1 Proposisjonens hovedinnhold

Det vil i løpet av vårsesjonen 2010 bli lagt fram en proposisjon der regjeringen ber om Stortingets samtykke til ratifikasjon av Haag-konvensjonen av 23. november 2007 om internasjonal innkreving av underholdsbidrag til barn og andre former for underhold til familie. I den nevnte proposisjonen gjøres det rede for det nærmere innholdet av konvensjonen. I proposisjonen her tas opp forslag til lovendringer som er nødvendige eller ønskelige ved en tilslutning til Haag-konvensjonen av 2007.

Norge har allerede ratifisert de tidligere internasjonale konvensjoner på området, Haag-konvensjon 15. april 1958 om anerkjennelse og fullbyrding av avgjørelser om underholdsbidrag til barn og Haag-konvensjon 2. oktober 1973 om anerkjennelse og fullbyrdelse om underholdsbidrag. Den nye konvensjonen legger først og fremst større vekt på å legge til rette for administrativt samarbeid om fastsettelse og innkreving av underholdsbidrag på tvers av landegrensene enn de tidligere konvensjonene. Bakgrunnen er et ønske om å unngå problemet med «sovende» medlemsstater, som har sluttet seg til en eller flere av de tidligere konvensjonene uten å foreta de nødvendige skritt for å oppfylle pliktene etter konvensjonene.

Etter den nye konvensjonen skal medlemsstatene ha en operativ sentralmyndighet som skal motta og sende søknader og bistå søkeren i prosessen fram mot innkreving av bidraget. Videre åpner 2007-konvensjonen, i motsetning til konvensjonene av 1958 og 1973, for behandling av søknader om fastsettelse av bidrag fra andre land. Konvensjonen innebærer blant annet en forpliktelse til å bistå andre medlemstater med opplysninger om partenes navn og adresse og deres økonomiske forhold, selv om det foreløpig ikke foreligger et krav om innkreving av bidrag. Slike opplysninger vil lette og forenkle fastsettingen av bidrag i den anmodende staten. De aktuelle opplysningene er underlagt taushetsplikt i henhold til arbeids- og velferdsforvaltningsloven § 7, og i punkt 3 i proposisjonen her foreslås det endringer i bidragsinnkrevingsloven § 2 og en ny § 83 a i barneloven for å legge til rette for å oppfylle opplysningsplikten til andre lands sentralmyndigheter etter konvensjonen.

En nyvinning i 2007-konvensjonen er at private bidragsavtaler på visse vilkår kan anerkjennes og tvangsinnkreves på tvers av landegrensene. Etter de tidligere Haag-konvensjonene av 1958 og 1973 er det kun administrative avgjørelser, dommer eller rettsforlik som er tvangskraftige ved oversendelse til utlandet. Anerkjennelse og tvangsinnkreving av avtaler om underholdsbidrag inngått mellom foreldrene er imidlertid fullt ut akseptert innenfor de nordiske land.

I Norge er det et uttalt mål at bidragsordningen skal bidra til at foreldre i størst mulig grad avtaler og formidler bidrag privat seg i mellom uten innblanding fra offentlige myndigheter. Norsk rett har imidlertid ingen ordning for offentlig godkjennelse eller registrering av privat inngåtte avtaler, hvilket etter konvensjonen er en forutsetning for at en avtale skal kunne sendes til utlandet for innkreving på linje med en dom eller administrativ avgjørelse. I punkt 4 foreslås det derfor endringer i bidragsinnkrevingsloven § 2 og en ny § 83 b i barneloven slik at det legges til rette for at norske avtaler skal kunne sendes for innfordring etter den nye konvensjonen. Etter forslaget skal avtaler som begjæres innkrevd på grunnlag av konvensjonen forelegges Arbeids- og velferdsetatens innkrevingssentral med henblikk på formell godkjenning og attestasjon av at avtalen er tvangskraftig i Norge.