1 Innledning
Overenskomst mellom Norge, Danmark og Sverige om gjensidig adgang til fiske i Skagerak og Kattegat, med protokoll, (Skagerrakavtalen) ble undertegnet 19. desember 1966 og var en avtale mellom Norge, Danmark og Sverige om gjensidige rettigheter til å drive fiske i hverandres farvann utenfor fire nautiske mil av grunnlinjen i Skagerrak og det nordlige Kattegat. Avtalen trådte i kraft 7. august 1967. Norge sa opp avtalen, og avtalen opphørte 6. august 2012.
Norge sa opp avtalen fordi den ikke harmonerte med moderne havrett slik den er uttrykt i FNs havrettskonvensjon (Havrettskonvensjonen), herunder bestemmelsene om jurisdiksjon i økonomiske soner som gir kyststaten full rett til forvaltning, kontroll og håndheving tilknyttet alt fiske innenfor 200 nautiske mil av grunnlinjen. Den tidligere avtalen viste seg å medføre uheldige uklarheter med hensyn til jurisdiksjon, herunder kontroll og håndheving tilknyttet fisket regulert av avtalen.
EUs felles fiskeripolitikk innebærer at myndigheten over ressursforvaltningen i stor grad faller inn under fellesskapskompetansen, ikke det enkelte medlemsland. Det daværende Fiskeri- og kystdepartementet har derfor gjennomført forhandlinger om en ny avtale med EU som på avtalens betingelser gir fartøyer fra Norge, Danmark og Sverige gjensidig adgang til å drive fiske i hverandres økonomiske soner utenfor fire nautiske mil av grunnlinjen i Skagerrak og det nordlige Kattegat. Forhandlingene ble avsluttet og enighet om en ny avtale ble oppnådd 24. oktober 2013. Denne avtalen harmonerer, i motsetning til den tidligere avtalen, med jurisdiksjonsregimet i den moderne havretten. Avtalen regulerer bare adgang for fiskefartøyer og ikke fordeling av kvoter.
I påvente av ikrafttredelse av en ny avtale, har partene på departementsnivå avtalt midlertidige ordninger for ikke å måtte avbryte fisket.
Avtalen regulerer havrettslige jurisdiksjonsforhold og ressursutnyttelse, og antas å være av særlig viktighet slik at Stortingets samtykke til inngåelse er nødvendig i medhold av Grunnloven § 26, andre ledd.
I og med at avtalen skal anvendes midlertidig i inntil to år etter undertegning, bes det om Stortingets samtykkke til inngåelse før avtalen er undertegnet. Under forutsetning av Stortingets samtykke vil avtalen undertegnes når EU er klar til undertegning.
Avtalen i engelsk og norsk tekst følger som trykt vedlegg til proposisjonen.