6 Endringer i lov om statstilskott til arbeidstakere som tar ut avtalefestet pensjon i privat sektor

6.1 Innledning

Departementet foreslår å presisere i lov 19. februar 2010 nr. 5 om statstilskott til arbeidstakere som tar ut avtalefestet pensjon i privat sektor at utbetaling av uføretrygd etter fylte 62 år ikke skal påvirke retten til avtalefestet pensjon (AFP) når utbetalingen skyldes etteroppgjør av uføretrygd for tidsrom før fylte 62 år. Det samme forelås å gjelde når en utbetaling av uføretrygd etter fylte 62 år har vært feil, og uføretrygden i sin helhet blir krevd tilbakebetalt i forbindelse med etteroppgjøret av uføretrygd. Departementet foreslår også en generell bestemmelse om at en person som har rett til uføretrygd, men som ikke har mottatt uføretrygd etter fylte 62 år, senest ved uttak av AFP må si fra seg retten til uføretrygden med virkning fra fylte 62 år for å kunne ta ut AFP.

6.2 Bakgrunn. Gjeldende rett

AFP i privat sektor er en tariffbasert pensjonsordning. Det vil si at AFP er en pensjonsordning som bare omfatter dem som jobber i bedrifter med tariffavtale der AFP inngår. AFP-ordningen bygger på et trepartsamarbeid mellom arbeidsgiverorganisasjoner, arbeidstakerorganisasjoner og staten. AFP i privat sektor er en livsvarig pensjon som gis som et påslag til alderspensjon i folketrygden, og som kan tas ut fra fylte 62 år. AFP-tilskottsloven angir vilkårene for rett til AFP. Blant annet må arbeidstakeren i sju av de siste ni årene før fylte 62 år ha arbeidet i bedrifter tilsluttet AFP-ordningen. Stillingsbrøken må i den tellende ansiennitetsperioden hele tiden ha vært minst 20 prosent. En arbeidstaker som er delvis ufør eller har en såkalt hvilende rett til uførepensjon kan derfor også tjene opp rett til AFP.

Etter AFP-tilskottsloven § 8 første ledd ytes det ikke AFP til personer som etter fylte 62 år har mottatt uførepensjon fra folketrygden. Etter bestemmelsens andre ledd skal tidsrom der uførepensjon ikke har kommet til utbetaling, men vedkommende har hatt rett til å få tilbake uførepensjon etter dagens regler i folketrygdloven § 12-12 tredje ledd (hvilende pensjonsrett), ikke regnes som tidsrom med mottak av uførepensjon etter AFP-tilskottsloven § 8 første ledd.

Etter regelverket for ny uføretrygd kan det også forekomme situasjoner hvor en person kan være i arbeid med samtidig rett til en uføretrygd som ikke kommer til utbetaling (hvilende pensjonsrett). Vedkommende kan da få innvilget AFP i privat sektor, sammen med alderspensjon fra folketrygden. Etteroppgjøret for uføretrygd kan imidlertid føre til at vedkommende i etterkant likevel får en utbetaling av uføretrygd for et tidsrom før fylte 62 år. Arbeids- og velferdsdirektoratet har påpekt at det, slik AFP-tilskottsloven i dag er utformet, kan være tvil om en slik utbetaling skal få konsekvenser for retten til AFP, i og med at selve utbetalingen skjer etter fylte 62 år.

6.3 Departementets vurdering og forslag

Etter departementets oppfatning er det naturlig å anse en utbetaling av uføretrygd i form av et etteroppgjør som en etterslepsbetaling, ikke ulik såkalte etterslepsinntekter som skal holdes utenfor inntektsprøvingen ved etteroppgjør av AFP som ytes etter overgangsordningen i privat sektor eller AFP-ordningen i offentlig sektor. Når utbetalingen av uføretrygd etter fylte 62 år skriver seg fra en avsluttet periode med uføretrygd før fylte 62 år, er det nærliggende å konkludere med at utbetalingen ikke skal få virkning for AFP. Ut fra en slik synsvinkel kan det hevdes at det ikke skulle være behov for en regelendring. Departementet er likevel kommet til at det er hensiktsmessig at dette blir uttrykt eksplisitt i loven og foreslår at det tas inn en presisering i et nytt siste punktum i § 8 andre ledd. For øvrig foreslår departementet at «uførepensjon» erstattes av «uføretrygd» i § 8 andre ledd.

Videre foreslår departementet at det i nytt tredje ledd gis en regel om at en person som har rett til uføretrygd (hvilende pensjonsrett), men som ikke har mottatt uføretrygd etter fylte 62 år, og som ønsker å ta ut AFP, senest på uttakstidspunktet frasier seg retten til uføretrygd med virkning fra fylte 62 år.

AFP ytes ikke til personer som for tidsrom etter fylte 62 år har mottatt uførepensjon eller uføretrygd fra folketrygden. Når en mottaker av uføretrygd fra 1. januar 2015 har arbeidsinntekt ved siden av uføretrygden som overstiger 0,4 G (folketrygdens grunnbeløp), skal det året etter foretas et etteroppgjør. Et slikt etteroppgjør kan medføre at utbetalt uføretrygd må betales tilbake i sin helhet, dersom den faktiske inntekten har vært høyere enn den som har vært lagt til grunn. Etter departementets vurdering må slike perioder likestilles med perioder der det ikke har vært utbetalt uføretrygd. Det vil si at den uføretrygden som i utgangspunktet har vært utbetalt, men som siden er krevd tilbake i sin helhet ikke skal ha konsekvenser for et eventuelt uttak av AFP på et senere tidspunkt. På den annen side vil det ikke være adgang til (frivillig) å tilbakebetale utbetalt uføretrygd etter fylte 62 år, som en har hatt rett til, for deretter å kunne ta ut AFP.

Forslagene har vært forelagt styret for Fellesordningen for AFP, som består av representanter for partene i arbeidslivet. Fellesordningen er av den oppfatning av endringsforslagene i utgangspunktet ser ut til å oppfylle ønskede kriterier, selv om de i realiteten ikke innebærer store endringer fra dagens praksis til tross for tilpasninger til ny uføretrygd.

Forslaget om at det gis et nytt tredje ledd til § 8 innebærer at nåværende tredje ledd blir nytt fjerde ledd. I AFP-tilskottsloven § 17 første ledd første punktum og § 18 første ledd første punktum blir det i dag vist til § 8 tredje ledd. Departementet foreslår derfor at henvisningene endres, slik at det i § 17 første ledd første punktum og § 18 første ledd første punktum blir henvist til § 8 fjerde ledd.

Det vises til lovforslaget, del VII, lov om statstilskott til arbeidstakere som tar ut avtalefestet pensjon i privat sektor § 8.