2 Bakgrunnen for lovforslaget
I NOU 2004: 20 Ny utlendingslov ble det fremmet forslag om at det for utlendingsforvaltningen skulle gjøres unntak for bestemmelsene om taushetsplikt i sosialtjenesteloven og barnevernloven. Høringsinstansene som uttalte seg om forslaget til ny utlendingslov var svært delte i synet på dette, og en rekke rettshjelps- og menneskerettsorganisasjoner var kritiske til forslaget. Utlendingsdirektoratet (UDI), Utlendingsnemnda (UNE), Politidirektoratet, Justis- og politidepartementet m.fl. støttet forslaget, og noen etterlyste også en videre adgang til informasjonsinnhenting.
I Ot.prp. nr. 75 (2006–2007) Om lov om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsloven), uttalte Arbeids- og inkluderingsdepartementet at det syntes klart ønskelig å fastsette videre unntak fra ulike taushetspliktsbestemmelser enn hva man har i dag, men at dette burde utredes nærmere. Det ble derfor ikke foreslått noen utvidelse av utlendingsmyndighetenes adgang til å få opplysninger om utlendinger som befinner seg i mottak. Videre ble, som en følge av at barnevernet overtok ansvaret for enslige, mindreårige asylsøkere under 15 år i mottaksfasen, barnevernloven endret ved lov 30. mai 2008 nr. 36. Lovendringen førte til at det ble opprettet omsorgssentre for enslige, mindreårige asylsøkere under 15 år. Ansatte i omsorgssentre ble etter dette bundet av taushetspliktsreglene i barnevernloven § 6-7, som henviser til taushetspliktsreglene i forvaltningsloven §§ 13–13 e.
Arbeids- og inkluderingsdepartementet1 sendte i juni 2009 på høring et forslag om endring av reglene for taushetsplikt for mottaksansatte. Forslaget gikk ut på at utlendingsmyndighetene skal ha rett til, uten hinder av taushetsplikten etter forvaltningsloven, å få utlevert opplysninger om den enkelte beboer fra ansatte i mottak. For ansatte i barnevernets omsorgssentre mv. ble det foreslått at taushetsplikten etter barnevernloven fortsatt skal gjelde, men med unntak for opplysninger om en beboers opprinnelsesland, identitet, omsorgspersoner og alder, med mindre opplysningene er mottatt under behandling av beboeren. Det ble også foreslått å lovfeste en rett for ansatte i mottak og barnevernets omsorgssentre mv. til å gi utlendingsmyndighetene opplysninger av eget tiltak. Se nærmere om forslaget i kapittel 5.1.1.
Arbeids- og inkluderingsdepartementet sendte forslaget til følgende høringsinstanser:
Departementene
Arbeids- og velferdsdirektoratet (NAV)
Barneombudet
Datatilsynet
Domstolsadministrasjonen
Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi)
Likestillings- og diskrimineringsombudet
Regjeringsadvokaten
Riksadvokaten
Stortingets ombudsmann for forvaltningen
Utlendingsdirektoratet (UDI)
Utlendingsnemnda (UNE)
Arbeidsgiverforeningen Spekter
Handels- og servicenæringens hovedorganisasjon (HSH)
Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon (KS)
Næringslivets hovedorganisasjon (NHO)
Advokatforeningen
Akademikerne
Den norske dommerforening
Hovedorganisasjonen for universitets- og høyskoleutdannede (Unio)
Landsorganisasjonen i Norge (LO)
Norges Juristforbund
Politiets Fellesforbund
Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS)
African Youth in Norway (AYIN)
Amnesty International Norge
Antirasistisk Senter
Faglig forum for kommunalt flyktningarbeid
Flyktninghjelpen
Grenseland – forum for asylsøkere og flyktninger
Helsingforskomiteen
Human Rights Service (HRS)
Innvandrernes Landsorganisasjon (INLO)
Juridisk Rådgivning for kvinner (JURK)
Juss-Buss
Jussformidlingen
Kontaktutvalget mellom innvandrere og myndighetene (KIM)
Kontoret for fri rettshjelp
Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU)
MiRA Ressurssenter for innvandrer- og flyktningkvinner
NORAD
Norsk Folkehjelp
Norsk Innvandrerforum
Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS)
Norsk senter for menneskerettigheter (SMR)
Organisasjonen mot offentlig diskriminering (OMOD)
PRESS – Redd Barna Ungdom
Redd Barna
Rettspolitisk forening
Røde Kors
Selvhjelp for innvandrere og flyktninger (SEIF)
SOS Rasisme
UNHCR Stockholm
Bispedømmene (11 stykker)
Den norske kirke – Kirkerådet
Islamsk Råd
Kristent Interkulturelt Arbeid (KIA)
Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn
Arbeiderpartiet
Demokratene
Det liberale folkepartiet
Fremskrittspartiet
Høyre
Kristelig Folkeparti
Kystpartiet
Miljøpartiet De grønne
Norges Kommunistiske Parti
Pensjonistpartiet
Rødt
Senterpartiet
Sosialistisk Venstreparti
Venstre
I oktober 2009 ble det oppnevnt et offentlig utvalg med mandat til å vurdere organisering og rammer for tilbudet til personer som søker asyl i Norge. Bakgrunnen for oppnevnelsen var at regjeringen ønsket en helhetlig gjennomgang av mottakstilbudet for asylsøkere. I juni 2011 la utvalget frem sin rapport NOU 2011: 10 I velferdsstatens venterom, hvor også reglene om taushetsplikt for mottaksansatte ble gjennomgått.
I NOU 2011: 10 anbefaler utvalget at taushetsplikt for mottaksansatte bør reguleres av forvaltningsloven, uansett driftsoperatør, og at taushetsplikten også bør gjelde overfor utlendingsmyndighetene. Utredningen har vært på høring, og flere av innspillene fra høringsinstansene knytter seg til reglene om taushetsplikt for mottaksansatte. De mest relevante innspillene er tatt med under overskriften «høringsinstansenes syn» nedenfor, da forslaget i høringsbrevet av 11. juni 2009 og utvalgets utredning i NOU 2011: 10 i det vesentlige knytter seg til samme problemstilling. Enkelte av høringsinstansene har i innspill til NOU 2011: 10 også vist til sine uttalelser i forbindelse med nevnte høringsbrev.