2 Nærmere om programmet Kreativt Europa 2014–2020
Kreativt Europa er EUs nye støtteprogram for kultursektoren og den audiovisuelle sektor i perioden 2014 til 2020. Kultur- og audiovisuell sektor inkluderer blant annet arkitektur, arkiv, bibliotek, museer, kunsthåndverk, film, fjernsyn, dataspill, multimedia, materiell og immateriell kulturarv, design, festivaler, musikk, litteratur, scenekunst, visuell kunst, forleggervirksomhet og radio.
Kreativt Europa er en sammenslåing av de nåværende programmene Kultur 2007, MEDIA og MEDIA Mundus (et samarbeidsprogram for den europeiske audiovisuelle sektor og aktører utenfor EU), og baserer seg i hovedsak på erfaringer fra disse programmene.
Kreativt Europa har følgende formål:
Å fremme kulturelt og språklig mangfold i Europa, og fremme europeisk kulturarv
Å styrke konkurranseevnen til den kulturelle og kreative sektoren i Europa, og særlig audiovisuell sektor
Konkurranseevne er et nytt element i målformuleringen sett i forhold til tidligere programmer. Programmet skal bidra til å oppfylle målene for Europa 2020-strategien for smart, bærekraftig og inkluderende vekst. Utgangspunktet er en erkjennelse av at det finnes et stort potensial i kultur- og audiovisuell sektor, og at EU vil skape bedre rammebetingelser for innovasjon og kreativitet. Sektoren er en kilde til nyskapende ideer som kan omdannes til varer og tjenester, som igjen skaper vekst og arbeidsplasser.
Mer spesifikt har programmet som mål:
å støtte Europas kultur- og audiovisuelle sektors evne til å virke på tvers av landegrensene
å fremme utveksling av kulturelle og kreative verk og aktører over landegrensene, og nå nye og større publikumsgrupper i og utenfor EU
å styrke den økonomiske kapasiteten til kultur- og audiovisuell sektor
å støtte politisk samarbeid over grensene for å fremme politikkutvikling, innovasjon, publikumsutvikling og nye næringsmodeller
For å nå disse målene vil programmet støtte tiltak under tre delprogramområder:
(a) MEDIA – for den audiovisuelle sektoren
(b) Kultur – for kultursektoren
(c) Overgripende programområde – gjelder både kultur- og audiovisuell sektor og inkluderer en lånegarantiordning, samt støtte til politisk samarbeid over grensene og innovative satsninger over sektorgrensene
Kreativt Europa skal støtte virksomhet og aktiviteter som representerer europeisk merverdi i kultursektoren. Det skal tas hensyn til lavproduksjonsland og små geografiske og/eller språklige regioner, for å sikre en mer likeverdig situasjon for kultursektoren i Europa.
Målene for EUs fremtidige aktiviteter når det gjelder kultur- og audiovisuell sektor er definert i den europeiske agendaen for kultur i en globalisert verden: Fremme av kulturelt mangfold og interkulturell dialog, fremme av kultur som en katalysator for kreativitet innenfor rammen av vekst og sysselsetting og som et vitalt element i EUs internasjonale forbindelser. UNESCOs konvensjon om å verne og fremme et mangfold av kulturuttrykk (2005), som EU har tiltrådt, er et viktig referansepunkt for programmet. Konvensjonen fastslår det tosidige aspektet ved kultur og kulturaktiviteter; kulturens kunstneriske verdi og dens økonomiske verdi, herunder dens bredere samfunnsmessige bidrag til kreativitet, innovasjon og sosial inkludering.
Europakommisjonen foreslår et budsjett på totalt 1,46 milliarder euro for hele syvårsperioden. Forslag til årlig fordeling mellom de tre delprogramområdene er minimum 56 prosent til audiovisuell sektor, minimum 31 prosent til kultur og maksimum 13 prosent til det overgripende programområdet.
