7 Økonomiske og administrative konsekvenser

De norske organer som i dag opererer som sentralmyndigheter etter de eldre konvensjonene vil uten videre kunne utføre oppgavene under 2007-konvensjonen, men de administrative rutinene må i noen grad legges om (blant annet overgang til de utarbeidede blankettene).

De økonomiske og administrative konsekvensene av en norsk tilslutning til Haag-konvensjonen av 2007 vil i de nærmeste årene være beskjedne. Det vil ventelig ta noen år før et større antall stater slutter seg til konvensjonen. Ventelig vil det i første omgang dreie seg om de samme stater som Norge har et fungerende samarbeid med i dag. Forskjellen blir bare at man får en mer regulert og effektiv prosess enn på grunnlag av de tidligere konvensjonene.

En hovedregel i konvensjonen er å sikre bidragsmottakere fri rettshjelp ved innfordring i andre stater. Norge har allerede et administrativt system som gjør at advokatbistand ikke er nødvendig, og Arbeids- og velferdsetatens fastsettelse og innfordring av underholdsbidrag er gratis i utenlandssaker. En forpliktelse om å gi fri rettshjelp vil dermed ikke medføre økte utgifter for Norge.

Ettersom spørsmålet om godkjenning av en privat avtale forutsettes tatt opp når det er aktuelt å oversende saken til utlandet, vil ordningen totalt sett kunne gi administrative innsparinger, idet man kan unngå den offentlige fastsettelsen av bidrag som er nødvendig i dag. Det vil i noen grad kunne oppstå merarbeid knyttet til innhenting og utlevering av opplysninger til andre land, men eventuelle merutgifter dekkes innenfor NAVs gjeldende budsjettramme. Samlet sett legges det derfor til grunn at lovforslagene ikke vil føre til økonomiske og administrative konsekvenser av betydning.

Ratifikasjon av den nye Haag-konvensjonen vil gjøre det nødvendig med opplæring i de nye rutinene som konvensjonen legger opp til, inkludert opplæring i bruken av de nye blankettene som introduseres. Opplæringsbehovet vil imidlertid være begrenset, og vil dessuten kunne spres over en relativt lang overgangsperiode. Søknader under 2007- konvensjonen skal for øvrig i stor grad behandles på tilsvarende måte som søknader etter tidligere konvensjoner. De nye kravene til administrativt samarbeid mellom sentralmyndighetene vil imidlertid kunne kreve tilleggsutgifter til reiser til samarbeidsfora mv.

Haag-konferansen for internasjonal privatrett arbeider - med støtte fra medlemsstatene - med et internasjonalt databehandlerverktøy som skal gjøre det mulig for saksbehandlere i de angjeldende medlemsstatene å følge bidragssakene gjennom ett og samme system. Deler av utgiftene til denne satsingen ventes dekket gjennom EUs «funding program», men det kan bli tatt opp spørsmål om bidrag til Haag-konferansens budsjett for å utvikle og drifte systemet. Dette databehandlingsverktøyet vil - i den grad det tas i bruk - kunne spare tid i prosessen fra fastsettelsen av bidrag til innkreving blir effektuert, og bidra til effektiviseringen av den internasjonale innkrevingen.