4 Nærmere om de enkelte bestemmelsene i avtalen

Frihandelsavtalen mellom EFTA og Costa Rica og Panama består av tretten kapitler og 21 vedlegg (I – XXI). Vedleggene utgjør en integrert del av frihandelsavtalen.

4.1 Innledende bestemmelser

Avtalens fortale redegjør for hvem som er partene i avtalen og de forhold partene legger vekt på i gjennomføringen av frihandelsavtalen. EFTA-statene, Costa Rica og Panama ønsker å styrke båndene seg imellom ved å etablere tette og varige forbindelser mellom partene. Videre stadfester partene sine forpliktelser under flere multilaterale konvensjoner. Fortalen vektlegger betydningen av demokrati, rettstat, menneskerettigheter, bærekraftig utvikling (herunder miljø og arbeidstakerrettigheter), bedrifters samfunnsansvar, åpenhet, god offentlig styring og arbeid mot korrupsjon. Både når det gjelder arbeidstakerrettigheter, menneskerettigheter og bedrifters samfunnsansvar vises det til partenes internasjonale forpliktelser på disse områdene.

4.2 Kapittel I Generelle bestemmelser

4.2.1 Artikkel 1.1 om opprettelsen av et frihandelsområde

Artikkel 1.1 fastslår at partene til frihandelsavtalen oppretter et frihandelsområde i overensstemmelse med artikkel XXIV i GATT 1994 og artikkel V i GATS.

4.2.2 Artikkel 1.2 om formålene med frihandelsavtalen

Artikkel 1.2 fastslår formålet med frihandelsavtalen. Målsettingene er å oppnå liberalisering av handel med varer og tjenester, øke investeringsmulighetene, fremme konkurranse, oppnå videre gjensidig liberalisering av markedet for offentlige anskaffelser, sikre tilstrekkelig og effektiv beskyttelse av immaterielle rettigheter, utvikle internasjonal handel i tråd med målet om bærekraftig utvikling og bidra til en harmonisk utvikling og utvidelse av verdenshandelen ved å fjerne handels- og investeringsbarrierer.

4.2.3 Artikkel 1.3 om avtalens geografiske virkeområde

Artikkel 1.3 fastslår avtalens territorielle virkeområde. Avtalen omfatter ikke Svalbard, med unntak for handel med varer.

4.2.4 Artikkel 1.4 om handelssamkvem og økonomisk samkvem regulert av denne avtale

Artikkel 1.4 fastslår at avtalen gjelder handel og økonomiske forhold mellom de enkelte EFTA-statene på den ene siden og de enkelte mellomamerikanske landene på den andre, men ikke handelsrelasjonene mellom de enkelte EFTA-statene eller de enkelte mellomamerikanske landene. Artikkelen fastslår videre at Sveits skal representere Liechtenstein i saker som er dekket av traktaten av 29. mars 1923, som etablerer en tollunion mellom disse to statene.

4.2.5 Artikkel 1.5 om forholdet til andre internasjonale avtaler

Artikkel 1.5 bekrefter partenes rettigheter og forpliktelser under WTO-avtalen, avtalene forhandlet under WTO og andre internasjonale avtaler som partene er part i. Dersom en av partene mener at opprettholdelsen eller etableringen av tollunioner, frihandelsområder, grensehandelsordninger eller andre preferensielle avtaler endrer handelsregimet som følger av frihandelsavtalen, kan denne parten be om konsultasjoner med den aktuelle parten.

4.2.6 Artikkel 1.6 om skatt

Artikkel 1.6 fastslår at avtalen ikke innskrenker partenes fiskale suverenitet. Norske skatteregler gjelder fullt ut, og er ikke omfattet av regelen om nasjonal behandling. Unntatt fra dette er regelen i GATT artikkel III om nasjonal behandling av varer, som er gitt virkning gjennom artikkel 2.8. Artikkelen 1.6 fastslår videre at avtalen ikke skal påvirke rettigheter og forpliktelser en part har etter skatteavtaler. Ved eventuell motstrid skal skatteavtalene gå foran frihandelsavtalen.

4.2.7 Artikkel 1.7 om åpenhet

Artikkel 1.7 fastslår at partene skal offentliggjøre lover, reguleringer, juridiske beslutninger, administrative vedtak med generell anvendelse og partenes internasjonale avtaler som kan påvirke anvendelsen av denne avtalen. Partene forplikter seg også til omgående å besvare spørsmål og ved forespørsel utlevere informasjon vedrørende forannevnte, med forbehold om fortrolig informasjon.

4.2.8 Artikkel 1.8 om elektronisk handel

Artikkel 1.8 omhandler elektronisk handel, og viser til at partene har etablert et rammeverk for å intensivere samarbeidet på elektronisk handel i vedlegg II.

4.2.9 Artikkel 1.9 om definisjoner

Artikkel 1.9 definerer begrepet dager.

4.3 Kapittel II Handel med varer

4.3.1 Artikkel 2.1 om vareomfang

Artikkel 2.1 viser til at kapitlet dekker handel med industrivarer og fisk, som beskrevet i vedlegg III.

4.3.2 Artikkel 2.2 om opprinnelsesregler og administrativt samarbeid

Artikkel 2.2 viser til at bestemmelser om opprinnelsesregler, tollprosedyrer og gjensidig administrativ bistand i tollsaker reguleres i vedlegg I.

4.3.3 Artikkel 2.3 om toll

Artikkel 2.3 omhandler eliminering av toll på import. Når avtalen trer i kraft skal partene eliminere all toll for opprinnelsesvarer, med unntak av de produkter som er listet i vedlegg IV og V. Videre skal ingen av partene kunne introdusere toll overfor hverandre.

4.3.4 Artikkel 2.4 om eksporttoll

Artikkel 2.4 omhandler eliminering av toll på eksport. Når avtalen trer i kraft skal partene eliminere all toll for opprinnelsesvarer, med unntak av de som er listet i vedlegg VI. Videre skal ingen av partene kunne introdusere toll overfor hverandre.

4.3.5 Artikkel 2.5 om beregning av tollverdi

Artikkel 2.5 fastslår at beregning av tollverdi ved handel mellom avtalepartene skal reguleres av GATS artikkel VII i GATT 1994 og første del av avtalen om implementering av artikkel VII i GATT 1994 og innlemmer og gjør disse til en del av avtalen.

4.3.6 Artikkel 2.6 om kvantitative restriksjoner

Artikkel 2.6 forbyr andre restriksjoner enn toll eller andre skatter og avgifter, slik som kvoter på import og eksport av varer mellom avtalepartene.

4.3.7 Artikkel 2.7 om gebyrer og formaliteter

Artikkel 2.7 fastslår at artikkel VIII i GATT 1994 om gebyrer og formaliteter innlemmes i og gjøres til del av avtalen.

4.3.8 Artikkel 2.8 om intern beskatning

Artikkel 2.8 pålegger partene ved intern beskatning å følge bestemmelsene i artikkel III i GATT 1994, og innlemmer og gjør denne til en del av avtalen.

4.3.9 Artikkel 2.9 om veterinære og plantesanitære tiltak

Artikkel 2.9 bekrefter at partenes rettigheter og plikter når det gjelder veterinære og sanitære tiltak skal reguleres av WTO-avtalen om anvendelse av veterinære og plantesanitære tiltak (SPS-avtalen).

