3 De viktigste forhandlingsresultatene

3.1 Generelt

Avtalen med Costa Rica og Panama åpner markedene i Costa Rica og Panama for norske eksportører av varer og tjenester, og legger til rette for økt handel mellom landene. Hovedformål med denne avtalen, å sikre at norske eksportører ikke blir diskriminert sammenlignet med eksportører fra EU, er innfridd. Avtalen oppretter et forutsigbart rammeverk for norsk næringsliv som skal handle med eller etablere seg i disse markedene.

Det ble oppnådd et godt kapittel om handel og bærekraftig utvikling med Costa Rica og Panama, med en ny bestemmelse om bærekraftig forvaltning av skog. Avtalen inkluderer også kapitler med bestemmelser om immaterielle rettigheter, investeringer, offentlige anskaffelser og konkurranse som sikrer norske eksportører gunstige konkurransevilkår.

3.2 Avtalens fortale

I avtalens fortale stadfester partene blant annet sine forpliktelser til prinsipper om demokrati, rettsstaten, menneskerettigheter og fundamentale friheter i samsvar med FN-pakten og FNs menneskerettighetserklæring, arbeidstakerrettigheter, herunder prinsippene i relevante ILO-konvensjoner som partene er part i, næringslivets samfunnsansvar, bærekraftig utvikling og anti-korrupsjon.

3.3 Industrivarer, inkludert fisk og andre marine produkter

Bestemmelsene om handel med industrivarer og fisk er nedfelt i avtalens kapittel 2.

EFTA-statene har forpliktet seg til å avvikle all importtoll på industrivarer og avgifter med tilsvarende virkning fra avtalens ikrafttredelse.

Norske bedrifter vil på sin side få minst like gode vilkår i Costa Rica og Panama som konkurrenter fra EU. Eksempelvis anvender Costa Rica og Panama opp til 15 pst. toll på fisk, mens avtalen gir nulltoll for disse produktene. Dette medfører at norske fiskeeksportører får like konkurransevilkår som konkurrenter i regionen, eksempelvis Chile. Videre vil det bli nulltoll på alle industrivarer når avtalen er fullt implementert. Viktige norske eksportprodukter som skip, navigasjonsinstrumenter, ubearbeidet nikkel og aluminium, diverse maskiner og maskindeler samt kunstgjødsel innrømmes nulltoll fra dag én.

3.4 Landbruksvarer

Bestemmelsene om handel med landbruksvarer er inntatt i frihandelsavtalens kapittel 3.

Handelen med landbruksvarer er ikke regulert gjennom EFTA-samarbeidet. Det er derfor fremforhandlet egne lister om tollreduksjoner mellom de respektive EFTA-statene; Island, Norge og Sveits/Liechtenstein og henholdsvis Costa Rica og Panama. Tollreduksjonene som skal gjelde mellom Costa Rica og Norge er inntatt i vedlegg X, og tollreduksjonene som skal gjelde mellom Panama og Norge er inntatt i vedlegg XIII.

Norge har skilt mellom såkalte bearbeidede landbruksprodukter og ubearbeidede landbruksprodukter i sine forpliktelser. Norge gir Costa Rica og Panama de samme tollreduksjoner Norge har gitt EU for bearbeidede landbruksprodukter. For ubearbeidede landbruksvarer har Costa Rica og Panama tollfrihet inn til Norge for alle sine viktigste varer i handelen med Norge. Dette er i hovedsak tropiske frukter, grønnsaker og kaffe. Norge har begrenset eksport av landbruksvarer til Costa Rica og Panama, men har fått forbedret markedsadgang for potensielle eksportprodukter som vann, akevitt, sauekjøtt og biprodukter fra slakteindustrien. Avtalen inneholder videre en klausul som forplikter partene, innenfor deres respektive landbrukspolitikk, til å søke å oppnå ytterligere tollreduksjoner for handelen med landbruksvarer.

3.5 Opprinnelsesregler og administrativt samarbeid

Frihandelsavtalens bestemmelser om opprinnelsesregler nedfelt i avtalens artikkel 2.2 og frihandelsavtalens vedlegg I. Opprinnelsesreglene går ut på at det settes bestemte krav for at varene skal regnes som varer med opprinnelse i EFTA-statene eller Costa Rica eller Panama, slik at varer uten tilknytning til frihandelsavtalens parter ikke får fordeler av de tollreduksjoner som frihandelsavtalen gir. Opprinnelsesreglene presiserer krav til produksjon og bruk av innsatsmaterialer fra land som ikke er en del av frihandelsområdet.

