Forrige kapittel

1 Konsekvensutredning Gudrun - merknader fra høringsinstansene med operatørens kommentarer

1. Arbeidsdepartementet og Petroleumstilsynet

Arbeidsdepartementet har forelagt konsekvensutredningen for Petroleumstilsynet for en helse-, miljø- og sikkerhetsvurdering.

Petroleumstilsynet har ingen merknader til konsekvensutredningen.

Departementet stiller seg bak tilsynets vurdering og har ingen ytterligere merknader til saken.

2. Miljøverndepartementet

Miljøverndepartementet påpeker at departementets merknader i stor grad er basert på høringsuttalelsen til Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) og Direktoratet for naturforvaltning og viser til disse.

Miljøverndepartementet viser til at miljømyndighetene har høye forventninger til at utbyggingen av Gudrunfeltet oppfyller nasjonale utslippsmål og internasjonale forpliktelser, og ser det som viktig at det stilles strenge miljøkrav.
Miljøverndepartementet mener at konsekvensutredningen synes å være mangelfull på enkelte punkter.
1. Det er ikke gjort tilstrekkelige vurderinger av alternative løsninger for håndtering av produsert vann i forhold til krav til bruk av beste tilgjengelig teknologi.
2. Vurderingene som er gitt i forhold til kraft fra land er mangelfull.
3. Vurdering av mulighet for implementering av lav NO_X-turbiner på Sleipner er mangelfull.
Departementet viser til at Klif ved behandling av søknad om tillatelse etter forurensingsloven vil legge bruk av beste tilgjengelige teknikker til grunn. Det vil derfor kunne bli stilt krav til utslipp som det planlagte utstyret ikke kan håndtere.
Departementet minner om at inngåelse av kontrakter skjer på utbyggers egen risiko, og anbefaler derfor at Statoil tar kontakt med Klif i forkant av relevante kontraktsinngåelser.
Departementet viser til at prosessen med konsekvensutredninger skal sikre at miljømessige virkninger av en utbygging eller et anlegg blir tatt i betraktning i beslutningsprosessen. Endelig beslutning om utbyggingsløsning bør derfor ideelt sett ikke tas før etter utarbeidelsen av konsekvensutredningen, slik at konsekvensutredningsprosessen kan bli et aktivt verktøy ved valg av utbyggingsløsning.
I konsekvensutredningen vurderes reduksjon i miljørisiko som følge av beredskapstiltak. Vi registrerer at det i vurderingene av akutte utslipp til sjø er lagt til grunn nokså høye utslippsrater. Det vil derfor også kunne være relevant å vurdere både eventuelle tiltak for ratereduksjon og reduksjon i miljørisiko som følge av reduserte rater.

Operatørens kommentarer til Miljøverndepartementets uttalelser:

1-4. Det henvises til operatørens kommentar til uttalelsene fra Klima- og forurensningsdirektoratet.

5. Det henvises til operatørens kommentar til uttalelsen fra Direktoratet for naturforvaltning.

3. Direktoratet for naturforvaltning

Direktoratet for naturforvaltning forstår det slik at det er gjennomført havbunnskartlegging som også avdekker forekomster av koraller og sårbar bunnfauna, men understreker at dersom den kartlegging som er beskrevet i avsnittene 3.9.2 og 3.9.3 ikke omfatter dette, bør dette gjennomføres som grunnlag for videre planlegging av utbyggingen.
Direktoratet viser til at det i konsekvensutredningen er gjennomført vurdering av akutte utslipp til sjø knyttet til et høyaktivitetsår og i et driftsår, og at det i tillegg er gjort vurderinger av reduksjon i miljørisiko med effekt av beredskapstiltak. Direktoratet registrerer at det er knyttet svært høye utslippsrater og svært lange utslippsvarigheter både til høyaktivitetsåret og driftsår og at resultatene viser store influensområder og høye konsentrasjoner i vannsøylen.
1. På grunn av de høye ratene mener direktoratet at det hadde vært interessant også å se området som berøres av oljemengder i kategorien 1-10 tonn (står oppført i tegnforklaring, men ikke inkludert i kartene).
2. Direktoratet mener reduksjon i miljørisiko som følge av eventuelle reduserte rater burde være relevant å vurdere i tillegg til reduksjon i miljørisiko som følge av effekt av beredskapstiltak.