Videre stadfester artikkelen partenes rettigheter til å kreve tekniske konsultasjoner dersom en av partene anser at en annen part har gjennomført, eller vurderer å gjennomføre tiltak som ikke er i overensstemmelse med SPS-avtalen. Disse konsultasjonene kan avholdes både innenfor og utenfor rammen av Den blandede komité, og de skal avholdes innen 40 dager etter forespørselen om en konsultasjon.

4.3.10 Artikkel 2.10 om tekniske reguleringer

Artikkel 2.10 forplikter partene til å følge WTO-avtalen om tekniske handelshindringer (TBT-avtalen). Partene skal styrke sitt samarbeid innen tekniske reguleringer, standarder og samsvarsvurderinger for å øke den felles forståelsen om partenes systemer og forenkle tilgangen til partenes markeder.

Hvis en av avtalepartene er av den oppfatning at en annen part har gjennomført, eller vurderer å gjennomføre tiltak som ikke er i overensstemmelse med TBT-avtalen og som sannsynligvis vil påvirke eller har påvirket tilgangen til dets marked, kan det bes om tekniske konsultasjoner. Disse konsultasjonene kan avholdes både innenfor og utenfor rammen av blandet komité, og de skal avholdes innen 40 dager etter forespørselen om en konsultasjon.

4.3.11 Artikkel 2.11 om handelsfasilitering

Artikkel 2.11 fastslår at handelsfasilitering reguleres av avtalens vedlegg VII.

4.3.12 Artikkel 2.12 om underkomité for opprinnelsesregler, tollprosedyrer og handelsfasilitering

Artikkel 2.12 etablerer en underkomité for varehandel, opprinnelsesregler og tollsaker. Underkomiteens mandat reguleres av avtalens vedlegg VIII.

4.3.13 Artikkel 2.13 om statlige handelsvirksomheter

Artikkel 2.13 stadfester at partenes rettigheter og forpliktelser innen statlige handelsvirksomheter skal reguleres av artikkel XVII i GATT 1994 og av avtalen om tolkningen av artikkel XVII i GATT 1994, og innlemmer og gjør disse til en del av avtalen.

4.3.14 Artikkel 2.14 om subsidier og utjevningstiltak

Artikkel 2.14 fastslår at partenes rettigheter og forpliktelser relatert til subsidier og utjevningstiltak skal reguleres av artikkel VI og XVI i GATT 1994 og av WTO-avtalen om subsidier og utjevningstiltak.

Før en part iverksetter undersøkelser for å fastslå eksistensen, graden og effekten av påståtte subsidier i Costa Rica, Panama eller i en EFTA-stat, skal den parten som vurderer iverksettelse av en undersøkelse, skriftlig underrette den parten som kan bli gjenstand for undersøkelse, samt sette av 45 dager for å kunne avholde konsultasjoner med sikte på å finne en omforent løsning. Om en part ber om det skal konsultasjoner finne sted i blandet komité innen 20 dager etter mottakelsen av underrettelsen.

4.3.15 Artikkel 2.15 om antidumping

Artikkel 2.15 fastslår at rettigheter og forpliktelser knyttet til antidumping skal reguleres av artikkel VI i GATT 1994 og WTO-avtalen om antidumping, med de begrensninger som følger av artikkelens øvrige bestemmelser, blant annet forhåndskonsultasjoner, krav at det foreligger allmenn interesse og at tiltak ikke kan ha lengre varighet enn 5 år.

Fem år etter avtalens ikrafttredelse skal Den blandede komité vurdere hvorvidt artikkelens innhold fortsatt er nødvendig.

4.3.16 Artikkel 2.17 om globale beskyttelsestiltak

Artikkel 2.16 stadfester at globale beskyttelsestiltak mellom partene skal reguleres av artikkel XIX i GATT 1994 og WTO-avtalen om beskyttelsestiltak. Tiltak skal ikke treffe import av opprinnelsesprodukter fra en EFTA-stat, Costa Rica eller Panama, dersom slike varer ikke forårsaker alvorlig skade eller trussel om dette.

Artikkelen sier videre at ingen part kan anvende bilaterale beskyttelsestiltak og tiltak under artikkel XIX i GATT og WTO-avtalen om beskyttelsestiltak på samme vare og på samme tid.

4.3.17 Artikkel 2.17 bilaterale beskyttelsestiltak

Artikkel 2.17 fastslår at en part kan iverksette bilaterale beskyttelsestiltak hvis partens industri i en overgangsperiode, i utgangspunktet definert som fem år fra ikrafttredelsen av avtalen, blir eller kan bli sterkt skadelidende som et resultat av reduserte eller eliminerte tollsatser som følge av denne avtale. Slike beskyttelsestiltak kan kun iverksettes på bakgrunn av en undersøkelse gjennomført i tråd med WTO-avtalen om beskyttelsestiltak. Beskyttelsestiltak kan bestå i å suspendere tollnedtrapping som følger av avtalen eller øke tollsatsen for det gjeldende produktet. En part som ønsker å iverksette bilaterale beskyttelsestiltak under denne artikkelen må øyeblikkelig underrette de andre partene.

I utgangspunktet kan ikke bilaterale beskyttelsestiltak opprettholdes lenger enn to år. I unntakstilfeller kan tiltaket vare opp til fire år. Etter at tiltaket er avsluttet skal tollsatsen være på det nivået den ville ha vært uten tiltaket. Det er ikke anledning til å anvende tiltak mot et produkt som tidligere har vært gjenstand for tiltak. Midlertidige beskyttelsestiltak kan iverksettes i kritiske situasjoner. Ethvert midlertidig beskyttelsestiltak skal avsluttes innen 200 dager.

4.3.18 Artikkel 2.18 om generelle unntak

Artikkel 2.18 fastslår at partenes rettigheter og plikter som gjelder generelle unntak skal reguleres av artikkel XX i GATT 1994, og innlemmes og gjør denne til en del av avtalen.

4.3.19 Artikkel 2.19 om sikkerhetsunntak

Artikkel 2.19 fastslår at partenes rettigheter og plikter som gjelder nasjonal sikkerhet skal reguleres av artikkel XXI i GATT 1994, og innlemmer og gjør denne til en del av avtalen.

4.3.20 Artikkel 2.20 om betalingsbalanse

Artikkel 2.20 fastslår at dersom en part har alvorlige vanskeligheter med betalingsbalansen eller det er umiddelbar fare for at slike vanskeligheter skal oppstå, tillates det at denne under noen forutsetninger og i tråd med vilkårene i GATT 1994 og WTO-avtalens forståelse av denne, iverksetter begrensende tiltak med hensyn til kapitalflyt. Parten som dette gjelder, skal informere de andre partene om dette umiddelbart.

4.4 Kapittel III Handel med jordbruksprodukter

4.4.1 Artikkel 3.1 om vareomfang

Artikkel 3.1 stadfester at kapitlet omhandler handel med jordbruksprodukter og viser til at produktdekningen tilsvarer alle produkter som ikke er listet i vedlegg III.

4.4.2 Artikkel 3.2 om tollkonsesjoner

Artikkel 3.2 viser til at partenes tollkonsesjoner overfor hverandre for jordbruksprodukter er beskrevet i vedlegg IX, X, XI, XII, XIII og XIV.

4.4.3 Artikkel 3.3 om eksportsubsidier for jordbruksvarer

Artikkel 3.3 stadfester at en part ikke kan benytte seg av eksportsubsidier for jordbruksvarer dersom en benytter den tollnedsettelse som er blitt innrømmet under avtalen. Dersom en part innfører eksportsubsidier for en vare der parten har blitt innrømmet en slik preferanse under avtalen, kan motparten øke tollen for den gjeldende varen opp til MFN-nivå.

