4 Endringer i folketrygdloven og enkelte andre lover

4.1 Tillegg til uføretrygd for gjenlevende ektefelle (gjenlevendetillegg) når den gjenlevende gifter seg igjen

Bestemmelsene om et tidsbegrenset tillegg til uføretrygd til gjenlevende ektefelle (gjenlevendetillegg) framgår av folketrygdloven § 12-18, slik den vil lyde fra 1. januar 2015. Paragrafen gir regler om gjenlevendetillegg til uføretrygd for personer som fyller vilkårene for rett til pensjon til gjenlevende ektefelle etter folketrygdloven kapittel 17. Dette er i stor grad en videreføring av dagens regler om uførepensjon til gjenlevende ektefelle, men tilpasset ny uføretrygd.

Gjenlevende ektefelle som gifter seg på nytt vil etter dagens regler få uførepensjonen beregnet bare på grunnlag av vedkommendes egen opptjening. Det innebærer at eventuell opptjening basert på avdød ektefelles opptjening faller bort. Departementet viser også til at det i forskrift 3. juli 2014 nr. 947 om omregning av uførepensjon til uføretrygd er gitt nærmere regler i § 7 om gjenlevendetillegg til personer som per 31. desember 2014 mottar uførepensjon til gjenlevende ektefelle beregnet med avdødes rettigheter. Det følger av forskriften § 7 sjuende ledd at dette tillegget faller bort dersom mottakeren gifter seg igjen.

Departementet foreslår at det presiseres i loven at også gjenlevendetillegg som ytes etter folketrygdloven § 12-18 med virkning fra 1. januar 2015 skal falle bort når vedkommende gifter seg igjen.

Det vises til lovforslaget, del VIII folketrygdloven § 12-18.

4.2 Tillegg til uføretrygd for gjenlevende ektefelle (gjenlevendetillegg) når den gjenlevende ikke lenger er medlem i folketrygden

Det er i utgangspunktet et vilkår for rett til uføretrygd etter folketrygdloven at vedkommende er medlem av folketrygden. Den som ikke er medlem, får likevel uføretrygd dersom han eller hun har minst 20 års botid.

Den som ikke er medlem og som har mindre enn 20 års botid, har rett til en uføretrygd fastsatt etter særskilte regler. Uføretrygden ytes på grunnlag av beregningsgrunnlaget etter folketrygdloven § 12-11 slik den lyder etter 1. januar 2015. År før uføretidspunktet der vedkommende ikke har hatt pensjonsgivende inntekt over grunnbeløpet, skal i disse tilfellene ikke regnes som trygdetid. Dette er en teknisk videreføring av dagens regler for uførepensjon. Ved mindre enn 20 års botid, gis det (uendret) tilleggspensjon og en grunnpensjon med en trygdetid tilsvarende antall poengår. Et poengår er et kalenderår en person enten har opptjent pensjonspoeng ved å ha pensjonsgivende inntekt over ett grunnbeløp eller et kalenderår han eller hun er godskrevet framtidig pensjonspoeng for.

En person (født 1. januar 1973) som kommer til Norge 29 år gammel (1. januar 2002), begynner å jobbe 35 år gammel (2008) og blir ufør etter en skade eller sykdom som 41-åring (1. januar 2014). Trygdetiden forut for uføretidspunktet er 12 år (fra 1. januar 2002 til 31. desember 2013). Opptjeningstiden, dvs. fra måneden etter fylte 16 år til 31. desember 2013, er 299 mnd. Da trygdetiden forut for uføretidspunktet er mindre enn 4/5 av opptjeningstiden, tilsvarer den framtidige trygdetid 241 mnd, jf. lov 16. desember 2011 nr. 59 § 12-12 tredje ledd andre punktum. Denne personen har dermed en samlet trygdetid på 32 år, og uføretrygden skal gis med 32/40 som bosatt i Norge. Dersom vedkommende flytter fra Norge og ikke lenger er medlem uten å ha bodd her i 20 år, skal tiden fra 29 år fram til 35 år ikke regnes som trygdetid fordi vedkommende ikke har inntekt over ett grunnbeløp disse årene. Faktisk ny trygdetid blir 6 år. I dette tilfellet skal den framtidige trygdetiden på 241 måneder ikke fastsettes på nytt, da den allerede er redusert. Uføretrygden skal ved opphør av medlemskapet gis med 26/40, dvs. en reduksjon på nesten 19 prosent.

