartlegge konkurransesituasjonen for norske produkter, etterspørselsutviklingen i sentrale markeder og stillingen i forhold til viktige konkurrentnasjoner. Kunnskapen om markedsutviklingen blir formidlet til norske næringsaktører gjennom foredrag og seminarer, fagartikler i media, i nyhetsbrevet «Markedseffekt», og ikke minst som svar på direkte henvendelser fra næringen. EFF har tilgang til omfattende databaser for internasjonal handelsstatistikk, informasjon om pris- og etterspørselsutvikling og andre faktorer som påvirker sjømathandelen i ulike markeder. På basis av denne innsikt gjennomføres hvert år en rekke analyser som gir næringen ny kunnskap om sjømatmarkedene. Målet med markedsinformasjonen er å gi næringen og myndighetene et godt og pålitelig grunnlag for beslutninger.

Informasjon og PR, markedsberedskap og krisehåndtering

EFF skal bidra til å styrke næringens omdømme med aktivt informasjonsarbeid og målrettet arbeid mot media. PR-aktiviteter, pressereiser og pressestipend skal øke oppmerksomheten om norsk sjømat i markedene. Historisk har Norge godt ord på seg som en pålitelig leverandør av førsteklasses sjømat. Men dette renommé blir med ujevne mellomrom satt på prøve, og uheldige hendelser eller publisert informasjon kan til tider true med å rokke ved sjømatens posisjon. Beredskap i form av markedsovervåkning og krisekommunikasjon er høyt prioritert i EFF – å sikre det positive omdømmet til næringen og Norsk Sjømat er meget viktig. EFF har lang erfaring i å koordinere markedsberedskap og krisekommunikasjon for næringen. Beredskapsarbeidet innebærer nær kontakt og klart definerte roller mellom myndigheter, forskning og næringsorganisasjoner. Gjennom faste ukentlige møter utveksler EFF, NIFES og Mattilsynet informasjon for å være best mulig forberedt på negative nyheter til enhver tid.

Markedsadgang

Det er av stor betydning for hele fiskerinæringen at de norske eksportørene har minst like god adgang til de ulike markedene som konkurrentene har. EFF driver kontinuerlig markedsovervåkning og innhenter informasjon om handelsforholdene i de ulike sjømatmarkedene. Denne informasjonen blir bearbeidet og brukt som utgangspunkt for analyser og utredninger om effekter på kort og lang sikt. EFF er eksportørenes sentrale kilde til informasjon om tollsatser, produktklassifiseringer, importkvoter og andre forhold knyttet til markedsadgang og således en hjelp i markedsprioriteringene. EFF bistår også næringens organisasjoner og myndighetene med beslutningsgrunnlag i deres arbeid inn mot internasjonale handelsorganisasjoner som EFTA, WTO, EU og i bilaterale forhandlinger.

1.1.4 Økonomi

Eksportutvalgets virksomhet finansieres fullt ut av fiskerinæringen, gjennom avgifter fastsatt i medhold av Fiskeeksportloven av mars 1990. EFF har flere samarbeidspartnere i forbindelse med utredninger, analyser og markedsføringstiltak overfor spesielle målgrupper. EFF samarbeider da blant annet med fiskesalgslagene, Fiskeri- og kystdepartementet, Innovasjon Norge, Fiskeri- og Havbruksnæringens Forskningsfond, fiskeriorganisasjonene, Norges forskningsråd og flere banker.

De regnskapsmessige inntektene var i 2007 på 226 millioner kroner, om lag 9 millioner høyere enn i 2006. Operasjonelle investeringer utgjorde 189 millioner. Dette er en økning på 28 millioner kroner. Administrative kostnader var på 9,2 millioner kroner. Finansresultatet for 2007 ble 5,6 millioner kroner. Totalt sett fikk EFF et overskudd på 23,6 millioner kroner for 2007, mot et overskudd på 26,7 millioner i 2006. Overskuddet foreslås overført til annen egenkapital slik at den totale egenkapitalen blir på 161 millioner kroner ved utgangen av 2007. Totalkapitalen var ved utgangen av året kr. 235 mill, sammenlignet med kr. 212 mill året før. Egenkapitalandelen pr. 31.12.2007 var 68 prosent, sammenlignet med 65 prosent pr. 31.12.2006. Selskapet kan i henhold til vedtektene ikke dele ut utbytte.

Kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter var på minus 71,8 mill. Årsaken til negativ kontantstrøm er store opptjente midler som ikke er utbetalt pr 31.12.07, men som nå er mottatt. Selskapets likviditetsbeholdning var kr. 13,6 mill per 31.12.07.

Selskapet har med virkning fra 01.01.08 endret de ansattes pensjonsordinger fra ytelsesbaserte til innskuddsbaserte ordringer. Virkningen er medtatt i regnskapet for 2007 og medførte en tilbakeføring av tidligere års avsetninger på kr 8,7 mill.

Styret anser ikke at det foreligger markeds-, kreditt- eller likviditetsrisiki som er av vesentlig betydning for regnskapsavleggelsen. Den finansielle risikoen anses således å være lav.

Styret mener at årsberetningen gir en rettvisende oversikt av EFFs finansielle stilling, utvikling og resultat. Styret vil imidlertid påpeke at det enkelte års resultatregnskap, målt i norske kroner, ikke nødvendigvis gir et riktig bilde av de resultater som EFF har bidratt til overfor norsk fiskeri- og havbruksnæring, men viser i realiteten endringen i selskapets egenkapital.

Eksportutvalget for fisk AS ble omdannet til aksjeselskap med virkning fra 1. september 2005. Omdannelsen medførte at Eksportutvalget for fisk AS ble ansett å være skattepliktig fra omdannelsestidspunktet.

I tråd med Finansdepartementets anbefalinger inntektsføres eksportavgiften skattemessig ved utbetaling fra Utvalget for forvaltning av avgift på fiskeeksport. Regnskapsmessig inntektsføres derimot eksportavgiften i henhold til den faktiske eksporten av fiskevarer. Anvendt prinsipp for skattemessig inntektsføring medfører en betydelig skatteutsettelse, som i årsregnskapet presenteres som utsatt skatt. Eksportutvalget for fisk AS kan således gjennom styring av utbetalinger av markedsavgift påvirke skattepliktig inntekt og derved størrelsen på betalbar skatt. Styret viser forøvrig til ytterligere omtale i årsregnskapets prinsippnote og note 7 om skatter.

I samsvar med regnskapsloven § 3-3a bekreftes det at forutsetningen om fortsatt drift er til stede. Bakgrunnen for denne antakelsen er de gode utsiktene som ligger til grunn for norsk fiskeeksport og en videreføring av ordningen med markedsavgift som er hjemlet i eksportloven av 1990. Selskapet er i en sunn økonomisk og finansiell stilling.

1.1.5 Likestilling

Selskapet har som mål å være en arbeidsplass der det råder full likestilling mellom kvinner og menn.

Det er per 31.12.07 ansatt 26 kvinner og 23 menn i EFF, inkludert vikarer og midlertidig ansatte.

Ved rekruttering vektlegges primært kompetanse i forhold til den konkrete stillingen, men EFF er også opptatt av å ha en god kjønnsbalanse på alle nivå i organisasjonen. Kjønnsbalansen ansees for tiden å være tilfredsstillende. Andelen ansatte som har valgt å jobbe deltid er noe høyere blant kvinner.

1.1.6 Arbeidsmiljø og personale

Sykefraværet i EFF var på totalt 2.700 timer og utgjorde 2,8 % av total arbeidstid i 2007 (2,1 % i 2006). Økningen i sykefraværet var ikke jobbrelatert. Selskapet arbeider kontinuerlig med å minimere antall sykedager.

