4 Rettstilstanden i andre land

4.1 Sverige

I Sverige er Migrationsverket og Migrationsdomstolen henholdsvis første- og anneninstans i asylsaksprosessen. Migrationsverket og mottakene anses som samme organ, og Migrationsverket har driftsansvar for alle mottakene. Etter den svenske offentlighetsloven kan det, såfremt det er nødvendig, utveksles relevante opplysninger innenfor samme myndighetsorgan. Det gjelder derfor vanligvis ingen taushetsplikt for overbringelse av relevante opplysninger mellom mottakene og andre deler av Migrationsverket.

Enslige, mindreårige asylsøkere gis botilbud/omsorg i regi av kommunale sosialnemnder. Av den svenske utlendingsloven fremgår det at såkalte «socialnemnder» har plikt til å gi opplysninger til utlendingsmyndighetene dersom disse ber om det, og opplysningene er nødvendige for å avgjøre en sak om oppholdstillatelse. Samme lovbestemte opplysningsplikt har helsevesenet når de sender legeattester til Migrationsverket i asylprosessen.

Migrationsverket og Migrationsdomstolen er selvstendige organer. Det utveksles likevel mye informasjon mellom organene i forbindelse med klageprosessen. Migrationsdomstolen får for eksempel tilgang til alt materiale som finnes om den enkelte asylsøker hos Migrationsverket ved oversendelse av saken, og domstolen kan også få tilgang til materiale som finnes hos mottakene. Det forekommer også at informasjon utveksles mellom Migrationsverket og politiet. Dersom dette skjer fordi politiet har tatt over saken, anvendes bestemmelsen i kapittel 10 § 2 i offentlighetsloven, siden det da er nødvendig at politiet får tilgang til tilstrekkelig informasjon for å kunne hjelpe Migrationsverket med å håndheve utvisningsavgjørelsen. Om politiet ønsker informasjon om andre saker, for eksempel på grunn av mistanke om alvorlige straffbare handlinger, kan det gjøres unntak fra taushetsplikten ifølge kapittel 10 §§ 22 – 24. Ved mindre alvorlige brudd brukes en generalklausul i loven, som åpner for at myndighetene kan få tilgang til informasjon når det er åpenbart at behovet for at opplysningene overleveres er større enn behovet for taushetsplikt.

4.2 Danmark

I Danmark er Udlændingestyrelsen og Flyktningenævnet henholdsvis første- og anneninstans i asylsaksprosessen. Mottakene drives av kommunene og Røde Kors, og det er den danske straffeloven, persondataloven og forvaltningsloven som regulerer taushetsplikten for begge disse operatørene. Den danske forvaltningsloven har, i likhet med den norske, regler som setter skranker for utveksling av taushetsbelagte opplysninger mellom ulike forvaltningsorganer.

Det finnes imidlertid spesialregler i den danske utlendingsloven § 9 b, hvor det fremgår at det danske Justitsministerium i anledning søknad om oppholdstillatelse på humanitært grunnlag kan innhente de saksdokumenter som har inngått i saken samt innhente helseopplysninger fra driftsoperatør og Udlændingestyrelsen. For øvrig gjøres det ifølge utlendingsloven § 42 h unntak fra taushetsplikten når det er nødvendig for å ivareta administrasjonen i forbindelse med driften av mottaket, utbetaling av kontantytelser og dersom det er nødvendig for at asylsøkeren skal kunne delta i ulike aktiviseringstilbud, som undervisning, sport og andre fritidsaktiviteter.

På bakgrunn av den danske organiseringen av utlendingsfeltet, og de relativt sterke taushetspliktreglene i forvaltningsloven, inngår som hovedregel ikke opplysninger fra mottak i behandlingen av en asylsøknad. Unntaket er ved behandling av søknad på humanitært grunnlag, der det som nevnt er anledning til å innhente helseopplysninger fra mottak og Udlændingestyrelsen.