5 Myndighetenes vurdering av plan for utbygging og drift og plan for anlegg og drift

5.1 Arbeidsdepartementets vurdering

Arbeidsdepartementet (AD) viser til brev 23. februar 2010 fra Olje- og energidepartementet. AD har forelagt saken for Petroleumstilsynet (Ptil) som har vurdert planene for utbygging, anlegg og drift vedrørende HMS. Ptil har også hatt kontakt med Oljedirektoratet vedrørende avklaring og drøfting av forhold som berører begge etater.

I sin vurdering peker Ptil på enkelte utfordringer i forbindelse med prosjektet og viser til at dette er forhold som etaten vil følge opp i møter med Statoil. Ptil viser særlig til at det i behandlingen av PUD/PAD for Gudrun er fremkommet at det planlagte boligkvarteret ikke fullt ut er dimensjonert til å dekke behovene i det planlagte driftskonseptet.

Arbeidsdepartementet legger Ptils vurderinger til grunn og forventer at Ptil følger opp dette i sin planlagte dialog med og tilsynsvirksomhet overfor Statoil. Arbeidsdepartementet har for øvrig ingen merknader til PUD/PAD for Gudrun.

5.2 Oljedirektoratets vurdering

Oljedirektoratet mener operatøren har gjort en omfattende kartlegging av ressursene i Gudrun. Det er stor usikkerhet knyttet til tilstedeværende ressurser på Gudrun. Den største usikkerheten er utbredelse av reservoarsand i det sørlige segmentet. Dette segmentet inneholder rundt 1/3 av tilstedeværende ressurser i operatørens modeller, men er ikke blitt påvist av noen brønner. Operatøren har også gjort en grundig analyse av området rundt Gudrun og kartlagt mulige tilleggsressurser i prospekter som kan fases inn til Gudrun.

Oljedirektoratet har gjennomført en områdestudie som omfatter hele Sleipner Nord-området (inkludert Gudrunområdet). Der ble det blant annet utført en omfattende kartlegging av alle oppdagete og uoppdagete ressurser i området. Dette ble gjort for å sikre at en utbygging av Gudrun og andre funn i området blir fleksibel nok til å ta høyde for innfasinger av andre ressurser på et seinere tidspunkt. Gjennom den regionale kartleggingen har Oljedirektoratet fått en egen forståelse av området rundt Gudrun, Brynhild og Sigrun. Oljedirektoratets resultater samsvarer i store trekk med operatørens resultater.

Funn 15/3-4 Sigrun og prospektet Brynhild er omtalt som fremtidige oppsidepotensial, men er ikke tatt med som beslutningsgrunnlag for rettighetshaverne i PUD. Sigrun vil bli vurdert utbygget med en havbunnsinstallasjon tilknyttet Gudrun. Operatøren vil i løpet av sommeren 2010 ha utført ny kartlegging av ressursene på Sigrun. Basert på denne kartleggingen mener Oljedirektoratet det må utarbeides en ny plan for utvinning og utbygging av Sigrun.

Brynhildprospektet er lokalisert mellom Gudrun og Sigrun. Brynhild planlegges boret andre kvartal 2010. Ved funn i Brynhild kan ressursene bygges ut med plattformbrønner fra Gudrun. Oljedirektoratet mener plattformen har et tilstrekkelig antall brønnslisser til å kunne ivareta produksjon fra Brynhild. Mer detaljerte planer for Brynhild må imidlertid forelegges myndighetene på et senere tidspunkt.

Oljedirektoratet mener operatøren har gjort et omfattende reservoarteknisk arbeid på Gudrun. Det er heftet stor usikkerhet til ressursgrunnlaget og utvinnbare ressurser på feltet, noe som usikkerhetsstudiene til operatøren viser. Det er dermed også knyttet usikkerhet til produksjonsprofilet fra Gudrun. Gudrun er et HTHP-funn (høy temperatur og høyt trykk) med segmentering av de ulike delene av reservoaret. Dette gir utfordringer med hensyn til brønnplassering og utvinningen.

