1 Innledning

Konvensjonen av 23. november 2007 er en folkerettslig konvensjon som skal fremme samarbeid mellom statene om innkreving av bidrag. Bakgrunnen for den nye konvensjonen er et ønske om å unngå problemet med at stater som har sluttet seg til de tidligere konvensjonene ikke følger opp forpliktelsene eller legger til rette for dette. Konvensjonen vil motvirke dette gjennom utvidede krav til administrativt samarbeid. Statene pålegges å utpeke, eventuelt opprette, et eget organ som avsender/mottakerorgan etter konvensjonen, og dette organet pålegges en rekke spesifiserte oppgaver.

Haag-konvensjonen av 2007 vil avløse Overenskomst om anerkjennelse og fullbyrdelse av avgjørelser om underholdsbidrag til barn av 15.4.1958 og Konvensjon om anerkjennelse og fullbyrdelse av avgjørelser om underholdsbidrag av 2.10.1973, og også New York-konvensjonen av 1956 om fastsettelse og innkreving av bidrag, som alle er ratifisert av Norge. De tidligere Haag-konvensjonene innebærer plikt til å likestille andre tilsluttede staters bidragsavgjørelser med egne mht. innkreving, mens New York-konvensjonen gir adgang til å kreve bidragsfastsetting i andre tilsluttede stater med påfølgende innkreving. Den nye Haag-konvensjonen dekker begge områdene.

I og med at konvensjonen nødvendiggjør lovendringer, er Stortingets samtykke til ratifikasjon nødvendig i medhold av Grl. § 26, annet ledd. Det vises til Prop. 118 L (2009-2010) om endringer i bidragsloven og barneloven (tilpasninger til Haag-konvensjonen av 2007).

Konvensjonen i engelsk originaltekst med oversettelse til norsk følger som trykt vedlegg til proposisjonen.