2 EFTAs frihandelsforhandlinger med Costa Rica og Panama

2.1 Forhandlingsprosessen

Forhandlingene mellom EFTA og Costa Rica og Panama ble påbegynt i februar 2012 og ble avsluttet i april 2013. Det ble avholdt seks forhandlingsrunder, samt en rekke møter og telefonkonferanser mellom eksperter. Sveits opptrådte som talsmann for EFTA.

I utgangspunktet ble forhandlingene startet med de tre mellomamerikanske landene Costa Rica, Honduras og Panama. Guatemala valgte å slutte seg til forhandlingene noe senere i prosessen. Forhandlingene med Costa Rica og Panama ble avsluttet i april 2013, etter at det i mars 2013 ble det klart at det ikke var mulig å avslutte forhandlingene med Guatemala og Honduras. Frihandelsavtalen åpner for at de mellomamerikanske landene El Salvador, Guatemala, Honduras og Nicaragua kan slutte seg til frihandelsavtalen på et senere tidspunkt.

Nærings- og fiskeridepartementet1 har ledet den norske forhandlingsdelegasjonen og hatt ansvar for forhandlingene om markedsadgang innen varekapitlet, tjenestekapitlet og investeringskapitlet. Nærings- og fiskeridepartementet ledet også forhandlingene om handel og bærekraftig utvikling. Forhandlingsdelegasjonen har hatt medlemmer fra andre departementer og direktorater som har bidratt i arbeidet. Delegasjonsmedlemmer fra andre departementer og etater har bidratt særskilt i gjennomføringen av forhandlingene på følgende områder:

• Bestemmelsene om toll- og opprinnelsesspørsmål, administrativt samarbeid og handelsfasilitering: Finansdepartementet ved Toll- og avgiftsdirektoratet

• Bestemmelsene om handel med landbruksvarer: Landbruks- og matdepartementet, Statens landbruksforvaltning

• Bestemmelsene om handel med tjenester: Finansdepartementet, Klima- og miljødepartementet

• Horisontale og institusjonelle bestemmelser og kapitlet om konkurranse: Utenriksdepartementet

• Bestemmelsene om handel og bærekraftig utvikling: Arbeids- og sosialdepartementet, Klima- og miljødepartementet

Forhandlingene har blitt ført på grunnlag av norske posisjoner på forhandlingstidspunktet. Forhandlingsdelegasjonen har trukket på innspill fra berørte departementer. Resultatet er i overensstemmelse med føringer gitt av mandatet fra regjeringen og instruksene som er gitt til de enkelte forhandlingsrundene.

EFTAs faste råd i Genève og EFTA-ministrene har vært holdt løpende orientert om utviklingen i forhandlingene. På norsk side har hovedspørsmålene under forhandlingene vært avklart løpende mellom departementene og under forberedelsesmøter til hver enkelt forhandlingsrunde. Det har også vært redegjort for forhandlingene i møter med sivilsamfunnsorganisasjoner (såkalte «dialogmøter») og i EFTAs konsultative komité.

2.2 Norges handel med Costa Rica

Det økonomiske samkvemmet med Norge er beskjedent. I 2013 eksporterte Norge varer til Costa Rica til en verdi av 55 millioner kroner, samtidig som Norge importerte varer fra landet for 340 millioner kroner. Om lag 60 pst. av Bama-gruppens import av bananer kommer fra Costa Rica.

Agua Imara AS har regionalt kontor i Costa Rica. Selskapet er eid av SN Power, Nordfund og to regionale vannkraftsselskaper i Norge. Agua Imaras visjon er å bli ledende energiselskap innen fornybarenergi i Mellom-Amerika. PHARMAQ, et farmasøytisk selskap rettet mot akvakulturnæringen, har nylig etablert seg i Costa Rica. Norfund har også regionalt kontor i Costa Rica.

2.3 Handelen mellom EFTA-statene og Costa Rica

EFTA-statene har en samlet befolkning på ca. 12 millioner, er verdens niende største aktør i handel med varer, og er en betydelig internasjonal aktør i handelen med tjenester og for direkte investeringer utenlands. I 2012 hadde den samlede varehandelen mellom EFTA-statene og Costa Rica en verdi av 260 millioner dollar. Av dette utgjorde 92 millioner dollar eksport og 168 millioner dollar import.

Eksporten fra EFTA-statene bestod hovedsakelig av farmasøytiske produkter, kunstgjødsel og maskiner og mekaniske apparater, mens de viktigste importproduktene fra Costa Rica til EFTA-statene var frukt og kaffe.

