5 Departementets vurderinger

Departementet ønsker å legge til rette for at profesjonell boksing kan utøves i Norge innenfor samme regelverk som annen organisert kampaktivitet som tillater knockout. Tilrettelegging for profesjonell boksing i Norge forutsetter at proffbokseloven oppheves. Proffbokseloven fastsetter at deltakelse i konkurranse, oppvisnings- eller treningskamp i profesjonell boksing er forbudt.

Oppheving av proffbokseloven vil innebære at profesjonell boksing reguleres av knockoutloven og den tilhørende knockoutforskriften. Departementet anser det hensiktsmessig at all kampaktivitet, herunder profesjonell boksing, reguleres av én og samme lov. En slik samordning vil være klargjørende, medføre forenkling og sikre likebehandling av ulike kampaktiviteter som tillater knockout, uavhengig av hvordan aktiviteten benevnes.

Departementet er kjent med at profesjonell boksing, i likhet med andre idrettsgrener, medfører skaderisiko. Det er likevel departementets vurdering at skaderisikoen forbundet med profesjonell boksing ikke er et tilstrekkelig tungtveiende argument for å opprettholde et lovforbud. Forbudet har ingen konsekvenser for norske utøveres mulighet til å utøve idretten i utlandet. Intensjonen om å beskytte utøvernes helse gjennom forbudet blir derfor i begrenset grad ivaretatt i dag.

Departementet mener videre at det er riktig at utøvelse av profesjonell boksing skjer innenfor rammen av et enhetlig nasjonalt regelverk som ivaretar grunnleggende sikkerhetskrav til aktiviteten. Sikkerhetskravene vil ikke kunne fjerne skaderisikoen som knytter seg til aktiviteten. Innenfor de sikkerhetskrav som settes vil det være opp til den enkelte utøver å vurdere om man ønsker å utsette seg for de skaderisikoer som følger med aktiviteten.

En slik tilnærming ligger allerede til grunn for knockoutloven. Det vises her til Ot.prp. nr. 75 (2000–2001) Om lov om organisert kampaktivitet som tillater knockout, hvor det blant annet heter:

«Det er imidlertid grunnlag for å påpeke at sikkerhetsbestemmelsene kun reduserer risikoen for skade og på ingen måte eliminerer skaderisikoen ved de aktiviteter som gis godkjenning. Den enkelte som frivillig velger å ta del i slik aktivitet, må selv ta risikoen for skader som de blir påført.»