3 Nærmere om den økonomiske utviklingen i næringen

3.1 Totalregnskapet for reindriften

Økonomisk utvalg for reindriften er oppnevnt av Landbruks- og matdepartementet og har til oppgave hvert år å legge fram et totalregnskap for næringen. Regnskapet utgjør det økonomiske grunnlagsmaterialet for reindriftsforhandlingene. Regnskapet gir en oversikt over verdiene som er skapt i næringen samlet sett ved utnyttelse av produksjonsfaktorene arbeid og kapital, og viser med andre ord samlede inntekter, kostnader og resultat for hele reindriftsnæringen i Norge. Regnskapet for 2008 med budsjett for 2009 ble lagt fram i desember 2009.

Totalregnskapet viser en nedgang i resultat­målene fra 2007 til 2008. Vederlag for arbeid og kapital har en nedgang fra 167,9 mill. kroner i 2007 til 164,4 mill. kroner i 2008 (-3,5 mill. kroner). Målt per årsverk har vederlag for arbeid og egenkapital en nedgang fra 155.000 kroner i 2007 til 149.000 kroner i 2008, og målt per siidaandel har vederlag for arbeid og egenkapital en nedgang fra 269.000 kroner i 2007 til 259.000 kroner i 2008.

Sum produksjonsbaserte inntekter har en nedgang fra 165,1 mill. kroner i 2007 til 161,1 mill. kroner i 2008 (-4,0 mill. kroner), hovedsakelig som følge av en nedgang i reinhjordverdien (-16,7 mill. kroner). Kjøttinntektene øker fra 135,1 mill. kroner i 2007 til 158,3 mill. kroner i 2008 hovedsakelig som følge av at gjennomsnittprisen har økt med 11,47 kr/kg fra 2007 til 2008. I likhet med kjøttinntektene øker også posten andre produksjonsbaserte inntekter (+1,0 mill. kroner), mens det er en reduksjon på posten binæringsinntekter (-1,3 mill. kroner).

Sum statstilskudd øker fra 69,2 mill. kroner i 2007 til 87,1 mill. kroner i 2008 (+17,9 mill. kroner). Denne økningen skyldes i første rekke en økning i ordinære tilskudd (+7,1 mill. kroner) og en økning i andre tilskudd (+6,7 mill. kroner).

Erstatningene for tap av rein reduseres fra 43,0 mill. kroner i 2007 til 38,8 mill. kroner i 2008 (- 4,2 mill. kroner), og erstatningene for arealinngrep hadde en nedgang fra 18,3 mill. kroner i 2007 til 11,4 mill. kroner i 2008 (- 6,9 mill. kroner). Reduksjonen skyldes både en nedgang i rovvilterstatninger og erstatninger som følge av arealinngrep. I 2006 og 2007 var det imidlertid store erstatningsutbetalinger knyttet til arealinngrep.

Totalt sett gir dette en økning i de samlede inntektene fra 295,6 mill. kroner i 2007 til 298,4 mill. kroner i 2008 (+2,8 mill. kroner).

Siidaandelenes kostnader øker fra 2007 (100,3 mill. kroner) til 2008 (108,6 mill. kroner). Felleskostnadene har en nedgang fra 18,8 mill. kroner til 16,8 mill. kroner i 2008 (+2,0 mill. kroner). Økningen skyldes hovedsakelig endringer i postene varekjøp, utstyr, leie og fremmedtjenester. Tamreinlagenes kostnader er tilnærmet uendret fra 2007 til 2008 (8,6 mill. kroner). I sum gir dette en økning i de totale kostnadene fra 127,7 mill. kroner i 2007 til 134,0 mill. kroner i 2008 (+ 6,2 mill. kroner).

Renter på lånt kapital øker fra 9,6 mill. kroner i 2007 til 11,8 mill. kroner i 2008 (+ 2,1 mill. kroner), og rentesatsen øker fra 6,5 % i 2007 til 7,6 % i 2008.

Budsjettet for 2009 viser en betydelig forbedring fra 2008 for alle vesentlige resultatmål.

3.2 Totalregnskapet for 2008 etter rein­beiteområde

Tabell 3.2 viser totalregnskapet for 2008 fordelt etter reinbeiteområder. Det går frem av tabellen at det er klare forskjeller i resultatene mellom områdene. Vederlag for arbeid og egenkapital utgjør for Sør-Trøndelag og Hedmark som ligger høyest, 330.925 kroner per årsverk og for Vest-Finnmark som ligger lavest, 75.887 kroner per årsverk. Det er i regnskapet foretatt oppsplitting av Øst-Finnmark og Vest-Finnmark i soner – se tab 3.3. Her viser tilsvarende beregning at Kautokeino øst og Kautokeino midtre ligger lavest med hhv 52.419 kroner og 65.544 kroner per årsverk, mens Polmak/Varanger ligger høyest med 364.415 kroner per årsverk.

Endringer i reinhjordverdien fremkommer i hovedsak som følge av endringer i reintall og flokksammensetning. Tabell 3.2 viser at disse endringene har stor betydning for resultatmålene i de fleste reinbeiteområdene. I tillegg til at endringer i reinhjordverdien har innvirkning på resultatmålene i de fleste reinbeiteområdene innenfor samme år, har de også avgjørende betydning for endringer i resultatmålene innenfor et område mellom år.