2.4 Menneskerettighetssituasjonen i Costa Rica

På UNDPs indeks for menneskelig utvikling for 2013 ligger Costa Rica på 62. plass (av 187 land). Av de mellomamerikanske landene er det bare Panama som skårer høyere. Med en forventet levealder på 79 år, og en analfabetisme på under 5 pst. ligger landet langt framme i Latin-Amerika. Til tross for at Costa Rica fremstår som relativt velstående sammenlignet med sine naboer i regionen, er sosiale problemer økende. Arbeidsledigheten økte fra 6,5 til 7,9 pst. fra 2011 til 2012. Omkring 16 pst. av befolkningen lever under fattigdomsgrensen og arbeidsimmigranter fra Nicaragua er en sosial utfordring.

Historisk har Costa Rica vært en pådriver for internasjonale menneskerettigheter, og har i stor grad respektert og beskyttet rettighetene på hjemmebane. Viktige menneskerettighetsinstitusjoner som den Interamerikanske menneskerettighetsdomstolen og det Interamerikanske menneskerettighets-instituttet er lokalisert i Costa Rica. Imidlertid har Costa Rica fremdeles nasjonale utfordringer. Landet har gjentatte ganger fått bemerkninger fra ILO fordi det ikke oppfyller sine internasjonale forpliktelser innen arbeidslovgivning. Gjennom sin leverandør i Costa Rica, Dole, har Bama-gruppen engasjert seg i samarbeid og dialog med bananarbeidernes fagforening for å sikre tilgang til organisasjonsfrihet og forhandlingsrett.

Costa Rica ble eksaminert under FNs menneskerettighetsråds 13. sesjon i 2010. Landet ble anbefalt å treffe tiltak for å bedre sitasjonen knyttet til immigranter, menneskehandel, vold mot kvinner og barn, seksuell utnytting og rettigheter knyttet til seksuelle minoriteter. Sikkerhetssituasjonen i Costa Rica er bedre enn i de fleste land i regionen. Costa Rica er nummer 48 av 176 land på Transparency Internationals indeks for 2012, hvilket indikerer et svært lavt korrupsjonsnivå sammenlignet med andre land i Latin-Amerika.

2.5 Den økonomiske og politiske utviklingen i Costa Rica

Costa Ricas første kvinnelige president, Laura Chinchilla, overtok presidentstolen etter Oscar Arias i 2010. Både Chinchilla og Arias er fra partiet Partido Liberacion Nacional (PLN). Hun vant med klar margin, men har slitt med gjennomføringen av sin politikk og opplever dalende popularitet i befolkningen. Viktige valgkampløfter om skattereform og sikkerhetstiltak, har vist seg vanskelige å gjennomføre. Costarikansk politikk har siden 80-tallet vært preget av et topartisystem dominert av PLN (Partido Liberación Nacional) og PUSC (Partido Unidad Social Cristiano), men har i de senere år utviklet seg mot pluralisme.

En gammel grensekonflikt mellom Nicaragua og Costa Rica har skapt politiske spenninger mellom de to landene. Costa Rica har fremmet konflikten for den internasjonale domstolen i Haag, og tatt opp saken i Organisasjonen for amerikanske stater (OAS). Begge parter har lovet å overholde beslutningen fra den internasjonale domstolen.

Jordbruksprodukter har tradisjonelt vært ryggraden i Costa Ricas eksport, men i de senere år har elektroniske komponenter og programvare til dataindustrien, og farmasøytiske produkter ekspandert. Om lag 6, 5 pst. av verdiskapningen i landet kommer fra landbruket, 25 pst. fra industri og 68 pst. fra servicenæringene. Økoturisme er en viktig sektor.

Costa Rica og Norge samarbeider om reduserte utslipp fra avskogning og skogforringelse (REDD+) gjennom multilaterale flergiverprogram både i FN og Verdensbanken. Kvegdrift har vært den fremste årsaken til avskogning. Costa Rica er blitt et foregangsland når det gjelder å benytte markedsmekanismer for å redusere avskogning. Costa Rica er også et foregangsland innen bevaring av biologisk mangfold og forvaltning av naturressurser.