Opprinnelsesprodukter kan være produkter som er ansett som fremstilt i sin helhet i en av avtalepartene i henhold til artikkel 3 i vedlegg 1, produkter som tilfredsstiller bestemmelsene om kumulasjon med innsatsmaterialer som er opprinnelsesprodukter fra en annen avtalepart, eller produkter som i samsvar med bestemmelsene i de produktspesifikke listereglene nevnt i tillegg 1 til vedlegget anses som tilstrekkelig bearbeidet. Det er også i vedleggets artikkel 4 tatt inn en bestemmelse over hvilke enkle former for bearbeiding eller foredling utført på ikke-opprinnelsesmaterialer som ikke er ansett som tilstrekkelig for at produktet kan anses som opprinnelsesprodukt.

Avtalen legger til rette for at eksportører som et alternativ til opprinnelsesbevis EUR.1 kan benytte seg av opprinnelseserklæring som nevnt i tillegg 1 til vedlegget.

3.6 Handelsfasilitering

Frihandelsavtalens bestemmelser om handelsfasilitering er nedfelt i avtalens artikkel 2.11 og frihandelsavtalens vedlegg VII.

Bestemmelsene om handelsfasilitering omfatter emner som plikten til å gjøre relevant regelverk offentlig tilgjengelig, opprettholde enkle handelsprosedyrer, avgivelse av bindende forhåndsvedtak, fremme av internasjonale standarder, bruk av IKT, samarbeid mellom offentlige etater på grensen og risikostyring av kontrollvirksomhet. Videre forpliktes partene så langt det er praktisk mulig å harmonisere regelverk med internasjonale standarder og gjøre det allment tilgjengelig. Det bør søkes etablert et grenseoverskridende tollsamarbeid for blant annet å forenkle grensepasseringer så langt det er mulig.

Partene skal forpliktes til å benytte grenseprosedyrer som er enkle, fornuftige og ikke-diskriminerende. Dette innebærer krav om å begrense prosedyrer til slike som er nødvendig for å sikre at regelverket overholdes, noe som vil føre til raskere frigivelse av varer i forbindelse med tollklarering. Inn- og utførselsprosedyrer bør baseres på relevante internasjonale standarder, spesielt Verdens tollorganisasjons Kyoto-konvensjon. Kontroller skal baseres på risikostyring, og ikke være mer byrdefulle enn nødvendig for å begrense risikoen for overtredelser. Gebyrer skal begrenses til å dekke de antatte kostnader knyttet til tjenesten som ytes.

Informasjonsutvekslingen mellom partenes offentlige myndigheter må være bundet av konfidensialitet, og hver av partene må kunne reservere seg mot å gi informasjon som er av en slik karakter at det kan volde skade for en av partene eller deres næringsliv.

3.7 Tjenester

Reglene om handel med tjenester er nedfelt i avtalens kapittel 4. Både avtalestruktur og bestemmelsene om handel med tjenester er basert på WTOs avtale om handel med tjenester (GATS). Som i GATS er forpliktelsene om markedsadgang ført inn i egne lister over spesifikke forpliktelser. Listene følger som vedlegg XV til avtalen.

Ettersom partenes WTO-forpliktelser er eldre enn frihandelsavtalen, var det en målsetting i forhandlingene å reflektere regelutviklingen hos partene etter at deres WTO-forpliktelser ble gjort i frihandelsavtalen. Dette ble i all hovedsak oppnådd, samtidig som partene ikke forpliktet seg på områder som anses som sensitive, for Norges del eksempelvis på kultursektoren.

I listen over spesifikke forpliktelser er Costa Rica og Panama bundet ut over sine WTO-forpliktelser for blant annet skipsfart, telekommunikasjon, forsikringstjenester, miljøtjenester, bygg- og anleggstjenester og en rekke forretningstjenester, herunder ingeniørtjenester. Forhandlingsresultatet svarte i det vesentlige til de norske forventningene.

Et særlig prioritert område for Norge i forhandlingene var skipsfart og det var særs viktig for Norge at landene som et minimum forpliktet seg til minst like gode vilkår som de har i frihandelsavtalen med EU. Dette ble oppnådd.

