3 Gjeldende rett

3.1 Fordeling av konsesjonsavgifter etter vassdragsreguleringsloven og industrikonsesjonsloven

I konsesjon til vassdragsreguleringer eller i ervervskonsesjoner etter henholdsvis vassdragsreguleringsloven og industrikonsesjonsloven skal det settes vilkår om innbetaling av en årlig konsesjonsavgift til de fylkes-, herreds- og bykommuner som Kongen bestemmer, beregnet etter den øking av vannkraften som er innvunnet ved reguleringen. Kraftverk med konsesjon etter vannressursloven pålegges også å betale konsesjonsavgift dersom midlere årsproduksjon er over 40 GWh. I slike tilfeller fastsettes avgiftene etter reglene i industrikonsesjonsloven.

Etter vassdragsreguleringsloven § 11 nr. 2 annet ledd første punktum og den likelydende bestemmelsen i industrikonsesjonsloven § 2 tredje ledd nr. 13 sjette ledd første punktum, skal konsesjonsavgiften fordeles av Kongen mellom de berørte kommunene for 10 år av gangen. Myndighet til å foreta slik fordeling er delegert til Olje- og energidepartementet og subdelegert til Norges vassdrags- og energidirektorat. Fordelingen er i utgangspunktet basert på forvaltningens frie skjønn, men gjennom forvaltningspraksis er det utviklet retningslinjer som i dag legges til grunn av NVE ved fordeling av konsesjonsavgift mellom de berørte kommunene.

3.2 Overtredelsesgebyr

Det er gitt regler om overtredelsesgebyr i vannressursloven § 60 a, vassdragsreguleringsloven § 25, energiloven §§ 10-7 og 10-8, elsertifikatloven § 26 og havenergilova § 10-9. Alle lovene inneholder en liste over seks likelydende hensyn som det særlig skal legges vekt på i avgjørelsen av om overtredelsesgebyr skal ilegges og ved utmåling av sanksjonen.

Det er etter alle lovene adgang til å ilegge overtredelsesgebyr til både personlige og juridiske rettssubjekter. Listen over hensyn som særlig skal vektlegges gjelder uttrykkelig for personlige og juridiske rettssubjekter i vannressursloven og vassdragsreguleringsloven. Det er uttalt i forarbeidene til bestemmelsene om overtredelsesgebyr i disse to lovene at listen ikke er uttømmende, og at det kan pålegges gebyr også om de fastsatte hensynene ikke er tilstede, jf. Ot.prp. nr. 66 (2008–2009) side 13. I energiloven, elsertifikatloven og havenergilova viser ordlyden til disse hensynene når det gjelder foretak.

I forarbeidene til havenergilova er det uttrykkelig forutsatt at listen over hensyn som særlig skal tas i betraktning ved avgjørelsen av om overtredelsesgebyr skal ilegges og ved utmåling av sanksjonen, gjelder både for foretak og enkeltpersoner, jf. Ot.prp. nr. 107 (2008–2009) side 87.

Elsertifikatlovens forarbeider drøfter ikke uttrykkelig ileggelse av overtredelsesgebyr for private, eller hvilke hensyn som skal tas i betraktning i slike tilfeller. Listen over momenter i § 26 fjerde ledd må uansett tillegges stor vekt for det tilfelle at en enkeltperson vurderes ilagt overtredelsesgebyr og ved utmåling av sanksjonen.

I energiloven er de generelle reglene om overtredelsesgebyr gitt i § 10-7, mens § 10-8 inneholder regler om overtredelsesgebyr for foretak, hvor også listen over hensyn er inntatt. Listen over momenter i § 10-8 må uansett tillegges stor vekt for det tilfelle at det er en enkeltperson som vurderes ilagt overtredelsesgebyr etter § 10-7 og ved utmåling av sanksjonen.