Oljedirektoratet er enig i operatørens utvinningsstrategi på Gudrun, men vil påpeke at det kan bli behov for flere brønner for å få en effektiv drenering av reservoaret. Det planlegges boret totalt 7 produksjonsbrønner. Antall brønner og brønnplassering vil være svært avgjørende med hensyn til produksjonseffektivitet og den totale utvinningen fra reservoaret. Basert på det komplekse reservoaret med ulike trykkregimer og flere segmenter, mener Oljedirektoratet at planlagt brønnantall kan være for lavt. Operatøren vil, basert på produksjonserfaring, pånytt vurdere behovet for flere produksjonsbrønner for å heve utvinningsgraden. Oljedirektoratet mener operatørens utbyggingsløsning er fleksibel til å håndtere usikkerheten relatert til antall brønner.

Operatøren har vurdert vanninjeksjon for å øke utvinningen. Oljedirektoratet er enig i operatørens vurdering av at vanninjeksjon kan gi noe økt utvinning, men med gitte forutsetninger ikke er lønnsomt. Blir det aktuelt med vanninjeksjon på et senere tidspunkt, har plattformen nok vektreserver til å kunne oppgraderes til å injisere vann.

Oljedirektoratet vurderer valgt utbyggingsløsning som robust og fleksibel, og mener prosesskapasiteten er tilstrekkelig med hensyn til eventuelle fremtidige innfasinger. Kostnadsnivået for Gudrun-plattformen synes realistisk. Den største usikkerheten er knyttet til modifikasjonsarbeidet på Kårstø. Driftskostnadene på Gudrunplattformen er estimert til å være i overkant av 300 millioner kroner per år. Oljedirektoratet mener at gjennomføringsplanen er realistisk.

De fiskale målesystemene er vurdert og beskrivelsen er funnet tilfredsstillende etter forskriftene. Gudruns kraftbehov dekkes gjennom kabel fra Sleipner A, som har nødvendig kapasitet på eksisterende anlegg. Basert på materiale oversendt av Statoil i 2009 og 2010 har Oljedirektoratet beregnet tiltakskostnad for kraft fra land til Gudrun alene. Denne er beregnet til 4700 kroner per tonn redusert CO₂. Oljedirektoratet har i tillegg gjort vurderinger av en delelektrifisering av Sleipner. Tiltakskostnaden for en delelektrifisering av Sleipner er om lag 2650 kroner per tonn redusert CO₂. Dette er i tråd med de anslag som ble gjort i Klimakur 2020 for elektrifisering av Sleipnerområdet. I Klimakur 2020 ble det identifisert en rekke ulike tiltak med lavere tiltakskostnader. Oljedirektoratet mener derfor at valgt kraftløsning, der Gudruns kraftbehov dekkes av eksisterende turbiner på Sleipner, er akseptabel.

Oljedirektoratet mener den valgte utbyggingsløsningen har tilfredsstillende miljøløsninger med hensyn på utslipp til sjø og luft. Oljedirektoratet viser for øvrig til egne kommentarer til konsekvensutredningen (KU).

Det er etter Oljedirektoratets vurdering en tilfredsstillende samfunnsøkonomi i prosjektet ved gitte forutsetninger. Den største økonomiske usikkerheten i prosjektet er knyttet til usikkerheten i ressursgrunnlaget. Forskjell i nåverdi før skatt mellom lavt (P90) og høyt (P10) ressursanslag er nær 25,0 milliarder kroner.

Oljedirektoratet vil gjøre oppmerksom på at nåverdien er negativ ved lavt utfall for utvinning og oljepris. Økonomien i prosjektet baserer seg kun på ressursene fra Gudrun. I Oljedirektoratets områdestudie ble det foretatt økonomiske vurderinger av hvert enkelt funn og prospekt i området. Oljedirektoratet vil peke på at oppsidepotensialet både på Gudrun, Brynhild og Sigrun er stort. Oljedirektoratet mener, med bakgrunn i denne studien, at prosjektet vil ha positiv økonomisk effekt for området og eksisterende infrastruktur. Utbyggingen av Gudrun medfører også en oppgradering av oljekapasitet på Sleipner A og Kårstø som vil kunne bidra til ytterligere verdiskaping i området.

På nåværende tidspunkt er ikke tilknytnings- og prosesseringsavtale med Sleipner ferdig forhandlet. Oljedirektoratet forutsetter at en slik avtale vil foreligge før en eventuell PUD-godkjenning.