3.8 Investeringer

Formålet med kapittel 5 om investeringer er å oppnå vesentlig samme regulering for investeringer i varesektoren som for investeringer i tjenestesektoren. Investeringskapitlet fokuserer på markedsadgang og er basert på leveringsmåte 3 i GATS. Kapitlet gjelder bare for investeringer som ikke er dekket av frihandelsavtalens kapittel 4 om handel med tjenester. EFTA-statene og henholdsvis Costa Rica og Panama garanterer hverandre nasjonal behandling for investeringer, med de forbehold som er tatt inn i reservasjonslistene. Costa Rica har tatt reservasjoner knyttet til kjøp av fast eiendom i kystnære landområder, energiproduksjon, rettigheter til minoritetsgrupper samt utnyttelse av naturressurser. Også Panama har tatt reservasjoner knyttet til kjøp av fast eiendom i kystnære landområder, energi, rettigheter til minoritetsgrupper samt utnyttelse av naturressurser, i tillegg til rettigheter til Panamakanalen. Norge har enkelte bestemmelser knyttet til nasjonalitetskrav ved oppkjøp av fiskefartøyer mv., og dette er ivaretatt i den norske reservasjonslisten. Det er videre gjort unntak for norske lover og tiltak som har til formål å beskytte og fremme språklig og kulturelt mangfold og politikk knyttet til kulturområdet og det audiovisuelle området for å ivareta handlefriheten på kultur- og medieområdet. Videre er olje- og energisektorene unntatt.

Kapitlet forplikter partene til å tillate personer fra den andre parten, og nøkkelpersonell ansatt av en person fra den andre parten og deres ektefelle og barn, midlertidig tilgang til og opphold i sitt territorium innenfor rammen av sine lover og reguleringer.

I kapitlet fastslås det at en part i utgangspunktet ikke skal anvende restriksjoner på løpende transaksjoner og kapitalbevegelser relatert til kommersiell tilstedeværelse som reguleres av kapitlet.

3.9 Beskyttelse av immaterielle rettigheter

Bestemmelsene om beskyttelse av immaterielle rettigheter er inntatt i frihandelsavtalens kapittel 6.

Forhandlingene om immaterielle rettigheter skal sikre effektivt vern av norske aktørers immaterielle rettigheter, samtidig var det Norges posisjon at vi ikke skulle presse Costa Rica eller Panama til å godta bestemmelser som begrenser deres handlingsrom etter WTOs avtale om handelsrelaterte sider ved immaterielle rettigheter (TRIPS-avtalen) når det gjelder patentbeskyttelse, beskyttelse av fortrolige testdata og plantesortsbeskyttelse. Costa Ricas og Panamas frihandelsavtaler med USA og EU inneholder bestemmelser som går lengre enn TRIPS på disse områdene, og Costa Rica og Panama var innstilt på å legge til grunn det samme forpliktelsesnivået overfor EFTA, som i frihandelsavtalene de har inngått med andre land. Handelsavtalen gir derfor gjennomgående høye standarder for vern av immaterielle rettigheter, og gir norske rettighetshavere godt vern både i forhold til patenter, varemerker, design og opphavsrettigheter.

Avtalen inkluderer bestemmelser om forholdet til konvensjonen om biologisk mangfold (CBD) og urfolks og lokalsamfunns tradisjonelle kunnskap. Avtalen gjentar prinsippet i CBD om at landene har suverene rettigheter over genetiske ressurser på eget territorium. Partene anerkjenner videre viktigheten av biologisk mangfold og verdien av urbefolkningers og lokalsamfunns kunnskaper og bruk av genetiske ressurser. Videre anerkjennes adgangen til å bestemme vilkårene for tilgang til og utnyttelse av genetiske ressurser. Partene bekrefter også sine forpliktelser til å respektere, bevare og opprettholde urfolks og lokalsamfunns kunnskaper, nyskapninger og skikker. Minst like viktig som et godt materielt vern for immaterielle rettigheter er å sikre effektiv håndheving av rettighetene. Avtalen inneholder derfor flere bestemmelser om håndheving av immaterielle rettigheter, blant annet om grensekontroll for å holde tilbake varer der import vil gjøre inngrep i opphavsrettigheter eller varemerkerettigheter. Disse bestemmelsene bygger på TRIPS-avtalen, men gir på flere punkter rettighetshaver en sterkere stilling enn TRIPS-avtalen.

3.10 Offentlige anskaffelser

Verken Costa Rica eller Panama er tilsluttet WTOs plurilaterale avtale om offentlige anskaffelser («Government Procurement Agreement – GPA»), mens samtlige EFTA-stater er tilsluttet denne WTO-avtalen. Dette innebærer at verken Costa Rica eller Panama hadde noen bindende forpliktelser for offentlige anskaffelser overfor EFTA-statene før frihandelsavtalen med EFTA-statene.