Det har ikke forekommet eller blitt rapportert alvorlige arbeidsuhell eller ulykker i løpet av året som har resultert i store materielle skader eller personskader.

Arbeidsmiljøet betraktes som godt, og det iverksettes løpende tiltak for forbedringer.

Samarbeidet med de ansattes organisasjoner har vært konstruktivt og bidratt positivt til driften.

1.1.7 Miljørapportering

Virksomheten til Eksportutvalget for fisk belaster ikke det ytre miljøet utover det som anses normalt for denne type virksomhet.

1.1.8 Framtidig utvikling

Styret vurderer EFFs framtidige utsikter som gode. Bakgrunnen for dette er fortsatt positiv tro på mulighetene for en god utvikling i eksportverdien av norsk sjømat, samt god oppslutning om EFF som næringens felles markedsføringsorgan.

1.1.9 Regnskap

Resultatregnskap

Balanse

1.2 Eksportutvalgets årsberetning for 2008

1.2.1 Innledning

Eksportutvalget for fisk (EFF) er organisert som et aksjeselskap 100 % eid av Fiskeri- og kystdepartementet. Fiskeri- og kystministeren utgjør selskapets generalforsamling, som blant annet oppnevner styret etter innstilling fra næringens hoved­organisasjoner. Funksjonsperioden for styret er to år med virkning fra 18. juni 2007. Administrerende direktør er Terje E. Martinussen. Selskapet finansieres av fiskeri- og havbruksnæringen gjennom en markedsavgift.

EFFs virksomhet omfatter aktiviteter innen fire virksomhetsområder: fellesmarkedsføring, markedsinformasjon, markedsadgang samt informasjon og beredskap. Hovedkontoret ligger i Tromsø. EFF er representert med egne ansatte i Tyskland (Hamburg), Frankrike (Paris), Spania (Madrid), Portugal (Lisboa), Italia (Milano), Brasil (Rio de Janeiro), Japan (Tokyo), Kina (Beijing), Singapore og Russland (Moskva).

Styret ønsker å videreutvikle EFFs tette og nære samarbeid med bedriftene i fiskeri- og havbruksnæringen med sikte på å målrette markedsaktiviteter for og sammen med dem. Det er styrets klare mål at EFFs aktiviteter, direkte og indirekte, skal bidra positivt til næringens lønnsomhet, markedsorientering, omdømme og videre utvikling.

Selskapet gjennomførte i 2008 markedsaktiviteter i 21 viktige markeder for norsk sjømat.

1.2.2 Markedsutvikling

Norsk sjømateksport var i 2008 på 39,1 milliarder kroner og for fjerde år på rad settes det ny eksportrekord for sjømat. Økningen er på 2,3 milliarder kroner fra 2007, viser tall fra Statistisk sentralbyrå og Eksportutvalget for fisk (EFF). Det ble eksportert 2,3 millioner tonn sjømat. Det er en økning på 167 tusen tonn sammenlignet med 2007.

Russland og Frankrike våre største markeder

Eksporten til Russland var på 4,05 milliarder kroner som er en økning på 407 millioner kroner målt mot 2007. Dette plasserer Russland på topp i 2008, marginalt foran Frankrike som endte på 4,04 milliarder kroner. Økningen for Frankrike ble på 277 millioner kroner.

Havbruk passerte 20 milliarder kroner

Norsk eksport av sjømat fra havbruk økte med 1,2 milliarder kroner til 20,2 milliarder kroner. Av dette utgjør laks 18 milliarder mens ørret utgjør 1,9 milliarder kroner. Dette er eksportrekorder for både laks og ørret.

Villfanget sjømat økte med 1 milliard til 18,9 milliarder kroner. Av dette hadde sild og makrell størst vekst, og endte på henholdsvis 3,8 milliarder og 2,3 milliarder kroner. Sei satte eksportrekord med 2 milliarder kroner, som er en økning på 253 millioner kroner.