Operatørens kommentarer til Direktoratet for naturforvaltnings uttalelser:

Operatøren bekrefter at det er gjennomført kartlegging med multistråleekkolodd som ikke har avdekket koraller eller annen sårbar bunnfauna.
Gudrun er et felt med høyt trykk og høy temperatur og dertil høye rater. Underlag ved vurdering av miljørisiko legger til grunn varighet for utblåsning basert på boring av en avlastningsbrønn. Dette gir et meget konservativt rate-, varighet og miljørisikobilde. I tillegg var 7“ produksjonsrør lagt til grunn for miljørisikoanalyse. Denne er nå redusert til 51/2“, noe som vil redusere både rate og miljørisiko. Når boring på feltet starter opp vil det bli tatt oljeprøver og gjennomført forvitringsstudie. Basert på resultat fra dette studiet vil behovet for oljedriftsanalyse og oppdatering av miljørisikoanalyse bli vurdert. Utslippssøknad for drift av feltet vil omtale forvitringsstudie og eventuelle oppdateringer.
1. Figur 7-4 i konsekvensutredningen (tilsvarer figur 5-4 i miljørisikoanalysen) viser gjennomsnittlige oljemengder på sjøoverflaten innen influensområdet (>5 % sannsynlighet for treff) for en overflateutblåsning. I figuren er det bare noen få ruter som har oljemengde 1-10 tonn. Dette skyldes at det er forventet en lett oljetype som vil ha kort levetid på sjøen grunnet høy fordampning og stor andel som vil blandes ned i vannmassene.
2. Miljørisikoen for både utbyggings- og driftsfasen for Gudrun og Sigrun er lav og under ALARP-sone i alle sesonger og alle miljøskadekategorier. En eventuell reduksjon av rater ville redusert miljørisikoen, men det understrekes at denne er lav med de rater som er benyttet. Beregning av miljørisiko er basert på et «worst case» scenario. Sannsynlighet for utslipp er meget lav. Gudrun er et reservoar med høyt trykk og høy temperatur, og operatøren fokuserer på å minimalisere risiko for brønnstabilitetsproblemer under boring.

4. Fiskeridirektoratet

Fiskeridirektoratet mener at fiskeriaktiviteten slik den er beskrevet i all hovedsak er dekkende for området.
Videre mener direktoratet at de avbøtende tiltak som er skissert er litt uklare på det som omhandler bruk av dynamisk posisjonert leggefartøy og tiltak for å unngå frie spenn på rørledninger. Direktoratet følger opp kommentarer fra program for konsekvensutredning og vil be om at en forsøker å unngå frie spenn på rørledninger, begrenser bruken av steinfyllinger og at en benytter dynamisk posisjonert leggefartøy ved legging av rørledninger for å unngå ankermerker. Ankermerker, steinfyllinger og frie spenn kan skape store problemer for fiske med bunntrål.

Fiskeridirektoratet henviser til Havforskningsinstituttet for ressursbiologiske og miljømessige vurderinger av konsekvensutredningen.

Fiskeridirektoratet har ingen øvrige merknader til konsekvensutredningen.

Operatørens kommentarer til Fiskeridirektoratets uttalelser:

Operatøren noterer seg uttalelsen.
Det forventes ikke frie spenn på sjøbunnen utenom ved kryssinger av eksisterende rørledninger. Her vil det bli steindumpet for å hindre frie spenn.
Dersom ankeroperert leggefartøy benyttes og det observeres ankermerker vil visuell inspeksjon gjøres og en kan i samarbeid med fiskeriorganisasjonene vurdere om utjevning av merkene er aktuelt.
Tidligere erfaringer viser at merker etter anker vil bli visket ut av strøm. Det er også fast sandbunn i hele området og en forventer små merker etter anker.
Operatøren viser til at det i oktober 2009 ble avholdt møte med fiskeridirektoratet. I møtet presenterte operatøren utbyggingsløsningen. Videre ble beskyttelsesmetoder (vektbelegg, grusdumping, nedgraving) og fiskeriaktivitet i området diskutert.