Frihandelsavtalens bestemmelser om offentlige anskaffelser er inntatt i kapittel 7, og er basert på den reviderte WTO-avtaleteksten om offentlige anskaffelser fra 2006. Frihandelsavtalens regler gir garantier om åpenhet og reell konkurranse for offentlige anbudskonkurranser.

Frihandelsavtalen innebærer at EFTA-statene gir Costa Rica og Panama de vilkårene som EFTA-statene har i WTOs plurilaterale avtale om offentlige anskaffelser, mens Costa Rica og Panama gir et parallelt forpliktelsesnivå til EFTA-statene, både med hensyn til hvilke institusjoner som er omfattet, terskelverdier og unntak. Det vurderes som svært positivt at Panama inkluderer anskaffelser til Panamakanalen.

3.11 Konkurranse

Frihandelsavtalens bestemmelser om konkurranse er nedfelt i avtalens artikkel 8.1. Avtalen fastsetter at konkurransebegrensende samarbeid og misbruk av dominerende stilling, som har som formål eller er egnet til å vri konkurransen og som kan påvirke samhandelen mellom avtalepartene, er i strid med avtalen. EFTA-statene og Costa Rica og Panama har anledning til å bringe saker som angår konkurransekapitlets bestemmelser for Den blandede komité.

3.12 Handel og bærekraftig utvikling

Avtalens kapittel 9 omtaler handel og bærekraftig utvikling. Kapitlet bidrar til en bevisstgjøring og aksept av at handel skal foregå på en måte som bidrar til bærekraftig utvikling. Kapitlet inneholder også en bestemmelse som går utover EFTAs modelltekst, som omhandler samarbeid i internasjonale fora om bærekraftig forvaltning av skog. Denne artikkelen er for første gang inkludert i en av EFTAs handelsavtaler. Begrunnelsen for å inkludere denne artikkelen er at avskogning og ulovlig hogst har vært et problem i disse landene. EU hadde derfor inkludert en slik bestemmelse i sin avtale med disse landene. Videre har Europakommisjonen i en «Sustainability Impact Assessment» (SIA) av sin handelsavtale dokumentert at en handelsavtale med disse landene kan bidra til å forverre problemer knyttet til avskogning gjennom å stimulere til investeringer i skogs- og landbrukssektoren. I denne sammenheng er det viktig å sikre at handelsavtalen og miljøkonvensjonene er gjensidig avhengige og støttende for bl.a. å bidra til å sikre potensialet for REDD+.

3.13 Samarbeid

Avtalens kapittel 10 inneholder bestemmelser om samarbeid mellom partene som skal fremme handel, økonomisk samarbeid og teknologioverføring for å tilrettelegge for implementering av avtalen. Slikt samarbeid kan blant annet inkludere opplæring, informasjonsutveksling, seminarer samt teknisk og administrativ assistanse. Assistanse som tilbys av EFTA-siden skal gjennomføres via programmene som administreres av EFTA-sekretariatet.

3.14 Institusjonelle bestemmelser

Avtalens institusjonelle bestemmelser er nedfelt i avtalens kapittel 11. Det opprettes en blandet komité som blant annet skal administrere og overvåke gjennomføringen av avtalen.

Den blandende komiteen skal bestå av representanter fra hver av EFTA-statene og Costa Rica og Panama. Komiteen skal normalt møtes hvert annet år.

En av komiteens viktigste funksjoner er å treffe beslutninger om eventuelle endringer i avtalens vedlegg. Slike endringer vil normalt være av teknisk art, for eksempel som følge av endringer i det WTO-regelverket som avtalen bygger på.

Komiteen skal også vurdere om det er behov for å utvide avtalen og kan anbefale at det skal innledes forhandlinger på områder som ikke er dekket av avtalen, eller som komiteen er enig om å videreutvikle.

Den blandede komité er konsultasjonsorgan i handelstvister under avtalen. Hittil har det ikke vært handelstvister under en EFTA-frihandelsavtale.

3.15 Tvisteløsning

Avtalen inneholder bestemmelser om løsning av tvister om partenes rettigheter og forpliktelser etter avtalen. Etter at tvistepartene har avholdt konsultasjoner er det åpnet for adgang til voldgift. Dersom den tapende part ikke gjennomfører voldgiftspanelets avgjørelse innen en nærmere angitt tidsfrist, er det gitt adgang til mottiltak.