Norges mest internasjonale næring

Totalt eksporteres det laksefisk fra Norge til 98 land. Det største markedet er Frankrike som i 2008 kjøpte norsk laks og ørret for 3,2 milliarder kroner. Det minste markedet blant de 98 er Ghana hvor eksporten i 2008 var på 30 000 kroner.

Polen overtar for Danmark som viktigste videre­foredlingsland for norsk laks

Eksporten til EU-markedene økte med 273 millioner kroner til 3,2 milliarder kroner. Frankrike er i dag vårt viktigste laksemarked, foran Polen og Danmark. 2008 var første år hvor Polen ble et viktigere eksportmarked for laks enn Danmark. Mesteparten av laksen til disse to markedene går til foredling og distribueres deretter til andre EU-land.

Sterk vekst i ørreteksporten

Ørreteksporten økte i verdi i 2008 med hele 48 prosent eller 602 millioner kroner. Mesteparten av denne veksten skyldes økt eksport til det viktigste ørretmarkedet, som er Russland. Eksporten til det nest største markedet, Japan, viste også vekst.

Oppgang for pelagisk sektor

Eksporten av pelagisk fisk til konsum inkluderer sild, makrell og lodde og var i 2008 på 6,5 milliarder kroner. Det er en økning på 1,2 milliarder eller 24 % i forhold til 2007. I tillegg kommer pelagisk fisk til fiskemel og -olje til en verdi av 800 millioner. Av de største norske markedene for pelagisk fisk går Russland og Ukraina noe tilbake målt i verdi, mens Japan, Kina, Nigeria og Polen vokser mye.

Tøft for torsken i 2008

Norge eksporterte 336 tusen tonn torsk, sei, hyse og annen torskefisk i 2008 og dette tangerer volumet i rekordåret 2007. Pris- og volumnedgang for de fleste produkter av torsk gjør at totalverdien for torskefiskene samlet reduseres med 617 millioner kroner fra 2007 og ender rett under 10 milliarder kroner i 2008.

Reker og skalldyr øker

Eksporten av reker og skalldyr økte i 2008 og endte på 1,1 milliarder kroner. For reker var eksportøkningen på 113 millioner kroner til 658 millioner kroner, mens eksportøkningen for krabber var på 169 millioner kroner til 353 millioner kroner. Det er eksporten av kongekrabbe som står for økningen i krabbenæringen.

1.2.3 EFF sine arbeidsoppgaver

Markedsføring

EFFs hovedoppgave er å øke etterspørselen etter Norsk Sjømat ute og hjemme. Derfor øremerkes brorparten av de årlige budsjettene til målrettet markedsføring av de ulike artene i ulike markeder. EFF investerer i reklame både i etermediene og i trykte publikasjoner, og gjennomfører hyppige kampanjer i butikker, restauranter og kantiner, iverksetter opplysningstiltak overfor forbrukere og tilbyr opplæring i handel og storhusholdning. Det går ikke en dag uten at noen slår et slag for Norsk Sjømat ett eller annet sted på kloden. Aktivitetene blir stadig hyppigere koordinert og samfinansiert med produsenter, eksportører og butikkjeder for å øke verdien og effekten av innsatsen.

Markedsinformasjon (statistikk og analyse)

EFF er næringens sentrale kilde til informasjon om nasjonal og internasjonal tilførsel og etterspørsel av sjømat. Gjennom et omfattende kildenettverk overvåker EFF de viktigste sjømatmarkedene for å kartlegge konkurransesituasjonen for norske produkter, etterspørselsutviklingen i sentrale markeder og stillingen i forhold til viktige konkurrentnasjoner. Kunnskapen om markedsutviklingen blir formidlet til norske næringsaktører gjennom foredrag og seminarer, fagartikler i media, i nyhetsbrevet «Markedseffekt», og ikke minst som svar på direkte henvendelser fra næringen. EFF har tilgang til omfattende databaser for internasjonal handelsstatistikk, informasjon om pris- og etterspørselsutvikling og andre faktorer som påvirker sjømathandelen i ulike markeder. På basis av denne innsikt gjennomføres hvert år en rekke analyser som gir næringen ny kunnskap om sjømatmarkedene. Målet med markedsinformasjonen er å gi næringen og myndighetene et godt og pålitelig grunnlag for beslutninger.