5. Havforskningsinstituttet

Havforskningsinstituttet viser til at referanseløsningen innebærer at det produserte vannet renses i fullskala renseanlegg basert på bruk av flotasjonsteknologi og deretter slippes ut til sjø. Oljemengden i utslippsvannet er oppgitt til ikke å overstige 10 mg/l. Det arbeides med teknisk kvalifisering av Utsiraformasjonen i området. Dersom Utsira kvalifiseres vil injeksjon av produsert vann bli valgt som løsning. Produsert vann inneholder naturlig forekommende stoffer som er giftige og som kan være miljøskadelige. I tillegg så kan produsert vann inneholde lave mengder tilsatte kjemikalier. Utslippene av produsert vann til Nordsjøen er samlet sett svært høye og medfører en belasting på det marine miljøet i området. Havforskningsinstituttet mener derfor at slike utslipp bør holdes så lavt som mulig, og ser derfor helst at operatøren velger en teknisk løsing med reinjeksjon av det produserte vannet tilbake i Utsiraformasjonen.
Det er foreløpig ikke besluttet hvilken metode som skal benyttes for legging av rørledninger. Instituttet forventer at operatøren kommer tilbake med en søknad på forslag til løsning.
Operatøren viser til at det er gjennomført en grundig havbunnskartlegging i området rundt Gudrun og Sigrun. Havforskningsinstituttet har faglig interesse i resultatene fra disse undersøkelsene i forhold til informasjon om naturtypene i området og håper at Statoil kan gi tilgang på mer detaljert informasjon på resultatene fra disse havbunnsundersøkelsene.
Det er ikke gjennomført forvitringsstudie på Gudrun og Sigrun oljene. Dette skal gjøres når feltet settes i produksjon. Det er utført risikovurdering med hensyn på oljeutblåsning og beregnet at sannsynligheten for at oljen skal nå land er svært lav. Som grunnlag for vurdering av vannsøylekonsentrasjoner har SINTEF utført statistiske simuleringer for Gudrun og Sigrun i perioden mars-april. Effektområdet er modellberegnet til om lag 26000 km 2 basert på en grenseverdi for effekt på 100 ppb total hydrokarbon i vannsøylen. Det er gjort en kvantitativ vurdering analyse av miljørisikoen for sjøfugl i åpent hav. Vurdering av mulig risiko for ressurser i vannsøylen er begrenset til en kort kvalitativ beskrivelse. Instituttet savner en vurdering av mulige skader på fiskeegg og -larver i influensområdet for en oljeutblåsning.
Havforskningsinstituttet mener at konsekvensutredningen behandler de tema som forventes tatt med i en slik utredning og at kvaliteten på rapporten er rimelig bra. En kritisk kommentar er at den tekniske kvaliteten på rapporten på enkelte punkter er noe mangelfull. Dette gjelder spesielt enkelte figurer som er vanskelig å lese og/eller mangelfullt beskrevet. Mye av informasjon som er presentert er hentet fra RKU Nordsjøen (2007). Få andre referanser er oppgitt. Det kunne også vært nyttig om rapporten hadde inneholdt noe mer informasjon om hvordan feltet skal følges opp videre på overvåkning av miljøkonsekvensene utbyggingen vil medføre.

Havforskningsinstituttet har ingen ytterligere merknader til rapporten.

Operatørens kommentarer til Havforskningsinstituttets uttalelser:

Det henvises til Klima- og forurensningsdirektoratets uttalelser og operatørens kommentarer til disse.
Valg av leggemetode er gjenstand for grundige vurderinger gjennom operatørens kontraktevalueringer, disse omfatter begge typer leggemetoder. Beslutning om leggemetode vil bli tatt ut fra en teknisk, HMS og kommersiell evaluering og anses som operatørens ansvar. Operatøren vil dermed ikke søke myndighetene om valg av metode. Aktuelle leggemetoder er S-legging med anker eller dynamisk posisjonering og kveiling. Det er ikke forventet drag av anker dersom slik type fartøy blir valgt. Havbunnen er fast og består av sand. Tidligere erfaringer viser også at eventuelle merker blir raskt visket ut av strøm i området. Dersom ankeroperert leggefartøy benyttes og det observeres ankermerker vil visuell inspeksjon gjøres og en kan i samarbeid med fiskeriorganisasjonene vurdere om utjevning av merkene er aktuelt.
Operatøren stiller seg positiv til at instituttet ved å ta kontakt får tilgang på resultat fra de kartlegginger som er gjennomført. Operatøren oppfatter videre ikke spørsmålet relevant for videre behandling av PUD/PAD for Gudrun.
Det er hovedsakelig arter som gyter konsentrert både i tid og rom som har størst skadepotensial for akutte oljeutslipp. Av de kommersielt viktigste artene i Nordsjøen er det ingen som gyter konsentrert over mindre geografiske områder, og gyteområdene varierer fra år til år for de ulike artene.
Ved gjennomføring av miljørisikoanalysen ble det gjort grundige vurdering sammen med forskningssenteret på Rotvoll og leverandør for miljørisikoanalyse angående metodikk for å vurdere mulig risiko for ressurser i vannsøylen. På bakgrunn av beskrivelsen ovenfor og denne vurderingen samt at det ikke er tilgjengelig gode datasett for fisk i området, er det ikke gjennomført kvantitative vurderinger for fisk i miljørisikoanalysen.
Gudrun er en lett olje som antas å lett forvitre. Operatøren forventer ikke emulsjoner og oljen vil blandes hurtig ut i vannmassene.
Operatøren tar kommentaren til etterretning.