Endringene fra 2007 til 2008 i totalregnskapets hovedposter gir følgende forklaring til endringene i resultatmålene i de ulike reinbeiteområdene:

• Øst-Finnmark: Resultatmålene har en nedgang. Samtidig som Øst-Finnmark har en økning i inntekter fra kjøtt og biprodukter samt statstilskudd, er det samtidig en stor negativ endring i reinhjordverdien. I tillegg er det en vesentlig reduksjon i utbetalte erstatninger sammen med økte kostnader som forklarer endringen fra 2007 til 2008. Karasjok Øst fikk betydelige erstatninger i 2007 som følge av arealinngrep. Dette forklarer en stor del av forskjellen.

• Vest-Finnmark: Resultatmålene har en nedgang. Kjøttinntektene og statstilskuddene øker, mens erstatninger reduseres. Kostnadene for området øker. Vest-Finnmark har også en stor negativ endring i reinhjordverdien.

• Troms: Resultatmålene øker. Dette har sammenheng med økninger i statstilskudd og erstatninger. Kostnadene er relativt stabile.

• Nordland: Resultatmålene for området øker først og fremst som følge av en økning i statstilskuddene. Endringen i reinhjordverdien er negativ, mens kostnadsnivået er stabilt.

• Nord-Trøndelag: Resultatmålene øker. De produksjonsbaserte inntektene øker, og da særlig inntekter fra kjøtt og biprodukter. Utbetalte rovvilterstatninger er også økende, mens det er en reduksjon i statstilskuddene. Kostnadsnivået er økende. Nord-Trøndelag har videre en negativ endring i reinhjordverdien for 2008.

• Sør-Trøndelag/Hedmark: Resultatmålene for området øker som følge av økte kjøttinntekter, økte statstilskudd og en økning i erstatninger. Kostnadsnivået øker.

• Tamreinlag: Resultatmålene øker som følge av en økning i kjøttinntektene og stabile kostnader.

Tabell 3.3 viser at det er store forskjeller mellom sonene i Finnmark, både innenfor områdene og mellom områdene.

3.3 Siidaandelenes økonomi

Gjennomsnittlige nøkkeltall per siidaandel og per rein i de ulike reinbeiteområdene er presentert i tabell 3.4. Tabellen viser at det er store variasjoner mellom områdene. Eksempelvis varierer kjøttinntektene per siidaandel mellom 165.978 kroner i Troms og 630.409 kroner i Polmak/Varanger. Gjennomsnittlige kjøttinntekter per rein varierer mellom 429 kroner per rein i Vest-Finnmark og 1.269 kroner per rein i Sør-Trøndelag/Hedmark. Det er også betydelige variasjoner i gjennomsnittlige statstilskudd mellom reinbeiteområdene. Reinbeiteområdene der flest siidaandeler og distrikter oppfyller kravene i reindriftsavtalens ordninger, får uttelling i form av høyere utbetaling. Dersom inntektsoverføringene relateres til reintall, er overføringene i 2008 størst i Troms (662 kroner per rein) og lavest i Vest-Finnmark (280 kroner). For 2008 er inntektsoverføringene per siidaandel høyest i Polmak/ Varanger (229.068 kroner) og lavest i Karasjok (131.167 kroner).

De totale kostnadene per siidaandel varierer også mellom områdene, men i noe mindre grad enn de totale inntektene. Totale kostnader per rein varierer derimot noe mer. Troms og Nordland har det høyeste kostnadsnivået sett i forhold til reintallet (hhv 729 og 946 kroner per rein), mens Vest-Finnmark og Karasjok har de laveste kostnadene per rein (hhv 452 og 422 kroner per rein). Variasjonen i kostnadene per rein har sammenheng med driftsstrukturen og størrelsen på driftsgruppene i de ulike områder.

Tabell 3.4 viser til dels store forskjeller i lønnsomhet mellom områdene. Den store variasjonen skyldes forskjeller både når det gjelder reintall per siidaandel og inntjening per rein, hvorav sistnevnte ser ut til å ha størst betydning for resultatet. Dette innebærer at en forbedring av siidaandelenes økonomi først og fremst betinger økt inntjening per rein, men også økt reintall per siida­andel.

Mange reindriftsfamilier henter betydelige deler av sin inntekt utenfor reindriftsnæringen. Det er i all hovedsak kvinner som står for denne inntekten. Gjennomsnittlig sum lønn m.v. per siidaandel varierer fra 176.000 kroner i Nordland til 259.000 kroner i Sør-Trøndelag/Hedmark. I 2008 utgjør sum lønn m.v. utenfor reindriftsnæringen 212.000 kroner i gjennomsnitt per siidaandel i samisk reindrift.

Tabell 3.5 viser at vederlag for arbeid og egenkapital går ned fra gjennomsnittlig kroner 284.632 i 2007 til kroner 274.960 i 2008, som er en nedgang på ca 3 %. Den særlig sterke økningen i Polmak/Varanger for 2007 og 2008 skyldes i første rekke økning i de produksjonsbaserte inntektene. Økningen i Karasjok Øst i 2007 har sammenheng med økt erstatningsutbetaling for arealinngrep, mens økningen i Karasjok Vest i 2007 skyldes økte produksjonsinntekter og erstatningsutbetalinger. Økningen i Troms og Nordland for 2008 skyldes en økning i statstilskudd og erstatninger, mens økningen i Nord-Trøndelag kan forklares ut fra økning i kjøttinntektene.