Oljedirektoratet anbefaler at PUD for Gudrun godkjennes med følgende vilkår:

• Operatøren må utarbeide en oppdatert plan for hvordan ressursene i Sigrun skal utvinnes. Planen må fremlegges til myndighetene for godkjenning innen 1. januar 2011

5.3 Gasscos vurdering

Gassco har i forbindelse med konseptvalget for Gudrun januar 2009 utført en studie av evakueringsløsninger for gassen fra Gudrun. Vurderingene omfattet analyser av teknisk tilstand og tilgjengelig kapasitet i gasstransportsystemene på norsk og britisk sokkel. Det valgte konseptet med tilknytning til Sleipner er etter Gasscos vurdering en god løsning som gjør bruk av eksisterende innretninger og infrastruktur.

Gassco har i etterkant av konseptvalget for Gudrun analysert Gudruns behov for kapasitet i transportsystemet og behovet for utblanding av gass med høyere innhold av CO₂ enn gjeldende leveringsspesifikasjon for CO₂ i tørrgassystemet. Analysene viser at det vil være tilstrekkelig blandekapasitet i tørrgassystemet. Tilgangen på blandegass vil kunne påvirkes av lave kundenomineringer i markedet og operasjonelle utfordringer på felt som bidrar med blandegass i transportsystemet. I følge Gassos analyser vil tilgangen av blandegass for CO₂-utblanding ha høy tilgjengelighet.

Utbygging av Gudrun krever modifikasjoner på Kårstøanlegget. Gassco er, som operatør på Kårstø, ansvarlig for å modne fram og utføre disse modifikasjonene. Arbeidet på Kårstø vil bli ferdigstilt samtidig med resten av Gudrunprosjektet.

Reduksjon av H₂S i brønnstrømmen fra Gudrun gjøres ved bruk av kjemikalier på Gudrun og Sleipner og/eller ved bruk av filter på Kårstø. En avklaring knyttet til behovet for filtrering av H₂S vil bli gjort i løpet av 2010.

Gassco vurderer det slik at det ikke kan utelukkes at gassrørledningen mellom Gudrun og Sleipner A i fremtiden vil komme til å transportere tredjepartsvolumer. Gassco anbefaler derfor at rørledningene mellom Gudrun og Sleipner A tilrettelegges for fremtidig regulering under tarifforskriften og dermed underlegges hele kapittel 9 i Petroleumsforskriften.

5.4 Olje- og energidepartementets vurdering

Olje- og energidepartementet viser til vurderingene av utbyggingsplanen gjort av Arbeidsdepartementet og Petroleumstilsynet.

Olje- og energidepartementet viser videre til Oljedirektoratets vurderinger av utbyggingsplanen som godtgjør at reservene i Gudrun kan utvinnes på en forsvarlig måte med hensyn til god ressursforvaltning.

Det er gjennomført konsekvensutredning for Gudrun. Konsekvensutredningen har ikke avdekket forhold som tilsier at prosjektet ikke bør gjennomføres, eller at det bør gjennomføres spesielle avbøtende tiltak utover de som er planlagt. Det er ikke ventet negative konsekvenser for naturressurser og miljø av betydning.

Olje- og energidepartementet og Oljedirektoratet har hatt dialog med operatør om utbyggingsløsningen for Gudrun før innsending av plan for utbygging og drift og plan for anlegg og drift. Formålet med denne dialogen har vært å sikre at den valgte utbyggingsløsningen gir god ressursforvaltning og at den oppfyller myndighetenes krav, herunder miljøkrav.

Operatørens beregning viser at prosjektet er lønnsomt, selv om nåverdien er sensitiv for lavt reserveutfall og lave oljepriser. Analyser utført av Oljedirektoratet bekrefter dette. Olje- og energidepartementet mener på denne bakgrunn at utbygging av Gudrun er et tilstrekkelig samfunnsøkonomisk lønnsomt og robust prosjekt som bidrar til god ressursforvaltning. Investeringene i Gudrun og inntektene til staten vil gi positive virkninger for samfunnet.

Økonomien i prosjektet baserer seg kun på utbygging av Gudrun. Olje- og energidepartementet påpeker at det er et betydelig oppsidepotensial både i Gudrun, men også i funnet Sigrun samt prospektet Brynhild. Utbyggingen av Gudrun er positivt for hele området da det sikrer økt utnyttelse av Sleipner og Kårstø, noe som vil kunne bidra til ytterligere verdiskaping i området.