6. Kystverket

Kystverket viser til kapittel 7.7 i KU som beskriver at eventuelle konsekvenser av mindre utslipp av diesel, vannløselige kjemikalier og tynn oljefilm vil være ubetydelige. Kystverket understreker at dette ofte vil være tilfelle, men påpeker samtidig at små utslipp kan føre til store konsekvenser (For eksempel kan utslipp midt i gytetida berøre fiskeegg og -larver).
Kystverket viser til at etaten i sin tilbakemelding til program for konsekvensutredning ba om at tiltakets betydning for skipstrafikken ved Kårstøanlegget ble utredet. Kystverket mener dette er gjort og oppsummerer det med følgende som omtaler økning i tonnasje og økning i skipstrafikk:
«Gudrun og Sigrun medfører økning i tonnasje og skipsanløp tilknyttet Sleipner produkter. Økningen vil imidlertid ikke overstige tidligere antall skipsanløp for Sleipner produkter fra Kårstø. Videre påpekes det at produkter fra Sleipner historisk sett også har utgjort en liten del av anløp fra Kårstø. Konsekvensene tilknyttet økning i anløp grunnet Gudrun og Sigrun vil således være helt marginale.»
Med hensyn til konsekvenser for skipstrafikken så er også det utredet. I områder med stor aktivitet både på petroleumssiden og mht skipstrafikk er det i utgangspunktet et konfliktpotensial. Gudrun ligger utenfor hovedleden i et område med moderat trafikk. Mht kollisjonsfaren står i pkt 8.5 «Det er imidlertid påvist meget lav sannsynlighet for kollisjoner med påfølgende utslipp fra skip eller innterninger»

Operatørens kommentarer til Kystverkets uttalelser:

Operatøren tar uttalelsen til etterretning.
Operatøren noterer seg at Kystverket mener at konsekvensutredningen dekker instansens etterspørsel av utredning av tiltakets betydning for skipstrafikken ved anlegget på Kårstø.

7. Oljedirektoratet

Oljedirektoratet viser til at instansen har gjennomgått den foreliggende dokumentasjonen i konsekvensutredningen og i tillegg har vurdert løsninger for elektrisk kraft fra land til Gudrun alene og til Gudrun som en del av delelektrifisering av Sleipner. Med bakgrunn i disse vurderingene, mener Oljedirektoratet at den valgte utbyggingsløsningen har tilfredsstillende miljøløsninger med hensyn på utslipp til sjø og luft.

For ordens skyld gjør Oljedirektoratet operatøren oppmerksom på at instansen også vurderer konsekvensutredningen som en integrert del av Plan for utbygging, anlegg og drift av Gudrun i sin vurdering til Olje- og energidepartementet.

Operatørens kommentarer til Oljedirektoratets uttalelser:

Operatøren er kjent med at Oljedirektoratet har vurdert løsninger for elektrisk kraft fra land til Gudrun.

For øvrig noterer operatøren seg Oljedirektoratets uttalelser.

8. Petroleumstilsynet

Petroleumstilsynet har avgitt uttalelse til DK Arbeidsdepartement. Det henvises til uttalelse Arbeidsdepartementet.

9. Riksantikvaren

Riksantikvaren påpeker at instansens understrekninger på to punkter - vurdering av potensialet for å berøre marine kulturminner samt skissering av hvordan undersøkelsesplikten etter § 10-1 i PL ville bli oppfylt - i sin uttalelse til utredningsprogrammet er omtalt på en god og fyllestgjørende måte i konsekvensutredningen.
Riksantikvaren understreker videre at finner av skipsfunn plikter å melde disse til vedkommende myndighet, jamfør Kulturminnelovens § 14 tredje ledd.

Operatørens kommentarer til Riksantikvarens uttalelser:

Operatøren noterer seg at Riksantikvaren mener at konsekvensutredningen omtaler punktene som instansen har påpekt i forbindelse med høring av utredningsprogrammet på en god og fyllestgjørende måte.
Dersom det gjøres funn av skipsvrak vil operatøren ta kontakt med rette vedkommende myndighet for videre behandling.

