1 Gjennomføring av budsjettpolitikken

Regjeringen legger med dette fram proposisjonen om ny saldering av statsbudsjettet for 2014. Denne proposisjonen inneholder forslag om endringer på statsbudsjettet og gjør rede for endringer som er vedtatt av Stortinget eller foreslått i proposisjoner fra Regjeringen hittil i år. I kapittel 1 gjøres det rede for hovedtall i budsjettet for 2014. I kapittel 2 gis det en oversikt over forslag til endringer i bevilgninger som gjelder skatter og avgifter. Øvrige utgifts- og inntektsendringer som foreslås i denne proposisjonen omtales i kapittel 3. Kapittel 4 gir en oversikt over statsregnskapet per 30. september 2014.

1.1 Hovedtall i budsjettet

Det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet

Den løpende bruken av oljeinntekter over statsbudsjettet måles ved det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet. I beregningen av underskuddet korrigeres det bl.a. for virkningene av økonomiske svingninger på skatter, avgifter, renter og ledighetstrygd. Endringen i dette underskuddet som andel av verdiskapingen i Fastlands-Norge er et grovt mål på budsjettets virkning på økonomien.

I Saldert budsjett 2014 utgjorde det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet 139,0 mrd. kroner. Målt ved endringen i dette underskuddet som andel av trend-BNP for Fastlands-Norge innebar budsjettet en etterspørselsimpuls på 0,5 prosentpoeng. Bruken av petroleumsinntekter ble beregnet å ligge 55,5 mrd. kroner under forventet realavkastning av Statens pensjonsfond utland i 2014 slik det ble anslått i Saldert budsjett 2014.

Det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet i 2014 anslås nå til 141,2 mrd. kroner. Dette er noe høyere enn i Saldert budsjett 2014 og i Revidert nasjonalbudsjett 2014, men lavere enn anslaget for 2014 i Nasjonalbudsjettet 2015. Økningen i strukturelt, oljekorrigert underskudd siden saldert budsjett skyldes lavere anslåtte strukturelle skatter og avgifter, mens lavere utgifter og høyere inntekter utenom skatter og avgifter trekker i motsatt retning.

Det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet i 2014 er 60,1 mrd. kroner under forventet realavkastning av Statens pensjonsfond utland, anslått til 4 pst. av kapitalen i fondet ved inngangen til året. Underskuddet svarer til 2,8 pst. av fondskapitalen.

Målt som andel av trend-BNP for Fastlands-Norge anslås det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet å øke med 0,6 prosentpoeng fra 2013 til 2014. Budsjettet for 2014 framstår dermed nå som litt mindre ekspansivt enn anslått i Revidert nasjonalbudsjett 2014 og i Nasjonalbudsjettet 2015, men litt mer ekspansivt enn i Saldert budsjett 2014.

Den reelle, underliggende veksten i statsbudsjettets utgifter i 2014 anslås nå til 2,9 pst., målt fra regnskap for 2013. Dette er noe høyere enn anslått i Saldert budsjett 2014, men lavere enn anslått i Revidert nasjonalbudsjett 2014. Den nominelle, underliggende utgiftsveksten er beregnet til 6,0 pst.

Det samlede overskuddet på statsbudsjettet og i Statens pensjonsfond i 2014 anslås til 314,6 mrd. kroner. Det er 9,9 mrd. kroner lavere enn lagt til grunn i saldert budsjett. Overskuddet i 2014 er imidlertid høyere enn anslått i Nasjonalbudsjettet 2015. Det skyldes at anslaget for statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten er satt mer opp enn anslaget for det oljekorrigerte budsjettunderskuddet. Økningen i kontantstrømmen fra petroleumsvirksomheten etter at Nasjonalbudsjettet 2015 ble lagt fram skyldes i hovedsak høyere utbytte fra Statoil som følge av omlegging til kvartalsvise utbyttebetalinger.

Finansdepartementet vil komme tilbake med oppdaterte tall for det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet i 2014 i stortingsmeldingen om statsregnskapet for 2014. Mer fullstendige beregninger av det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet, basert på en gjennomgang av utviklingen i norsk økonomi, legges fram to ganger i året, i nasjonalbudsjettet og i revidert nasjonalbudsjett. Finansdepartementets beregninger av strukturell, oljekorrigert budsjettbalanse er dokumentert på http://www.regjeringen.no/fin.