Programområdet MEDIA
I lys av den raske digitale utviklingen skal fremtidig støtte utformes i samsvar med de tekniske forandringene som skjer i sektoren og med en beredskap på ytterligere forandringer. Det legges opp til forenklinger både for brukere og for administrasjon av programmet. Med inkluderingen av MEDIA Mundus i Kreativt Europa utvides det geografiske området for programmet. Programmet skal gi støtte til følgende:
(i) Opplæring/utdanning for audiovisuelt personell
(ii) Utvikling, fjernsynsprogrammering og samproduksjonsfond
(iii) Tiltak som fremmer markedstilgang
(iv) Distributører og salgsagenter
(v) Festivaler, publikumsutvikling og kinonettverk
Opplæringstiltakene vil omfatte publikumsutvikling, markedsføring, distribusjon, økonomisk og forretningsmessig ledelse, prosjektutvikling og produksjon, samt utfordringer når det gjelder digitalisering.
Det skal gis støtte til utviklingsprosjekter med et potensial for europeisk distribusjon. Det vil være en egen utlysning for dataspill. Programmet skal også oppmuntre til produksjon og distribusjon av fjernsynsproduksjoner av høy kvalitet for det europeiske og internasjonale marked. Uavhengige europeiske audiovisuelle produksjonsselskaper kan søke. Det legges økt vekt på distribusjonspotensialet for et prosjekt. Distribusjonsstøtte har vist seg å være et effektivt verktøy for å sikre spredning av europeiske filmer over grensene. Støtte til internasjonale samproduksjonsfond er et nytt element, som skal lette produksjon og spredning av filmprosjekter.
Det skal også legges vekt på filmer fra lavproduksjonsland og mindre budsjettfilmer. Barnefilm skal gis særlig oppmerksomhet.
Støtte til publikumsutvikling er nytt og skal bidra til å stimulere det europeiske filmpublikums, særlig barns og unges, interesse for europeisk film. Prosjekter for å styrke filmkunnskap skal støttes. Støtte til europeiske filmfestivaler skal fremme mangfoldet av europeisk film. Festivalene som mottar støtte skal vise et betydelig antall produksjoner fra minst 15 deltakende land i Europa. Støtten til kinonettverk skal bidra til å øke antall oppsetninger av film fra andre europeiske land.
Programområdet Kultur
Programområdet Kultur skal støtte
(i) europeiske samarbeidsprosjekter
(ii) oversettelse av skjønnlitteratur
(iii) europeiske nettverk
(iv) europeiske plattformer, dvs. virksomhet som utføres av organisasjoner som benytter seg av en europeisk plattform for å fremme og utvikle nye talenter og fremme utveksling av kunstnere og verker
Publikumsutvikling er prioritert innenfor alle de fire satsingsområdene.
Det første satsingsområdet skal bidra til å styrke kulturaktørenes ferdigheter, kompetanse og kunnskap (inklusive bruk av digital teknologi, innovativ tilnærming til publikumsutvikling og nye forretnings- og ledelsesmodeller). Samarbeidsprosjektene skal også bidra til å fremme utveksling av kulturaktører og spredning av kunstneriske arbeider. Det legges opp til mer konkrete prosjekter og forenklinger i regelverk.
Det andre satsingsområdet – oversettelse av skjønnlitteratur – skal støtte kulturelt og språklig mangfold i landene som deltar i programmet. Spredning av europeisk litteratur skal skje både gjennom å støtte oversettelse av litteratur og ved å fremme oversatt litteratur.
I satsingen på europeiske nettverk legges det vekt på støtte til profesjonalisering av aktører gjennom kompetansebygging og styrking av internasjonalt nettverksarbeid. Ordningen henvender seg til organisasjoner som består av minst 15 medlemsorganisasjoner som er formelt etablert i minst 10 deltakende land.
De tre første modulene er videreført fra Kultur 2007, men innretning og omfang er endret.
Det fjerde satsingsområdet – europeiske plattformer – er nytt og skal stimulere til bredt anlagt planlegging av europeiske kulturaktiviteter. Det skal også fremme utveksling av europeiske kunstnere, særlig talenter og de som mangler internasjonal eksponering. Støtten skal bidra til at kulturaktørene som deltar i et slikt opplegg får mer anerkjennelse og blir mer synlige.
