6 Konklusjon og tilråding

Norsk deltakelse i Kreativt Europa vil gi norske aktører mulighet til å søke og konkurrere om utlyste midler til kultur- og audiovisuelle prosjekter, på lik linje med aktører i andre land som deltar i programmet.

Utviklingen på kultur- og det audiovisuelle området går i retning av stadig større internasjonalisering. Det er i norsk interesse å medvirke til utviklingen av internasjonalt og europeisk kultursamarbeid. Norsk deltakelse i Kreativt Europa 2014–2020 vil gi norsk kultursektor og audiovisuell industri muligheten til å utvikle både kulturell, kunstnerisk og forretningsmessig kompetanse. Videre vil nettverksbygging over landegrensene kunne medvirke til å styrke den økonomiske og faglige utviklingen i norsk sektor.

Det positive utbyttet norske aktører har hatt gjennom de foregående programmene for kultur og audiovisuell sektor forventes videreført gjennom deltakelse i Kreativt Europa 2014–2020. At norsk deltakelse i EUs kulturprogrammer og piloter til disse fra 1990-tallet kan sies å ha gitt god uttelling for norske kulturaktører kommer for eksempel frem gjennom at 60 norske kulturaktører har deltatt i EU-støttede prosjekter i perioden 2007–2013. Prosjekter med norsk deltakelse har mottatt til sammen ca. 33,8 mill. euro (om lag 267 mill. kroner). 8 av prosjektene har hatt norsk ledelse. Dette indikerer en relativt høy suksessrate. I tillegg har norske forlag vært aktive i å søke støtte fra Kultur 2007-programmet, og har i de fleste årene fått god uttelling. For eksempel fikk 11 norske forlag støtte til å oversette 100 boktitler til norsk i perioden 2007–2013, og 59 norske boktitler ble oversatt til andre europeiske språk i samme periode.

Norge har i mange år samarbeidet med andre stater i Europa på filmområdet, blant annet gjennom europeiske samproduksjoner. Disse internasjonale samproduksjonene har bidratt til å utvide markedet og det økonomiske grunnlaget for filmbransjen. Dette samarbeidet er også viktig for å få impulser fra andre stater, og det kan lette tilgangen til utenlandsk kapital. Videre kan norske filmer gjennom slikt internasjonalt samarbeid lettere bli distribuert utenlands. Norske produsenter, distributører og yrkesutøvere har jevnt over oppnådd gode resultat innenfor rammen av MEDIA 2007. I perioden 2007–2013 mottok norske prosjekter totalt 105,4 mill. kroner i støtte fra programmet.

Ett av hovedsatsingsområdene for MEDIA-delen av Kreativt Europa er bred distribusjon av europeiske filmer over landegrensene. I perioden 2007–2013 mottok norske distributører 36,5 mill. kroner i støtte til distribusjon av 123 europeiske filmer i Norge. Samtidig mottok utenlandske distributører støtte på totalt 21,7 mill. kroner til lansering av norske filmer i utlandet. Dette har bidratt til å gi norske filmer et kinopublikum i mer enn 20 europeiske land.

Et annet hovedområde er støtte til prosjektutvikling og fjernsynsproduksjoner. I løpet av programperioden har 39 norske produksjonsselskaper mottatt til sammen 41,4 mill. kroner til utvikling og produksjon av mer enn 80 prosjekter.

I tillegg har norske festivaler og norske kinoer som viser mye europeisk film mottatt til sammen 5,7 millioner kroner i tilskudd fra MEDIA 2007.

I tillegg til disse hovedområdene vil Kreativt Europa tilby norsk audiovisuell sektor muligheten til å søke på tre helt nye tilskuddsordninger: en for dataspill, en for samproduksjonsfond og en for publikumsbygging.

Betydningen av å delta i kultur- og mediaprogrammene kan ikke utelukkende måles i størrelsen på tildelte midler. Deltakelse i programmene handler også om betydningen for økt kompetanse og nettverksbygging for norsk kultur- og audiovisuell sektor. Blant annet deltar 30–40 manusforfattere, produsenter og andre årlig på MEDIA-programmets finansierte kurs og workshops, festivaler og markeder. Av markedsføringsaktiviteter som også kommer den norske bransjen til gode, kan nevnes støtte til European Film Promotion (hvor Norsk filminstitutt er medlem), som står for mange arrangement på internasjonale festivaler.

Et annet eksempel er EUs kulturpriser, som deles ut hvert år til europeiske aktører på områdene arkitektur, kulturarv, musikk og litteratur. Kulturprisene har positive effekter for prisvinnerne fordi de bidrar til å gjøre aktørene kjent på tvers av landegrensene, fører gjerne til et positivt omdømme, kan øke publikumstilfanget og arbeidsmulighetene og gir grobunn for et større europeisk nettverk. Seks norske kunstnere/ kulturaktører har mottatt en slik pris i perioden 2007 til 2013 (to litteraturpriser, én arkitekturpris, én kulturminnepris og to musikkpriser).

Den planlagte lånegarantiordningen er et nytt innslag i finansieringen av norsk kultur- og audiovisuell sektor og er interessant med tanke på den nasjonale satsingen på kulturnæringer i Norge. Eventuelle prosjekter med norsk deltakelse kan gi verdifull informasjon om hvordan slike tiltak virker. Det er forventninger om at ordningen vil stimulere vekst og styrke mulighetene for entreprenørskap i kultur- og audiovisuell sektor.

Kulturdepartementet tilrår derfor at Norge deltar i beslutning i EØS-komiteen om innlemmelse i EØS-avtalen av forordning (EU) 1295/2013 om opprettelse av programmet Et kreativt Europa (2014–2020). Utenriksdepartementet slutter seg til dette.