Informasjon og PR, markedsberedskap og krisehåndtering

EFF skal bidra til å styrke næringens omdømme med aktivt informasjonsarbeid og målrettet arbeid mot media. PR-aktiviteter, pressereiser og pressestipend skal øke oppmerksomheten om norsk sjømat i markedene. Historisk har Norge godt ord på seg som en pålitelig leverandør av førsteklasses sjømat. Men dette renommé blir med ujevne mellomrom satt på prøve, og uheldige hendelser eller publisert informasjon kan til tider true med å rokke ved sjømatens posisjon. Beredskap i form av markedsovervåkning og krisekommunikasjon er høyt prioritert i EFF – å sikre det positive omdømmet til næringen og Norsk Sjømat er meget viktig. EFF har lang erfaring i å koordinere markedsberedskap og krisekommunikasjon for næringen. Beredskapsarbeidet innebærer nær kontakt og klart definerte roller mellom myndigheter, forskning og næringsorganisasjoner. Gjennom faste ukentlige møter utveksler EFF, NIFES og Mattilsynet informasjon for å være best mulig forberedt på negative nyheter til enhver tid.

Markedsadgang

Det er av stor betydning for hele fiskerinæringen at de norske eksportørene har minst like god adgang til de ulike markedene som konkurrentene har. EFF driver kontinuerlig markedsovervåkning og innhenter informasjon om handelsforholdene i de ulike sjømatmarkedene. Denne informasjonen blir bearbeidet og brukt som utgangspunkt for analyser og utredninger om effekter på kort og lang sikt. EFF er eksportørenes sentrale kilde til informasjon om tollsatser, produktklassifiseringer, importkvoter og andre forhold knyttet til markedsadgang og således en hjelp i markedsprioriteringene. EFF bistår også næringens organisasjoner og myndighetene med beslutningsgrunnlag i deres arbeid inn mot internasjonale handelsorganisasjoner som EFTA, WTO, EU og i bilaterale forhandlinger.

1.2.4 Økonomi

Virksomheten til Eksportutvalget for fisk finansieres fullt ut av fiskerinæringen, gjennom avgifter fastsatt i medhold av Fiskeeksportloven av mars 1990. EFF har flere samarbeidspartnere i forbindelse med utredninger, analyser og markedsføringstiltak overfor spesielle målgrupper. EFF samarbeider da blant annet med fiskesalgslagene, Fiskeri- og kystdepartementet, Innovasjon Norge, Fiskeri- og Havbruksnæringens Forskningsfond, fiskeriorganisasjonene, Norges forskningsråd og flere banker.

De regnskapsmessige inntektene var i 2008 på 242 millioner kroner, om lag 16 millioner høyere enn i 2007. Operasjonelle investeringer utgjorde 233 millioner. Dette er en økning på 43 millioner kroner. Administrative kostnader var på 19,5 millioner kroner. Finansresultatet for 2008 ble 5,8 millioner kroner. Totalt sett fikk EFF et underskudd på 4,4 millioner kroner for 2008, mot et overskudd på 23,6 millioner i 2007.