10. Klima- og forurensningsdirektoratet

Klima- og forurensningsdirektoratet viser til sin høringsuttalelse til program for konsekvensutredning datert 3.12.08 (SFT ref. 2008/1695) hvor direktoratet skrev følgende: «SFT forventer for øvrig at StatoilHydro på et tidlig tidspunkt i utbyggingsprosessen, dvs. i god tid før valg og beslutning om utbyggingsløsninger foreligger og før bindende kontrakter inngås, informerer SFT om sine BAT-vurderinger.»
I oppsummering til høringsuttalelsene (januar 2009) sier Statoil at konseptvalg for Gudrun allerede er foretatt og at vurderinger av BAT (best tilgjengelig teknikker) som er gjennomført i konseptfasen for prosjektet derfor ikke er mulig å legge fram for Klima- og forurensningsdirektoratet i forkant av konseptvalg. I følge Statoil vil de vurderinger som er gjort i konsept fasen bli gjengitt i konsekvensutredningen
I veiledning til plan for utbygging og drift av en petroleumsforekomst (PUD) og plan for anlegg og drift av innretninger for transport og for utnyttelse av petroleum (PAD) står det at:
«Formålet med konsekvensutredninger (KU) er å klargjøre virkningene av en utbygging eller et anlegg, og drift av disse, på miljø, inkludert kulturminner og kulturmiljø, naturressurser og samfunn. KU blir utarbeidet for å sikre at disse virkningene blir tatt i betraktning i beslutningsprosessen. Konsekvensutredningen skal ta utgangspunkt i de problemstillingene som er definert i utredningsprogrammet. Det er viktig at også avbøtende tiltak det er besluttet ikke å gjennomføre blir omtalt.»
Høring av KU skal sikre at aktører som har syn på utbyggingen og/eller anlegget får en rett og en mulighet til å uttrykke sin mening. Prosessen sikrer at offentligheten gjøres oppmerksom på eventuelle andre konsekvenser og mulige alternativer enn de utbygger legger til grunn. Dette gjelder både syn på konsekvenser av tiltaket og hva som vil være nødvendig å gjennomføre av avbøtende tiltak. Det skal redegjøres for hvordan kravet til BAT skal ivaretas ved den planlagte utbyggingen. Det skal også gis en oversikt over hvilke avbøtende tiltak for å begrense utslipp til luft og vann som er planlagt, sammen med en foreløpig vurdering av disse tiltakene.
Klima- og forurensningsdirektoratet hadde helst sett at beslutning om utbyggingsløsning blir foretatt i etterkant av utarbeidelse av konsekvensutredningen, og at konsekvensutredningsprosessen dermed kan anvendes som et aktivt verktøy ved valg av utbyggingsløsning.
Direktoratet viser til at nye felt skal drives i samsvar med IPPC-direktivets (Integrated Pollution Prevention and Control) krav om anvendelse av beste tilgjengelige teknikker (BAT) fra det tidspunktet virksomheten settes i drift og at nye felt også skal tilfredsstille nullutslippsmålet for utslipp til sjø.
Klima- og forurensningsdirektoratets forventninger til Statoils valg og design av utbyggingsløsninger (dvs. energiløsninger, prosessløsninger, materialvalg, kjemikalier, avfallshåndtering, tiltak for å redusere utslippene til luft og sjø m.v.) for å oppnå en best mulig miljø- og energioptimal drift av Gudrunfeltet, er derfor høye.
Direktoratet viser til at Statoil beskriver at de før valg av konsept laget en liste over muligheter for håndtering av produsert vann hvor minimalisering av vannproduksjon hadde høyeste prioritet ut fra en miljøvurdering, dernest kom reinjeksjon i reservoar for å opprettholde trykk, injeksjon til innen geologisk formasjon og til sist rensing og utslipp av vannet til sjø. Valgt løsning innebar injeksjon av produsert vann i Utsiraformasjonen. Det har imidlertid oppstått usikkerhet knyttet til injeksjon i Utsira etter at utredningsprogrammet ble laget og før konsekvensutredningen ble utarbeidet. Konsekvensutredningen beskriver derfor en mulig utbyggingsløsning basert på rensing av produsert vann med flotasjon og hydrosykloner.
1. Klima- og forurensningsdirektoratet mener Statoil ikke har redegjort godt nok for BAT vurderinger for de fire mulige håndteringsløsningene av produsert vann som er som er gitt. Vurdering av mulighetene for blant annet minimalisering av vannproduksjon er ikke synliggjort. Det er heller ikke redegjort for vurdering av valgt løsning for rensing av produsert vann i forhold til alternativ renseteknologi.
2. Klima- og forurensningsdirektoratet mener konsekvensutredningen ikke gir godt nok grunnlag for å vise at valgte løsninger er i tråd med kravet om at best tilgjengelige teknikker skal benyttes. Direktoratetet vil derfor, i forbindelse med behandling av søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven, be om ytterligere informasjon som grunnlag for stille utslippskrav basert på egne vurderinger av BAT. Herunder vil direktoratet vurdere strenge krav til oljekonsentrasjon og mengde olje i produsert vann til sjø.
Klima- og forurensningsdirektoratet viser til at Statoil har besluttet å kraftsamkjøre Gudrunplattformen mot Sleipnerplattformen, det vil si utnytte eksisterende kraftgenererende utstyr. Klima- og forurensningsdirektoratet anser Statoils vurderinger av alternative energiløsninger og av NO_X -reduserende tiltak for å være mangelfulle, tatt i betraktning at BAT skal anvendes for nye utbygginger.
1. Klima- og forurensningsdirektoratet viser i denne sammenheng blant annet til Statoils grove vurderinger knyttet til kraft fra land.
2. Klima- og forurensningsdirektoratet viser til at det ikke foreligger konkrete vurderinger i konsekvensutredingen knyttet til implementering av lav NO_x-turbiner på Sleipner. Direktoratet viser til at det for nye utbygginger kreves at lav NO_x-turbiner tas i bruk.
3. Klima- og forurensningsdirektoratet understreker at direktoratet ved sin behandling av søknad om tillatelse etter forurensingsloven vil legge bruk av beste tilgjengelige teknikker til grunn. Det kan bety at det vil bli stilt strengere krav til utslippene enn det utstyret som er planlagt installert er designet for.
Valgt utbyggingsløsning og inngåtte kontrakter skal ikke legge begrensninger på muligheten for å oppnå best mulig miljø- og energioptimal drift. Inngåelse av kontrakter skjer derfor på utbyggers egen risiko og vi anbefaler at Statoil tar kontakt med Klima- og forurensningsdirektoratet i forkant av relevante kontraktsinngåelser.