Det oljekorrigerte budsjettunderskuddet

Det oljekorrigerte budsjettunderskuddet i 2014 anslås nå til 156,0 mrd. kroner. Den faktiske overføringen fra Statens pensjonsfond til statsbudsjettet fastsettes lik dette anslaget, slik at statsbudsjettet går i balanse.

Siden Stortinget vedtok statsbudsjettet for 2014 i fjor høst, er det oljekorrigerte underskuddet økt med 18,5 mrd. kroner. Dette skyldes i hovedsak at anslaget for faktisk betalte skatte- og avgiftsinntekter er redusert med 23,6 mrd. kroner. Lavere utgifter og høyere inntekter utenom skatter og avgifter trekker i motsatt retning.

Utgiftene utenom dagpenger og renter reduseres samlet sett med 2,4 mrd. kroner fra saldert budsjett til nysaldert budsjett. Deler av dette kan tilskrives reduserte anslag for utgiftene under folketrygden.

Anslåtte utgifter til dagpenger ble satt opp med 0,5 mrd. kroner i forbindelse med behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett 2014, og økes nå med ytterligere 0,1 mrd. kroner.

Selv om anslaget for statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten i 2014 er satt opp etter at Nasjonalbudsjettet 2015 ble lagt fram, er anslaget fortsatt 5,2 mrd. kroner lavere enn i Saldert budsjett 2014. Forventet netto inntekt fra Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten (SDØE) er 3,3 mrd. kroner lavere enn lagt til grunn i saldert budsjett. I tillegg er petroleumsskatter og -avgifter samlet nedjustert med 10,1 mrd. kroner. I motsatt retning trekker økte utbytteinntekter fra Statoil på 8,2 mrd. kroner.

Statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten blir i sin helhet overført til Statens pensjonsfond utland. Fratrukket tilbakeføringen som dekker anslaget for statsbudsjettets oljekorrigerte underskudd ved nysalderingen, avsettes det 152,9 mrd. kroner i fondet i 2014. Medregnet renteinntekter og utbytte i Statens pensjonsfond på 161,7 mrd. kroner, anslås det samlede overskuddet på statsbudsjettet og i Statens pensjonsfond til 314,6 mrd. kroner.

1.2 Utviklingen fra regnskap 2013 til nysaldert budsjett 2014

Tabell 1.3 viser statsbudsjettets og Statens pensjonsfonds inntekter og utgifter utenom lånetransaksjoner i regnskapet for 2013 og nysaldert budsjett 2014 (anslag på regnskap 2014). Tabell 1.4 gir en tilsvarende oversikt over statsbudsjettets lånetransaksjoner og finansieringsbehov.

Det oljekorrigerte underskuddet øker med 39,6 mrd. kroner fra regnskapet for 2013. Dette skyldes dels at utgiftene utenom petroleumsvirksomhet øker med 54,8 mrd. kroner, hvorav økte utgifter under folketrygden utgjør 21,3 mrd. kroner. I motsatt retning trekker 15,2 mrd. kroner i økte inntekter utenom petroleumsvirksomhet. Inntektene fra skatter og avgifter fra Fastlands-Norge øker med 20,4 mrd. kroner. Utbytteinntektene reduseres med 0,5 mrd. kroner, mens renteinntektene reduseres med 0,2 mrd. kroner. Øvrige inntekter reduseres med 4,4 mrd. kroner.

Det samlede overskuddet på statsbudsjettet og i Statens pensjonsfond i 2014 anslås til 314,6 mrd. kroner. Anslaget for statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten er nå 36,2 mrd. kroner lavere enn i regnskapet for 2013. Dette skyldes i hovedsak lavere inntekter fra petroleumsskatter og -avgifter, men også lavere netto inntekt fra SDØE. Økte utbytteinntekter fra Statoil trekker i motsatt retning. Tilbakeføringen fra Statens pensjonsfond utland for å dekke det oljekorrigerte budsjettunderskuddet er 38,7 mrd. kroner høyere enn i regnskapet for 2013. Når det tas hensyn til at regnskapet for 2013 viser et overskudd på knapt 0,9 mrd. kroner, og at renteinntekter og utbytte fra Statens pensjonsfond i 2014 anslås 30,6 mrd. kroner høyere i 2014 enn i 2013, reduseres det samlede overskuddet på statsbudsjettet og i Statens pensjonsfond med 45,2 mrd. kroner fra regnskapet for 2013 til anslag på regnskap for 2014.