4.4.4 Artikkel 3.4 om minimumseksportpriser

Artikkel 3.4 bekrefter at avtalen ikke forhindrer Costa Rica fra å benytte seg av minimumspriser i forbindelse med eksport av bananer, i tråd med Costa Ricas nasjonale lovgivning.

4.4.5 Artikkel 3.5 om andre bestemmelser

Artikkel 3.5 stadfester at artiklene fra avtalens kapittel 2 om opprinnelsesregler, eksportavgifter, beregning av tollverdi, kvantitative restriksjoner, gebyrer og formaliteter, intern beskatning, veterinære og plantesanitære tiltak, tekniske handelshindringer, handelsfasilitering, statlige handelsvirksomheter, antidumping, globale beskyttelsestiltak, bilaterale beskyttelsestiltak, generelle unntak, sikkerhetsunntak og betalingsbalanse også gjøres gjeldende for handel med jordbruksprodukter.

4.4.6 Artikkel 3.6 om dialog

Artikkel 3.6 stadfester at partene skal undersøke alle vanskeligheter som måtte oppstå i forbindelse med deres handel med jordbruksvarer og at de skal forsøke å finne løsning på disse gjennom dialog og konsultasjoner.

4.4.7 Artikkel 3.7 om videre liberalisering

Artikkel 3.7 inneholder en klausul hvor partene påtar seg, innenfor deres respektive landbrukspolitikk, å søke å oppnå ytterligere tollreduksjoner for handelen med landbruksvarer.

4.5 Kapittel IV Handel med tjenester

4.5.1 Artikkel 4.1 om virkeområde

Artikkel 4.1 fastslår at kapitlet gjelder tiltak innført eller opprettholdt av partene som påvirker handel med tjenester. Artikkelen definerer at parter i dette kapitlet inkluderer sentrale, regionale eller lokale myndigheter og autoriteter, samt organisasjoner som utfører oppgaver på vegne av de forestående. Artikkelen fastslår videre at for partenes forpliktelser innen lufttransporttjenester skal avsnitt 2, 3 og 6 av GATS-vedlegget om lufttransporttjenester gjelde og gjøres til en del avtalen. I artikkelen spesifiseres det at ingenting i dette kapitlet skal pålegge noen forpliktelser vedrørende offentlige anskaffelser.

4.5.2 Artikkel 4.2 om innarbeiding av bestemmelser fra GATS

Artikkel 4.2 spesifiserer hvordan visse begreper i WTOs Generalavtale om handel med tjenester (GATS) skal forstås i avtalen hvor GATS-bestemmelser inkorporeres og gjøres gjeldende.

4.5.3 Artikkel 4.3 om definisjoner

Artikkel 4.3 definerer en rekke begreper som er sentrale for forståelsen av kapitlet.

4.5.4 Artikkel 4.4 om bestevilkårsbehandling

Artikkel 4.4 forplikter partene, med unntak gitt i listen over unntak fra bestevilkårsbehandling (MFN) i vedlegg XVI, til å gi hverandres tjenester og tjenestetilbydere minst like gode vilkår, med hensyn til alle tiltak som påvirker tilbudet av tjenester, som gis tilsvarende tjenester og tjenestetilbydere fra land som ikke er part i avtalen. Dette gjelder ikke vilkår gitt av en part på grunnlag av andre avtaler som er rapportert under GATS artikkel V eller artikkel V bis. Artikkelen fastslår videre at partenes plikter og rettigheter når det gjelder fordeler som gis til naboland, reguleres av avsnitt 3 av artikkel II i GATT 1994, og innlemmer og gjør denne til en del av avtalen.

4.5.5 Artikkel 4.5 om markedsadgang

Artikkel 4.5 fastslår at partenes markedsadgangsforpliktelser skal reguleres av GATS artikkel XVI og innlemmer og gjør denne til en del av kapitlet.

4.5.6 Artikkel 4.6 nasjonal behandling

Artikkel 4.6 fastslår at partenes forpliktelser når det gjelder nasjonal behandling skal reguleres av GATS artikkel XVII og innlemmer og gjør denne til en del av kapitlet.

4.5.7 Artikkel 4.7 om tilleggsforpliktelser

Artikkel 4.7 fastslår at partenes forpliktelser når det gjelder tilleggsforpliktelser skal reguleres av GATS artikkel XVIII og innlemmer og gjør denne til en del av kapitlet.

4.5.8 Artikkel 4.8 om myndighetstiltak

Artikkel 4.8 fastslår at myndighetstiltak som påvirker handel med tjenester skal forvaltes på en rimelig, objektiv og upartisk måte, og redegjør for prosedyrene for slike tiltak. Artikkelen pålegger partene at kvalifikasjonskrav og -prosedyrer, tekniske standarder og lisenskrav skal være basert på objektive og transparente kriterier.

4.5.9 Artikkel 4.9 om godkjenning av kvalifikasjoner

Artikkel 4.9 forplikter parter som gjennom avtale eller på eget initiativ innrømmer godkjennelse av utdannelse, krav eller kvalifikasjoner med stater som ikke er part i avtalen, å gi partene til frihandelsavtalen anledning til å forhandle tilsvarende ordninger. Enhver slik avtale eller godkjennelse skal være i samsvar med WTO-avtalen, derunder GATS artikkel VII avsnitt 3.

4.5.10 Artikkel 4.10 om personbevegelser i forbindelse med tjenesteyting

Artikkel 4.10 gjelder tiltak for personer som er en av partenes tjenestetilbydere og personer som er ansatt hos en tjenestetilbyder for å kunne tilby tjenesten. Artikkelen slår fast at personer som er omfattet av spesifikke forpliktelser skal gis adgang til å tilby tjenester i henhold til disse forpliktelsene. Artikkelen slår videre fast at kapitlet ikke gjelder tiltak angående personers adgang til å søke arbeid eller statsborgerskap, bosetting eller oppholdstillatelse på permanent basis.

4.5.11 Artikkel 4.11 om åpenhet

Artikkel 4.11 fastslår at partenes forpliktelser om åpenhet skal reguleres av avsnitt 1 og 2 av GATS artikkel III samt GATS artikkel III bis, og innlemmer og gjør disse til en del av kapitlet. Artikkelen pålegger partene å publisere alle relevante generelle tiltak som angår eller påvirker kapitlets virkemåte. Dette omfatter også internasjonale avtaler som angår eller påvirker handel med tjenester. Artikkelen spesifiserer at ingenting i dette kapitlet krever at en part skal legge frem fortrolig informasjon.

4.5.12 Artikkel 4.12 om monopoler og eksklusive tjenesteleverandører

Artikkel 4.12 forplikter partene til å sikre at monopoler opptrer i samsvar med partens forpliktelser om bestevilkårsbehandling og spesifikke forpliktelser, og at monopoler ikke misbruker sin monopolmakt på områder parten har tatt på seg spesifikke forpliktelser i avtalen. Artikkelen gjelder også for tilfeller hvor et land har eksklusive tjenestetilbydere, enten ved at kun et begrenset antall tjenestetilbydere tillates eller det er vesentlig inngrep i konkurransen mellom et lands tjenestetilbydere.