Operatørens kommentarer til Klima- og forurensningsdirektoratets uttalelser:

Operatøren viser til at forslag til program for konsekvensutredning for Gudrun omfattet alternative utbyggingskonsept med tilhørende miljømessige konsekvensbeskrivelser. Programmet var på offentlig høring høsten 2008. Videre gjengir vedlegg C i konsekvensutredningen de alternative løsninger som har vært vurdert og det underlag som miljømessig har ligget til grunn for de valg som er gjennomført.
Operatøren mener således at konsekvensutredningsprosessen som er gjennomført er ihht PUD/PAD-veileder og har lagt til rette for en god og åpen beslutningsprosess for prosjektet.
Operatøren har tatt initiativ til to møter med Klif (den gang SFT). I April 2008 gjennomgikk operatøren status på prosjektet og framla de aspekt som ble ansett som viktige utredet på miljøsiden. Dette møtet ble avholdt i forkant av konseptvalg. Videre ble det i oktober 2009 avholdt møte med Klif, spesielt med tanke på gjennomgang av metode for håndtering av produsert vann. Disse møtene har hatt til hensikt å sikre en god, åpen dialog med instansen og derav sikre en god KU-prosess.
Operatøren tar uttalelsen til etterretning.
1. Operatørens strategi er å få høyest mulig produksjon på feltet, noe som direkte betyr å minimalisere produksjon av vann.
  På bakgrunn av den usikkerhet som er knyttet til injeksjon av produsert vann i Utsira (ikke kvalifisert) valgte operatøren å endre referanseløsning til rensing. Valgt renseløsning med tre trinns rensing og bruk av flotasjonsteknologi anses som BAT og er teknisk kvalifisert.
  Metoder for håndtering av produsert vann er, som Klif henviser til, derav som følger:
  - Minimalisering av vannproduksjon
  Det er stor usikkerhet knyttet til sandutbredelse, og generelt er brønnene forsøkt perforert et stykke unna vannbassengene for å begrense vannproduksjon. I det dypeste Draupne reservoaret kommer brønnene uansett nær kontakten og vil gi en del vannproduksjon. I det grunneste Draupne-reservoaret er størrelsen på vannbassenget veldig usikkert, men brønnene perforeres godt over olje-vann-kontakten for å begrense vannproduksjon. Hugin-reservoaret er vurdert til å ha lite tilknytning til vann.
  Vannavstengingsutstyr i brønnene kunne være en mulighet. Slikt utstyr er imidlertid ikke kvalifisert for høyt trykk og høy temperatur som på Gudrun-feltet. Det er heller ikke praktisk å bestemme slikt utstyr på forhånd når usikkerhetene er store med hensyn til sandutbredelse.
  Vanninjeksjon for trykkstøtte er ikke valgt som dreneringsløsning. Direkte trykkavlastning vil føre til mindre vannproduksjon over feltets levetid.
  - Reinjeksjon i reservoar for å opprettholde trykk
  Vanninjeksjon som trykkstøtte har vært evaluert og funnet ikke å øke oljeutvinningen nok til å støtte de økte investeringene i forbindelse med strømforsyning og installering av pumpeutstyr. Hovedgrunnene til den begrensede effekten på oljeutvinningen er den dårlige reservoarkonnektiviteten og det høye reservoartrykket. Det produseres heller ikke nok vann til injeksjon og å blande med sjøvann vil ikke være gunstig på grunn av potensial for avleiringer (i tilfelle man får blanding av sulfatrikt sjøvann med formasjonsvannet som innholder en høy konsentrasjon barium-ioner).
  - Injeksjon til annen geologisk formasjon
  Det henvises til konsekvensutredningens kapittel 3.7.1. Grunnet usikkerhet knyttet til injeksjon av produsert vann i Utsira ble det identifisert mulige andre reservoar for injeksjon. Andre injeksjonsløsninger som ble vurdert ble ikke funnet tilfredstillende (blant annet økte utslipp til luft grunnet behov for pumper etc, ikke ansett som BAT). Det arbeides videre med teknisk kvalifisering av Utsira som injeksjonsreservoar for Gudrun (datainnhenting ved boring av Brynhild og pilotbrønn). Det understrekes imidlertid at en slik løsning også må innebære en akseptabel økonomisk risiko og sikkerhetsmessig risiko (injeksjonspunkt vertikalt rett under plattform). Injeksjon i Utsira vil bli valgt som løsning dersom teknisk gjennomførbart og innenfor akseptabel risiko. Begrunnelse for valg av løsning vil bli gjengitt i utslippssøknad for drift av feltet.
  - Rensing og utslipp til sjø