Statsbudsjettets brutto finansieringsbehov reduseres betydelig fra regnskap 2013 til nysaldert budsjett 2014. Reduksjonen må blant annet ses i sammenheng med at det i 2014 tilbakeføres fondskapital fra Statens obligasjonsfond og Statens finansfond på hhv. 52,1 mrd. kroner og 50 mrd. kroner. Videre påvirker terminstrukturen for avdragene på statsgjelden finansieringsbehovet mellom år. Mens det ble regnskapsført avdrag på statsgjelden på 66,5 mrd. kroner i 2013, budsjetteres det med gjeldsavdrag på 17,2 mrd. kroner i 2014.

Utgifter til finanstransaksjoner knyttet til petroleumsvirksomheten overføres fra Statens pensjonsfond utland. Det er ikke finanstransaksjoner knyttet til petroleumsvirksomheten i 2014. Det var heller ingen slike transaksjoner i 2013.

Statens faktiske lånebehov og behovet for lånefullmakter kan avvike fra finansieringsbehovet som framgår i tabell 1.4. Ved forslag om opptak av statlige lån og lånefullmakter korrigeres det for enkelte lånetransaksjoner som inngår i finansieringsbehovet, men som ikke har likviditetseffekt. Dette gjelder blant annet opprettelse av og endringer i fond som er avsatt for framtidige tilskudd. Det vises til nærmere omtale i de årlige proposisjonene om fullmakt til å ta opp statslån o.a.

Nærmere om veksten i statsbudsjettets utgifter

Ved beregning av den reelle, underliggende utgiftsveksten dekomponeres den nominelle verdiutviklingen i utgiftene i pris- og volumendring. Den nominelle veksten i statsbudsjettets underliggende utgifter anslås til 6,0 pst. Prisveksten er beregnet til 3,0 pst., mens den reelle, underliggende utgiftsveksten i 2014 anslås til 2,9 pst. regnet fra regnskap for 2013. jf. tabell 1.5.

Ved beregning av den underliggende utgiftsveksten korrigeres det for utgifter til petroleumsvirksomhet, dagpenger til arbeidsledige og renteutgifter. I tillegg korrigeres det for enkelte regnskapsmessige og tekniske forhold, og for enkelte endringer på utgiftssiden som har motposter på inntektssiden. For veksten fra 2013 til 2014 gjelder dette følgende forhold:

• Dekning av utgifter til flyktninger i Norge over bistandsbudsjettet. Dette er en intern overføring av midler på statsbudsjettet fra Utenriksdepartementet for å dekke utgifter under Justis- og beredskapsdepartementet, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet og Kunnskapsdepartementet.

• Refusjoner mv. som ikke er med i bevilgningene i budsjettet, men som først inngår både på utgiftssiden og inntektssiden i regnskapet. Hvert år bidrar dette til at regnskapet gir noe høyere utgifter og inntekter enn i det nysalderte budsjettet. Dette gjelder blant annet refusjon av utgifter til arbeidsmarkedstiltak, lærlinger, fødselspenger/adopsjonspenger og sykepenger for statsansatte. I beregningene av underliggende utgiftsvekst er det for 2013 korrigert for slike utgifter.

• Merutgifter som motsvares av merinntekter i henhold til merinntektsfullmakter. Slike utgifter budsjetteres ikke, men framkommer først når regnskapet foreligger. I regnskapstallene for 2013 er det korrigert for slike merutgifter.

1.3 Utviklingen i statsbudsjettet for 2014 gjennom budsjettåret

Tabell 1.6 viser utviklingen i hovedtallene på statsbudsjettet for 2014 etter at budsjettet ble vedtatt i Stortinget høsten 2013. Tabell 1.7 gir en tilsvarende oversikt for statsbudsjettets lånetransaksjoner og finansieringsbehov.

Det oljekorrigerte underskuddet i 2014 anslås nå 18,5 mrd. kroner høyere enn i Saldert budsjett 2014.

Medregnet forslag i denne proposisjonen er det foreslått eller vedtatt endringer som samlet sett reduserer inntektene utenom petroleumsvirksomhet og lånetransaksjoner med 20,6 mrd. kroner. Anslagene for skatter og avgifter er redusert med 23,6 mrd. kroner, mens renteinntektene er redusert med knapt 0,4 mrd. kroner. Øvrige inntekter øker med til sammen 3,3 mrd. kroner.