4.5.13 Artikkel 4.13 om forretningsskikk

Artikkel 4.13 sier at partene ved en parts forespørsel skal konsultere for å forsøke å eliminere enkelte tjenestetilbyderes forretningsskikk som hemmer konkurransen og dermed begrenser handelen med tjenester.

4.5.14 Artikkel 4.14 om betalinger og overføringer

Artikkel 4.14 fastslår at med unntak for omstendigheter beskrevet i artikkel 4.15, så skal ikke en part anvende restriksjoner på internasjonale overføringer og betalinger for løpende transaksjoner med en annen part. Ingenting i dette kapitlet skal påvirke rettighetene og forpliktelsene til partene under artiklene i IMF-avtalen.

4.5.15 Artikkel 4.15 om restriksjoner for å beskytte betalingsbalanse

Artikkel 4.15 pålegger partene å etterstrebe å unngå innføring av restriksjoner for å beskytte betalingsbalansen. Artikkelen fastslår at enhver restriksjon for å beskytte betalingsbalansen som er vedtatt i samsvar med GATS artikkel XII skal anvendes under kapitlet.

4.5.16 Artikkel 4.16 om generelle unntak

Artikkel 4.16 fastslår at partenes rettigheter og plikter når det gjelder generelle unntak skal reguleres av GATS artikkel XIV og innlemmer og gjør denne til en del av kapitlet. Artikkelen fastsetter generelle unntak fra avtalens bestemmelser under henvisning til blant annet beskyttelse av offentlig moral og menneskers-, dyrs- og planters liv og helse.

4.5.17 Artikkel 4.17 om sikkerhetsunntak

Artikkel 4.17 fastslår at partenes rettigheter og plikter når det gjelder sikkerhetsunntak fra avtalens bestemmelser skal reguleres av avsnitt 1 av GATS artikkel XIV bis og innlemmer og gjør denne til en del av kapitlet.

4.5.18 Artikkel 4.18 om spesifikke forpliktelser

Artikkel 4.18 fastslår at hver parts spesifikke forpliktelser etter artikkel 4.5, 4.6 og 4.7 fremgår av vedlegg XV.

4.5.19 Artikkel 4.19 om endring av forpliktelser

Artikkel 4.19 fastslår at partene på en parts skriftlige forespørsel innen tre måneder skal holde konsultasjoner for å vurdere endring eller tilbaketrekking av en spesifikk forpliktelse i samme parts bindingsliste med sikte på å oppnå et generelt nivå på forpliktelsene som er minst like godt som det var før konsultasjonene. Artikkelen fastslår videre at artikkel 11.1 og 13.3 får anvendelse på endring av bindingslister.

4.5.20 Artikkel 4.20 om gjennomgang av forpliktelser

Artikkel 4.20 forplikter partene til jevnlig å gjennomgå sine bindingslister og lister over unntak fra bestevilkårsbehandling med sikte på å eliminere diskriminering i handel med tjenester mellom partene.

4.5.21 Artikkel 4.21 om vedlegg til kapitlet

Artikkel 4.21 fastslår at vedleggene XV, XVI og XVII utgjør en integrert del av dette kapitlet.

4.6 Kapittel V Investeringer

4.6.1 Artikkel 5.1 om kapitlets omfang

Artikkel 5.1 fastslår at kapitlet gjelder all kommersiell tilstedeværelse i alle sektorer, med unntak for tjenestesektorer definert i artikkel 4.1 av avtalen. Det fremgår av artikkelen at investeringskapitlet gjelder for tiltak iverksatt av sentrale, regionale eller lokale myndigheter og autoriteter, samt organisasjoner som utfører oppgaver på vegne av disse.

4.6.2 Artikkel 5.2 om definisjoner

Artikkel 5.2 definerer en rekke begreper som er sentrale for forståelsen av kapitlet.

4.6.3 Artikkel 5.3 om nasjonal behandling

Artikkel 5.3 forplikter partene til å gi nasjonal behandling til investorer fra den andre parten og deres investeringer, med unntak for reservasjoner beskrevet i vedlegg XVIII.

4.6.4 Artikkel 5.4 om unntak fra nasjonal behandling

Artikkel 5.4 fastslår at nasjonal behandling etter artikkel 5.3 ikke skal gjelde for de områder som er unntatt i vedlegg XVIII. Bestemmelsen angir også prosedyrer for endringer i reservasjonslisten.

4.6.5 Artikkel 5.5 om nøkkelpersonell

Artikkel 5.5 forplikter partene til å tillate personer fra den andre parten og nøkkelpersonell ansatt av en person fra den andre parten midlertidig tilgang til og opphold i sitt territorium, innenfor rammen av sine lover og reguleringer. Det samme gjelder for ektefelle og barn til slike personer.

4.6.6 Artikkel 5.6 om retten til å innføre nye reguleringer

Artikkel 5.6 slår fast at investeringskapitlet ikke skal være til hinder for at partene kan opprettholde og innføre ny regulering som er i overensstemmelse med kapitlet og som er i det offentliges interesse (som helse, miljø, sikkerhet). En part skal ikke senke, eller tilby seg å senke, standardene i slik regulering for å tiltrekke seg investeringer.

4.6.7 Artikkel 5.7 om betalinger og overføringer

Artikkel 5.7 fastslår at en part ikke skal anvende restriksjoner på løpende transaksjoner og kapitalbevegelser relatert til kommersiell tilstedeværelse som reguleres av kapitlet. Unntakssituasjoner fra dette er beskrevet i artikkel 5.8. Rettigheter og forpliktelser under IMF-avtalen påvirkes ikke av dette kapitlet.

4.6.8 Artikkel 5.8 om beskyttelsestiltak for å ivareta betalingsbalanse

Artikkel 5.8 forplikter partene til å begrense bruken av beskyttelsestiltak for å ivareta betalingsbalansen. Adgangen til likevel å anvende restriksjoner skal reguleres av GATS artikkel XII (om restriksjoner for å beskytte betalingsbalansen), avsnitt 1 til 3. Partene skal umiddelbart varsle Den blandede komité dersom slike restriksjoner innføres.

4.6.9 Artikkel 5.9 om generelle unntak

Artikkel 5.9 inkorporerer og gjør unntakene i artikkel XIV i GATS til en del av kapitlet.

4.6.10 Artikkel 5.10 om sikkerhetsunntak

Artikkel 5.10 inkorporerer og gjør unntakene i avsnitt 1 av artikkel XIV bis i GATS til en del av kapitlet.

4.6.11 Artikkel 5.11 om videreutvikling av kapitlet

Artikkel 5.11 fastslår at partene jevnlig, innenfor rammen av Den blandede komité, skal vurdere muligheten for å videreutvikle partenes forpliktelser.

4.7 Kapittel VI Beskyttelse av immaterielle rettigheter

4.7.1 Artikkel 6.1 vern av immaterielle rettigheter

Artikkel 6.1 forplikter partene til effektiv og ikke-diskriminerende beskyttelse og håndheving av immaterielle rettigheter i samsvar med artikkelen selv, vedlegg XIX og de konvensjoner som det er vist til i vedlegget. Det er presisert at dette gjelder både nasjonal behandling og bestevilkårsbehandling, med slike unntak som WTO-avtalen om handelsmessige sider ved immaterielle rettigheter (TRIPS) åpner for. Bestemmelsene i vedlegg XIX fastsetter det nærmere innholdet i beskyttelsen av de forskjellige kategoriene av immaterielle rettigheter herunder bl.a. forholdet til konvensjonen om biologisk mangfold (CBD) og urfolks og lokalsamfunns tradisjonelle kunnskap.