Det overgripende programområdet
Under det tredje og delvis nye programområdet inngår Europakommisjonens initiativ for å lette tilgangen til finansiering for mikroorganisasjoner, små og mellomstore bedrifter og organisasjoner. En mikroorganisasjon er definert som en virksomhet som har færre enn ti ansatte og en årlig omsetning som ikke overstiger 2 millioner euro.
Det skal etableres en lånegarantiordning for kultursektoren i EU. Vanskelig tilgang på kapital er et stort hinder for sektorens utvikling, og beror på at bedriftenes og organisasjonenes produkter ofte er immaterielle og unike, og ikke kan masseproduseres. Det legges derfor opp til en lånegarantiordning der målgruppen får en lånegaranti fra EU, slik at de lettere kan få banklån i sitt hjemland. I tillegg til å gi kultur- og audiovisuell sektor lettere tilgang til kapital, er målet å skape interesse blant banker og finansinstitusjoner for denne sektoren. Blant annet er det et mål å styrke banker og finansinstitusjoners evne til å vurdere kulturelle og kreative prosjekter. Det europeiske investeringsfondet vil få ansvaret for å bestemme formene for lånegarantiordningen på europeisk nivå. Ordningen vil først gjelde fra 2016.
I henhold til EUs økonomiregelverk skal Europakommisjonen iverksette lånegarantiordningen indirekte ved å overføre oppgaver til det europeiske investeringsfondet (EIF), med forbehold om avtale mellom Europakommisjonen og EIF.
Tverrnasjonalt samarbeid om politikk
For å fremme samarbeid over landegrensene skal det gis støtte til utveksling av erfaringer og kunnskap om nye forretnings- og ledelsesmodeller, peer-learning og nettverksbygging mellom kulturorganisasjoner og politikkutformere.
Av andre tiltak som skal støttes for å fremme politikksamarbeidet kan nevnes støtte til innsamling av markedsdata, studier og analyse av arbeidsmarkedet og ferdighetsbehov, analyse av europeisk og nasjonal kulturpolitikk og statistikk.
Innen 30. juni 2014 skal Europakommisjonen lage en forstudie for å undersøke muligheten for å samle inn og analysere data i kultursektoren, med unntak av audiovisuell sektor, og presentere resultatene for Europaparlamentet og Det europeiske råd.
Kreativt Europa-desk
Landene som deltar i programmet skal etablere en Kreativt Europa-desk. Deskens oppgaver skal være å:
fremme programmet på nasjonalt nivå
bistå kultur- og audiovisuell sektor med søknader til Kreativt Europa og formidle informasjon om øvrige relevante EU-ordninger
fremme samarbeid over landegrensene mellom yrkesaktive, institusjonsplattformer og nettverk i den kulturelle og kreative sektoren
støtte Europakommisjonen som bindeledd til den kulturelle og kreative sektoren i medlemslandene
støtte Europakommisjonen gjennom å påse at det finnes god kommunikasjon om og spredning av resultater og virkninger av programmet
I hovedsak er dette en videreføring av oppgavene for det nåværende nasjonale kulturkontaktpunktet og MEDIA-desken, men med en spissing mot kulturnæringer og mer vekt på kunnskapsformidling. De to delkontorene i Norsk filminstitutt og Norsk kulturråd vil bli opprettholdt som kontaktpunkter i Norge, og disse vil i samarbeid utgjøre den nye Kreativt Europa-desken. Europakommisjonen skal inngå avtale med desken, og vil forholde seg til bare én kontraktspart. Norsk kulturråd er utnevnt som koordinator for Kreativt Europa-desken og hovedkontraktspart for Europakommisjonen.
Europakommisjonen er ansvarlig for å iverksette programmet, i samsvar med retningslinjer gitt i vedlegg til Europaparlaments- og rådsbeslutning nr. 1295/2013.
Det vil bli opprettet en egen komité for programmet – Creative Europe Committee – med representasjon fra deltakerlandene. Komitéen skal vedta det årlige arbeidsprogrammet for Kreativt Europa og for øvrig bistå Europakommisjonen i gjennomføring av og tilsyn/kontroll med programmet. Norge vil delta i komiteen med samme rettigheter og plikter som medlemsstatene med unntak av stemmerett.