Samtidig er det etter Saldert budsjett 2014 vedtatt eller foreslått reduserte utgifter på til sammen 2,1 mrd. kroner, eksklusive utgifter til petroleumsvirksomhet og lånetransaksjoner. Samlet sett reduseres utgiftene under folketrygden med 1,0 mrd. kroner fra Saldert budsjett 2014. Merutgifter på 6,0 mrd. kroner som følge av reguleringen av grunnbeløpet i folketrygden fra 1. mai 2014 og merutgifter på 0,2 mrd. kroner som følge av takstoppgjøret for 2014 er ikke medregnet i tallet. Utgiftene til uførhet reduseres med 1,0 mrd. kroner, utgiftene til alderspensjon reduseres med 0,2 mrd. kroner, utgiftene til sykepenger reduseres med 0,2 mrd. kroner, utgiftene til foreldrepenger reduseres med 0,5 mrd. kroner, mens utgiftene til helsetjenester øker med 0,2 mrd. kroner og utgiftene til dagpenger øker med 0,6 mrd. kroner.

Endringene følger i all hovedsak av anslagsendringer. De største anslagsendringene i løpet av 2014 er følgende:

• Utgiftene til uførhet ble redusert med vel 0,7 mrd. kroner i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2014, og settes i nysalderingen ytterligere ned med 0,3 mrd. kroner. Både antall mottakere og gjennomsnittlig pensjonsytelse er noe lavere enn hva som tidligere ble lagt til grunn for bevilgningen. Nedjusteringen i løpet av året skyldes også i noen grad en forskyvning av tidspunkt for forventet overgang til uførepensjon for mottakere som har nådd grensen for maksimal varighet på arbeidsavklaringer i 2014.

• Utgiftene til alderspensjon ble økt med vel 0,4 mrd. kroner i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2014, hovedsakelig som følge av forventede utgifter til etterbetalinger og omregning av alderspensjon for etterlatte. Til nysalderingen er det klart at utgiftene til dette vil bli noe lavere enn lagt til grunn i Revidert nasjonalbudsjett. I tillegg reduseres anslaget for gjennomsnittlig tilleggspensjon, noe som bidrar til at utgiftene til alderspensjon samlet sett reduseres med nær 0,7 mrd. kroner i nysalderingen. Samlet sett reduseres utgiftene til alderspensjon med om lag 0,2 mrd. kroner fra saldert budsjett.

• Utgiftene til sykepenger reduseres med 150 mill. kroner fra saldert budsjett, hovedsakelig som følge av justerte anslag for lønnsvekst og sysselsettingsvekst i 2014. Det legges fortsatt til grunn nullvekst i det trygdefinansierte sykefraværet per sysselsatt på årsbasis i 2014, mens det legges til grunn en reduksjon i selvstendiges sykefravær, noe som bidrar til å redusere utgiftsanslaget.

• Utgiftene til foreldrepenger reduseres med 0,5 mrd. kroner fra saldert budsjett. Hovedårsaken er at utgiftene til foreldrepenger ved fødsel ble lavere i 2013 enn lagt til grunn for Saldert budsjett 2014. I tillegg anslås ikke lenger en vekst i antallet familier som mottar foreldrepenger fra 2013 til 2014.

• Utgiftene til dagpenger økes med 0,6 mrd. kroner fra saldert budsjett. Økningen kan i hovedsak tilskrives oppjusterte anslag for antallet helt ledige, og andelen helt ledige som har dagpengerettigheter i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett.

• Utgiftene til helsestønader under folketrygden har økt med vel 0,2 mrd. kroner fra saldert budsjett når effekten av takstoppgjørene holdes utenom. De største endringene skyldes økte utgifter til tannbehandling, legemidler og egenandelstak 1.

Etter Stortingets behandling av bevilgningsendringer i første halvår er det vedtatt eller fremmet proposisjoner, inkludert denne proposisjonen, som innebærer reduserte utgifter med til sammen 12,1 mrd. kroner utenom renter, dagpenger, petroleumsvirksomheten og lånetransaksjoner. Utgiftsreduksjoner i andre halvår gjelder blant annet følgende saker:

• Utgiftene til regelstyrte ordninger under folketrygden reduseres ytterligere fra anslagene i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2014, jf. tabell 1.8.