4.8 Kapittel VII Offentlige anskaffelser

4.8.1 Artikkel 7.1 om kapitlets virkeområde og omfang

Artikkel 7.1 fastslår kapitlets virkeområde og dekningsomfang.

4.8.2 Artikkel 7.2 om definisjoner

Artikkel 7.2 definerer en rekke begreper som er sentrale for forståelsen av kapitlet.

4.8.3 Artikkel 7.3 om generelle unntak fra kapitlet

Artikkel 7.3 beskriver de generelle unntakene fra kapitlet, for eksempel tiltak som gjøres for å beskytte miljøet.

4.8.4 Artikkel 7.4 om nasjonal behandling og ikke-diskriminering

Artikkel 7.4 forbyr diskriminerende tiltak mot varer eller tjenester fra en avtalepart, sammenlignet med lokale varer og tjenester. Det er heller ikke adgang til å diskriminere mellom lokale selskaper på grunnlag av andel utenlandsk eierskap eller lokale tilbyderes bruk av varer eller tjenester fra utlandet.

4.8.5 Artikkel 7.5 om bruk av elektroniske kommunikasjonsmidler

Artikkel 7.5 fastslår at partene i størst mulig grad skal benytte seg av elektroniske kommunikasjonsmidler.

4.8.6 Artikkel 7.6 om gjennomføring av anskaffelser

Artikkel 7.6 omhandler gjennomføringen av dekkede anskaffelser. Artikkelen fastslår at dekkede anskaffelser skal gjennomføres på en transparent og upartisk måte som er i samsvar med bestemmelsene i dette kapitlet, og som unngår interessekonflikter og forebygger korrupsjon.

4.8.7 Artikkel 7.7 om opprinnelsesregler

Artikkel 7.7 omhandler opprinnelsesregler. Artikkelen fastslår at det ikke skal benyttes opprinnelsesregler som avviker fra de som benyttes i andre tilfeller ved normalt handelssamkvem.

4.8.8 Artikkel 7.8 om gjenkjøp

Artikkel 7.8 omhandler gjenkjøp. En part skal ikke be om, ta hensyn til, pålegge eller fremtvinge gjenkjøpsavtaler.

4.8.9 Artikkel 7.9 om informasjon om systemet for offentlige anskaffelser

Artikkel 7.9 fastslår at partene skal offentliggjøre generelle tiltak som gjelder dekkede anskaffelser, for eksempel lover og forskrifter, samt opplysninger om endring av slike tiltak.

4.8.10 Artikkel 7.10 om offentliggjøring

Artikkel 7.10 forplikter partene til å offentliggjøre en kunngjøring av konkurranser om offentlige anskaffelser i de opplistede mediene i tillegg 7 til vedlegg XX, med unntak for de situasjoner som er beskrevet i artikkel 7.18. Artikkelen omtaler hva som skal være beskrevet i en kunngjøring, og på hvilken måte denne skal legges ut. Kunngjøringene skal inneholde informasjonen spesifisert i tillegg 10 til vedlegg XX.

4.8.11 Artikkel 7.11 om krav til deltakelse

Artikkel 7.11 beskriver hvilke krav til deltakelse som kan stilles til leverandørene i en anbudskonkurranse. Artikkelen beskriver videre på hvilke grunnlag en leverandør kan avvises.

4.8.12 Artikkel 7.12 om registreringssystemer og kvalifikasjonsprosedyrer

Artikkel 7.12 beskriver registreringssystemer og kvalifikasjonsprosedyrer. Artikkelen fastslår blant annet at en part, herunder dens oppdragsgivere, kan håndheve en ordning for registrering av leverandører der det kreves at interesserte leverandører registrerer seg og fremlegger bestemte opplysninger.

4.8.13 Artikkel 7.13 om lister over godkjente leverandører

Artikkel 7.13 beskriver krav ved bruk av lister over godkjente leverandører. En oppdragsgiver kan føre en fast liste over leverandører forutsatt at en kunngjøring som inviterer interesserte leverandører til å søke om å bli oppført på listen offentliggjøres årlig i det riktige mediet i listen i tillegg 7 til vedlegg XX. Kunngjøringen skal inneholde opplysningene spesifisert i tillegg 10 til vedlegg XX.

4.8.14 Artikkel 7.14 om krav til konkurransegrunnlaget

Artikkel 7.14 beskriver krav til konkurransegrunnlaget. Artikkelen fastslår blant annet at offentlige oppdragsgivere skal gjøre tilgjengelig for leverandørene all informasjon som er nødvendig for at leverandørene skal kunne forberede og levere sine tilbud.

4.8.15 Artikkel 7.15 om krav til tekniske spesifikasjoner

Artikkel 7.15 beskriver krav til tekniske spesifikasjoner. Artikkelen angir at en oppdragsgiver ikke skal utarbeide, fastsette eller anvende en teknisk spesifikasjon eller fastsette en prosedyre for samsvarsvurdering som har som formål eller virkning unødig å hindre internasjonal handel.

4.8.16 Artikkel 7.16 om krav til endringer i konkurransegrunnlaget

Artikkel 7.16 beskriver krav til endringer i konkurransegrunnlaget og tekniske spesifikasjoner.

4.8.17 Artikkel 7.17 om tidsfrister

Artikkel 7.17 fastslår at partene skal operere med tidsfrister for mottak av forespørsel om å delta og mottak av tilbud i henhold til bestemmelsene beskrevet i tillegg 8 til vedlegg XX. Artikkelen fastslår videre at offentlige oppdragsgivere skal gi leverandørene tilstrekkelig tid til å forberede og levere forespørsler om deltakelse og tilbud. Tidsfristene skal være de samme for alle interesserte eller deltakende leverandører.

4.8.18 Artikkel 7.18 om konkurranse uten forutgående kunngjøring

Artikkel 7.18 beskriver vilkårene og prosedyrene for konkurranse uten forutgående kunngjøring. Denne anbudsprosedyren kan kun benyttes ved de opplistede forholdene. Det er en forutsetning at bestemmelsen ikke brukes til å unngå konkurranse mellom leverandører eller på annen måte forskjellsbehandle leverandører fra en annen part eller beskytte innenlandske leverandører.

4.8.19 Artikkel 7.19 om elektroniske auksjoner

Artikkel 7.19 beskriver krav til informasjonsutsendelse i forkant av at en elektronisk auksjon igangsettes.

4.8.20 Artikkel 7.20 om forhandlinger

Artikkel 7.20 åpner for at dekkede anskaffelser kan skje etter forhandlinger. Det skal ikke under forhandlingene diskrimineres mellom deltakende leverandører.

4.8.21 Artikkel 7.21 om behandlingen av mottatte tilbud

Artikkel 7.21 fastlegger regler for behandlingen av mottatte tilbud. En oppdragsgiver skal motta, åpne og behandle alle tilbud i henhold til prosedyrer som sikrer at anskaffelsesprosessen er rettferdig og upartisk, og at tilbudene behandles fortrolig.

4.8.22 Artikkel 7.22 om regler for tildelingen av kontrakt

Artikkel 7.22 fastlegger regler for tildelingen av kontrakt. Kontrakten skal tildeles til den leverandøren, som basert utelukkende på tildelingskriteriene fastsatt i kunngjøringen eller konkurransegrunnlaget, har inngitt det mest fordelaktige tilbudet, eller dersom pris er det eneste kriteriet, laveste pris.