Olje- og energidepartementet viser videre til at Gudrun vil gi utslipp til luft blant annet fra kraftgenerering på Sleipner A. Det vil ikke bli bygget ny kraftgenereringskapasitet i forbindelse med utbyggingen, kun utnyttelse av eksisterende kapasitet ved Sleipner A. Kraft fra land er vurdert både til Gudrun og Sleipner av operatøren og Oljedirektoratet. Ingen av løsningene har et kostnadnivå i forhold til effekt på utslippene som tilsier at tiltaket bør gjennomføres.

Olje- og energidepartementet viser også til at CO₂ fra gassen i Gudrun og Sigrun vil bli fjernet i aminanlegget på Sleipner og deretter lagres i Utsiraformasjonen.

Det er ikke påvist koraller i området og det er heller ikke påvist kulturminner eller skipsvrak i området som omfattes av utbyggingen.

Konsesjonstiden for utvinningstillatelse 025 utløper i mai 2015. I plan for utbygging og drift opplyses det at feltet forventes å være i produksjon til 2025-28. Samtidig med fremleggelse har Statoil, på vegne av rettighetshaverne, på denne bakgrunn søkt om forlengelse av konsesjonstiden for utvinningstillatelse 025. Olje- og energidepartementet vil ta stilling til spørsmålet om konsesjonstidsforlengelse i departementets brev om godkjenning av plan for utbygging og drift av Gudrun-feltet. Det er også innlevert en plan for anlegg og drift av et oljerør og et gassrør fra Gudrun-feltet. Ved fastsettelse av konsesjonstid for tillatelse til anlegg og drift av rørledningene vil departementet blant annet se hen til sin beslutning om forlengelse av konsesjonstiden for utvinningstillatelse 025.

Olje- og energidepartementet viser til Gasscos vurdering som sier at det i dag er ledig kapasitet i det eksisterende norske transportsystemet for gassvolumene fra Gudrun. Olje- og energidepartementet viser videre til at Gassco mener at alle relevante gasstransportløsninger er vurdert på en tilfredsstillende måte og at den beste løsningen er valgt.

Det er gjort store investeringer på norsk sokkel for å legge til rette for best mulig utnytting av de norske gassressursene. Disse investeringene har resultert i et omfattende gasstransportsystem og flere behandlingsanlegg på land. Det er viktig at nye utbygginger bidrar til at disse anleggene blir brukt på en best mulig måte. Dette legger grunnlag for god ressursforvaltning både frå eksisterende og nye felt. Departementet støtter derfor rettighetshaverne og Gasscos vurderinger om at den beste løsningen for gasstransport for Gudrun er den valgte løsningen med tilknyting til Sleipner og transport videre gjennom det norske gasstransportsystemet.

Departementet er opptatt av at gasstransportsystemet på norsk sokkel er organisert på en kostnadseffektiv måte, der hensyn til eventuell bruk av rørledningene for andre enn eierne blir tatt vare på. Det kan ikke utelukkes at gassrørledningen fra Gudrun til Sleipner vil komme til å transportere tredjepartsvolumer, selv om dette ikke er aktuelt i nærmeste framtid. Dette gjør at det i dag ikke er nødvendig å regulere tariffene i rørledningen, men dersom det på et senere tidspunkt vil være aktuelt å transportere tredjepartsgass vil det bli stilt som vilkår at departementet på det tidspunktet kan regulere tariffene i rørledningen, kreve opprettet et eget interessentskap, utpeke ny operatør og eventuelt innlemme rørledningen i Gassled.

Departementet har tidligere gitt uttrykk for at man vil vurdere om tredjepartsadgang til oljerørledninger skal reguleres på en mer direkte måte enn i dag. En slik eventuell endring vil også kunne omfatte reguleringen av tredjepartsadgang i oljerørledningen fra Gudrun til Sleipner.

Departementet kan på et senere tidspunkt kreve opprettet et eget interessentskap for oljerørledningen, bestående av de samme rettighetshaverne som i utvinningstillatelsen for Gudrun.

Departementet har utover dette ingen særskilte merknader til de framlagte planene for oljerørledningen.