  Valgt renseløsning med tre trinns rensing og bruk av flotasjonsteknologi anses som BAT og er teknisk kvalifisert. Det er gjennomført beregning av EIF (Environmental Impact Factor) for valgt renseløsning. Resultater viser lav miljørisiko, det henvises til KU kapittel 6.3.1.4 (CTour er vurdert ikke anvendbart grunnet mangel på kondensat).
2. Operatøren understreker at selskapet er kjent med at Klif ved behandling av søknad om tillatelse etter forurensningsloven legger bruk av beste tilgjengelige teknikker til grunn.
  Søknad om tillatelse etter forurensningsloven for drift av Gudrun vil gi utførlig beskrivelse av de valg som er gjort samt begrunne på hvilken bakgrunn de valgte løsningene er konkludert å være i tråd med BAT-prinsipper.
  Operatøren tar for øvrig uttalelsen til etterretning.
1. I forbindelse med høring av forslag til program for konsekvensutredning ble operatøren bedt av OED om å inkludere grove kostnadsoverslag knyttet til elektrifisering av Gudrun. Operatøren viser til fastsatt program for konsekvensutredning;
  «Det vil bli tatt utgangspunkt i eksisterende studier og erfaringer fra andre prosjekt, og Gudrun vil bli sett i lys av resultater fra disse studiene/erfaringene. Vurderingene som fremlegges i konsekvensutredningen vil beskrive virkninger for Gudrun. Det vil bli framlagt grove kostnadsanslag og tiltakskostnad for elektrifisering av Gudrun.»
  Etter operatørens mening er de vurderinger som er gjennomført og gjengitt i konsekvensutredningen dekkende for det fastsatte utredningsprogrammet.
  Det henvises for øvrig til Oljedirektoratets uttalelse hvor direktoratet viser til egne vurderinger av elektrifisering av Gudrun - direkte og som delelektrifisering av Sleipner - og at direktoratet med bakgrunn i disse vurderingene har konkludert med at den valgte utbyggingsløsningen har tilfredsstillende miljøløsninger med hensyn på utslipp til sjø og luft.
2. Generelt er ombygging fra konvensjonell turbin til lav NOX-turbin kostbart, og spesielt kostbart dersom det ikke er naturlig plass til nytt brennkammer med større diameter slik at det krever strukturelle ombygginger rundt turbinene. Videre er det generelt også mest aktuelt å bygge om generatordriverne siden ombygging av kompressordriverne krever stans i produksjonen. Ofte går generatordriverne på lav last slik at NOX-besparelsene uansett er små. Man får dermed en svært lav kost nytte av en slik ombygging.
  Det er et mål å benytte lav NOX -turbiner på nye installasjoner. Det er imidlertid ikke vurdert som BAT å skifte ut eksisterende konvensjonelle turbiner med lav NOX -turbiner på Sleipner.
  I prosjekteringsfasen for Gudrun ble det gjennomført BAT-vurderinger knyttet til bruk av Sleipner som vertsplattform. Følgende ble konkludert:
  - Gudrun vil bruke eksisterende turbiner på Sleipner, og disse har ikke lav-NOX. Utskiftning av turbinene på Sleipner er ikke vurdert som BAT grunnet uforholdsmessig stor kostnad og ressursbruk. I tillegg er det viktig å begrense ombyggingsaktivitet på Sleipner grunnet sikkerhetsmessige årsaker.
  - Dersom det blir behov for installasjon/oppgradering av turbiner og generatorpakker på Sleipner, vil bruk av lav NOX -turbin(er) bli vurdert.
  - For å utnytte varmen til prosessering av Gudrun vil det bli installert WHRU på en kraftgenerator på SLA.
3. Operatøren understreker at selskapet er kjent med at Klif ved behandling av søknad om tillatelse etter forurensningsloven legger bruk av beste tilgjengelige teknikker til grunn.
  Søknad om tillatelse etter forurensningsloven for drift av Gudrun vil gi utførlig beskrivelse av de valg som er gjort samt begrunne på hvilken bakgrunn de valgte løsningene er konkludert å være i tråd med BAT-prinsipper.
  Operatøren tar for øvrig uttalelsen til etterretning.
Operatøren anser de løsninger som er valgt som de beste løsninger for utbygging av Gudrunfeltet, tatt i betraktning miljømessige, sikkerhetsmessige og økonomiske vurderinger.
Valg av løsninger er gjenstand for grundige vurderinger gjennom operatørens kontraktevalueringer. Beslutning om løsninger for håndtering av blant annet produsert vann og kraftgenerering vil bli tatt ut fra en teknisk, HMS og kommersiell evaluering og anses som operatørens ansvar. Videre understreker operatøren at kontraktinngåelser for Gudrun vil være i tråd med det som foreligger i PUD/PAD godkjennelsen for prosjektet. Operatøren vil dermed ikke involvere Klif i dette arbeidet.