En reduksjon ved eksport kan også skyldes at retten til minsteytelse bortfaller, men at det finnes et beregningsgrunnlag som gir en lavere ytelse enn minsteytelsen, og som da vil kunne eksporteres. Personer som ikke har hatt inntekt de fem siste årene forut for uføretidspunktet, og som dermed ikke har noe beregningsgrunnlag, må ha minst 20 års botid for å kunne eksportere uføretrygden.

Det er ikke gitt bestemmelser om hvordan tillegg til uføretrygd for gjenlevende ektefelle (gjenlevendetillegget) etter lov 16. desember 2011 nr. 59 § 12-18 skal fastsettes for personer som ikke er medlem i trygden. Etter departementets syn bør gjenlevendetillegget kunne utbetales i samme grad som uføretrygden. Departementet foreslår derfor at i de tilfellene der uføretrygden endres etter bestemmelsene i § 12-3 første ledd, skal gjenlevendetillegget endres forholdsmessig, dvs. med den prosentmessige reduksjonen av uføretrygden.

Ved lov 16. desember 2011 nr. 59 ble det vedtatt tekniske tilpasninger i paragrafen, både ved oppretting fra «uførpensjon» til «uføretrygd», og på grunn av nye beregningsregler for uførtrygden. Ved lovvedtaket ble første og andre ledd slått sammen. Departementet foreslår en omredigering av leddstrukturen i paragrafen, slik at første ledd deles opp i to ledd.

Det vises til lovforslaget, del VIII lov om endringer i folketrygdloven (ny uføretrygd og alderspensjon til uføre) § 12-3.

4.3 Lovtekniske endringer i folketrygdloven og enkelte andre lover

4.3.1 Oppretting i bestemmelsene om folketrygdens ytelser under opphold i institusjon

Ved lov 20. juni 2014 nr. 20 ble det gitt nye og harmoniserte regler om folketrygdens ytelser under opphold i institusjon under statlig ansvar og i anstalt under kriminalomsorgen med virkning fra 1. januar 2015. Reglene er tatt inn i det enkelte ytelseskapittel i folketrygdloven, i motsetning til de fellesbestemmelsene som i dag følger av folketrygdloven §§ 3-27 – 3-29. Etter dagens regler, jf. folketrygdloven § 3-28 sjette ledd, er det bestemt at (alle) ytelsene som er beregnet etter lovens § 3-28 til sammen ikke må overstige de ytelsene som den innlagte/innsatte har rett til etter lovens vanlige bestemmelser. Denne begrensningsregelen er videreført i reglene som gjelder fra 2015, men ble plassert i tilknytning til en bestemmelse i paragrafen om hva ytelsen under institusjonsopphold minst skal utgjøre. Det følger av de påfølgende bestemmelsene i paragrafen at ytelsen ikke skal reduseres i visse situasjoner. Arbeids- og velferdsdirektoratet har uttalt at begrensningsregelen bør gjelde også i disse situasjonene. Departementet foreslår at en begrensningsregel skal omfatte alle bestemmelsene i paragrafen, på samme måte som i dag, og foreslår derfor lovtekniske tilpasninger i de enkelte bestemmelsene som sikrer dette.

Beregning (reduksjon) av barnepensjon fra folketrygden når barnet er innlagt i helseinstitusjon følger i dag av folketrygdloven § 18-9. Det er gitt særskilte regler i § 18-9 andre ledd om hva redusert barnepensjon skal utgjøre når det innlagte barnet har mistet begge foreldrene. I lovens § 18-9 andre ledd tredje punktum er det presisert at disse reglene også skal gjelde når barnet har mistet sin mor og farskapet ikke er fastslått.

Ved lov 20. juni 2014 nr. 24 ble bestemmelsene i folketrygdloven § 18-9 andre ledd flyttet til § 18-8 fjerde ledd. Ved en inkurie ble bestemmelsen i nåværende § 18-9 andre ledd tredje punktum ikke videreført i § 18-8 fjerde ledd. Departementet foreslår derfor at dette rettes opp ved at folketrygdloven § 18-8 fjerde ledd gis et nytt andre punktum.