Utenlandske investorer er tiltrukket av landets politiske stabilitet, relativt høye utdanningsnivå, billige arbeidskraft, lave korrupsjonsnivå, og de skattemessige incentiver som tilbys i frihandelssoner. Landet har inngått en rekke frihandelsavtaler med omverden og har et av de høyeste nivåene av utenlandske direkte investeringer per innbygger i Latin-Amerika. USA er Costa Ricas største handelspartner og investor. Costa Rica har blant annet gitt USA vidtrekkende fullmakter til å forfølge narkotikaforbrytere i landet.

Costa Rica er opptatt av å diversifisere sine eksportmarkeder, med økt geografisk fokus på Asia. Frihandelsavtaler er allerede inngått med Kina og Singapore, og det forhandles med Sør-Korea. Landet ble det første og hittil eneste land i Mellom-Amerika som etablerte diplomatiske forbindelser med Folkerepublikken Kina som erstatning for Taiwan, og er Kinas største handelspartner i regionen.

Selv om Costa Rica er medlem av det mellomamerikanske integreringssystemet (SICA), har landet tradisjonelt vært skeptisk til Mellom-Amerikas integrasjonsbestrebelser. Landet har klart å skape noe som ligner en sosialdemokratisk velferdsstat og ser det som utfordrende at det er store ulikheter i det økonomiske utviklingsnivået mellom landene i regionen. Costa Rica har i større grad satset på bilaterale frihandelsavtaler med land utenfor Mellom-Amerika.

I perioden 2010–12 har den økonomiske veksten gjennomsnittlig ligget på 4,5 pst. Vekstanslaget for 2012 er på 5 pst. Bruttonasjonalprodukt per innbygger ligger vesentlig over de andre landene i Mellom-Amerika, med unntak for Panama, og var i 2012 på 12 800 amerikanske dollar.

Costa Rica er et såkalt skatteparadis. Norge har derfor innen rammen av OECDs arbeid mot skadelig skattekonkurranse inngått avtale om utveksling av informasjon i skattesaker med landet. Slike avtaler har vært meget effektive for å avdekke skatteunndragelser.

2.6 Norges handel med Panama

Norges bilaterale forbindelser er tradisjonelt preget av Panamakanalen, som er svært viktig for norsk skipsfart. Flere norske virksomheter er etablert i landet.

Eksporten fra Norge beløp seg til 400 millioner kroner i 2013. Importen samme år beløp seg til 295 millioner kroner. Norsk næringsliv har den senere tid begynt å interessere seg for Panama i forbindelse med kanalutbyggingen, fornybar energi og vannkraftutbygging. SNPowers datterselskap Agua Imara har interesser på vannkraftsiden. PHARMAQ, et ledende farmasøytisk selskap rettet mot akvakulturnæringen, etablerte i 2013 datterselskap i Panama, og selskapets satsning i Mellom-Amerika skal drives fra kontoret i Panama City. Norfund har også prosjekter i landet.

2.7 Handelen mellom EFTA-statene og Panama

I 2012 hadde den samlede varehandelen mellom EFTA-statene og Panama en verdi av 423 millioner dollar. Av dette utgjorde 354 millioner dollar eksport og 69 millioner dollar import.

Eksporten fra EFTA-statene bestod hovedsakelig av farmasøytiske produkter, klokker og skipsutstyr, mens de viktigste importproduktene fra Panama til EFTA-statene var edelstener og metaller og bananer.

2.8 Menneskerettighetssituasjonen i Panama

Panama har flere menneskerettighetsutfordringer. Rettsvern, straffefrihet og fengselsvesen er områder som bekymrer, i tillegg til diskriminering og ekskludering av urfolksgrupper.

Panama inntar 59. plass UNDPs Human Development Index for 2013, hvilket er best i regionen. Tross formidabel økonomisk vekst gir en skjev fordeling seg utslag i dårlige sosiale levevilkår for en stor andel av befolkningen. Mange lever under fattigdomsgrensen.

Urfolk er de mest sårbare, fattige og marginaliserte gruppene i landet, med manglende muligheter til utdanning, helsetilbud og arbeid. Feilernæring og barnearbeid er også utfordringer. Syv ulike urfolksgrupper representerer til sammen 10–15 pst. av befolkningen. Urfolksgruppene har egne parlamenter eller urfolkskongresser som er anerkjente som autonome styresmakter.

Ungdom mellom 16–24 år er en svært utsatt gruppe i Panama, da en høy andel verken jobber eller studerer. Dette vil på sikt kunne innebære alvorlige sosiale utfordringer.