• Utgiftene til merverdiavgiftskompensasjon til kommuner og fylkeskommuner og private og ideelle virksomheter reduseres med 740 mill. kroner, jf. forslag til bevilgningsendringer i denne proposisjonen.

• Tilskudd til kommuner i 2014 forbundet med tildeling av grønne oppdrettskonsesjoner reduseres med 321 mill. kroner, jf. Nærings- og fiskeridepartementets Prop. 29 S (2014–2015).

• Utgiftene til EØS-finansieringsordningene reduseres med 294 mill. kroner, jf. Utenriksdepartementets Prop. 30 S (2014–2015).

• Utgiftene til bygging av studentboliger i 2014 reduseres med 264 mill. kroner som følge av endret budsjetteringsmodell, jf. Kunnskapsdepartementets Prop. 25 S (2014–2015).

• Utgiftene til arbeidsmarkedstiltak reduseres med 259 mill. kroner, jf. Arbeids- og sosialdepartementets Prop. 20 S (2014–2015).

• Utgiftene til kjøp av klimakvoter i 2014 reduseres med 250 mill. kroner, jf. Klima- og miljødepartementets Prop. 26 S (2014–2015).

• Investeringsutgiftene i 2014 forbundet med Nødnett reduseres med 247 mill. kroner som følge av endrede utbetalingstidspunkt, jf. Justis- og beredskapsdepartementets Prop. 24 S (2014–2015).

• Utgiftene i 2014 til bygging av nytt isgående forskningsfartøy reduseres med 174 mill. kroner som følge av endret framdrift, jf. Nærings- og fiskeridepartementets Prop. 29 S (2014–2015).

• Utgifter i 2014 til utbetalinger i erstatningssaker etter vern i forbindelse med nasjonalparkplanen reduseres med 165 mill. kroner, jf. Klima- og miljødepartementets Prop. 26 S (2014–2015).

• Utgiftene til innsatsstyrt finansiering i helseforetakene reduseres med 150 mill. kroner, jf. Helse- og omsorgsdepartementets Prop. 23 S (2014–2015).

• Utgiftene i 2014 til vedlikehold av redningshelikoptre reduseres med 125 mill. kroner som følge av utsatt aktivitet og endret periodisering, jf. Justis- og beredskapsdepartementets Prop. 24 S (2014–2015).

• Norges tilskudd til EUs grense- og visumsfond vil ikke bli utbetalt i 2014 og bevilgningen til formålet foreslås dermed redusert med 117 mill. kroner til 0, jf. Justis- og beredskapsdepartementets Prop. 24 S (2014–2015).

• Bevilgningen til tilfeldige utgifter på kap. 2309 settes ned med 2,1 mrd. kroner utover det som motsvares av økte utgifter til lønnsoppgjør mv.

Samtidig er det på enkelte områder fremmet forslag om økte utgifter. Dette gjelder blant annet følgende saker:

• Utgiftene til tilskudd for ressurskrevende tjenester i kommunene øker med 408 mill. kroner, jf. Kommunal- og moderniseringsdepartementets Prop. 27 S (2014–2015).

• Utgiftene under Statsbygg øker med 363 mill. kroner, jf. Kommunal- og moderniseringsdepartementets Prop. 27 S (2014–2015). Av dette gjelder 240 mill. kroner nedskriving av Statsbyggs balanse som følge av beslutningen om å rive bygg i regjeringskvartalet, som motsvares av en tilsvarende inntektsøkning på kap. 5491 Avskrivning på statens kapital i statens forretningsdrift, post 30 Avskrivninger, jf. forslag til bevilgningsendringer i denne proposisjonen.

• Utgiftene til tilskudd til Statens pensjonskasse øker med 203 mill. kroner, jf. Arbeids- og sosialdepartementets Prop. 20 S (2014–2015).

• Utgiftene til tilskudd til private grunnskoler øker med 142 mill. kroner, jf. Kunnskapsdepartementets Prop. 25 S (2014–2015).

• Utgiftene til refusjon av kommunale utgifter til barneverntiltak for enslige, mindreårige asylsøkere og flyktninger som blir bosatt i kommunene øker med 132 mill. kroner, jf. Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementets Prop. 21 S (2014–2015).