Det vises til lovforslaget, del XI, lov om endringer i folketrygdloven, lov om Statens pensjonskasse og enkelte andre lover (tilpasninger til ny uføretrygd i folketrygden og ny uførepensjonsordning i offentlig tjenestepensjon), i del XIV lov om folketrygd § 16-11 andre og femte ledd, § 17-13 andre og femte ledd, § 18-8 fjerde og sjuende ledd, § 19-21 andre og femte ledd, § 20-22 andre og femte ledd. Det vises også til lovforslaget del VIII § 12-19 andre og femte ledd.

4.3.2 Oppretting av henvisninger

Det følger i dag av folketrygdloven § 22-16 andre ledd bokstav c at avregningsordningen for feilutbetalinger gjelder ved feilutbetaling av uførepensjon når inntekten overstiger den fastsatte inntektsgrensen. Det er vist til folketrygdloven § 12-12, men fra 1. januar 2015 vil bestemmelsene om inntektsgrensen stå i lovens § 12-14. Departementet foreslår derfor at henvisningen endres i samsvar med dette.

Det vises til lovforslaget, del XI, folketrygdloven § 22-16 andre ledd bokstav c.

Ved lov 20. juni 2014 nr. 24 om endringer i folketrygdloven, lov om Statens pensjonskasse og enkelte andre lover (tilpasninger til ny uføretrygd i folketrygden og ny uførepensjonsordning for offentlig tjenestepensjon) ble det gjort endringer i folketrygdloven § 12-14. Endringen ble gjort i lov 16. desember 2011 nr. 59. I bestemmelsens andre ledd andre punktum er det en henvisning til reglene om inntekt før uførhet. Det er i den anledning henvist til § 12-9 første til tredje ledd. Da § 12-9 er omredigert slik at inntekt før uførhet nå framgår av bestemmelsens første og andre ledd, foreslår departementet at henvisningen rettes til § 12-9 første og andre ledd.

Det vises til lovforslaget, del VIII.

4.3.3 Oppretting av lovbestemmelser der uførepensjon skal erstattes med uføretrygd

Ved lov 20. juni 2014 nr. 24 om endringer i folketrygdloven, lov om Statens pensjonskasse og enkelte andre lover (tilpasninger til ny uføretrygd i folketrygden og ny uførepensjonsordning for offentlig tjenestepensjon) ble lovbestemmelser i en rekke lover endret ved at «uførepensjon» ble erstattet av «uføretrygd», herunder også i bestemmelser i folketrygdloven.

Det gjenstår fortsatt enkelte lovbestemmelser der det er nødvendig med en tilsvarende endring fra 1. januar 2015. Departementet foreslår at «uførepensjon» erstattes av «uføretrygd» i folketrygdloven § 8-55 bokstav c, § 14-14 tredje ledd, § 15-14 første punktum, § 17-3 andre ledd andre punktum, § 18-2 andre ledd andre punktum, § 19-2 andre ledd bokstav a, § 19-9 a, § 19-17 første ledd bokstav a og § 25-7 første punktum.

Det vises til lovforslaget, del VI.

Departementet foreslår at det samme gjøres i lov 3. desember 1948 nr. 7 om pensjonstrygd for sjømenn § 5 nr. 2, lov 16. desember 2011 nr. 60 om pensjonsordning for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer § 2-2 andre ledd andre punktum og § 4-4 tredje ledd og lov 20. juni 2014 nr. 24 om endringer i folketrygdloven, lov om Statens pensjonskasse og enkelte andre lover (tilpasninger til ny uføretrygd i folketrygden og ny uførepensjonsordning for offentlig tjenestepensjon) del XIV § 19-20 første ledd.

Det vises til lovforslaget, del I, del IX og del XI.

4.3.4 Andre opprettinger

Ved lov 20. juni 2014 nr. 24 om endringer i folketrygdloven, lov om Statens pensjonskasse og enkelte andre lover (tilpasninger til ny uføretrygd i folketrygden og ny uførepensjonsordning for offentlig tjenestepensjon) ble det gjort endringer i folketrygdloven § 12-7. Endringen ble gjort i lov 16. desember 2011 nr. 59. I bestemmelsens tredje ledd ble tegnet punktum utelatt mellom andre og tredje setning. Departementet foreslår at dette rettes opp.

Det vises til lovforslaget, del VIII.