4.8.23 Artikkel 7.23 om åpenhet i anbudskonkurranser

Artikkel 7.23 fastslår at leverandører som deltar i anbudskonkurranser skal informeres om hvem som skal tildeles kontrakt. De har også krav på en begrunnelse for hvorfor ikke deres tilbud ble valgt, dersom de ber om dette. Artikkelen sier videre at konkurranseresultatet skal kunngjøres, og det beskrives hvilke minimumsopplysninger som skal fremgå av kunngjøringen.

4.8.24 Artikkel 7.24 om offentliggjøring av informasjon

Artikkel 7.24 fastslår at en part på oppfordring raskt skal fremskaffe all nødvendig informasjon for å avgjøre om en anskaffelse ble utført rettferdig, upartisk og i overensstemmelse med bestemmelsene i dette kapitlet. Konfidensiell informasjon kan ikke avsløres.

4.8.25 Artikkel 7.25 om klagerettigheter

Artikkel 7.25 omhandler leverandørenes klagerettigheter ved brudd på bestemmelsene i dette kapitlet og prosedyrene for klager.

4.8.26 Artikkel 7.26 om endringer i kapitlets dekningsområde

Artikkel 7.26 fastslår at en part kan gjøre endringer av en formell art i dekningsområdet under dette kapitlet eller mindre endringer i sine bindingslister i vedlegg XX, dersom de andre partene underrettes skriftlig om slike endringer, og de ikke protesterer skriftlig mot endringene innen 45 dager. Andre endringer i kapitlets dekningsområde kan gjøres ved å tilby en akseptabel kompensasjonsjustering slik at nivået på dekningsområdet opprettholdes, men kun hvis den andre parten ikke protesterer skriftlig mot dette innen 45 dager. Kompenserende justeringer er ikke nødvendig i alle tilfeller.

4.8.27 Artikkel 7.27 om samarbeid

Artikkel 7.27 forplikter partene til å etterstrebe samarbeid innen blant annet utvikling og bruk av elektronisk kommunikasjon i offentlige anskaffelser samt utveksle erfaringer og informasjon om for eksempel beste praksis og statistikk.

4.8.28 Artikkel 7.28 om videre forhandlinger

Artikkel 7.28 forplikter en part som tilbyr en ikke-part en gunstigere avtale, til å gå inn i forhandlinger med de andre avtalepartene med sikte på å gi dem tilsvarende fordeler på gjensidig basis.

4.9 Kapittel VIII Konkurranse

4.9.1 Artikkel 8.1 om konkurransebegrensende adferd

Artikkel 8.1 definerer konkurransebegrensende adferd som (a) avtaler mellom foretak, alle beslutninger truffet av sammenslutninger av foretak og alle former for samordnet praksis mellom foretak som har som formål eller virkning å hindre, innskrenke eller vri konkurransen og (b) ett eller flere foretaks utilbørlige utnyttelse av sin dominerende stilling.

4.9.2 Artikkel 8.2 om samarbeid

Artikkel 8.2 fastslår at partene skal samarbeide om å hindre konkurransebegrensende adferd. Partene oppfordres til å utveksle informasjon om håndheving av konkurransereglene som kan ha en effekt på den andre partens interesser.

4.9.3 Artikkel 8.3 om konsultasjoner

Artikkel 8.3 fastslår at en part kan be om konsultasjoner gjennom Den blandede komité for å ta opp saker som faller under dette kapitlet.

4.9.4 Artikkel 8.4 om tvisteløsning

Artikkel 8.4 unntar dette kapitlet fra avtalens tvisteløsningsmekanisme.

4.10 Kapittel IX Handel og bærekraftig utvikling

4.10.1 Artikkel 9.1 om kontekst og formål

Artikkel 9.1 stadfester kapitlets kontekst og formål. Artikkelen viser til sentrale, internasjonale erklæringer med generelle prinsipper for miljø, sosiale rettigheter og arbeidstakerrettigheter. Den bekrefter videre at økonomisk utvikling, sosial utvikling og miljøvern er gjensidig avhengige og støttende dimensjoner under bærekraftig utvikling. Artikkelen forplikter partene til å fremme bilateral og internasjonal handel på en måte som bidrar til bærekraftig utvikling.

4.10.2 Artikkel 9.2 om omfang

Artikkel 9.2 fastslår at kapitlet gjelder for tiltak avtalepartene opprettholder eller innfører som berører handels- og investeringsaspekter av miljø- og arbeidslivsspørsmål.

4.10.3 Artikkel 9.3 om rett til regulering

Artikkel 9.3 viser til partenes rett til å fastsette sitt eget nivå for beskyttelse av miljø og arbeidsliv, i tråd med egen lovgivning. Videre bindes partene til å søke å sikre at deres lovgivning, politikk og praksis bidrar til og oppmuntrer til et høyt beskyttelsesnivå i overensstemmelse med standarder, prinsipper og avtaler referert til i artikkel 9.5 og 9.6, og til å streve for å forbedre beskyttelsesnivået for miljøet og arbeidsstandarder ytterligere.

4.10.4 Artikkel 9.4 om håndheving av miljø- og arbeidstakerlovgivning

Artikkel 9.4 forplikter partene til å håndheve sin lovgivning innen miljø og arbeidsliv og til ikke å redusere nivået på sin miljø- og arbeidstakerbeskyttelse ene og alene for å oppmuntre til handel eller investeringer fra en annen part eller for å oppnå konkurransefortrinn; eller unnlate å anvende eller å gi unntak fra relevant lovgivning for å oppnå samme effekt.

4.10.5 Artikkel 9.5 om internasjonale arbeidsstandarder og -avtaler

Artikkel 9.5 stadfester at partene bekrefter sin forpliktelse til effektivt å implementere og etterleve multilaterale avtaler og konvensjoner om arbeidsstandarder og arbeidstakerrettigheter. Artikkelen stadfester at brudd med grunnleggende prinsipper og rettigheter for arbeidsliv ikke er legitime komparative fortrinn, og at arbeidsstandarder ikke skal benyttes i proteksjonistisk øyemed.

4.10.6 Artikkel 9.6 om multilaterale miljøavtaler og prinsipper

Artikkel 9.6 stadfester at partene bekrefter sin forpliktelse til effektivt å implementere og etterleve multilaterale miljøavtaler og konvensjoner samt sin etterlevelse av prinsipper som får anvendelse for dem.

4.10.7 Artikkel 9.7 om fremme av bærekraftig handel og investeringer

Artikkel 9.7 fastslår at partene vil etterstrebe å legge til rette for investeringer og fremme handel med varer og tjenester som bidrar til bærekraftig utvikling. Artikkelen sier videre at partene vil oppmuntre bedriftenes samfunnsansvar og legge til rette for samarbeid mellom bedrifter når det gjelder denne typer varer og tjenester.

4.10.8 Artikkel 9.8 om handel med skogsprodukter

Artikkel 9.8 fastslår at partene skal fremme bærekraftig forvaltning av skogsressurser for å bidra til redusere klimagassutslipp som er resultat av avskogning og skogforringelse. Det pekes på at slike utslipp kan være forårsaket av aktiviteter også utenfor skogsektoren. Partene forplikter seg til å samarbeide i internasjonale fora for å bedre skoglovgivning og implementering, samt fremme handel med lovlige og bærekraftige skogbaserte produkter. Det er første gang en slik bestemmelse er inkludert som tekst i en EFTA-frihandelsavtale.

