1 Proposisjonens hovedinnhold
Kulturdepartementet legger med dette frem forslag til endringer i åndsverkloven. Ved forslaget gjennomføres Europaparlaments- og rådsdirektiv 2011/77/EU om endring av direktiv 2006/116/EF om vernetiden for opphavsrett og visse nærstående rettigheter (vernetidsdirektivet). Vernetidsdirektivet er i norsk rett gjennomført i åndsverkloven.
Endringsdirektivet ble vedtatt den 27. september 2011, og publisert i Den europeiske unions tidende 10. oktober samme år. Direktivet er EØS-relevant, og EØS-komiteen vedtok den 3. mai 2013, ved beslutning nr. 94/2013, å innlemme direktivet i EØS-avtalens vedlegg XVII (Opphavsrett). Gjennom Prop. 3 S (2013–2014) ble Stortinget bedt om å gjøre vedtak om samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning. Stortinget fattet slikt vedtak 10. desember 2013, jf. Innst. 58 S (2013–2014). Norge vil derfor være forpliktet til å gjennomføre de nye bestemmelsene i direktivet.
Lov 12. mai 1961 nr. 2 om opphavsrett til åndsverk m.v. (åndsverkloven) gir opphavsmannen enerett til å råde over åndsverket ved å fremstille eksemplar av det og ved å gjøre det tilgjengelig for allmennheten, enten ved spredning og visning av eksemplar eller ved fremføring av verket, jf. § 2. Tilsvarende vern som loven gir opphavsmenn er i stor grad også gitt nærstående rettighetshavere, bl.a. utøvende kunstnere, tilvirkere (produsenter) av lydopptak og film og kringkastingsselskaper, jf. åndsverkloven kapittel 5.
Vernetiden er betegnelsen på tidsrommet verk og arbeider (prestasjoner) er beskyttet etter åndsverkloven. For opphavsrett varer vernetiden i opphavsmannens levetid og 70 år regnet fra utløpet av det året opphavsmannen døde, jf. åndsverkloven § 40. Vernetiden for rettighetene til utøvende kunstnere og tilvirkere av lydopptak er 50 år, jf. åndsverkloven § 42 andre ledd og § 45 andre ledd. For utøvende kunstneres rettigheter beregnes vernetiden fra utløpet av det året fremføringen fant sted, mens den for tilvirkeres rettigheter beregnes fra utløpet av det året innspillingen fant sted. Dersom opptaket i løpet av denne tiden offentliggjøres, varer vernet i 50 år etter utløpet av det året opptaket første gang ble offentliggjort.
Direktivet krever enkelte endringer i åndsverklovens regler om vernetid, både når det gjelder vernetiden for opphavsrett og nærstående rettigheter. I tillegg må det innføres nye bestemmelser som kun gjelder for rettighetene til utøvende kunstnere og tilvirkere av lydopptak.
Når det gjelder opphavsrettens vernetid, foreslår departementet i tråd med direktivet en spesialregel for beregning av vernetiden for musikkverk med tekst (og som flere har bidratt til). Et slikt verk inneholder to typer bidrag – musikken og teksten. Dersom de to bidragene ikke kan skilles ut som selvstendige verk, vil det både etter gjeldende rett og forslaget være et fellesverk etter § 6. Dersom bidragene kan skilles ut som særskilte verk og dermed utnyttes hver for seg, har ikke åndsverkloven i dag egen regulering av dette. Etter gjeldende rett betraktes dette som to selvstendige verk og vernetiden for disse beregnes separat. Forslaget innebærer at vernetiden for slike verk skal beregnes samlet og vare i opphavsmennenes levetid og 70 år fra utløpet av dødsåret til den lengstlevende av den som har komponert musikken og den som har skrevet teksten.
Departementet foreslår videre en gjennomføring av direktivets bestemmelser om forlenget vernetid for lydopptak av utøvende kunstneres fremføringer og for tilvirkeres rettigheter i lydopptak. Forslaget innebærer at vernetiden for rettigheter i lydopptak utvides fra 50 til 70 år, regnet fra utløpet av det året opptaket først gang ble utgitt eller offentliggjort. Utvidelsen vil ikke gjelde for lydopptak i audiovisuelle produksjoner.
Et av hovedformålene som angis i direktivet, er å bedre den økonomiske situasjonen til utøvende kunstnere. Direktivet har derfor bestemmelser som skal sikre at utøvende kunstnere får ta del i de inntektene som den utvidede vernetiden for lydopptak kan medføre. Departementet foreslår tilsvarende bestemmelser i åndsverkloven.
For det første foreslås det en bestemmelse som innebærer at en utøvende kunstner på visse vilkår kan heve en allerede inngått overdragelsesavtale dersom tilvirkeren ikke utnytter lydopptaket i tilstrekkelig grad. Denne regelen gjelder kun for lydopptak som er eldre enn 50 år, altså i den forlengede vernetidsperioden.
For det andre foreslås det at en utøvende kunstner skal ha rett til et årlig tilleggsvederlag dersom denne har overdratt rettigheter i et lydopptak til en tilvirker mot et engangsvederlag. Denne retten oppstår når lydopptak som er eldre enn 50 år utnyttes, og varer frem til vernetidens utløp. Samlet vederlag til fordeling blant de utøvende kunstnerne som medvirker på opptaket, skal tilsvare 20 prosent av tilvirkerens inntekter fra eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring av lydopptaket. Det foreslås at tilleggsvederlaget skal administreres av en oppkrevings- og fordelingsorganisasjon som departementet godkjenner.
For det tredje foreslår departementet også en bestemmelse som gjelder utøvende kunstnere som har overdratt rettigheter i et lydopptak til en tilvirker mot et løpende vederlag. Etter bestemmelsen skal det som hovedregel ikke gjøres fradrag for forskudd eller andre fradrag i slike utbetalinger i perioden som tilsvarer den utvidede vernetiden.
Fordi det gjøres endringer i vernetiden etter § 45, foreslås det også konsekvensmessige endringer når det gjelder vederlagspliktens lengde i § 45b.
De foreslåtte endringene i vernetiden får anvendelse på musikkverk med tekst og lydopptak som var vernet 1. november 2013 og som skapes eller innspilles etter denne dato.