• Utgiftene til den særskilte kompensasjonsordningen for veteraner med psykiske belastningsskader øker med 100 mill. kroner, jf. Forsvarsdepartementets Prop. 22 S (2014–2015).

Det samlede overskuddet på statsbudsjettet og i Statens pensjonsfond i 2014 anslås til 314,6 mrd. kroner. Anslaget for statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten er nå 5,2 mrd. kroner lavere enn i Saldert budsjett 2014, og 17,3 mrd. kroner lavere enn i Revidert nasjonalbudsjett 2014. Fratrukket tilbakeføringen som dekker det oljekorrigerte budsjettunderskuddet, avsettes det 152,9 mrd. kroner i Statens pensjonsfond utland i 2014. Medregnet renteinntekter og utbytte, fordelt med 154,2 mrd. kroner fra Statens pensjonsfond utland og 7,5 mrd. kroner fra Statens pensjonsfond Norge, anslås overskuddet i Statens pensjonsfond til 314,6 mrd. kroner i 2014. Ettersom overføringen fra fondet fastsettes slik at statsbudsjettet er i balanse ved nysalderingen, er dette også anslaget for det samlede overskuddet på statsbudsjettet og i Statens pensjonsfond i 2014.

Regnskapstall fra Norges Bank viser at kapitalen i Statens pensjonsfond utland var 5 821 mrd. kroner ved utgangen av oktober 2014, mens verdien av fondet var 5 532 mrd. kroner ved utgangen av september. Økningen i fondsverdien den siste tiden har i stor grad vært drevet av en svekkelse av kronen. Endelige tall for kapitalen i Statens pensjonsfond utland ved utgangen av 2014 vil bli presentert i statsregnskapet for 2014.

Nysaldert budsjett 2014 viser et brutto finansieringsbehov på -22,3 mrd. kroner, som er 85,1 mrd. kroner mindre enn i saldert budsjett. Reduksjonen må blant annet ses i sammenheng med at det tilbakeføres fondskapital fra Statens obligasjonsfond og Statens finansfond på hhv. 52,1 mrd. kroner og 50 mrd. kroner. I motsatt retning trekker blant annet økte utlån under statsbankene. Statsbudsjettets brutto finansieringsbehov øker også som følge av tilbakekjøp av statsobligasjoner gjennom 2014.

Fra Saldert budsjett 2014 til nysaldert budsjett er folketrygdens samlede utgifter økt med 5,2 mrd. kroner, mens folketrygdens inntekter er redusert med 2,7 mrd. kroner. Folketrygdens finansieringsbehov er dermed økt med 7,9 mrd. kroner i nysaldert budsjett.

Det er tidligere forutsatt at folketrygdens finansieringsbehov skal dekkes ved statstilskudd, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014). Det er imidlertid fortsatt usikkert hvor stort det endelige regnskapsresultatet vil bli. I denne proposisjonen foreslås det derfor at folketrygdens finansieringsbehov for 2014 dekkes ved statstilskudd uten angivelse av beløp, jf. forslag til romertallsvedtak. Folketrygden inngår som en ordinær del av statsbudsjettframlegget. De ulike departementers bevilgningsforslag under folketrygden er innarbeidet i departementenes respektive omgrupperingsposisjoner. I tabell 1.8 følger en summarisk oversikt over bevilgningsendringer under folketrygden som er vedtatt av eller foreslått for Stortinget hittil i år.

I Saldert budsjett 2014 ble det bevilget 384 231,9 mill. kroner på folketrygdens utgiftsside. Senere er det foreslått økninger i bevilgningene på i alt 5 186,9 mill. kroner:

• En reduksjon på 181,8 mill. kroner i forbindelse med behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett 2014, jf. Prop. 93 S (2013–2014) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2014.

• En økning på 5 966,0 mill. kroner i forbindelse med trygdeoppgjøret per 1. mai 2014, jf. Prop. 111 S (2013–2014) Endringar i statsbudsjettet 2014 under Arbeids- og sosialdepartementet (Tilleggsløyvingar som følgje av reguleringa av grunnbeløpet og pensjonar i folketrygda mv. frå 1. mai 2014).