Regjeringen ved Finansdepartementet fremla 15. mai 2009 forslag til revidert nasjonalbudsjett 2009. I den tilhørende Ot.prp nr 95 pkt 6 foreslår Finansdepartementet å frita EFF for skatteplikt gjennom en ny bestemmelse i skatteloven (§ 2-30, 1. ledd, bokstav g). Skattefritaket er foreslått gitt med virkning fra og med inntektsåret 2006. Årsregnskapet for 2008 er som følge av dette utarbeidet som om EFF er fritatt for skatteplikt. Den regnskapsmessig utsatte skatteforpliktelsen på 17,6 mill. pr 31.12.07 tilbakeføres direkte mot egenkapitalen, slik at den totale egenkapitalen var på 174 millioner kroner ved utgangen av 2008. Totalkapitalen var ved utgangen av året 238 mill. kroner, sammenlignet med 234 mill. kroner året før. Egenkapitalandelen pr. 31.12.2008 var 73 prosent, sammenlignet med 68 prosent pr. 31.12.2007. Selskapet kan i henhold til vedtektene ikke dele ut utbytte.

Kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter var på minus 2,3 mill. kr. Selskapets likviditetsbeholdning var kr 8,8 mill. per 31.12.08.

Selskapets finansielle investeringer er vist i note til regnskapet. Styret anser ikke at det foreligger markeds-, kreditt- eller likviditetsrisiko som er av vesentlig betydning for regnskapsavleggelsen ut over det som fremkommer av notene. Selskapet har investert en betydelig del av den frie egenkapitalen i pengemarkeds- og obligasjonsfond med lav risiko, og en mindre andel i aksjefond. Selv gjennom det meget turbulente finansielle året 2008 har porteføljen totalt sett vist en positiv avkastning og bra soliditet. Den finansielle risikoen anses totalt sett å være moderat.

Styret mener at årsberetningen gir en rettvisende oversikt av EFFs finansielle stilling, utvikling og resultat. Styret vil imidlertid påpeke at det enkelte års resultatregnskap, målt i norske kroner, ikke nødvendigvis gir et fullstendig bilde av de resultater som EFF har bidratt til overfor norsk fiskeri- og havbruksnæring, men viser i realiteten endringen i selskapets egenkapital.

I samsvar med regnskapslovens § 3-3a bekreftes det at forutsetningen om fortsatt drift er til stede. Bakgrunnen for denne antakelsen er utsiktene som ligger til grunn for norsk fiskeeksport og en videreføring av ordningen med markedsavgift som er hjemlet i eksportloven av 1990. Selskapet er i en sunn økonomisk og finansiell stilling.

1.2.5 Likestilling

Selskapet har som mål å være en arbeidsplass der det råder full likestilling mellom kvinner og menn.

Det er per 31.12.08 ansatt 27 kvinner og 24 menn i EFF, inkludert vikarer og midlertidig ansatte. 

Ved rekruttering vektlegges primært kompetanse i forhold til den konkrete stillingen, men EFF er også opptatt av å ha en god fordeling mellom kvinner og menn på alle nivå i organisasjonen. Dette forholdet ansees for tiden å være tilfredsstillende. Andelen ansatte som har valgt å jobbe deltid er noe høyere blant kvinner.

1.2.6 Arbeidsmiljø og personale

Sykefraværet i EFF var på totalt 1 632 timer og utgjorde 1,6 % av total arbeidstid i 2008 (2,8 % i 2007). Selskapet arbeider kontinuerlig med å minimere antall sykedager.

Det har ikke forekommet eller blitt rapportert alvorlige arbeidsuhell eller ulykker i løpet av året som har resultert i store materielle skader eller personskader.

Arbeidsmiljøet betraktes som godt, og det iverksettes løpende tiltak for forbedringer.

Samarbeidet med de ansattes organisasjoner har vært konstruktivt og bidratt positivt til driften.

1.2.7 Miljørapprotering

Virksomheten til Eksportutvalget for fisk belaster ikke det ytre miljøet utover det som anses normalt for denne type virksomhet.

1.2.8 Framtidig utvikling

Styret vurderer EFFs framtidige utsikter som gode. Bakgrunnen for dette er fortsatt positiv tro på mulighetene for en god utvikling i eksportverdien av norsk sjømat, samt god oppslutning om EFF som næringens felles markedsføringsorgan.

1.2.9 Regnskap

Resultatregnskap

Balanse