11. Norges Fiskarlag

Norges Fiskarlag viser til at Gudrun er et felt som ligger i et område med allerede stor aktivitet, og at arealbeslaget for fiskeriene således har vært stort. Fiskarlaget viser til at etablering av Gudrun vil bidra til en ytterligere innskrenkning i areal for flåten, selv om denne ikke er så stor.
Fiskarlaget viser til Fiskeridirektoratets uttalelse til programforslaget, hvor det heter at
«rundt den planlagte utbyggingen foregår en betydelig fiskeriaktivitet med i hovedsak britiske og danske trålere. Det er store sesongvariasjoner i de fleste fiskeri, og det bør utredes når på året det vil være mest gunstig å legge rørledningen i forhold til fiskeriaktiviteten.»
Fiskarlaget mener tilsvarende planlegging også bør gjennomføres i forhold til pelagisk fiskeri i området, et fiskeri som varierer i utrekning og omfang fra år til år.
Norges Fiskarlag forventer at det iverksettes avbøtende tiltak for å sikre at det ikke oppstår verken store eller små frie spenn som kan være til fare for flåten. Igjen er det begrunnet ut fra at fiskeriene varierer, og at det i framtiden kunne komme ressurser som kan fangstes med bunnredskap i området.
FDir pekte også i UP på at det måtte vurderes avbøtende tiltak for å redusere de negative konsekvensene for fiskeriene. Dette er til dels foretatt på side 83 i utredningen. NF vil spesielt peke på at en bør ha særlig oppmerksomhet rettet mot mulige ankermerker som resultat av prosessen med å legge rørledning. Enklest vil være å benytte leggefartøy med dynamisk posisjonering. Dersom dette ikke kan benyttes, må ankermerker utjevnes slik at framtidig fiskeri ikke blir hindret.
Tilsvarende må det - som påpekt ovenfor - etableres rutiner ved legging av rør som sikrer at det ikke kan oppstå frie spenn, da disse vil kunne være en stor risiko for fiskerifartøy som benyttet bunnredskap.
NF forventer at det legges til grunn at minst mulig skal slippes til sjø fra boring og produksjon. I planen er det lagt til grunn at en skal vurdere mulighetene for injeksjon for håndtering av produsert vann. I denne forbindelse vil vi understreke at dersom det legges opp til bruk av injeksjon, må dette gjelde for hele feltets levetid. Det har nå kommet søknader fra selskap om å stoppe injeksjon av produsert vann, og tillatelse til å slippe dette til sjø. Dette er en uheldig utvikling, som NF ikke kan akseptere.

Ut over ovennevnte har NF ingen kommentarer til foreliggende konsekvensutredning.

Operatørens kommentarer til Norges Fiskarlags uttalelser:

Operatøren noterer seg uttalelsen.
Rørleggingsoperasjoner er planlagt til mai-juni. I forhold til fiskeristatistikken ser det ut til å være en periode som er gunstig.
Det henvises til operatørens kommentarer til FDirs uttalelse.
Det henvises til operatørens kommentarer til FDirs uttalelse.
Det henvises til operatørens kommentarer til FDirs uttalelse.
Det henvises til operatørens kommentar til uttalelse fra Klima- og forurensningsdirektoratet. Dersom injeksjon av produsert vann blir ansett som beste løsning med akseptabel risiko for håndtering av produsert vann på Gudrun tar en utgangspunkt i at dette vil være mulig gjennom hele feltets levetid.

12. Industri Energi

Industri Energi er generelt fornøyd med konsekvensutredningen og glad for at Statoil har besluttet å levere inn PUD/PAD for Gudrun, og allerede har tildelt kontrakter til norsk leverandørinsustri. Dette er svært gledelig med tanke på de utfordringene norsk leverandørindustri nå opplever. IE etterlyser allikevel at Statoil er viser med dristighet med å igangsette prosjekter på andre ferdigmodnet funn.

Selv om det i dette tilfelle mht Gudrun er uproblematisk, så merker vi oss at Statoil her har levert inn en PUD/PAD til OED før høringsfristen for konsekvensutredningen er utløpt. Generelt ser vi helst at dette følger standard tidsprosesser.

IE er positiv til at en ved utbyggingen av Gudrun elektrifiserer den gjennom Sleipner A, og ikke installerer nytt kraftgenerende utstyr på plattformen.

Operatørens kommentarer til Industri Energis uttalelser:

Prosess for Gudrun konsekvensutredning startet opp i 2008 og er gjennomført som avtalt med OED i forkant. Konsekvensutredninger i regi av Statoil sendes vanligvis på høring 12 uker i forkant av innsendelse av PUD/PAD og høringskommentarer behandles da mens OD og Ptil behandler PUD/PAD. For Gudrun ble høringsfristen satt til 8 uker etter avtale med OED.