4 Konsekvensutredning

4.1 Innledning

Konsekvensutredning for Gudrun og Sigrun har vært på offentlig høring. Brynhild er også inkludert konsekvensutredningen så langt det er mulig. Den videre modningen av Brynhild vil avdekke eventuelt behov for ytterligere konsekvensutredning.

Gudrun og Sigrun er også dekket av den regionale konsekvensutredningen (RKU) for Nordsjøen som ble oppdatert av myndighetene i 2007. Brynhild er ikke inkludert i prognosene som ble lagt til grunn ved RKU for Nordsjøen i 2007.

Det er ikke ventet negative konsekvenser for naturressurser og miljø av betydning. Investeringene i Gudrun og inntektene til rettighetshaverne og staten vil ha positive virkninger for samfunnet.

Forslag til program for konsekvensutredning av Gudrun og Sigrun ble oversendt høringsinstansene i oktober 2008. Utredningsprogrammet ble fastsatt av departementet i mai 2009. Statoil utarbeidet deretter en konsekvensutredning som ble sendt på offentlig høring i februar 2010 med høringsfrist 26. mars 2010.

En oppsummering av merknadene fra høringsinstansene med kommentarer fra operatøren er gjengitt i vedlegg 1.

4.2 Utslipp til luft

Utbygging av Gudrun og Sigrun vil føre til utslipp til luft som følge av boring og brønnoperasjoner, marine operasjoner og transportvirksomhet. I driftsfasen vil utslippene i hovedsak komme fra utstyrtesting, fakling, kraftgenerering og kompresjon.

Kraft blir importert fra Sleipner A via en kraftkabel med en overføringskapasitet på 20 MW. Gudrun sitt kraftbehov vil være opp til 13 MW. En dieseldrevet nødgenerator blir installert for å sikre kraftforsyning til nødfunksjon dersom forsyningen fra Sleipner A faller ut.

Det vil ikke være behov for installasjon av nytt kraftutstyr på Sleipner A, kun utnyttelse av eksisterende utstyr. Operatøren har også vurdert kraft fra land både til Gudrun og til Sleipner. Disse vurderingene viser at tiltakskostnaden for disse løsningene er meget høy.

I ordinær drift vil utslipp til luft hovedsakelig stamme fra fakling, kompresjon og kraftgenerering. Maksimale årlige utslipp til luft fra Gudrun vil inntreffe i år 2017 og ligge på om lag 210.000 tonn CO₂1 . Ved eventuell forsyning av kraft fra land til Sleipner vil kun utslipp som stammer fra kraftgenerering på Sleipner A reduseres. De resterende utslippene til luft, kompresjon og fakling, vil forbli de samme.

Operatøren har utført en overordnet evaluering av å forsyne Gudrun-plattformen med kraft hentet direkte fra land. Utførte studier i 2009 for elektrifisering av Sleipnerområdet ligger til grunn for operatørens vurdering med hensyn til kraftløsning. Basert på estimerte investeringskostnader og estimerte utslipp for kraftgenerering ute på feltet versus på land viser kostnadene at kraft fra land er meget høy.

CO₂ fra Gudrun- og Sleipnergassen vil bli fjernet i aminanlegget på Sleipner. Etter aminrensing på Sleipner må resten av den CO₂-rike gassen fra Gudrun blandes med annen gass fra Gassled område D for å nå spesifikasjoner på 2,5 mol %. Fangst av CO₂ på Sleipner T injiseres og lagres i Utsiraformasjonen. Det planlegges injisert 1,1 millioner tonn CO₂ gjennom Gudrun-feltets levetid.

Dieseldrevene nødgeneratorer vil ha lav-NO_Xteknologi. For å unngå utslipp til luft ved brønnopprenskning vil testseparatorer bli brukt.

4.3 Utslipp til sjø

Det planlegges for at produsert vann blir renset og sluppet ut i sjøen. Rensesystemet vil bestå av hydrosykloner og flotasjonsenhet i kombinasjon med avgassingstank. Oljeinnholdet i utslippsvannet fra Gudrun for denne løsningen vil ikke overstige 10 mg/l. Gudrun-innretningen er designet med kapasitet på 3000 Sm³ per dag for håndtering av produsert vann.

Injeksjon av produsert vann og borekaks i Utsiraformasjonen er et alternativ som er under vurdering. Det pågår arbeid for å avklare om Utsiraformasjonen ved Gudrun kan benyttes for injeksjon av produsert vann. Hvis det pågående arbeidet konkluderer med at slik injeksjon er mulig, vil det kunne bores en injeksjonsbrønn i denne formasjonen. Endelig beslutning om håndtering av produsert vann og borekaks, kan derfor først tas når dette arbeidet konkluderes. Beslutningen vil da være basert på HMS- og nytte-/ kostnadsvurderinger

Borekaks med rester av oljebasert borevæske planlegges å bli transportert til land for videre behandling. Dersom Utsira-formasjonen blir teknisk kvalifisert for injeksjon i Gudrun-området, vil borekaks injiseres.

4.4 Arealbeslag og fysiske inngrep

Produksjonsboringen vil kreve en egen sikkerhetssone på 1 kilometer rundt boreinnretningen. Dette medfører et tidsbegrenset arealbeslag så lenge produksjonsboringen foregår (2011-2015). Hvis Sigrun bores vil det i en kort periode (135 døgn) være behov for to sikkerhetssoner. Ettersom det skal bores på ulike lokaliteter, vil arealet som beslaglegges endres gjennom boreperioden. Området som vil være omfattet av tidsbegrenset arealbeslag er imidlertid større enn sikkerhetssonen på grunn av ankerbeltet rundt riggen som kan utgjøre omlag 10 km². Det er foreløpig ikke besluttet om rørledningene og kablene vil bli nedgravd/grøftet eller sikret ved grus- eller steindumping. I praksis kan det bli en kombinasjon av disse. Begge deler vil være overtrålbare for store trålere og vil således ikke legge beslag på areal under selve driftsfasen. Små trålere kan få problemer med ankermerker eller store steinfyllinger, men det er begrenset trålaktivitet i området slik at problemet anses å være av liten betydning. Rettighetshaverne vil holde tett dialog med myndigheter og fiskeriorganisasjoner for å begrense grus- eller steindumping samt vurdere utjevning av eventuelle ankermerker.

Ordinær drift av Gudrun (og Sigrun) vil ikke medføre konsekvenser for akvakulturanlegg langs kysten av Norge. Det er ikke identifisert korallforekomster i åpne havområder i Nordsjøen. Det er ingen kjente verneverdige habitater eller arter i området som vil bli berørt av utbyggingen. Det er heller ikke påvist kulturminner eller skipsvrak i området som omfattes av utbyggingen av Gudrun.