4.10.9 Artikkel 9.9 om samarbeid i internasjonale fora

Artikkel 9.9 fastslår at partene skal etterstrebe å styrke samarbeid hva gjelder handel og bærekraftig utvikling i relevante internasjonale fora.

4.10.10 Artikkel 9.10 om gjennomføring og konsultasjoner

Artikkel 9.10 fastslår at partene skal opprette kontaktpunkter og at partene gjennom disse kontaktpunktene kan be om konsultasjoner i Den blandede komité om spørsmål knyttet til dette kapitlet. Artikkelen fastslår videre at kapitlet om tvisteløsning ikke gjøres gjeldende for dette kapitlet.

4.10.11 Artikkel 9.11 om gjennomgang

Artikkel 9.11 fastslår at partene gjennom Den blandede komité jevnlig skal gjennomgå fremdrift i oppnåelsen av målsettingene i kapitlet ut fra relevant internasjonal utvikling.

4.11 Kapittel X Samarbeid

4.11.1 Artikkel 10.1

Artikkel 10.1 erklærer partenes vilje til å utvikle handel, økonomisk samarbeid og teknologioverføring med sikte på å legge til rette for gjennomføringen av handelsavtalens overordnede formål, herunder å styrke handel og investeringer og bidra til bærekraftig utvikling. Artikkelen fastslår videre at kapitlet om tvisteløsning ikke gjøres gjeldende for dette kapitlet.

4.11.2 Artikkel 10.2

Artikkel 10.2 fastslår at bidrag fra EFTA skal administreres av EFTA-sekretariatet. Partene skal samarbeide om en målsetning om å identifisere og benytte seg av de mest effektive metoder og midler for å implementere kapitlet.

4.11.3 Artikkel 10.3

Artikkel 10.3 fastslår at samarbeid, assistanse og teknologioverføring kan dekke ethvert område som blir identifisert av partene, som kan bidra til å øke partenes kapasitet til å dra nytte av økt internasjonal handel.

4.11.4 Artikkel 10.4

Artikkel 10.4 fastslår at partene skal utveksle navn og adresser for kontaktpunktene for saker som angår kapitlet.

4.12 Kapittel XI Institusjonelle bestemmelser

4.12.1 Artikkel 11.1 om Den blandede komité

Artikkel 11.1 etablerer Den blandede komité, bestående av representanter fra partene. Den blandede komité har til oppgave å administrere og overvåke gjennomføringen av avtalen. Beslutninger fattes ved konsensus. Komiteen bestemmer sine egne prosedyreregler og kan beslutte å opprette de underkomiteer og arbeidsgrupper den anser som nødvendige for å bistå med å gjennomføre de pålagte oppgaver. Komiteen skal normalt møtes hvert annet år. Komiteen kan også møtes ekstraordinært når en avtalepart ber om det. Den kan vedta å endre nærmere angitte vedlegg og tillegg til avtalen, samt fastsette ikrafttredelsesdato for sine beslutninger.

4.12.2 Artikkel 11.2 om kontaktpunkter

Artikkel 11.2 fastslår at hver part skal utpeke et kontaktpunkt som skal forenkle kontakt mellom partene. Dette skal meddeles de andre partene innen 60 dager etter avtalens ikrafttredelse.

4.13 Kapittel XII Tvisteløsning

4.13.1 Artikkel 12.1 om kapitlets omfang og virkeområde

Artikkel 12.1 fastslår at dette kapitlet skal gjelde for unngåelse og løsning av alle tvister mellom partene om tolkningen og anvendelsen av avtalen, med mindre annet er bestemt i avtalen. Artikkelen fastslår videre at i tvister som oppstår både under denne avtalen og WTO-avtalen og som gjelder samme sak, kan klager velge hvilket forum tvisten skal løses i. Samme sak kan ikke bringes inn for tvisteløsning i begge fora. Dersom en part planlegger å anlegge sak mot en annen part under WTO-avtalen, skal parten underrette den andre parten om dette.

4.13.2 Artikkel 12.2 om vennskapelig mellomkomst, forlik og megling

Artikkel 12.2 fastslår at partene ved enighet kan benytte vennskapelig mellomkomst, forlik eller megling. Disse prosedyrene skal være konfidensielle, og skal ikke ha konsekvenser for partenes rettigheter under videre tvisteløsningsprosedyrer.

4.13.3 Artikkel 12.3 om konsultasjoner

Artikkel 12.3 etablerer prosedyrer for konsultasjoner mellom partene. Artikkelen fastslår at partene skal etterstrebe enighet om tolkningen og anvendelsen av frihandelsavtalen, samt at partene gjennom samarbeid og konsultasjoner skal gjøre alt de kan for å nå frem til en gjensidig tilfredsstillende løsning på spørsmål som oppstår. Konsultasjonsanmodningen skal være skriftlig og angi bakgrunnen for denne, inkludert en identifikasjon av tiltaket det gjelder samt det påberopte rettsgrunnlaget. De øvrige partene skal motta en skriftlig notifikasjon.

Konsultasjoner skal avholdes innen 30 dager fra konsultasjonsanmodningen blir mottatt, men for hastesaker settes en kortere frist på 15 dager. Partene har plikt til å fremlegge tilstrekkelig informasjon for å få saken fullstendig belyst. Konsultasjonene skal være konfidensielle, og skal ikke ha konsekvenser for partenes rettigheter i videre tvisteløsningsprosedyrer. De øvrige partene skal informeres om en eventuell gjensidig tilfredsstillende løsning.

Dersom konsultasjoner ikke er avholdt innen disse tidsfristene eller dersom den part som mottok konsultasjonsanmodningen ikke har svart innen 10 dager, kan den part som anmodet om konsultasjoner be om opprettelsen av et voldgiftspanel i tråd med prosedyren i artikkel 12.4.

4.13.4 Artikkel 12.4 om opprettelsen av et voldgiftspanel

Artikkel 12.4 hjemler opprettelsen av et voldgiftspanel dersom tvisten ikke er løst gjennom konsultasjoner innen 50 dager, eller 20 dager for hastesaker. Anmodningen om voldgift skal være skriftlig, og angi bakgrunnen for denne, en identifikasjon av tiltaket det gjelder samt en kort oversikt over rettsgrunnlaget. De øvrige avtalepartene skal motta en kopi av anmodningen slik at de kan bestemme hvorvidt de ønsker å delta i tvisten.

Artikkelen fastsetter videre at oppnevnelse av voldgiftspanelet, som skal bestå av tre panellister, skal skje i tråd med Den faste voldgiftsdomstolen i Haags tilleggsregler for voldgiftsbehandling av tvister mellom to stater. Den gir også en avtalepart som ikke er part i tvistesaken rett til å inngi skriftlige og muntlige innlegg til voldgiftspanelet, motta skriftlige innlegg fra partene og delta på høringer.

4.13.5 Artikkel 12.5 om prosedyre for voldgiftspanelet

Artikkel 12.5 fastslår prosedyren for voldgiftspanelet. Med mindre partene i tvisteløsningssaken blir enige om noe annet, eller annet er bestemt i avtalen, skal tvisteløsningspanelets prosedyrer reguleres av Den faste voldgiftsdomstolen i Haags tilleggsregler for voldgiftsbehandling av tvister mellom to stater. Voldgiftspanelet skal undersøke forholdet som er gjenstand for tvisten i lys av bestemmelsene i frihandelsavtalen og i samsvar med folkerettens regler om tolkning. Voldgiftspanelets høringer skal være åpne for offentligheten, med mindre partene bestemmer annet, eller panelet beslutter å lukke høringene mens konfidensiell informasjon diskuteres. Partene i tvisteløsningssaken skal bli enige om hvor høringene skal finne sted, og i mangel av enighet skal høringene finne sted i Haag. Voldgiftspanelets avgjørelser fattes ved flertallsbeslutning.