• I tillegg er det foreslått bevilgningsendringer på til sammen -597,3 mill. kroner i forbindelse med nysalderingen høsten 2014, jf. Prop. 20 S (2014–2015) Endringar i statsbudsjettet 2014 under Arbeids- og sosialdepartementet, Prop. 21 S (2014–2015) Endringar i statsbudsjettet 2014 under Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet og Prop. 23 S (2014–2015) Endringer i statsbudsjettet 2014 under Helse- og omsorgsdepartementet.

1.4 Utviklingen siden Gul bok 2015

Tabell 1.9 viser utviklingen i hovedtallene for 2014 fra anslaget i Gul bok 2015 til nysaldert budsjett for 2014. Tabell 1.10 gir en tilsvarende oversikt for statsbudsjettets lånetransaksjoner og finansieringsbehov.

Nysaldert budsjett 2014 viser at det oljekorrigerte underskuddet i 2014 er 6,3 mrd. kroner høyere enn anslått i Gul bok 2015. Dette skyldes dels at inntektene utenom petroleumsvirksomhet og lånetransaksjoner reduseres med 8,8 mrd. kroner. Ny informasjon om skatte- og avgiftsinntekter fra Fastlands-Norge reduserer inntektene med 9,6 mrd. kroner fra anslaget for 2014 i Gul bok 2015. Renteinntektene reduseres med knapt 0,5 mrd. kroner. Øvrige inntekter øker med til sammen 1,3 mrd. kroner.

Sammenlignet med anslaget for 2014 i Gul bok 2015 reduseres utgiftene utenom petroleumsvirksomhet og lånetransaksjoner med 2,5 mrd. kroner. Dette skyldes blant annet at folketrygdens utgifter settes ytterligere ned. Videre anslås utgiftene til blant annet merverdiavgiftskompensasjon til kommunesektoren og til private og ideelle organisasjoner å bli lavere enn tidligere anslått. Bevilgningen til tilfeldige utgifter på kap. 2309 settes ned med 2,1 mrd. kroner utover det som motsvares av økte utgifter til lønnsoppgjør mv. I motsatt retning trekker blant annet økte utgifter til toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester i kommunene.

Netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten i 2014 anslås nå 11,8 mrd. kroner høyere enn i Gul bok 2015. Økningen i kontantstrømmen fra petroleumsvirksomheten skyldes blant annet økt utbytte fra Statoil som følge av omlegging til kvartalsvise utbyttebetalinger. Også statens netto inntekter fra SDØE er høyere enn tidligere lagt til grunn. I motsatt retning trekker lavere inntekter fra petroleumsskatter og -avgifter.

Siden anslaget på regnskap for 2014 i Gul bok 2015 er statsbudsjettets brutto finansieringsbehov redusert med 48,0 mrd. kroner. Reduksjonen skyldes blant annet tilbakeføring av fondskapital fra Statens finansfond på 50 mrd. kroner. Videre reduseres finansieringsbehovet som følge av inntekter fra salg av Cermaq og nedsalg i Entra. I motsatt retning trekker blant annet utgifter til tilbakekjøp av statsobligasjoner gjennom 2014.

1.5 Anslag på regnskap

Anslagene på regnskap i nysaldert budsjett vil kunne avvike fra det endelige regnskapet. Avvik kan blant annet skyldes usikkerhet om regelstyrte utgiftsordninger, skatte- og avgiftsinntekter og nivået på overførte bevilgninger fra ett år til det neste. Nedenfor sammenstilles anslag på regnskap med endelige regnskapstall for overskuddet på statsbudsjettet og i Statens pensjonsfond for hvert av årene 2004–2013.

Det er fra og med 1995 overført midler til Statens pensjonsfond utland. Statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten overføres i sin helhet til Statens pensjonsfond utland ut fra regnskapsførte inntekter og utgifter. Tilbakeføringen fra fondet for å dekke statsbudsjettets oljekorrigerte underskudd fastlegges imidlertid endelig ved nysalderingen ut fra anslag på regnskap for budsjettåret. Et lavere oljekorrigert underskudd i regnskapet enn forutsatt ved nysalderingen vil dermed medføre at statsregnskapet gjøres opp med et overskudd. Tilsvarende vil et høyere oljekorrigert underskudd enn forutsatt ved nysalderingen medføre at statsregnskapet gjøres opp med et underskudd. Det vises til St.prp. nr. 66 (2005–2006) for en nærmere redegjørelse for denne budsjetteringspraksisen.