Sikkerhetssituasjonen er bedre enn i andre land i Mellom-Amerika, men utrygghet og kriminalitet er en stor bekymring for befolkningen. Panama har drapstall på 21,6 per 100 000 innbygger, som er høyt på verdensbasis, men lavt i regional sammenheng (UNDP 2013). Landet har en relativt velfungerende sikkerhetsinstitusjon og politivesen, men sliter med byråkrati og ineffektivitet. Andre utfordringer er organisert kriminalitet, narkotikasmugling og hvitvasking av penger. Rettsvernet er lavt og straffefriheten er høy. Justissektoren har store kapasitetsproblemer. Om lag 60 pst. av alle i fengsel har aldri fått en endelig domsavgjørelse.

Korrupsjon er et omfattende problem. Panama inntar 83. plassen på International Transparency Index 2012, hvilket er bak Costa Rica, som anses for å være minst korrupt, men likevel godt foran andre land i regionen.

2.9 Den økonomiske og politiske utviklingen i Panama

President Ricardo Martinelli Berrocal ble valgt i 2009. Han har med knapt flertall i kongressen fått gjennomslag for sin politikk. Presidenten er forretningsmann og har lagt vekt på markedsøkonomi og internasjonale relasjoner. Den økonomiske oppgangen har vært formidabel og bidratt til høy sysselsetting og oppgangstider. Den økonomiske veksten var i 2012 på over 10 pst. Store infrastrukturprosjekter, som nytt metrosystem og utvidelse av Panamakanalen, er igangsatt. Det er også nødvendige skattereformer, blant annet økt merverdiavgift.

Presidenten har ikke lyktes like godt med å fordele den økte velstanden. Reform- og privatiseringsplaner har flere ganger blitt møtt med streik og omfattende motstand i befolkningen. Særlig har utvinning av naturressurser og vannkraftprosjekter i sentrale urfolksområder vært vanskelige saker. Regjeringen har heller ikke maktet å bekjempe kriminalitet og korrupsjon.

Panama har langt på vei lykkes med å bli et regionalt knutepunkt for kommunikasjon og tjenester. Landet har tiltrukket seg betydelige internasjonale investeringer og satset på en rekke store prosjekter, blant annet forbedring av transportnettet, skattefrie soner og logistikkmottak, utvidelse av Panamakanalen, flyplassutvidelse, flere kaianlegg for cruiseskip og utvikling av bank- og finanssektoren. Tjenestesektoren står for om lag 80 pst. av brutto nasjonalprodukt. Panama blir trukket frem som et stjerneeksempel grunnet sin formidable økonomiske fremgang, og det i en periode hvor andre land har merket globale nedgangstider.

Den hurtige veksten har imidlertid skapt prispress innenlands, og med det også tap av konkurransefordeler. Panamas dollariserte økonomi, med begrensede muligheter i pengepolitikken, gjør landet sårbart for internasjonale prissvingninger. USA er fortsatt Panamas viktigste handelspartner, men markedene i Asia og Europa har blitt viktigere.

Panamakanalen har en økonomisk nøkkelrolle. Fra 2002 har Panama alene stått ansvarlig for administrasjonen. Gjennomløpstiden har blitt sterkt redusert. I løpet av de første drøye ti driftsårene under panamansk kontroll, tok staten inn nesten halvparten av det de hadde som samlet inntekt fra kanalen i perioden USA styrte kanalen, det vil si i 1914–1999. Utvidelsen av kanalen vil stå ferdig ved 100-årsjubileet i 2014.

Jordbruket er landets største næring utenfor de urbane områder, men næringen står for en synkende andel av landets verdiskapning. Det dyrkes i hovedsak bananer, ris, mais, kaffe, sukkerrør og grønnsaker. Kvegdrift og rekeoppdrett er også viktige næringer. Kobber, mahogniskog og vannkraft er viktigste naturressurser. Om lag 70 pst. av landets energibehov dekkes av vannkraft.

Panama og Norge samarbeider om reduserte utslipp fra avskogning og skogforringelse (REDD+) gjennom multilaterale flergiverprogram både i FN og verdensbanken. De fremste årsakene til avskogning i Panama er hogst, infrastrukturutvikling og kvegdrift.

Panama er et såkalt skatteparadis. Norge har derfor innen rammen av OECDs arbeid mot skadelig skattekonkurranse inngått avtale om utveksling av informasjon i skattesaker med landet. Slike avtaler har vært meget effektive for å avdekke skatteunndragelser.