4.13.6 Artikkel 12.6 om voldgiftspanelets rapporter

Artikkel 12.6 fastslår at voldgiftspanelet skal levere to rapporter, en innledende rapport som tvistepartene gis adgang til å kommentere og en endelig rapport, og angir tidsfrister for fremleggelsen av disse. Rapportene skal være offentlige, med mindre tvistepartene enes om noe annet, og panelets avgjørelse skal være endelig og bindende for tvistepartene.

4.13.7 Artikkel 12.7 om suspensjon og avslutning av en tvistesak

Artikkel 12.7 fastsetter regler for suspensjon og avslutning av en tvistesak for et voldgiftspanel.

4.13.8 Artikkel 12.8 om kravene til gjennomføring av voldgiftspanelets avgjørelse

Artikkel 12.8 beskriver kravene til gjennomføring av voldgiftspanelets avgjørelse. Artikkelen sier videre at uenighet om gjennomføringen av voldgiftspanelets avgjørelse skal avgjøres av det samme voldgiftspanelet før kompensasjon kan etterspørres eller mottiltak igangsettes.

4.13.9 Artikkel 12.9 om kompensasjon og mottiltak

Artikkel 12.9 fastsetter regler for det tilfelle at den innklagede part ikke gjennomfører voldgiftspanelets avgjørelse, herunder konsultasjoner hvor partene kan bli enige om kompensasjon. Dersom slik enighet ikke oppnås kan visse ensidige mottiltak iverksettes på nærmere vilkår. Voldgiftspanelet skal ved forespørsel avgjøre spørsmål om mottiltakene er i tråd med avtalens bestemmelser samt spørsmål om korrekt gjennomføring av avgjørelsen etter at mottiltak er iverksatt.

4.13.10 Artikkel 12.10 om andre bestemmelser

Artikkel 12.10 fastslår at voldgiftspanelet det refereres til i artikkel 12.8. og 12.9 skal bestå av de samme panellistene som utstedte den endelige rapporten, der dette er mulig. Det fastsettes også ytterligere regler for hvordan panelet skal forholde seg til tidsfristene angitt i tvisteløsningskapitlet.

4.14 Kapittel XIII Avsluttende bestemmelser

4.14.1 Artikkel 13.1 om oppfyllelse av forpliktelser

Artikkel 13.1 fastslår at partene skal treffe ethvert tiltak som er nødvendig for å oppfylle forpliktelsene etter avtalen.

4.14.2 Artikkel 13.2 om vedlegg og protokoller

Artikkel 13.2 fastslår at vedleggene til avtalen og deres tillegg er en integrert del av avtalen.

4.14.3 Artikkel 13.3 om utviklingsklausul

Artikkel 13.3 fastslår at partene kan bli enige om endringer i avtalen. Med mindre partene bestemmer noe annet, skal endringene tre i kraft 60 dager etter at minst én av EFTA-statene og minst én av de mellomamerikanske statene har deponert ratifikasjons-, godtakelses- eller godkjennelsesinstrument.

4.14.4 Artikkel 13.4 om tiltredelse

Artikkel 13.4 åpner for at enhver stat som blir medlem av EFTA eller av Det sentralamerikanske integrasjonssystemet kan tiltre denne avtale på de vilkår partene blir enige om, og etter godkjenning i samsvar med deres respektive internrettslige prosedyrer, forutsatt at Den blandede komité godkjenner tiltredelsen. For en tiltredende stat skal denne avtale tre i kraft 60 dager etter at staten har deponert sitt tiltredelsesdokument eller de eksisterende parter har godkjent tiltredelsesvilkårene, avhengig av hva som inntreffer sist.

4.14.5 Artikkel 13.5 om oppsigelse og opphør

Artikkel 13.5 gir partene anledning til å si opp avtalen med seks måneders varsel. Avtalen opphører dersom alle EFTA-statene eller alle de mellomamerikanske statene sier opp avtalen.

4.14.6 Artikkel 13.6 om ikrafttredelse

Artikkel 13.6 fastslår at avtalen skal ratifiseres, godtas eller godkjennes i samsvar med partenes internrettslige prosedyrer. Dersom en parts internrettslige krav tillater det, kan parten anvende denne avtale midlertidig.

Avtalen trer i kraft 60 dager etter at minst én mellomamerikansk stat og minst én EFTA-stat har deponert sine ratifikasjons-, godtakelses- eller godkjenningsinstrumenter.

For en part som deponerer sitt ratifikasjons-, godtakelses- eller godkjenningsdokument etter at denne avtale er trådt i kraft, skal avtalen tre i kraft 60 dager etter at parten har deponert sitt dokument.

4.14.7 Artikkel 13.7 om ensidige forbehold

Artikkel 13.7 fastslår at avtalen ikke skal være gjenstand for ensidige forbehold.

4.14.8 Artikkel 13.8 om depositar

Artikkel 13.8 fastslår at Norge skal være depositar for avtalen.

4.14.9 Vedleggene til avtalen

Avtalen inneholder 21 vedlegg (vedlegg I – XXI) som er en integrert del av frihandelsavtalen.

Vedlegg I inneholder opprinnelsesreglene.

Vedlegg II omhandler elektronisk handel.

Vedlegg III lister de produktene som omfattes av kapittel 2 (industrivarer, inkludert fisk og andre marine produkter).

Vedlegg IV inneholder tollnedtrappingslistene til Costa Rica for industrivarer, inkludert fisk og andre marine produkter.

Vedlegg V inneholder tollnedtrappingslistene til Panama for industrivarer.

Vedlegg VI lister opp unntakene Costa Rica har for eksportavgifter.

Vedlegg VII omhandler partenes forpliktelser når det gjelder handelsfasilitering.

Vedlegg VIII omhandler mandatet til Den blandede komités underkomité for varer.

Vedlegg IX inneholder konsesjonslistene for landbruksvarer mellom Island og Costa Rica.

Vedlegg X inneholder konsesjonslistene for landbruksvarer mellom Norge og Costa Rica.

Vedlegg XI inneholder konsesjonslistene for landbruksvarer mellom Liechtenstein/Sveits og Costa Rica.

Vedlegg XII inneholder konsesjonslistene for landbruksvarer mellom Island og Panama.

Vedlegg XIII inneholder konsesjonslistene for landbruksvarer mellom Norge og Panama.

Vedlegg XIV inneholder konsesjonslistene for landbruksvarer mellom Liechtenstein/Sveits og Panama.

Vedlegg XV inneholder bindingslister for tjenester.

Vedlegg XVI inneholder lister over unntak fra bestevilkårsregelen for handel med tjenester.

Vedlegg XVII inneholder bestemmelser om finansielle tjenester.

Vedlegg XVIII lister opp unntakene fra nasjonal behandling i investeringskapitlet.

Vedlegg XIX inneholder bestemmelser om immaterielle rettigheter.

Vedlegg XX inneholder bestemmelser om markedsadgang for offentlige anskaffelser.

Vedlegg XXI omhandler Costa Ricas prosedyrer for gjennomføring av beslutninger tatt av Den blandede komité.